Kambodsja

Kambodsja
; Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea
Flagg	Riksvåpen
	Nasjonalt motto:
	; Nasjon, religion, konge
Innbyggernavn	Kambodsjaner, kambodsjansk (khmer)
Grunnlagt	9. november 1953
Hovedstad	Phnom Penh
Tidssone	UTC+7
Areal; – Totalt; – Vann	Rangert som nr. 89; 181 035 km²; 2,5 %
Befolkning; – Totalt	Rangert som nr. 68; 16 005 373 (2017)
Bef.tetthet	88,41 innb./km²
HDI	0,593 (2021)
Lesekyndighet	81 % (2015)
Styreform	Konstitusjonelt monarki
Konge	Norodom Sihamoni
Statsminister	Hun Manet
Offisielt språk	Khmer
Uavhengighet fra	Frankrike; 9. november 1953
Valuta	Kambodsjansk riel (KHR)
Nasjonalsang	Nokoreach
ISO 3166-kode	KH
Toppnivådomene	.kh
Landskode for telefon	+855
Landskode for mobilnett	456
	Kambodsja på Commons

Kambodsja, offisielt Kongeriket Kambodsja,^[a] er et land i Sørøst-Asia. Det grenser til Thailand i vest og nordvest, Laos i nord, Vietnam i øst og sørøst, og Siambukten i sør. Kambodsja dekker et areal på ca. 181 035 km², og har en befolkning på om lag 14,8 millioner. Hovedstad er Phnom Penh.

Kambodsja er et konstitusjonelt monarki og kongen, Norodom Sihamoni, har sittet på tronen siden 2004. Landets økonomiske, industrielle, kommersielle og kulturelle senter er Phnom Penh, mens andre større byer er Siem Reap (like ved Angkor Vat), Battambang og Sihanoukville.

De fleste kambodsjanere tilhører khmerfolket og er theravadabuddhister, men landet har også et betydelig antall muslimske chamfolk, så vel som etniske kinesere, vietnamesere og små animistiske stammer.^[3]

Jordbruk har lenge vært den viktigste sektoren i den kambodsjanske økonomien, rundt 59 % av befolkningen er avhengig av jordbruk som levebrød (med ris som den viktigste avlingen).^[4] Turismen har i de siste årene økt, og mer enn 4 millioner utenlandske turister har besøkt Angkor Vat.^[5] I 2005 ble det funnet olje og naturgass i Kambodsjas territorialfarvann, og det er ventet at kommersiell boring kommer igang i løpet av 2013.^[6] Profitt fra oljeindustrien ventes å femdoble landets BNP, som i 2011 lå på omkring 13 milliarder USD, innen 2030.^[6]

Kambodsjas historie er preget av indre og ytre konflikter. Landet har gått fra å være hovedsete i Sørøst-Asias mektigste imperium til å være på grensen til utslettelse. I dag er landet fortsatt preget av borgerkrigen i 1970-årene, da Pol Pot overtok makten og tok livet av nesten en fjerdedel av befolkningen, og Røde Khmers herjinger har satt dype spor i den kambodsjanske folkesjelen.

Etymologi

Navnet Kambodsja stammer fra det franske navnet på sin tidligere koloni, Cambodge. Landet har også vært kjent som Kampuchea, som er en mer direkte translitterasjon av uttalen på khmer. Landsnavnet på khmer, ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា (Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea), er avledet fra sanskrit कम्बोजदेश (Kambujadesa) som var navnet på Kamboja-stammen i det nordlige India, oppkalt etter Sage Kambu Swayambhuva som etter tradisjonen skal ha grunnlagt stammen.

Siden uavhengigheten i 1954 har landets offisielle navn blitt endret flere ganger som en følge av de omskiftende politiske forholdene i landet.

Kongedømmet Kambodsja/Royaume du Cambodge under kongedømmet fra 1953 til 1970;
Khmer-republikken/République Khmère under Lon Nol-regjeringen i årene mellom 1970 og 1975;
Demokratisk Kampuchea/Kampuchea démocratique under det kommunistiske Khmer Rouge-styret fra 1975 til 1979;
Folkerepublikken Kampuchea/République populaire du Kampuchea under det vietnamesisk-støttede styret mellom 1979 og 1989;
Staten Kambodsja/État du Cambodge, et nøytralt navn etter Østblokkens sammenbrudd og under FNs overgangsstyre fra 1989 to 1993;
Kongedømmet Kambodsja/Royaume du Cambodge, dagens navn som ble gjeninnført etter restaurering av det konstitusjonelle monarkiet i 1993.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Kambodsjas geografi

Kambodsja har et areal på 181 035 km², noe som gjør det til et av de minste landene i Sørøst-Asia. Det har en 800 kilometer lang grense mot Thailand i nord og vest, en 541 kilometer lang grense mot Laos i nordøst, og en 1 228 kilometer lang grense mot Vietnam i øst og sørøst. Kystlinjen mot Siambukten er på 443 kilometer. Grensene mot nabolandene løper for det meste langs det naturlige løpet til elver og fjell, med unntak av den østlige grensen til Vietnam, som ble bestemt av politiske omskiftninger i kolonitiden^[7], og ofte har vært utsatt for spenninger mellom de to landene.

Topografi

Kambodsja faller innenfor flere veldefinerte geografiske regioner. Den største delen av landet, om lag 75 prosent, består av Tonlé Sap-bassenget og lavlandet rundt Mekong. Sørøst for dette store bassenget er Mekongdeltaet, som strekker seg videre gjennom Vietnam til Sør-Kinahavet. Det brede flate området som opptar mye av landet ble skapt av Mekong, som selvfølgelig har blitt orientert av geomorfologien i området, opprinnelig preget nettopp ved at det finnes en bred synklinal. Bassenget og deltaregionen er innrammet av fjellkjeder, i sørvest av Krâvanhfjellene og Dâmreifjellene og i nord Dângrêkfjellene. Høyere land i nordøst og øst flettes inn i det sentrale høylandet i Sør-Vietnam.

Tonlé Sap-bassenget og Mekonglavlandet består hovedsakelig av sletter med høyder under 100 meter. Ettersom høyden øker blir terrenget mer bølgende og oppdelt.

Krâvanhfjellene i sørvest strekker seg i nordvest-sørøstlig retning, reiser seg opp til over 1500 meter. Det høyeste fjellet i Kambodsja – Phnom Aoral, på 1 813 meter – er i den østlige delen av dette området. Dâmreifjellene, en gren som går mot sør og sørøst fra Krâvanhfjellene, stiger til høyder på mellom 500 og 1000 meter. Disse to områdene grenser i vest mot en smal kyststripe som inneholder Kampong Saom Bay, som vender mot Siambukten. Dette området var i stor grad isolert fram til åpningen av havnen i Kampong Saom og byggingen av en vei og jernbane som koblet sammen Kampong Saom, Kampot, Takeo og Phnom Penh i 1960.

Dângrêkfjellene på den nordlige kanten av Tonlé Sap-bassenget består av bratte fjellsider med en gjennomsnittlig høyde på rundt 500 meter hvor de høyeste punktene når mer enn 700 meter over havet. Fjellene vender sørover og utgjør den sørlige kanten av Khoratplatået i Thailand. Vannskillet langs fjellene markerer grensen mellom Thailand og Kambodsja. Hovedveien gjennom et pass i Dângrêkfjellene på O Smach forbinder det nordvestlige Kambodsja med Thailand. Mellom den vestlige delen av Dângrêkfjellene og den nordlige delen av Krâvanhfjellene ligger en forlengelse av Tonlé Sap-bassenget som fletter inn lavlandet i Thailand, og gir enkel tilgang fra grensen til Bangkok.

Mekongdalen danner en naturlig kommunikasjonsrute mellom Kambodsja og Laos og skiller den østlige enden av Dângrêkfjellene og det nordøstlige høylandet. Mot sørøst munner bassenget ut i Mekongdeltaet, som strekker seg inn i Vietnam og gir både vann- og landkommunikasjon mellom de to landene.

Vann og vassdrag

De to store elvene Tonlé Sap og Mekong har påvirket befolkningen i Kambodsjas levemønster opp gjennom historien.

Kambodsjas drenering domineres i praksis av den kambodsjanske delen av Mekong, en av de lengste elvene i Asia med sine 4 500 km og den 10. største elven i verden. En sideelv til Mekong, Tonlé Sap, knytter elva til den store innsjøen i hjertet av Kambodsja som deler navn med denne elva. Vannføringen i Mekong i den tørre årstiden er 15 000 m³ per sekund, mens det resten av året kan komme opp mot på 60 000 m³ per sekund ved Phnom Penh. Nivået i elva kan variere med så mye som 12 meter, noe som forårsaker flom i hele bassenget.

Når smeltevannet fra Himalaya i tillegg til monsunregnet øker vannmengden i Mekong slik at elven ikke klarer å frakte alt vannet ut i Sørkinahavet, snur Tonlé Sap retning og fyller opp innsjøen. Innsjøens areal varierer derfor mellom 2 700 og 16 000 km². På våren snur elven tilbake og renner igjen ut i Mekong ved Phnom Penh. Den etterlater seg silt i store områder og gjør landskapet svært godt egnet til risproduksjon.

I Tonlé Sap fiskes det om lag 80 000 tonn fisk hvert år, og sammen med fisket i Siamgulfen utgjør dette en vesentlig del av den totale matproduksjonen i Kambodsja. Elvene har alvorlige problemer med forurensning fra pesticider brukt på rismarkene rundt, drivstoff i gamle båter fortsatt i bruk og generelt økende vannforurensning. Langs breddene av innsjøen Tonlé Sap er det seksti bosetninger hvor noen av husene står på stylter og noen flyter, det er flytende landsbyer med templer, moskeer, butikker og restauranter. I Khmerrikets storhetstid var Tonlé Sap grunnlaget for næringen i Angkor, den gamle hovedstaden i riket, den gav byen mat, vann til irrigasjon og silt.

Klima

Temperaturen i Kambodsja varierer fra 10 °C til 38 °C, og som resten av Sørøst-Asia er klimaet preget av tropiske monsuner. Sørvestlige monsuner blåser innover i landet og har med seg fuktige vinder fra Siambukten og Det indiske hav fra mai til oktober. Nordøstlige monsuner dominerer i den tørre sesongen, som varer fra november til mars. Kraftigst nedbør inntreffer i september og oktober og den tørreste perioden er i januar og februar.

Landet har to distinkte årstider. I regntiden, fra mai til oktober, kan temperaturen komme opp mot 40 °C rundt april, vanligvis kombinert med høy luftfuktighet. Den tørre årstiden varer fra november til april, og temperaturene kan da komme ned i rundt 20 °C. De beste månedene å besøke landet er fra november til januar, når det er lave temperaturer og lav luftfuktighet.

Måned	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
Gjennomsnittlig maks °C	31	33	34	35	34	33	32	32	31	31	30	30
Gjennomsnittlig min °C	22	22	23	24	24	24	24	24	24	24	23	22
Gjennomsnittlig nedbør (mm)	7.60	10.2	35.6	78.7	144.8	147.3	152.4	154.9	226.1	251.5	139.7	43.2
Månedlig gjennomsnitt for Phnom Penh, Kambodsja - Kilde: Weather.com link

Flora og fauna

Kambodsja har et bredt utvalg av planter og dyr. Det er 212 pattedyrarter, 536 fuglearter, 240 reptilarter, 850 ferskvannsfiskearter, og 435 marine fiskearter. Mye av dette biologiske mangfoldet finnes rundt innsjøen/elven Tonlé Sap og den omkringliggende biosfæren.^[8] Tonlé Sap Biosfærereservat er et unikt økologisk fenomen rundt Tonlé Sap. Den omfatter innsjøen og ni provinser: Kampong Thom, Siem Reap, Battambang, Pursat, Kampong Chhnang, Banteay Meanchey, Krong Pailin, Oddar Meancheay og Preah Vihear. I 1997 ble det nominert og utnevnt til et UNESCO biosfærereservat.^[9] Andre sentrale økosystemer inkluderer de tørre skogene i Mondolkiri- og Ratanakiriprovinsene og Krâvanhfjellene, inkludert Bokor National Park, Botum-Sakor National Park, og Phnom Aoral og Phnom Samkos dyrereservater.

Landet har opplevd en av de høyeste avskogingsratene i verden. Siden 1969 har Kambodsjas jungeldekke falt fra over 70 prosent til bare 3,1 prosent i 2007. I alt mistet Kambodsja 25 000 km² skog mellom 1990 og 2005 – 3 340 km² av dette var urskog. I 2007 var det mindre enn 3 220 km² urskog igjen med det resultat at fremtidens bærekraft av skog i Kambodsja er alvorlig truet^[10]

Demografi

90 % av befolkningen er av khmeropprinnelse og snakker khmer, landets offisielle språk. Resten inkluderer folk av kinesisk og vietnamesisk opprinnelse, chamfolket og Khmer Loeu.^[11]

Khmerspråket tilhører mon-khmer-familien av de austroasiatiske språkene. Fransk, som en gang var språket til regjeringen i Indokina, snakkes fortsatt av noen eldre kambodsjanere. Fransk er også undervisningsspråket i noen skoler og universiteter som er finansiert av Frankrike. Kambodsjansk fransk, en rest av landets koloniale fortid, er en dialekt i Kambodsja og blir noen ganger brukt i regjeringen.

De siste tiårene har mange yngre kambodsjanere og forretningsfolk foretrukket å lære engelsk. I de store byene og turistsentrene er engelsk utbredt og undervises ved et stort antall skoler på grunn av det overveldende antall turister som kommer fra engelsktalende land. Selv i de mest landlige utpostene snakker de fleste unge mennesker i det minste litt engelsk, siden det ofte undervises av munkene ved lokale pagodaer hvor mange barn blir utdannet.

Den dominerende religionen, en form for theravadabuddhisme, ble undertrykket av Røde Khmer, men har siden opplevd en vekkelse og 95 % av befolkningen praktisere nå denne. Islam (3 %) og kristendommen (2 %) praktiseres også.^[12]

Borgerkrigen og dens etterspill har hatt en markant effekt på befolkningen. 50 % av befolkningen er yngre enn 22. Med en 0.96 mann/kvinne ratio har Kambodsja den mest kvinnedominerte kjønnsfordelingen i Mekongregionen.^[13] I befolkningssegmentet over 65, er kvinne til mann ratioen 1.6:1.^[14]

UNICEF har utpekt Kambodsja til det tredje mest landminebelagte land i verden.^[15] Over 60 000 sivile dødsfall og tusenvis lemlestet eller skadet siden 1970 tilskrives ueksploderte landminer som ligger igjen på landsbygda.^[16] De fleste av ofrene er barn som gjeter dyr eller leker på markene.^[15]

Voksne som har overlevd landminer må ofte amputere av ett eller flere lemmer og må ty til tigging for å overleve.^[16] I 2006 fikk antallet landmineofre i Kambodsja en kraftig nedgang på mer enn 50 % sammenlignet med 2005, ned fra 800 i 2005 til mindre enn 400 i 2006. Nedgangen fortsatte i 2007, med 208 offer (38 drepte og 170 skadde).^[17]

Historie

Utdypende artikkel: Kambodsjas historie

Kambodsjas har gjennom historien gått fra å være sentrum i et av Asias mektigste imperier til i dag å være et av Asias fattigste land. Landet har vært gjennom mange og lange perioder med konflikter. Det mektige Khmerriket hadde sin hovedstad i Angkor, kjent for tempelkomplekset Angkor Vat, som på 1100-tallet var en millionby ved bredden av innsjøen Tonlé Sap. Til sammenligning hadde London på samme tid om lag 15 000 innbyggere.

Tidlig historie

De få bevisene på bosetning i dagens Kambodsja i pleistocentiden er verktøy av kvarts og kvartsitt som finnes i terrassene langs Mekongelven, funnet i Stung Treng, Kratie og Kampot, men dateringen er ikke pålitelig.^[18]

Noen små arkeologiske funn viser at stammer av jegere og samlere har bebodd Kambodsja under holocen fra gammelt av. Det eldste kambodsjanske arkeologiske området regnes for å være hulen Laang Spean i Battambang, ca. 10 000 til 2000 f.Kr. Utgravninger i de nedre lagene viste en rekke karbondateringer fra omkring år 6000 f.Kr.^[18]^[19]

Øvre lag på samme sted ga bevis for overgangen til den neolitiske perioden, det inneholder det tidligste daterte steingodset i keramikk i Kambodsja.^[20]

Arkeologiske funn fra periodene holocen og jernalderen er like begrenset. Andre fornminner av noe usikker dato er Samrong Sen (ikke langt fra den gamle hovedstaden Oudong), der de første undersøkelsene startet i 1877,^[21] og Phum Snay, i den nordlige provinsen Banteay Meanchey.^[22] Forhistoriske gjenstander er dessuten ofte funnet under gruvedrift i Ratanakiri.^[18]

Det mest enestående forhistoriske beviset i Kambodsja er nok sirkulære skanser oppdaget i den røde jorda nær Memot og i tilstøtende regioner i Vietnam ved utgangen av 1950-årene. Deres funksjon og alder er fortsatt omdiskutert, men noen av dem er muligens fra 2. årtusen f.Kr.^[23]^[24]

En sentral hendelse i Kambodsjas forhistorie var den langsomme tilveksten av risbønder fra nord, som startet mot slutten av 3. årtusen f.Kr. Disse snakket sannsynligvis tidlig mon-khmer.^[25]

Bearbeiding av jern ble påbegynt om lag 500 f.Kr. Det meste av bevis for dette kommer fra Khoratplatået, som i dag ligger på thailandsk område. Det er funnet spor etter jernalderbosetninger under enkelte angkorianske templer, som Baksei Chamkrong, og runde skanser, som Lovea, et par kilometer nordvest for Angkor. Gravsteder vitner om forbedring av mattilgang og handel (selv på lange avstander: i det 4. århundre f.Kr. var det allerede åpnet handelsforbindelser med India) og eksistensen av en sosial struktur og arbeidsorganisering.^[25]

Pre-angkor og angkoriansk tid

Sørøst-Asia ca. år 1100. Khmerrikets områder i lyseblått

Utdypende artikkel: Khmerriket

I tredje, fjerde og femte århundre ble Funan og Chenla slått sammen i det som i dag er Kambodsja og Sørvest-Vietnam. Disse landene er antatt av de fleste forskere å ha vært khmersamfunn.^[26] I mer enn 2000 år absorberte Kambodsja påvirkninger fra India og Kina og førte dem videre til andre sørøstasiatiske sivilisasjoner som nå er Thailand, Vietnam og Laos.^[27] Khmerriket blomstret i området fra det niende til det trettende århundre.^[28]

Rundt det 13. århundre ble Theravadabuddhismen introdusert til området gjennom munker fra Sri Lanka.^[29] Fra da av vokste theravadabuddhismen og ble etter hvert den mest utbredte religionen i området. Khmerriket ble gradvis svekket, men forble en mektig enhet i regionen fram til det 15. århundre. Rikets maktsentrum var Angkor, hvor en rekke hovedsteder ble bygget i rikets senit. Angkor kan ha hatt en befolkning på opptil én million mennesker.^[30] Angkor, verdens største før-industrielle sivilisasjon, og Angkor Vat, det mest berømte og best bevarte religiøse tempelet på stedet, er minnesmerker over Kambodsjas fortid som en stor regional makt.

Kambodsjas mørketid

Etter en lang rekke kriger med naboriker ble Angkor plyndret av kongedømmet Ayutthaya og forlatt i 1432 på grunn av svikt i avlingene og en ødelagt infrastruktur.^[31]^[32] Hoffet flyttet hovedstaden til Lovek, hvor kongedømmet forsøkte å gjenvinne sin storhet gjennom maritim handel. Forsøket ble likevel kortvarig, da fortsatte kriger med Ayutthaya og Vietnam resulterte i ytterligere tap av territorium, og i 1594 ble også Lovek erobret. I løpet av de neste tre århundrene vekslet Khmerriket mellom å være en vasallstat av kongedømmet Ayutthaya og vietnamesiske riker, så vel som kortvarige perioder med relativ selvstendighet. I denne perioden ble også hovedstaden flyttet flere ganger, før den i 1865 ble lagt til Phnom Penh.

Fransk Indokina

I 1863 søkte kong Norodom, som hadde blitt innsatt av Thailand,^[33] beskyttelse av Frankrike fra thaiene og vietnameserne, etter økende spenning mellom dem. Frankrike hadde fra før kontrollen over flere provinser i Vietnam, og i 1867 signerte den thailandske kongen en avtale med Frankrike der han ga avkall på overherredømmet over Kambodsja i bytte mot kontrollen over provinsene Battambang og Siem Reap som offisielt ble innlemmet i Thailand. Provinsene ble avstått tilbake til Kambodsja i en grenseavtale mellom Frankrike og Thailand i 1906.

Kambodsja fortsatte som fransk protektorat i årene 1863–1953, administrert som en del av kolonien Fransk Indokina, avbrutt av japansk okkupasjon 1941–1945.^[34] Etter kong Norodoms død i 1904 manipulerte Frankrike kongevalget, og Sisowath, Norodoms bror, ble plassert på tronen. Tronen ble ledig igjen i 1941 ved dødsfallet til Monivong, Sisowaths sønn, og Frankrike godtok ikke Monivongs sønn Monireth, som ble oppfattet å være for opptatt av uavhengighet. I stedet ble Norodom Sihanouk, et av Sisowaths barnebarn, kronet. Franskmennene vurderte at den unge Sihanouk, som kun var 18 da han inntok tronen, ville være lettere å kontrollere.^[34] De tok imidlertid feil, og under kong Norodom Sihanouks styre fikk Kambodsja sin uavhengighet fra Frankrike den 9. november 1953.^[34]

Uavhengighet og Vietnamkrigen

Kambodsja ble et konstitusjonelt monarki under kong Norodom Sihanouk. Da Fransk Indokina ble gitt uavhengighet, mistet Kambodsja den formelle kontrollen over Mekongdeltaet da dette ble en del av Vietnam. Området hadde i praksis vært kontrollert av vietnameserne siden 1698 da kong Chey Chettha II ga vietnameserne tillatelse til å bosette seg i området.^[34]

I 1955 abdiserte Sihanouk til fordel for sin far, Norodom Suramarit, for å bli valgt statsminister. Etter farens død i 1960 ble Sihanouk igjen landets leder, og tok tittelen prins. Da Vietnamkrigen ble trappet opp, erklærte Sihanouk en offisiell nøytralitetspolitikk i den kalde krigen. Men for kambodsjanerne var denne vanskelig å opprettholde, og Sihanouk ble styrtet i et militærkupp ledet av statsministeren, general Lon Nol og prins Sisowath Sirik Matak mens han var på et utenlandsbesøk i 1970. Kuppmakerne fikk støtte fra USA. Sihanouk bosatte seg i Beijing, Kina, der han ble tvunget til å tilpasse seg til de kinesiske kommunistene. Røde Khmers opprørere brukte ham for å vinne territorium i regionene. Kongen oppfordret sine tilhengere til å hjelpe med å styrte Lon Nols pro-amerikanske regjering, noe som framskyndet utbruddet av borgerkrigen.^[35]

Mellom 1969 og 1973 bombet sørvietnamesiske og amerikanske fly Kambodsja i et forsøk på å bekjempe Viet Cong og Røde Khmer.^[36] Over 2,7 millioner tonn bomber ble sluppet, mer enn de allierte slapp over aksemaktene under andre verdenskrig.^[37] To millioner kambodsjanere ble gjort til flyktninger av krigen og flyktet til Phnom Penh. Overslagene over antall drepte kambodsjanere under disse bombetoktene varierer, det samme gjør synet på virkningene av bombingen. Den amerikanske Seventh Air Force hevdet at bombingen forhindret at Phnom Penh falt i 1973 ved å drepe 16 000 av 25 500 Røde Khmer-soldater som beleiret byen.^[38] Andre har hevdet at bombingen drev bøndene til å bli med i Røde Khmer.^[39] Det hevdes videre at Røde Khmer «ville ha vunnet uansett», selv uten amerikansk innblanding til å hjelpe rekrutteringen, men at USA i all hemmelighet spilte en stor rolle bak hovedårsaken til Røde Khmers suksess.^[40]

Røde Khmers styre

Mot slutten av krigen slo en amerikansk rapport fast at landet sto overfor hungersnød i 1975. 75 prosent av alle husdyr var drept og risplantingen for neste innhøsting måtte gjøres «med hardt arbeid av alvorlig underernærte mennesker».^[41]

En stupa som huser hodeskallene til noen av dem som ble drept på Choeung Ek
Foto: Michael Darter

Røde Khmer nådde Phnom Penh og tok makten i 1975. Regimet, ledet av Pol Pot, endret det offisielle navnet på landet til Demokratisk Kampuchea, og var sterkt påvirket og støttet av Kina. De evakuerte umiddelbart byene og sendte hele befolkningen på tvangsmarsjer til rurale arbeidsprosjekter. De forsøkte å gjenoppbygge landets landbruk etter modell av det 11. århundre, forkastet vestlig medisin, og ødela templer, biblioteker, og alt de regnet som vestlig. Mellom en og to millioner kambodsjanere, av en befolkning på 8 millioner, døde ved henrettelser, overarbeid, sult og sykdom.^[42] Anslagene over antall drepte varierer, men de fleste kilder oppgir et tall mellom 1,7 og to millioner.^[43]^[44]

Denne epoken ga opphav til begrepet «Dødsmarkene», og fengselet Tuol Sleng ble beryktet for sine massedrap. Flere hundre tusen flyktet over grensen til nabolandet Thailand. Regimet rammet etniske minoritetsgrupper hardt, Chammuslimer ble massakrert og så mye som halvparten av befolkningsgruppen ble utryddet.^[45]^[46] På slutten av 1960-tallet levde anslagsvis 425 000 etniske kinesere i Kambodsja, men i 1984, som følge av Røde Khmers folkemord og utvandring, var det bare rundt 61 400 kinesere i landet.^[47] Yrkesgrupper, som for eksempel leger, advokater, og lærere, ble også rammet. Utryddingen av intellektuelle var så ekstrem at selv det å bære briller kunne resultere i henrettelse^[48] Det har blitt hevdet at «briller var like dødelige som jødestjernen [under andre verdenskrig]» da de ble sett på som et tegn på intellektualisme.^[42]

Slutten på Røde Khmers styre og overgangen til demokrati

Fra 1977 ble også Kambodsja involvert i grensetvister med Vietnam og Røde Khmer forfulgte innbyggerne i grenseområdene og drepte dem. Også vietnamesere ble rammet av denne forfølgelsen. I november 1978 invaderte vietnamesiske tropper Kambodsja for å stoppe Røde Khmers streiftog over den vietnamesiske grensen og folkemordet i Kambodsja.^[49] Folkerepublikken Kampuchea, en pro-sovjetisk stat ledet av FUNSK, en gruppe kambodsjanske venstreorienterte som var misfornøyde med Røde Khmer, ble etablert.

I 1981, tre år etter at Vietnam invaderte landet, ble det delt opp mellom ytterligere tre fraksjoner som FN eufemistisk refererte til som «koalisjonsregjeringen i demokratiske Kampuchea». Denne bestod av Røde Khmer, en rojalistisk fraksjon ledet av Sihanouk, og Khmer-folkets nasjonale frigjøringsfront. Røde Khmers representant til FN, Thiounn Prasith, ble beholdt.^[50]^[51]

Gjennom 1980-tallet mottok Røde Khmer hjelp av Thailand, USA^[52]^[53] og Storbritannia^[54] og kunne fortsette å kontrollere store deler av landet og angrep territorium de ikke dominerte. Disse angrepene, sammen med totale økonomiske sanksjoner^[55] fra USA og deres allierte, gjorde gjenoppbygging praktisk talt umulig, og etterlot landet i dyp fattigdom.

Fredsarbeidet begynte i Paris i 1989 og kulminerte to år senere i oktober 1991 i en omfattende fredsavtale. FN ble gitt mandat til å håndheve en våpenhvile, og håndtere flyktninger og nedrustning.^[56]

Gjenoppretting av det konstitusjonelle monarkiet

De siste årene har gjenoppbyggingsarbeidet utviklet seg og har ført til politisk stabilitet i form av et flerpartidemokrati og et konstitusjonelt monarki.^[57] Norodom Sihanouk ble gjeninnsatt som konge av Kambodsja i 1993, og da han abdiserte i 2004 ble en av hans sønner, Norodom Sihamoni, valgt som ny konge.

Stabiliteten etablert etter konflikten ble kortvarig rystet i 1997 da det oppsto trefninger mellom tilhengere av Funcinpec og prins Norodom Ranariddh på den ene siden og statsminister Hun Sen på den andre siden. Hun Sen kalte sammenstøtene et forsøk på statskupp og utviste Ranariddh fra landet.^[58] Ranariddh ble benådet av kong Norodom Sihamoni i 2008 og kunne vende tilbake fra eksil. Ved valget samme år fikk hans nye parti to seter i nasjonalforsamlingen.

Kambodsja har også blitt hjulpet i gjenoppbyggingen av landet av en rekke mer utviklede land som Japan, Frankrike, Tyskland, Canada, Australia, New Zealand, Indonesia, USA og Storbritannia, selv om tilliten til den nåværende regjeringen ikke er uten forbehold.

Politikk og administrasjon

Ifølge landets konstitusjon fra 1993 er Kambodsja et parlamentarisk representativt demokratisk monarki. Statsministeren leder regjeringen, som velges ut fra et flerpartisystem, mens kongen er statsoverhode. Statsministeren utnevnes av kongen etter råd fra og med godkjenning av nasjonalforsamlingen. I 2009 var 16 % av plassene i nasjonalforsamlingen besatt av kvinner.

14. oktober 2004 ble kong Norodom Sihamoni valgt av et spesielt troneråd bestående av ni medlemmer, en utvelgelse som ble raskt gjennomført etter den overraskende abdikasjonen til kong Norodom Sihanouk en uke tidligere. Valget ble støttet av statsminister Hun Sen, som var et av medlemmene i tronerådet. Kongen ble kronet i Phnom Penh 29. oktober. Monarkiet er symbolsk, og utøver ingen politisk makt.

I 2006 ble Kambodsja rangert som nummer 151 av 163 land i en liste over korrupte land, presentert av Transparency International. 2009-utgaven av samme liste plasserte landet som nummer 158 av 180 land, og ifølge samme liste er Kambodsja det tredje mest korrupte landet i Sørøst-Asia, bak Laos og Myanmar (Burma).^[59] BBC rapporterer at den politiske arena i Kambodsja er gjennomsyret av korrupsjon. Korrupsjon har også bidratt til det store gapet mellom fattig og rik i landet.

Kambodsjas militærvesen i sin nåværende form ble dannet i 1993 da den daværende militærstyrken ble slått sammen med to ikke-kommunistiske motstandsgrupper. Landet har alminnelig verneplikt og alle menn mellom 18 og 30 må registrere seg for militærtjeneste. Den største grenen i Kambodsjas forsvar er hæren som sannsynligvis har rundt 130 000 soldater i tjeneste. Marinen og luftforvaret har henholdsvis 2 800 og 1 000 soldater i tjeneste, sistnevnte opererer totalt 27 fly og helikoptre, inkludert ni jagerfly og 8 helikoptre. Utgiftene til landets miltitærvesen utgjør 0,9 % av landets BNP.^[60]

Administrativ inndeling

Inndelingen av Kambodsja har vært gjenstand for flere forandringer opp gjennom årene. Den siste kom 22. desember 2008 da kong Norodom Sihamoni signerte en kongelig resolusjon som justerte flere provinsgrenser og endret storkommunene (krong) Kep, Pailin og Sihanoukvilles status til provinser (khaet).

Provinsene er det øverste nivået i den administrative inndelingen av Kambodsja. Disse er delt inn i 159 distrikter (srŏk) som igjen er delt inn i kommuner (khum). Kommunene deles så inn i landsbyer (phum). Hovedstaden Phnom Penh er en egen provins, og her kalles inndelingen khan, som igjen deles inn i sangkat.

Provins	Khmer	Areal	Provins	Khmer	Areal
1. Banteay Meancheay	បន្ទាយមានជ័យ	6 679 km²	13. Oddar Meancheay	ឧត្តរមានជ័យ	6 158 km²
2. Battambang	បាត់ដំបង	11 072 km²	14. Pailin	ប៉ៃលិន	803 km²
3. Kampong Cham	កំពង់ចាម	9 799 km²	15. Phnom Penh	ភ្នំពេញ	290 km²
4. Kampong Chhnang	កំពង់ឆ្នាំង	5 521 km²	16. Sihanoukville	ក្រុងព្រះសីហនុ	868 km²
5. Kampong Spoe	កំពង់ស្ពឺ	7 017 km²	17. Preah Vihear	ព្រះវិហារ	13 788 km²
6. Kampong Thom	កំពង់ធំ	13 814 km²	18. Pursat	ពោធ៌សាត់	23 692 km²
7. Kampot	កំពត	4 873 km²	19. Prey Veng	ព្រៃវែង	4 883 km²
8. Kandal	កណ្តាល	3 568 km²	20. Ratanakiri	រតនគីរី	10 782 km²
9. Koh Kong	កោះកុង	11 160 km²	21. Siem Reap	សៀមរាប	10 299 km²
10. Kep	កែប	336 km²	22. Stung Treng	ស្ទឹងត្រែង	11 092 km²
11. Kratie	ក្រចេះ	11 094 km²	23. Svay Rieng	ស្វាយរៀង	2 966 km²
12. Mondulkiri	មណ្ឌលគីរី	14 288 km²	24. Takeo	តាកែវ	3 563 km²

Politisk system

Fil:Nationalassembly pp.jpg

Nasjonalforsamlingen i Phnom Penh

Foto: Henning Blatt

Den lovgivende forsamlingen i Kambodsja er organisert i et tokammersystem.

Nasjonalforsamlingen (Radhsaphea ney Preah Reacheanachak Kampuchea) har 123 medlemmer, som velges for en femårsperiode ved forholdstallsvalg.
Senatet (Senat) har 61 medlemmer. To av disse medlemmene oppnevnes av kongen, to velges av underhuset, og de resterende 57 velges i «funksjonelle valgkretser». Medlemmer i huset sitter i fem år.

Parlamentets oppgave er å foreslå og vedta landets lover. Lover vedtatt av parlamentet blir gitt til kongen som gir de foreslåtte lovene kongelig sanksjon. Kongen har ikke vetorett over lover vedtatt av nasjonalforsamlingen (underhuset) og kan dermed ikke holde tilbake den kongelige sanksjonen. Nasjonalforsamlingen har også makt til å avsette statsministeren og hans regjering med to tredelers mistillitsvotum.

Politiske partier

11 partier stilte til valg på nasjonalforsamling i 2008, 5 av disse fikk nok stemmer til å bli representert i parlamentet. Det største av disse, Det kambodsjanske folkepartiet (khmer: គណបក្សប្រជាជនកម្ពុជា, Kanakpak Pracheachon Kâmpuchéa, KPK, fransk: Parti populaire cambodgien, PPC) har makten i landet. De andre er FUNCINPEC, Sam Rainsy-partiet, Menneskerettspartiet og Norodom Ranariddh-partiet.

Partier	Seter	Gyldige stemmer
Valgresultater nasjonalforsamlingsvalg 2008^[61]
KPK	90	3 492 374
Sam Rainsy-partiet	26	1 316 714
Menneskerettspartiet	3	397 816
FUNCINPEC	2	303 764
Norodom Ranariddh-partiet	2	337 943
Andre	5	897 425
Totalt	123	6 010 277

Det kambodsjanske folkepartiet (KPK), ble dannet i 1991 fra restene av det ortodoks marxistiske Kambodsjanske folkets revolusjonparti (PRPK), som ble stiftet i 1951. Partiet, som i dag kaller seg sosialister, fikk 53% av stemmene ved valget i 2008 og fikk dermed 90 representanter inn i nasjonalforsamlingen. De vant også senatsvalget i 2006 og har 43 seter i senatet.

Det liberale Sam Rainsy-partiet, som oppsto i 1998 fra restene av Røde Nasjon-partiet fra 1995, har utviklet seg de siste årene til å bli den nest største maktfaktoren i det politiske landskapet i Kambodsja. Det er oppkalt etter lederen Sam Rainsy, som i den første kambodsjanske regjeringen etter konstitusjonen av 1993 var finansminister. Han førte en konstant kamp mot korrupsjon, men ble etterhvert ekskludert fra politiske verv og hans daværende parti Funcinpec. Hans konsekvente motstand mot vanstyre og korrupsjon, og kampen for menneskerettigheter og pressefrihet gjorde ham ikke bare populær i Vesten, men gjorde ham også til et mål for angrep fra makthaverne. Sympatisører av partiet er konsentrert i den utdannede middelklassen i hovedstaden.^[62]

Funcinpec (Front Uni National pour un Cambodge Independent, Neutre, Pacifique et Coopératif) har røtter tilbake til åttitallet, da de deltok under kong Sihanouks kamp mot den vietnamesiske okkupasjonen. Partiet forente rojalistene og de anti-vietnamesiske bevegelsene, og fram til 2008 satt de i koalisjonsregjering med KPK med 43 representanter i nasjonalforsamlingen i perioden 1998-2003 og 26 representanter i perioden 2003-2008. Partiets oppslutning har hatt en jevn nedgang siden 1998 og de fikk ved siste valg bare 2 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet representerer prinsippet om fri markedsøkonomi, og de mest lojale velgerne kommer fra provinsielle byer. Lederen er Kev Put Reaksmei.

Andre store partier er det Menneskerettspartiet, stiftet i 2007, og Norodom Ranariddh-partiet, stiftet i 2006 av en tidligere formann i Funcinpec.

Innenrikspolitikk

Den innenrikspolitiske situasjonen har stabilisert seg under Hun Sen siden 1997. Kriminaliteten har gått ned, turistene har kommet tilbake til landet, inflasjonen ligger på et lavt nivå, og utenlandsk bistand til landet har økt. Korrupsjon er imidlertid fortsatt et stort problem, og de siste årene har også utenlandske investeringer falt på grunn av mangel på tillit i regjeringen. Hun Sens autoritære lederstil byr også på utfordringer for demokratiet, blant annet har over 50 aviser og magasiner blitt forbudt siden 2002 og opposisjonspolitikere har gjentatte ganger blitt mål for attentatforsøk.

Dårlige arbeidsforhold i tekstilindustrien har også ført til politiske spenninger og streiker. Her har Sam Rainsy utpekt seg som talsmann for arbeiderne.

En stor nasjonal suksess var slutten på Røde Khmers militære aksjoner, da de la red våpnene i 1998. Arbeidet med et rettsoppgjør etter borgerkrigen er likevel krevende, da mange av dem som i dag sitter ved makten har hatt bånd til Røde Khmer. Internasjonalt kan det være spenninger, siden land som Kina, Thailand og USA til tider har støttet Røde Khmer.^[62] 4. oktober 2004 godkjente nasjonalforsamlingen en avtale med FN om etableringen av en internasjonalt støttet spesialdomstol kalt Røde Khmer-tribunalet. Fem kambodsjanske dommere utgjør flertallet i domstolen, men en av de utenlandske dommerne må godkjenne dommen for å hindre korrupsjon. Dommerne ble tatt i ed i juli 2006 etter å sikret seg utenlandsk finansiering, og domstolen er underlagt de kambodsjanske straffelovene.

Forsvars- og utenrikspolitikk

Kambodsja er medlem av FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Landet er med i Den asiatiske utviklingsbanken (ADB), medlem av ASEAN, og ble medlem av WTO 13. oktober 2004. I 2005 deltok Kambodsja på det første East Asia Summit.

Kambodsja har etablert diplomatiske forbindelser med en rekke land; det er tjue ambassader i landet,^[63] blant andre mange av sine naboer og flere av de viktigste aktørene i fredsforhandlingene i Paris, inkludert USA, Australia, Canada, Kina, EU, Japan og Russland.^[64] Som et resultat av de forbedrede internasjonale relasjonene har ulike veldedige organisasjoner assistert med både offentlige og sivile infrastrukturbehov. Norges diplomatiske forbindelser med Kambodsja foregår gjennom Norges ambassade i Thailand.^[65]

Selv om de voldelige sammenstøtene på 1970 og 80-tallet er over, er det fortsatt flere grensetvister mellom Kambodsja og nabolandene. Det er uenighet om enkelte øyer og deler av grensen mot Vietnam, og udefinerte maritime grenser og grenseområdene mot Thailand.

Forholdet til Thailand

Utdypende artikkel: Den thailandsk-kambodsjanske grensekonflikten

Preah Vihear-tempelet er en av de viktigste faktorene i den pågående Kambodsja-Thailand tvisten

I januar 2003 var det anti-thailandske opptøyer i Phnom Penh forårsaket av rykter om kommentarer om Angkor Wat angivelig gitt av en thailandsk skuespillerinne og trykt i Reaksmei Angkor, en kambodsjansk avis, og senere sitert av statsminister Hun Sen.^[66] Den thailandske regjeringen sendte militære fly for å evakuere thailandske statsborgere og stengte grensen til Kambodsja for thaier og kambodsjanere (grensen var ikke på noe tidspunkt lukket for utlendinger eller vestlige turister), mens thaier demonstrerte utenfor den kambodsjanske ambassaden i Bangkok.

Grensen ble gjenåpnet den 21. mars, etter at den kambodsjanske regjeringen betalte $ 6 000 000 USD i kompensasjon for ødeleggelsen av den thailandske ambassaden og godtok å kompensere enkelte thailandske bedrifter for deres tap. «Kommentaren» som hadde utløst opptøyene viste seg aldri å ha blitt gitt. Mer problemer oppsto mellom Kambodsja og Thailand i midten av 2008 da Kambodsja ville liste Preah Vihear-tempelet som et UNESCO verdensarvsted, som senere resulterte i en konflikt der begge landene utplasserte sine soldater nær grensen og rundt det omstridte området mellom de to landene. Konflikten blusset opp igjen i april 2009, da to thailandske soldater døde som følge av et sammenstøt.^[67]

Den 5. november 2009 kalte Thailand tilbake sin ambassadør fra Kambodsja i protest mot den kambodsjanske regjeringens utnevnelse av Thailands tidligere statsminister Thaksin Shinawatra som en økonomisk rådgiver. Thailands statsminister Abhisit Vejjajiva uttalte at Kambodsja blandet seg i interne thailandske anliggender, og som følge av dette ville bilateral samarbeidsavtaler bli revurdert. I tillegg ønsket de Shinawatra utlevert da han var dømt for korrupsjon i landet.^[68] Den kambodsjanske regjeringen uttalte at de ville avslå Thailands anmodning om utlevering av Thaksin da de anså ham for å være et offer for politisk forfølgelse. I månedene før Kambodsjas avgjørelse ble tatt hadde tropper fra begge nasjoner braket sammen over tempelet ved Preah Vihear, noe som førte til en forverring i forholdet. Den 5. november, klokken 20:30 lokal tid, kunngjorde Kambodsja at de trakk tilbake sin ambassadør fra Thailand. Sok An, et medlem av ministerrådet og visestatsminister i Kambodsja, sa at utnevnelsen av Thaksin var en intern beslutning i Kambodsja, og at det «i samsvar med internasjonal praksis». Den 23. august 2010, trakk Thaksin Shinawatra som Kambodsjas spesielle økonomiske rådgiver, og resignasjonen hans førte til en bedring i forholdet mellom de to landene.

4. februar 2011 skjøt den kambodsjanske hæren raketter inn i en liten thailandsk by 5 km fra grensen. Som et resultat ble et lokalt sykehus, en barneskole, og 4-5 hus ødelagt.^[69] 18. juli 2012 begynte begge land å trekke sine tropper fra det omstridte området rundt Preah Vihear, og de 900 soldatene ble erstattet av grensepoliti.

I forbindelse med funnene av olje i farvannet utenfor kysten har det oppstått diskusjoner rundt et større havområde mellom Thailand og Kambodsja, disse er ennå ikke avklart.^[6]

Menneskerettigheter

Amnesty International hevder at Kambodsjas lover er utilstrekkelige sett fra et menneskerettsperspektiv. Selv om landet de siste årene har vedtatt flere nye lover som skal gi borgerne bedre rettssikkerhet betyr alvorlige mangler i rettssystemet at det i Kambodsja likevel er liten beskyttelse mot brudd på menneskerettighetene. Opposisjonspartiene, menneskerettighetsaktivister og journalister har mottatt trusler og opplevd arrestasjoner, Kambodsjas representant for FNs høykommissær for menneskerettigheter gikk av og tok avstand fra mangelen på samarbeid fra de kambodsjanske myndighetene. Tusenvis av mennesker blir tvangsflyttet som følge av statlig ekspropriasjon på grunn av uenigheter og industri- og byfornyelsesprosjekter, politiet gjennomfører rassiaer og arrestasjoner uten å overholde straffeprosessloven i Kambodsja og bryter dermed menneskerettighetskonvensjonene.^[70]

Statsminister Hun Sen har tidligere måtte gjennomføre noen reformer som skulle sikre større respekt for menneskerettighetene for å ha tilgang til finansiering fra utenlandske givere. Med oppdagelsen av nye oljereserver i Siambukten og den økonomiske oppgangen dette vil gi, frykter noen eksperter at når lederen av regjeringen kan klare seg uten denne støtten forsvinner respekten for menneskerettighetene som han tidligere var nødt til å vise.^[71]

Når det gjelder prostitusjon i Kambodsja, som i nabolandene Laos og Vietnam, var den begrenset, på grunn av ulike konflikter og forbud mot dette. Da FN-troppene ankom i 1991 blomstret sexindustrien, soldatenes betalingsevne bidro til en høy etterspørsel etter betalt sex.^[72] Dette startet en handel med kvinner fra landsbygda til byen.^[72] I 1993, da FN-soldatene begynte å trekke seg ut av landet, var det anslagsvis 20 000 prostituerte i landet.^[72] Tilbaketrekkingen av soldatene førte til at prostitusjonsmarkedet begynte å bevege seg mot et lokalt klientell.^[72] I 1996 var 57 000 kvinner tilknyttet prostitusjon og i 2002 var antallet mindreårige prostituerte minst 16 000 personer, en tredjedel av det totale.^[72]

Barns vilkår

Ifølge UNICEF er Kambodsja et land med store problemer med menneskehandel med barn.^[73]

Det er ofte foreldrene (eller slektninger i tilfeller med foreldreløse barn) som selger barn fordi de er tvunget av fattigdom, sult, fornedrelse og uvitenhet.^[73] Barn blir utnyttet til å selge på gata, til prostitusjon (nøyaktige tall er vanskelig å angi, men enkelte anslår at 100 000 prostituerte i dag er mindreårige og 42 % er smittet av hiv-viruset) eller er skadet for å tvinge dem til å tigge om almisser. Andre er solgt av sine foreldre til barnløse par i Vesten, som kan betale opp mot $2 000 for ett barn (antall adopsjoner har økt fra 59 i 1995 til 600 i 2001, men de reelle tallene er ukjente siden mellomleddene er mange).^[73]

Siden mange fødsler ikke er registrert i folkeregisteret er det umulig å fastslå hvor mange mindreårige som selges av sine foreldre.^[73] 70 % av trafikken av barn går fra Poipet, en by på grensen mellom Kambodsja og Thailand.^[73] Flere veldedige organisasjoner arbeider med reintegrering av barn som er solgt og deretter har flyktet fra sine utbyttere. Bare i hovedstaden Phnom Penh har humanitære organisasjoner anslått at 23 000 barn bor på gaten, og på landsbasis er anslaget på ca. 380 000 foreldreløse barn.^[73]

På grunn av finanskrisen i 2008 og følgende økning i prisene på mat, har antallet tilfeller av akutt underernæring blant barn under 5 år økt fra 9,6 % i 2005 til 15,9 % i 2008. Dette rammer hovedsakelig barn i urbane områder.^[74]

Næringsliv

Kambodsjas økonomiske vekst avtok dramatisk i årene 1997–1998 som en følge av den økonomiske krisen i hele området, sivile uroligheter og politisk uro. De utenlandske investeringene og turismen minket kraftig. 1999 var det første året på over 30 år hvor det var helt og holdent fred i landet og veksten økte da med 5,0 %. Denne økningen fortsatte i årene 2000–2002. Til tross for et tilbakeslag som følge av finanskrisen i 2008 er landet blant de ti i verden med kraftigst økonomisk vekst i perioden 2001-2010.

Tabellen under viser svingningene i Kambodsjas økonomi de siste åtte årene (tallene fra 2012 er ennå ikke tilgjengelige):^[75]

Kategori	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011
BNI per capita, (PPP i US$)	1250	1440	1630	1830	1960	1970	2080	2230
Befolkning (i millioner)	13,19	13,36	13,52	13,67	13,82	13,98	14,14	14,31
BNP (i millioner US$)	5337,83	6293,05	7274,42	8639,16	10351,83	10401,94	11242,27	12829,54
BNP vekst (årlig %)	10,34	13,25	10,77	10,21	6,69	0,09	5,96	7,07
Forventet levealder	59,43	59,98	60,53	61,06	61,58	62,07	62,54	62,98

Turisme er den næringen som har økt mest, med stadig større turiststrømmer hvert år. Til tross for denne veksten er situasjonen vanskelig for landet. Befolkningen mangler utdanning, og infrastrukturen er nesten fraværende i store deler av landet. Uroen rundt den politiske situasjonen medfører forsinkelser i arbeidet hos hjelpeorganisasjoner og andre. I 2006 mottok Kambodsja over en halv milliard amerikanske dollar i bistand fra utlandet.

Kambodsjas økonomi er idag veldig avhengig av turismen, dette er utvilsomt den sektoren som bringer flest kapitalinntekter til landet. Ser man bort fra turismen er klesindustrien den viktigste inntektskilden for Kambodsja. I 2005 ble det dessuten funnet olje og gass under landets territorialfarvann, og når kommersiell utvinning av denne kommer i gang i 2013 vil oljeinntektene kunne påvirke landets økonomi sterkt.^[6]

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År	Kilde
BNP	12,83 mrd US$	2011	UN Data^[76]
BNP (vekst)	7,1 %	2011	UN Data^[77]
Industriproduksjon	16,9 %	2012	CIA World Factbook^[78]
Konsumpriser	2,9 %	2012	CIA World Factbook^[78]
Arbeidsløshet	0,2 %	2012	UN Statistics^[79]
Handelsbalanse	-1,8 mrd US$	2008	UN Data ^[80]
Betalingsbalanse	-0,34 mrd US$	2006	UN Data^[81]
Utviklingshjelp	0,52 mrd US$	2005	UNDP Database
BNP per innb	897 US$	2011	UN Data^[82]

Eksport og import

Det viktigste eksportproduktet er ris, andre er fisk, trelast, klær, sko, gummi, tobakk og pepper.^[56]^[83] De største kjøperne av disse produktene er USA, Tyskland, Storbritannia, Singapore, Japan og Vietnam.^[56] Den økonomiske krisen i 2008 reduserte landets eksport, eksporten av gummi alene falt med 15% på grunn av fallende verdensmarkedspriser.^[83]

Landets viktigste importprodukter er petroleumavledede produkter, sigaretter, gull, byggematerialer, maskiner, biler og farmaseutiske produkter.^[83] Det importeres mest fra landene Thailand, Singapore, Kina, Hongkong, Vietnam, Taiwan og USA.^[56]

Valuta

Den offisielle myntenheten i Kambodsja er riel. Det er likevel minst like vanlig å benytte seg av amerikanske dollarsedler. Rielsedlene blir gjerne brukt som vekslepenger dersom beløpet er under én dollar, og da er det vanlig å regne 4 000 riel på en dollar.

Samferdsel

Borgerkrigen og forsømmelse i tiden etter skadet Kambodsjas infrastruktur alvorlig, men med hjelp og utstyr fra andre land har Kambodsja nå oppgradert hovedvegene til internasjonale standarder, og de fleste er kraftig forbedret fra 2006. De fleste hovedveiene er nå asfaltert. Forbedret veistandard og økende økonomisk aktivitet har ført til en økning i bruk bil og motorsykkel, men sykler dominerer fortsatt.^[84] Tuk tuk er også et populært alternativ for turister.

Foruten den viktigste ferdselsåren som forbinder hovedstaden Phnom Penh med Sihanoukville, har en tidligere grusvei nå blitt asfaltert og fem store broer blitt bygget og en ny permanent transportåre knytter nå Phnom Penh sammen med Koh Kong. Dermed er det nå uavbrutt veiforbindelse til nabolandet Thailand, og deres enorme veisystem.

Kambodsja har to jernbanelinjer, totalt om lag 612 kilometer med enkeltspor, en meter brede.^[85] Begge linjene går fra hovedstaden, den ene til Sihanoukville på sørkysten, den andre nordover til Sisophon (selv om togene ofte bare kjører til Battambang). Foreløpig opereres bare et passasjertog per uke, mellom Phnom Penh og Battambang. En større oppgradering er i gang med støtte fra Den asiatiske utviklingsbanken, og det foreligger planer om en jernbanelinje som skal knytte hovedstaden sammen med Ho Chi Minh-byen.^[86] Denne kan stå ferdig tidligst i 2015.

Landets store elver har historisk sett vært viktige for Kambodsjas internasjonale handel. Mekong og Tonlé Sapelva, med sine mange sideelver, har gitt muligheter for betydelig transportlengde, inkludert 3700 kilometer som er seilbare hele året for fartøy inntil 0,6 meters dybde og videre 282 kilometer seilbar for fartøyer med 1,8 meters dybde.^[85] Kambodsja har to store havner, Phnom Penh og Sihanoukville, og fem mindre. Phnom Penh, som ligger der elvene Bassac, Mekong og Tonlé Sap møtes, har en elvehavn i stand til å motta 8000-tonns skip i den våte årstiden og 5000-tonns skip i den tørre årstiden.

Landet har fire kommersielle flyplasser. Phnom Penh internasjonale flyplass (Pochentong) i Phnom Penh er den nest største i Kambodsja. Siem Reap internasjonale lufthavn er den største og betjener flest internasjonale flyvninger inn og ut av Kambodsja. De andre flyplassene ligger i Sihanoukville og Battambang. Kambodsjas nasjonale flyselskap Cambodia Angkor Air eies av den kambodsjanske regjeringen (51%) og Vietnam Airlines (49%).

Samfunn

Kambodsja er et land med stor fattigdom. I landet, som i 2007 lå på 137.-plass på FNs HDI-liste, levde 35 % av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen i 2004. FN anslo samme år at 40,2 % levde på under 1 US$ (PPP) om dagen, og 26 % av befolkningen led av underernæring.^[60] 80 % av alle kambodsjanere bor utenfor byområdene. Kambodsjanernes økologiske fotavtrykk beregnes til 0,7 hektar per person (til sammenligning er tallet for nordmenn 5,8).

Utdanning

Tradisjonelt har utdanningen i Kambodsja foregått i templene, hvor undervisningen har blitt ledet av munker. Studentene var nesten utelukkende unge gutter, og utdannelsen var begrenset til pugging buddhistiske tekster på pali. I løpet av tiden som fransk protektorat ble det innført et utdanningssystem basert på den franske modellen for å komplementere det tradisjonelle systemet. Til å begynne med forsømte franskmennene utdanningen i Kambodsja, og bare syv elever ble uteksaminert fra videregående skole i 1931. Kun 50 000 til 60 000 barn ble innskrevet i grunnskolen i 1936. I årene umiddelbart etter uavhengigheten økte imidlertid antallet studenter raskt.

Under Røde Khmers regime led utdanningen i landet et hardt tilbakeslag. Skoler ble stengt, og utdannede mennesker og lærere ble i beste fall utsatt for mistenksomhet og hard behandling, i verste fall henrettelse. Det har vært vanskelig å tallfeste nøyaktig omfanget av Røde Khmers folkemord, men enkelte kilder hevder at mens det på begynnelsen av 1970-tallet var mer enn 20 000 lærere i Kambodsja var det bare rundt 5 000 igjen 10 år senere. Sovjetiske kilder hevder at så mye som 90 prosent av alle lærere ble drept under Røde Khmer-regimet. Bare 50 av de 725 universitetslærerne, 207 av 2 300 lærere i videregående skole, og 2 717 av 21 311 lærere i grunnskolen overlevde.

Bakgrunnen for dette lå i Khmerrevolusjonen ideologier; unge ble strengt indoktrinert, men leseferdighetene ble forsømt, og en hel generasjon av kambodsjanske barn vokste opp som analfabeter. Etter at Røde Khmer ble fordrevet fra makten måtte utdanningssystemet gjenopprettes på nytt fra nesten ingenting. Analfabetismen hadde klatret til mer enn 40 prosent, og de fleste unge under 14 år manglet enhver form for grunnutdanning. Tallet på analfabeter er nå på vei ned, ifølge de siste tilgjengelige statistikker var andelen av befolkningen som ikke kunne lese og skrive i 2003 på 29,9 %.^[60]

Det er 6 års obligatorisk skolegang for barn mellom 6 og 12 år, men selv om det i dag også er lovfestet rett til 9 års gratis grunnskoleutdanning^[87] var det bare 54,5 % som fullførte grunnskolen i 2006^[60]. Et av problemene er at lærerlønningene er så dårlige at lærere enten krever bestikkelser av elevene, slik at de fattigste elevene ikke har mulighet til å delta i undervisningen, eller at lærere er nødt til å ta ekstrajobber slik at de ikke kan være til stede i klasserommet når de skal.^[88] I tillegg er tilgangen på undervisningsmateriell fortsatt en utfordring. Det offisielle undervisningsspråket er khmer, men det er dårlig tilgang på lærebøker skrevet på dette språket.

Likevel går 89,4 % av alle kambodsjanske barn på skole, og i barneskolen er det en jevn kjønnsfordeling. Forskjellen øker opp gjennom skolegangen, mens det i ungdomsskolen går 0,82 jenter per gutt er andelen redusert til 0,56 på videregående skole. I 2007 var det 92 340 studenter som tok høyere utdanning i Kambodsja, av disse var 35 % kvinner.

Helse

Kambodsjas barnedødelighet har gått ned fra 115 i 1993 til 89,4 per 1000 levendefødte i 1998. I samme periode ble dødeligheten for barn under 5 redusert fra 181 til 115 per 1000 levende fødte.^[89] I provinsen med de verste helseindikatorene, Ratanakiri, dør 22,9 % av barna før de fyller fem.^[90] Den gjennomsnittlige forventede levealderen i Kambodsja er 65 år.^[60]

Utbredelsen av hiv/aids i Kambodsja er blant de høyeste i Asia. Selv om Kambodsja er et av de fattigste landene i verden har den ekstraordinære innsatsen for forebygging og kontroll av hiv som utøves av styresmaktene og dens partnere likevel bidratt til å redusere spredningen av hiv. Mellom 2003 og 2005 falt den anslåtte utbredelsen av hiv blant kambodsjanske voksne i alderen 15–49 fra 2,0 % til 1,6 %. Likevel hadde landet i 2007 6 000 aids-relaterte dødsfall og det anslås at 0,8 % av befolkningen i denne aldersgruppen er hiv-smittet.^[60]

Kambodsjas hiv/aids-epidemi spres primært gjennom heterofil overføring og dreier i stor grad rundt sexhandel. hiv-smitte forekommer hovedsakelig i seksuelle partnerskap der den ene parten har vært engasjert i høyrisiko atferd. Kvinner utgjør en økende andel av mennesker som lever med hiv/aids. Denne økte andelen av infeksjoner hos kvinner kan være uttrykk for fallende prevalens blant menn, i tillegg til dødsfall blant menn smittet i de tidlige årene av Kambodsjas epidemi.

Massemedier

Kambodsja har åtte nasjonale TV-stasjoner og minst 52 radiostasjoner på FM-båndet. Det er over 100 aviser i sirkulasjon i Kambodsja, men kun ti av disse er faste dagsaviser på khmer. Den største, Rasmei Kampuchea (Kambodsjas lys) ble grunnlagt i 1993 og har et opplag på ca. 18 000. I tillegg finnes det en del ukeaviser og magasiner. De engelskspråklige avisene The Cambodia Daily (grunnlagt 1993) og Phnom Penh Post (grunnlagt 1992, dagsavis fra 2008) utkommer begge i hovedstaden seks dager i uken.^[91]

Ifølge Reportere uten grenser er Kambodsja et godt stykke unna pressefrihet. I sin årlige rapport plasseres landet på 126.-plass av 175 rangerte land.^[92] Statsminister Hun Sen uttalte i 2006 at ingen journalister skulle fengsles på grunn av det de skrev, allikevel ble 10 journalister fengslet i 2009.^[93] Presseloven fra 1995 skal i teorien beskytte pressefriheten, selv om den inneholder forbehold om saker som kan skade nasjonens sikkerhet eller den politiske stabiliteten i landet. Denne loven omgås likevel ofte ved å benytte en paragraf i straffeloven som forbyr «spredning av injurier eller desinformasjon».^[93]

Kultur

Buddhistisk kunst ved Phnom Santuk, Kompong Thom.

Mange faktorer har bidratt til utviklingen av den kambodsjanske kulturen, blant annet Theravadabuddhismen, fransk kolonialisme, hinduismen, angkoriansk kultur, og moderne globalisering. Ministeriet for kunst og kultur er ansvarlig for å fremme og utvikle kambodsjansk kultur. Kambodsjansk kultur inkluderer ikke bare kulturen til landets etniske majoritet, khmerfolket, men også noen av de 20 kulturelt distinkte stammene som gjerne omtales som Khmer Loeu, et begrep innført av Norodom Sihanouk for å skape enhet mellom folk i høylandet og lavlandet. Kambodsjanere på landsbygda bærer gjerne et kramaskjerf som er en unik del av den tradisjonelle kambodsjanske klesstilen.

Khmerkulturen, som utviklet og spredte seg gjennom Khmerriket, har særegne stiler innen dans, arkitektur og skulptur, som har vært utvekslet med nabolandene Laos og Thailand opp gjennom historien. Angkor Vat (Angkor betyr «by» og Wat «tempel») er det best bevarte eksempel på khmerarkitektur fra angkoriansk tid og hundrevis av andre templer har blitt funnet i og rundt regionen.

Festivaler og høytider

Bonn Om Teuk (Båtracefestivalen), den årlige rokonkurransen, er den mest fulgte kambodsjanske nasjonale festivalen. Den avholdes på slutten av regntiden, når Mekongelva begynner å synke tilbake til sitt normale nivå slik at Tonlé Sap-elven snur strømmen, og om lag 10 % av Kambodsjas befolkning deltar i dette arrangementet hvert år for å spille spill, gi takk til månen, se på fyrverkeri, og delta på båtløpene i en karnevalaktig atmosfære.^[94] Kambodsjansk nyttår er basert på den klassiske indiske solkalenderen og Theravadabuddhismen, og er en stor høytid som finner sted i april.

Musikk og dans

Den kambodsjanske musikken har i stor grad beholdt sin gamle karakter. Det spilles på tradisjonelle instrumenter som går tilbake til dagene i Angkor, blant annet ulike perkusjonsinstrumenter laget av bambus og forskjellige fløyter. Musikken akkompagnerer gjerne den klassiske Apsaradansen, som i utgangspunktet kun ble danset for de kongelige. Denne dansen fikk en renessanse på 1950-tallet, og vises gjerne fram som et eksempel på mangfoldet i khmerkulturen. Apsaradansen karakteriseres av stiliserte og delikate bevegelser hvor danseren holder et relativt uttrykksløst ansikt, mens hendene beveges i fantastiske formasjoner.

De siste tiårene har også sett et åpnere Kambodsja, og innflytelsen av vestlig musikk er tydelig på den moderne khmermusikken. Khmerpopen klarer likevel å beholde noe av det asiatiske særpreget. En populær måte å presentere denne musikken på er gjennom karaoke-VCDer, hvor en skuespiller vanligvis mimer teksten til sangen ved å bevege munnen som om de faktisk synger sangen. Det finnes også flere karaokekanaler på fjernsyn.

Litteratur

Røde Khmers forsøk på å sette Kambodsja tilbake til år null ødela store mengder litteraturhistorisk materiale, både klassisk litteratur og mer moderne arbeider ble brent og ødelagt under borgerkrigen. Som en del av gjenoppbyggingen av landet forsøker man nå blant annet å gjenopprette arbeidet til de store forfatterne i det tjuende århundre.

Klassisk litteratur

Et vitnesbyrd om khmerspråkets lange historie er mengden av epigrafiske inskripsjoner på stein. De første skriftlige bevisene som har bidratt til kartleggingen av Khmerrikets historie er slike inskripsjoner. Innskripsjonene på søyler, steler og vegger er, i tillegg til å være verdifulle historiske nedtegnelser av de kongelige linjene, religiøse forordninger, territoriale erobringer og intern organisering av riket, kunstverk som også har vært verdifulle i studier av khmerspråket.

Etter steininskripsjonene er noen av de eldste khmerdokumentene oversettelser og kommentarer av Palibuddhistiske tekster fra Tripitaka. Disse ble skrevet av munker på palmyrapalmeblader og oppbevart i templer over hele landet.

Ram Ker (Ramas berømmelse) er den kambodsjanske versjonen av Ramayana, et berømt indisk epos. Ram Ker er skrevet på rim og iscenesatt i seksjoner tilpasset for å kunne tolkes gjennom dans. Ram Ker er den eldste formen for kambodsjanske teater.

Kambodsja har hatt en rik og variert tradisjonell muntlig litteratur. Det er mange legender, eventyr og sanger av svært gammel opprinnelse som ikke ble skrevet ned før europeerne kom til landet. En av de mest representative av disse fortellingene er historien om Vorvong og Sorvong (Vorvong og Saurivong), en lang historie om to khmerprinser som først ble skrevet ned av Auguste Pavie. Den franske tjenestemannen hevdet at han hadde fått historien fra gamle onkel Nip i Somrontongdistriktet. Denne historien ble nedtegnet i Battambang.^[95] I 2006 ble historien om Vorvong og Sorvong framført av Det kongelige balletkompaniet i Kambodsja.^[96]

Tum Teav, som har blitt sammenlignet med en lokal versjon av Shakespeares Romeo og Julie, er et annet kjent stykke khmerlitteratur, opprinnelig basert på et dikt skrevet av en kambodsjansk munk ved navn Sam. Historien finner sted under Lovektiden og er en tragisk kjærlighetshistorien som har blitt gjenfortalt gjennom Kambodsja i hvert fall siden midten av det 19. århundre. Historien har siden blitt gjengitt i mange former, både muntlig og skriftlig, den har blitt framført som teater og festet til filmlerretet. Historien spiller også en rolle i kambodsjansk utdanning, i 12. klasse har den blitt mye brukt for å belyse språkhistorie. Selv om den første oversettelsen til fransk ble utgitt allerede i 1880, fikk ikke Tum Teav særlig anerkjennelse i utlandet før forfatteren George Chigas i 1915 oversatte den litterære versjonen av den ærverdige buddhistiske munken Preah Botumthera Som eller Padumatthera Som, også kjent som Som, en av de mest anerkjente khmerforfatterne.^[97]

Moderne litteratur

Moderne khmerlitteratur fikk sin begynnelse i det nittende århundre. Romanen som åpnet for denne nye epoken var Suphat, av Rim Kit, skrevet i 1938 og utgitt i 1942 i Saigon. To tusen eksemplarer ble sendt til Phnom Penh. Overgangsfasen mellom det nittende århundres klassiske litteratur, som markeres av kjærlighetshistorien Tum Teav og Kong Ang Duongs poesi, og moderne samtidslitteratur, er representert ved Acary Ind, Kram Ngoy, Nou Kan og Sou Set. Sistnevnte regnes for øvrig som den første kambodsjanske kvinnelige forfatter. Mellom 1938 og 1953 var Ieng Say, Nhok Them, Rim Kin og Nou Hach y Heng Yan viktige navn, alle forfattere med en klar påvirkning fra fransk litteratur som følge av at Kambodsja var et fransk protektorat.

Perioden mellom 1955 og 1970 er kjent som Sangkumperioden og er preget av at prins Norodom Sihanouk kom til makten. I 1956 grunnla han Khmer Writers Association. Det ble i denne perioden skrevet over fem hundre romaner, og blant forfatterne var Sumpha Hell, Keng Vannsak, Hak Hang Thum, Madame Si Hieng, BIV Chhay, Lienga, Chou Thani, Ravivong Kovid, Kuy Lauth, Hak Chhay Hok.

Mellom 1970 og 1975, mens Kambodsja var inne i en periode som republikk og landet ble bombet som en del av Vietnamkrigen, delte forfatterstanden seg i to. Den ene siden støttet general Lon Nol, den andre siden var kritiske til regimet. Viktige navn i denne perioden var Boun Chan Mol, Nuon Khoeun, Laing Peng Siek blant flere andre. Fra 1975 til 1979, under Røde Khmers styre, ble intellektuelle og forfattere forfulgt og det ble produsert lite litteratur, og mellom 1979 og 1990, perioden da landet går under navnet Folkerepublikken Kampuchea, forherliget litteraturen sosialisme og patriotisme, og vennskapet mellom kambodsjanerne og vietnameserne som hadde frigjort landet fra Røde Khmer-regjeringen.

Forfattere som kan trekkes fram er Ouch Vutha, Uom Niroth, Hou Yath, Pin Yathay og Nget Sophorn og poeter som Sok Sothon, Pol Pisey, Uk Sau Bol, Eum Sarom, Som Sophierin og Hy Kim Siep. Nye forfattere som har dukket opp etter 1999 inkluderer Samna Yem, Wa Samart, Hieng Sok An, Phu Phuneary Yaat og Saim. Opplagene er som regel små, ikke mer enn to tusen eksemplarer, noe som har skjedd med to siste romaner, Veasna Bopha Rungkruh (En kvinne i nød) av Hy Kim Siep, og Wopadek Sarey (Anger) av Saim Phuneary. En av de mest populære forfattere i dag, som også er oversatt til norsk, er Loung Ung, født i Phnom Penh i 1970. Hennes selvbiografi Først drepte de pappa har blitt en internasjonal bestselger. I boken beskriver hun drapene på sine foreldre, sine erfaringer som barnesoldat og flukten til Thailand.

Mat

Phnom Penh nuddelsuppe (Ka Tieu Phnom Penh)

Det kambodsjanske kjøkkenet er relativt ukjent for verden sammenlignet med sine naboer Thailand og Vietnam. Som i andre sørøstasiatiske land er ris en hovedingrediens i mange måltider, og fisk fra Mekong og Tonlé Sap utgjør også en viktig del av dietten. Den kambodsjanske tilgangen per innbygger på fisk og fiskeprodukter til mat og handel i 2000 var 20 kg fisk per år eller rundt 60 gram per dag per person.^[98] En del av fisken gjøres om til prahok, en saltet og tørket fiskemasse, for lengre lagring. Det kambodsjanske kjøkkenet bruker også tropiske frukter, supper og nudler. Nøkkelingredienser i Kambodsjas kjøkken er kaffirlime, sitrongress, hvitløk, fiskesaus, soyasaus, karri, tamarind, ingefær, østerssaus, kokosmelk og sort pepper.

Et eksempel på fransk innflytelse på kambodsjansk mat, er kambodsjansk rød karri med ristede baguetter. De ristede baguettene dyppes i karri og spises. Kambodsjansk rød karri spises også med ris og risnudler. Ka tieu, en risnuddelsuppe kokt på kraften fra svinekjøtt med stekt hvitløk og vårløk, er trolig den mest populære retten når kambodsjanere skal spise ute. Den kan gjerne toppes med ingredienser som for eksempel kjøttboller, reker, svinelever eller salat.

Idrett

Fotball er en av de mest populære idrettene, men profesjonelt organisert idrett er ikke så utbredt i Kambodsja som i vestlige land på grunn av de økonomiske forholdene. Fotball ble brakt til Kambodsja av franskmennene og ble raskt populært blant lokalbefolkningen.^[99] Det kambodsjanske fotballandslaget klarte fjerdeplass i Asiamesterskapet i fotball i 1972, men utviklingen har avtatt siden på grunn av borgerkrigen.

Populære spill inkluderer hanekamper, fotball, og et spill hvor man sparker en sey i noe som ligner på den trønderske leken basse. Vestlige idretter som volleyball, bodybuilding, landhockey, rugby union, golf og baseball har også en økende popularitet. Lokale idretter inkluderer tradisjonell båtracing, bøffelløp, Pradal Serey og andre kampsporter. Kambodsja første deltok for første gang i OL under Sommer-OL i 1956 i hestesport. Kambodsja var også vertskap for GANEFOlekene, et alternativ til OL på 1960-tallet.

Oppføring på UNESCO sine lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Angkor
Preah Vihear tempelet

Det arkeologisk templet Sambor Prei Kuk

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

2003 – Kambodsjas kongelige ballett (Khmerfolkets klassiske dans)
2005 – Sbek Thom, figurteater til Khmerfolket

Fotnoter

Type nummerering

^ khmer: ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា, Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea

Referanser

^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
^ (en) «General Population Census of Cambodia 2008 – Provisional population totals» (PDF). National Institute of Statistics, Ministry of Planning. 3. september 2008. Besøkt 22. juni 2009.
^ (en) «Microsoft Word - Full report FINAL FOR CONSULTATION.doc» (PDF). Besøkt 11. august 2009.
^ Elizabeth Sanchez-Lacson (30. mai 2008). «San Miguel eyes projects in Laos, Cambodia, Myanmar». Philippine Daily Inquirer. Arkivert fra originalen 1. juli 2008. Besøkt 3. mars 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 19. oktober 2014. Besøkt 30. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ ^a ^b ^c ^d «Cambodia gears for offshore drilling». United Press International. 27. september 2012. Besøkt 16. juni 2013.
^ (en) Sean Sheehan; Barbara Cooke, Cambodia - Cultures of the World Group 12 s. 7
^ (en) Mar 1 2003. Hentet fra TSBRs nettside 29/12/2008 Tonlé Sap Biosphere Reserve: perspective 2000, Mekong River Commission (MRC),
^ (en) Komplett liste over biosfærereservater i pdf, Arkivert 18. mars 2009 hos Wayback Machine. Publisert: 03-11-2008, hentet fra UNESCOs nettsted, 29/12/2008
^ (en) Planet Ark : Logging threatens Cambodian tragedy – UN Arkivert 14. oktober 2013 hos Wayback Machine.
^ (en) CIA World Factbook Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine.
^ (en) Bureau of Democracy, Human Rights, and Labour of the US Department of State. International Religious Freedom Report 2005.. Besøkt 24. juli 2006.
^ (en) CIA World Factbook Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine.
^ (en) CIA FactBook. Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine.. Besøkt 9. september 9 2006.
^ ^a ^b (en) UNICEF. "The Legacy of Landmines" Arkivert 3. desember 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 25. juli 2006.
^ ^a ^b PBS.org (July 25, 2003). Cambodia Land Mines.. Besøkt 24. juli 2006.
^ (en) Cambodia, Landmine Monitor Report 2007 Arkivert 28. april 2023 hos Wayback Machine.
^ ^a ^b ^c (en) Miriam Stark (2005). «Pre-Angkorian and Angkorian Cambodia» (PDF). I Glover, Ian; Bellwood, Peter S. Southeast Asia: from prehistory to history. Routledge. ISBN 978-0415391177.
^ (en) Tranet, Michel (20. oktober 2009). «The Second Prehistoric Archaeological Excavation in Laang Spean (2009)». Arkivert fra originalen 1. januar 2011. Besøkt 17. november 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. januar 2011. Besøkt 30. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ (en) «The Oldest Ceramic in Cambodia's Laang Spean (1966–68)». 20. oktober 2009. Arkivert fra originalen 1. januar 2011. Besøkt 17. november 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. januar 2011. Besøkt 30. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ (en) Charles Higham (1989). The Archaeology of Mainland Southeast Asia. Cambridge University Press. ISBN 978-0521275255. , p.120
^ (en) Dougald J.W. O'Reilly; Angela von den Driesch; Vuthy Voeun (2006). «Archaeology and Archaeozoology of Phum Snay: A Late Prehistoric Cemetery in Northwestern Cambodia». 45 (2).
^ (en) «Research History». Memot Centre for Archaeology. Besøkt 6. februar 2009.
^ (en) Gerd Albrecht; m.fl. (2000). «Circular Earthwork Krek 52/62 Recent Research on the Prehistory of Cambodia» (PDF). Asian Perspectives. 39 (1–2). Arkivert fra originalen (PDF) 22. april 2020. Besøkt 15. november 2009.
^ ^a ^b (en) Charles Higham. The civilization of Angkor. Phoenix. ISBN 978-1842125847. , pp.13–22
^ (en) Country-Studies.com. Country Studies Handbook; information taken from US Dept of the Army. Besøkt 25. juli 2006.
^ (en) Britannica.com. History of Cambodia.. Besøkt 25. juli 2006.
^ Khmer Empire Map
^ (en) «Windows on Asia». Arkivert fra originalen 21. mai 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. mai 2007. Besøkt 30. mai 2010.
^ (en) Metropolis: Angkor, the world's first mega-city, The Independent, August 15, 2007
^ (en) Chandler, David P. "The Land and the People of Cambodia". 1991. HarperCollins. New York, New York. p 77
^ (en) Scientists dig and fly over Angkor in search of answers to golden city's fall Arkivert 10. desember 2008 hos Wayback Machine., The Associated Press, 13. juni 2004
^ (en) Chandler, David P. (1993). A history of Cambodia (2nd ed.). Boulder, Colorado: Westview Press.
^ ^a ^b ^c ^d (en) Kamm, Henry (1998). Cambodia: report from a stricken land. New York: Arcade Publishing. ISBN 1559704330.
^ (en) Sihanouk, Norodom (1973). My War with the CIA, The Memoirs of Prince Norodom Sihanouk as related to Wilfred Burchett. Pantheon Books.
^ (en) Shawcross, William (1987). Sideshow: Kissinger, Nixon and the destruction of Cambodia. United States: Touchstone.
^ Simone McCarthy (5. desember 2023). «In Southeast Asia, the horror of Kissinger’s explosive legacy goes on». CNN. Besøkt 5. desember 2023. «From October 1965 to August 1973, the United States dropped at least 2,756,941 tons of ordnance over Cambodia, a country roughly the size of the US state of Missouri. That’s more than the Allies dropped during World War II, according to an account by Yale University historian Ben Kiernan.»
^ Shawcross,Sideshow s. 298.
^ F.eks. Chandler, David P. Pacific Affairs, vol. 56, no. 2, Summer 1983, p. 295.
^ (en) Etcheson, Craig, The Rise and Demise of Democratic Kampuchea, Westview Press, 1984, p. 97
^ (en) Shawcross, Sideshowpp. 374 - 375.
^ ^a ^b Kaplan, Robert D., The Ends of the Earth, Vintage, 1996, p. 406.
^ (en) Shawcross, William,The Quality of Mercy: Cambodia, Holocaust and Modern Conscience, Touchstone, 1985, ss. 115-116.
^ Vickery, Michael, korrespondanse, Bulletin of Concerned Asian Scholars, vol. 20, nr. 1, januar-mars 1988, s. 73.
^ (en)The Cambodian Genocide and International Law, By Dr. Gregory H. Stanton, Presented February 22, 1992 at Yale Law School
^ Time Asia "The Politics of Islam" besøkt 29. januar 2011^{[død lenke]}
^ (en) Cambodia the Chinese. Country Studies.
^ http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/cambodia/2435897/Cambodian-prince-calls-for-familys-Khmer-Rouge-killers-to-be-brought-to-justice.html The Telegraph "Cambodian prince calls for family's Khmer Rouge killers to be brought to justice", besøkt 29. januar 2011
^ CambodianGenocide.org.A Brief History of the Cambodian Genocide. Arkivert 23. juli 2006 hos Wayback Machine.. Besøkt 25. juli 2006.
^ (en) Yale University, http://www.yale.edu/cgp/thiounn.html; accessed April 7, 2010
^ (en) United Nations, http://disarmament.un.org/Library.nsf/d7ae8ea134b27b838525755c00537cf2/f5b3eb8b58ae67c7852575a100632a27/$FILE/A-40-PV69.pdf; accessed April 7, 2010
^ (en) Cato Institute, http://www.cato.org/pubs/pas/pa074.html; accessed April 7, 2010
^ (en) www.encyclopedia.com Khmer ruse. (U.S. aid to the Khmer Rouge) (editorial), The Nation, August 13, 1990
^ TVNZ Interview with ex SAS operative, http://tvnz.co.nz/view/tvnz_smartphone_story_skin/123740; accessed April 7, 2010
^ site, http://findarticles.com/p/articles/mi_m1584/is_n3_v3/ai_11875348/ US Department of State Dispatch; accessed April 7, 2010
^ ^a ^b ^c ^d US Department of State. Country Profile of Cambodia.. Besøkt 26. juli 2006.
^ (en) CIA – The World Factbook. Cambodia. Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. september 2009.
^ (en) UN OHCHR Cambodia pdf (10.3 KB) [PDF]
^ www.transparency.org –Corruption Perceptions Index 2009 Arkivert 12. januar 2019 hos Wayback Machine. Besøkt 12. juni 2010
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f www.globalis.no – Kambodsja Arkivert 2012-01-27, hos Wayback Machine.. Besøkt 12. juni 2010
^ (en) National Election Committee (uoffisiell engelsk oversettelse) Arkivert 20. oktober 2011 hos Wayback Machine.
^ ^a ^b (ty) Harenberg Staatenlexikon, 2000. ISBN 3-611-00894-X.
^ (en) Royal Government of Cambodia.«Foreign Embassies». Arkivert fra originalen 12. februar 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. februar 2007. Besøkt 6. juni 2010. .
^ (en) Catharin E. Dalpino and David G. Timberman. "«Cambodia's Political Future: Issues for U.S. Policy». Arkivert fra originalen 28. oktober 2005. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2005. Besøkt 6. juni 2010. ", Asia Society, March 26, 1998.
^ (en) Foreign Missions Accredited to Cambodia Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
^ (en) Bureau of East Asian and Pacific Affairs of the US Department of State.Report to the Congress on the Anti-Thai Riots in Cambodia on January 29, 2003.
^ Cambodia, Thai troops on alert.Straits Times.
^ «Thaksin's passport revoked, retains citizenship». Bangkok Post date=15. april 2009.
^ "ร่ำไห้หนัก!! สาวภูมิซรอลพบบ้านถูกปืนใหญ่เขมรยิงใส่พังยับ - มท.พร้อมเยียวยา" Arkivert 16. mai 2011 hos Wayback Machine. ASTV Manager Online, February 7, 2011
^ (it) «Årsrapport 2009 - Asia og Stillehavet - Kambodsja». Amnesty International. Arkivert fra originalen 2. juni 2011. Besøkt 30. november 2009.
^ (it) «CAMBOGIA. E' iniziata la corsa per il petrolio cambogiano». AsiaNews.it. 19. februar 2007. Besøkt 30. november 2009.
^ ^a ^b ^c ^d ^e (it) Monzini, Paola (2002). Donzelli Editore, red. Il mercato delle donne: prostituzione, tratta es fruttamento. ISBN 88-7989-693-8. Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f (it) Zanuttini, Paola (2001). «Cambogia». Il Venerdì: pp.53–57. Parameteren |sitater= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |cid= støttes ikke av malen. Mente du |ref=?) (hjelp)CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)
^ (it) «CAMBOGIA - Phnom Penh: bambini delle aree urbane prime vittime della crisi economica». AsiaNews.it. 04.03.2009. Besøkt 11.7.2009.
^ «Cambodia». The World Bank Group (på engelsk). Besøkt 10. februar 2013.
^ UN Data – GDP (current US$) Besøkt 16. juni 2013
^ UN Data – GDP growth (annual %) Besøkt 11. juni 2010
^ ^a ^b «CIA World Factbook - Cambodia» (på engelsk). CIA. Arkivert fra originalen 29. desember 2010. Besøkt 16. juni 2013.
^ «Table 5d - Adult unemployment» (xls) (på engelsk). UNSD. desember 2012. Besøkt 16. juni 2013.
^ UN Data: Balance of payments - current account Besøkt 16. juni 2013
^ UN Data – BOP: current account net, US$ (IMF)^{[død lenke]} Besøkt 11. juni 2010
^ UN Data – Per capita GDP at current prices - US dollars Besøkt 16. juni 2013
^ ^a ^b ^c (en) «CIA - The World Factbook -- Cambodia». CIA. 26.06.2009. Arkivert fra originalen 29. desember 2010. Besøkt 10.07.2009.
^ (en) "Picking Up Speed: As Cambodia's Traffic Levels Increase, So Too Does the Road Death Toll", The Cambodia Daily, Saturday, March 9–10, 2002."
^ ^a ^b CountryData.com
^ «Rail revival to replace Cambodia's bamboo trains» (på engelsk). Railway Gazette International. 22. oktober 2010. Manglende eller tom |url= (hjelp);
^ Uoffisiell engelsk oversettelse av Kambodsjas utdanningslov Arkivert 29. desember 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. juni 2010.
^ www.reporter.no «Kambodsja: Korrupsjon forhindrer barns utdanning» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. juni 2010
^ (en) «WHO country cooperation strategy» (PDF). World Health Organization. april 2001. Besøkt 22. juni 2009.
^ (en) "National Child Mortality and Malnutrition (Food Insecurity Outcome) Maps" Arkivert 10. oktober 2017 hos Wayback Machine.. United Nations World Food Programme. Besøkt 5. april 2008.
^ SNL: Kambodsja – massemedier Besøkt 13. juni 2010
^ (en) RSF Report on Cambodia Arkivert 17. januar 2011 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. juni 2010
^ ^a ^b (en) Report on Cambodia: “Prime Minister, you promised that no more journalists would go to prison” Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine. Besøkt 13. juni 2010
^ (en) «Government of Cambodia Webpage, Bonn Om Touk, the Water and Moon Festivals; accessed July 24, 2006». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 7. juni 2010.
^ Auguste Pavie, Contes populaires du Cambodge, du Laos et du Siam. Paris: Leroux, 1903.
^ Les Nuits d'Angkor Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.
^ Documentation Center of Cambodia – Tum Teav: A Translation and Analysis of a Cambodian Literary Classic
^ (en) Earthtrends.org Cambodia Country Profile [PDF]
^ (en) AFF- ASEAN Football Federations offisielle nettsted Arkivert 26. juni 2008 hos Wayback Machine.. Besøkt 20. februar 2009.

Litteratur

Peter Fröberg Idling (2009) Pol Pots smil : om en svensk reise gjennom Røde Khmers Kambodsja Cappelen Damm ISBN 978-82-02-28668-2
Philip Short (2008) Pol Pot : historien om et mareritt Cappelen ISBN 978-82-02-28339-1
Sean Sheehan (2007). Cambodia - Cultures of the World Group 12. Marshall Cavendish. ISBN 978-0-7614-2071-2. Parameteren |cid= støttes ikke av malen. Mente du |ref=?) (hjelp)
Espen Hjardar. «Møte med en drøm» I: Levende historie; nr 6, 2007
Torbjørn Færøvik. «Min bror Pol Pot, Intervju med Saloth Nhep» I: Levende historie; nr 3, 2007
Tor Halstvedt. «Morderne : Pol Pot og Røde Khmer». I: Nytt norsk tidsskrift; nr 1, 2004
Loung Ung (2001) Først drepte de pappa Egmont Hjemmets bokforlag ISBN 82-590-2455-1

Eksterne lenker

(en) Cambodia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Politikk og styre

(en) Global Integrity Report: Cambodia rapporter om korrupsjon i Kambodsja
(fr) Norodom Sihanouk, konge av Kambodsja Tidligere konge Norodom Sihanouks offisielle nettsted
(en) «Cambodia.gov.kh». Arkivert fra originalen 5. oktober 2006. Arkivert 5. oktober 2006 hos Wayback Machine. De kambodsjanske styresmaktenes offisielle nettsted (Engelsk versjon)
(en) Ministry of Foreign Affairs and International Cooperation
(en) e-Visa, søk om visum online
(en) Statsoverhode og regjeringsmedlemmer Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.

Samfunn

(no) Statistikk og andre data om Kambodsja i FN-sambandets nettsted Globalis.no

(en) Cambodian Center for Human Rights (CCHR)
(en) Action IEC Working For Cambodian Community Education Through Media and Culture
(no) Redd Barna - Kambodsja Om Redd Barnas arbeid i Kambodsja. Mange lenker til nyhetsartikler om de sosiale forholdene i landet.

Klima

(en) Climate Change films from IRIN News

Annet

(en) Khmer culture - the portal of Cambodia
(en) Cambodia Country Factsheet Arkivert 6. juli 2010 hos Wayback Machine. fra The Common Language Project
(en) The largest environmental website relating to the Tonle Sap Biosphere and Cambodia
(en) Cambodia Tribunal Monitor
(en) Cambodia Program Arkivert 12. oktober 2012 hos Wayback Machine. of the United Nations Development Programme
(en) Marine Conservation in Cambodia
(en) Cambodian Center for Human Rights (CCHR)
(en) Cambodia Human Rights Portal (Sithi)
(en) Information of Cambodia - Turisttips

På Commons finnes et atlas for Kambodsja

[3] r: ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា, Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea

[wikidata-b9afa65b0872528113472db065673a53e65e8a2f-v2-1] ttps://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.

[wikidata-bbd3c04533a67dded2f2ea0ccb5ec33c23655d44-v2-2] ttps://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.

[Census-4] (en) «General Population Census of Cambodia 2008 – Provisional population totals» (PDF). National Institute of Statistics, Ministry of Planning. 3. september 2008. Besøkt 22. juni 2009.

[worldbank.org-5] (en) «Microsoft Word - Full report FINAL FOR CONSULTATION.doc» (PDF). Besøkt 11. august 2009.

[inquirer.net-6] Elizabeth Sanchez-Lacson (30. mai 2008). «San Miguel eyes projects in Laos, Cambodia, Myanmar». Philippine Daily Inquirer. Arkivert fra originalen 1. juli 2008. Besøkt 3. mars 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 19. oktober 2014. Besøkt 30. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[upi-7] «Cambodia gears for offshore drilling». United Press International. 27. september 2012. Besøkt 16. juni 2013.

[8] (en) Sean Sheehan; Barbara Cooke, Cambodia - Cultures of the World Group 12 s. 7

[9] (en) Mar 1 2003. Hentet fra TSBRs nettside 29/12/2008 Tonlé Sap Biosphere Reserve: perspective 2000, Mekong River Commission (MRC),

[10] (en) Komplett liste over biosfærereservater i pdf, Arkivert 18. mars 2009 hos Wayback Machine. Publisert: 03-11-2008, hentet fra UNESCOs nettsted, 29/12/2008

[11] (en) Planet Ark : Logging threatens Cambodian tragedy – UN Arkivert 14. oktober 2013 hos Wayback Machine.

[12] (en) CIA World Factbook Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine.

[USDOS-13] (en) Bureau of Democracy, Human Rights, and Labour of the US Department of State. International Religious Freedom Report 2005.. Besøkt 24. juli 2006.

[14] (en) CIA World Factbook Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine.

[CIACB-15] (en) CIA FactBook. Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine.. Besøkt 9. september 9 2006.

[UNICEF-16] (en) UNICEF. "The Legacy of Landmines" Arkivert 3. desember 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 25. juli 2006.

[PBSORG-17] PBS.org (July 25, 2003). Cambodia Land Mines.. Besøkt 24. juli 2006.

[18] (en) Cambodia, Landmine Monitor Report 2007 Arkivert 28. april 2023 hos Wayback Machine.

[stark2004-19] (en) Miriam Stark (2005). «Pre-Angkorian and Angkorian Cambodia» (PDF). I Glover, Ian; Bellwood, Peter S. Southeast Asia: from prehistory to history. Routledge. ISBN 978-0415391177.

[20] (en) Tranet, Michel (20. oktober 2009). «The Second Prehistoric Archaeological Excavation in Laang Spean (2009)». Arkivert fra originalen 1. januar 2011. Besøkt 17. november 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. januar 2011. Besøkt 30. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[21] (en) «The Oldest Ceramic in Cambodia's Laang Spean (1966–68)». 20. oktober 2009. Arkivert fra originalen 1. januar 2011. Besøkt 17. november 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. januar 2011. Besøkt 30. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[higham1989-22] (en) Charles Higham (1989). The Archaeology of Mainland Southeast Asia. Cambridge University Press. ISBN 978-0521275255. , p.120

[23] (en) Dougald J.W. O'Reilly; Angela von den Driesch; Vuthy Voeun (2006). «Archaeology and Archaeozoology of Phum Snay: A Late Prehistoric Cemetery in Northwestern Cambodia». 45 (2).

[24] (en) «Research History». Memot Centre for Archaeology. Besøkt 6. februar 2009.

[25] (en) Gerd Albrecht; m.fl. (2000). «Circular Earthwork Krek 52/62 Recent Research on the Prehistory of Cambodia» (PDF). Asian Perspectives. 39 (1–2). Arkivert fra originalen (PDF) 22. april 2020. Besøkt 15. november 2009.

[higham2001pre-26] (en) Charles Higham. The civilization of Angkor. Phoenix. ISBN 978-1842125847. , pp.13–22

[CS-27] (en) Country-Studies.com. Country Studies Handbook; information taken from US Dept of the Army. Besøkt 25. juli 2006.

[BRIT-28] (en) Britannica.com. History of Cambodia.. Besøkt 25. juli 2006.

[29] Khmer Empire Map

[30] (en) «Windows on Asia». Arkivert fra originalen 21. mai 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. mai 2007. Besøkt 30. mai 2010.

[31] (en) Metropolis: Angkor, the world's first mega-city, The Independent, August 15, 2007

[Chan-32] (en) Chandler, David P. "The Land and the People of Cambodia". 1991. HarperCollins. New York, New York. p 77

[33] (en) Scientists dig and fly over Angkor in search of answers to golden city's fall Arkivert 10. desember 2008 hos Wayback Machine., The Associated Press, 13. juni 2004

[CHANDLER-34] (en) Chandler, David P. (1993). A history of Cambodia (2nd ed.). Boulder, Colorado: Westview Press.

[Kamm-35] (en) Kamm, Henry (1998). Cambodia: report from a stricken land. New York: Arcade Publishing. ISBN 1559704330.

[SIHNK-36] (en) Sihanouk, Norodom (1973). My War with the CIA, The Memoirs of Prince Norodom Sihanouk as related to Wilfred Burchett. Pantheon Books.

[SIDESHOW-37] (en) Shawcross, William (1987). Sideshow: Kissinger, Nixon and the destruction of Cambodia. United States: Touchstone.

[38] Simone McCarthy (5. desember 2023). «In Southeast Asia, the horror of Kissinger’s explosive legacy goes on». CNN. Besøkt 5. desember 2023. «From October 1965 to August 1973, the United States dropped at least 2,756,941 tons of ordnance over Cambodia, a country roughly the size of the US state of Missouri. That’s more than the Allies dropped during World War II, according to an account by Yale University historian Ben Kiernan.»

[39] Shawcross,Sideshow s. 298.

[40] F.eks. Chandler, David P. Pacific Affairs, vol. 56, no. 2, Summer 1983, p. 295.

[41] (en) Etcheson, Craig, The Rise and Demise of Democratic Kampuchea, Westview Press, 1984, p. 97

[42] (en) Shawcross, Sideshowpp. 374 - 375.

[kaplan-43] Kaplan, Robert D., The Ends of the Earth, Vintage, 1996, p. 406.

[44] (en) Shawcross, William,The Quality of Mercy: Cambodia, Holocaust and Modern Conscience, Touchstone, 1985, ss. 115-116.

[45] Vickery, Michael, korrespondanse, Bulletin of Concerned Asian Scholars, vol. 20, nr. 1, januar-mars 1988, s. 73.

[46] (en)The Cambodian Genocide and International Law, By Dr. Gregory H. Stanton, Presented February 22, 1992 at Yale Law School

[47] Time Asia "The Politics of Islam" besøkt 29. januar 2011^{[død lenke]}

[48] (en) Cambodia the Chinese. Country Studies.

[49] ttps://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/cambodia/2435897/Cambodian-prince-calls-for-familys-Khmer-Rouge-killers-to-be-brought-to-justice.html The Telegraph "Cambodian prince calls for family's Khmer Rouge killers to be brought to justice", besøkt 29. januar 2011

[CGG-50] CambodianGenocide.org.A Brief History of the Cambodian Genocide. Arkivert 23. juli 2006 hos Wayback Machine.. Besøkt 25. juli 2006.

[51] (en) Yale University, http://www.yale.edu/cgp/thiounn.html; accessed April 7, 2010

[52] (en) United Nations, http://disarmament.un.org/Library.nsf/d7ae8ea134b27b838525755c00537cf2/f5b3eb8b58ae67c7852575a100632a27/$FILE/A-40-PV69.pdf; accessed April 7, 2010

[53] (en) Cato Institute, http://www.cato.org/pubs/pas/pa074.html; accessed April 7, 2010

[54] (en) www.encyclopedia.com Khmer ruse. (U.S. aid to the Khmer Rouge) (editorial), The Nation, August 13, 1990

[55] TVNZ Interview with ex SAS operative, http://tvnz.co.nz/view/tvnz_smartphone_story_skin/123740; accessed April 7, 2010

[56] site, http://findarticles.com/p/articles/mi_m1584/is_n3_v3/ai_11875348/ US Department of State Dispatch; accessed April 7, 2010

[USDOS3-57] US Department of State. Country Profile of Cambodia.. Besøkt 26. juli 2006.

[CIA2009-58] (en) CIA – The World Factbook. Cambodia. Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. september 2009.

[97COUP-59] (en) UN OHCHR Cambodia pdf (10.3 KB) [PDF]

[60] www.transparency.org –Corruption Perceptions Index 2009 Arkivert 12. januar 2019 hos Wayback Machine. Besøkt 12. juni 2010

[GLOBALIS-61] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f www.globalis.no – Kambodsja Arkivert 2012-01-27, hos Wayback Machine.. Besøkt 12. juni 2010

[62] (en) National Election Committee (uoffisiell engelsk oversettelse) Arkivert 20. oktober 2011 hos Wayback Machine.

[Harenberg-63] (ty) Harenberg Staatenlexikon, 2000. ISBN 3-611-00894-X.

[64] (en) Royal Government of Cambodia.«Foreign Embassies». Arkivert fra originalen 12. februar 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. februar 2007. Besøkt 6. juni 2010. .

[65] (en) Catharin E. Dalpino and David G. Timberman. "«Cambodia's Political Future: Issues for U.S. Policy». Arkivert fra originalen 28. oktober 2005. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2005. Besøkt 6. juni 2010. ", Asia Society, March 26, 1998.

[66] (en) Foreign Missions Accredited to Cambodia Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.

[USDOS2-67] (en) Bureau of East Asian and Pacific Affairs of the US Department of State.Report to the Congress on the Anti-Thai Riots in Cambodia on January 29, 2003.

[Strait-68] Cambodia, Thai troops on alert.Straits Times.

[69] «Thaksin's passport revoked, retains citizenship». Bangkok Post date=15. april 2009.

[70] "ร่ำไห้หนัก!! สาวภูมิซรอลพบบ้านถูกปืนใหญ่เขมรยิงใส่พังยับ - มท.พร้อมเยียวยา" Arkivert 16. mai 2011 hos Wayback Machine. ASTV Manager Online, February 7, 2011

[71] (it) «Årsrapport 2009 - Asia og Stillehavet - Kambodsja». Amnesty International. Arkivert fra originalen 2. juni 2011. Besøkt 30. november 2009.

[72] (it) «CAMBOGIA. E' iniziata la corsa per il petrolio cambogiano». AsiaNews.it. 19. februar 2007. Besøkt 30. november 2009.

[mercatodelsesso-73] (it) Monzini, Paola (2002). Donzelli Editore, red. Il mercato delle donne: prostituzione, tratta es fruttamento. ISBN 88-7989-693-8. Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)

[ven-74] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f (it) Zanuttini, Paola (2001). «Cambogia». Il Venerdì: pp.53–57. Parameteren |sitater= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |cid= støttes ikke av malen. Mente du |ref=?) (hjelp)CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)

[asianews1-75] (it) «CAMBOGIA - Phnom Penh: bambini delle aree urbane prime vittime della crisi economica». AsiaNews.it. 04.03.2009. Besøkt 11.7.2009.

[WorldBank-76] «Cambodia». The World Bank Group (på engelsk). Besøkt 10. februar 2013.

[77] UN Data – GDP (current US$) Besøkt 16. juni 2013

[78] UN Data – GDP growth (annual %) Besøkt 11. juni 2010

[Factbook-79] «CIA World Factbook - Cambodia» (på engelsk). CIA. Arkivert fra originalen 29. desember 2010. Besøkt 16. juni 2013.

[unemployment-80] «Table 5d - Adult unemployment» (xls) (på engelsk). UNSD. desember 2012. Besøkt 16. juni 2013.

[81] UN Data: Balance of payments - current account Besøkt 16. juni 2013

[82] UN Data – BOP: current account net, US$ (IMF)^{[død lenke]} Besøkt 11. juni 2010

[83] UN Data – Per capita GDP at current prices - US dollars Besøkt 16. juni 2013

[ciawfb-84] (en) «CIA - The World Factbook -- Cambodia». CIA. 26.06.2009. Arkivert fra originalen 29. desember 2010. Besøkt 10.07.2009.

[85] (en) "Picking Up Speed: As Cambodia's Traffic Levels Increase, So Too Does the Road Death Toll", The Cambodia Daily, Saturday, March 9–10, 2002."

[CNTRYDTA-86] CountryData.com

[87] «Rail revival to replace Cambodia's bamboo trains» (på engelsk). Railway Gazette International. 22. oktober 2010. Manglende eller tom |url= (hjelp);

[88] Uoffisiell engelsk oversettelse av Kambodsjas utdanningslov Arkivert 29. desember 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. juni 2010.

[89] www.reporter.no «Kambodsja: Korrupsjon forhindrer barns utdanning» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. juni 2010

[cambodiawho-90] (en) «WHO country cooperation strategy» (PDF). World Health Organization. april 2001. Besøkt 22. juni 2009.

[91] (en) "National Child Mortality and Malnutrition (Food Insecurity Outcome) Maps" Arkivert 10. oktober 2017 hos Wayback Machine.. United Nations World Food Programme. Besøkt 5. april 2008.

[92] SNL: Kambodsja – massemedier Besøkt 13. juni 2010

[93] (en) RSF Report on Cambodia Arkivert 17. januar 2011 hos Wayback Machine.. Besøkt 13. juni 2010

[RSF-94] (en) Report on Cambodia: “Prime Minister, you promised that no more journalists would go to prison” Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine. Besøkt 13. juni 2010

[KMGOV-95] (en) «Government of Cambodia Webpage, Bonn Om Touk, the Water and Moon Festivals; accessed July 24, 2006». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 7. juni 2010.

[96] Auguste Pavie, Contes populaires du Cambodge, du Laos et du Siam. Paris: Leroux, 1903.

[97] Les Nuits d'Angkor Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.

[98] Documentation Center of Cambodia – Tum Teav: A Translation and Analysis of a Cambodian Literary Classic

[EARTH-99] (en) Earthtrends.org Cambodia Country Profile [PDF]

[100] (en) AFF- ASEAN Football Federations offisielle nettsted Arkivert 26. juni 2008 hos Wayback Machine.. Besøkt 20. februar 2009.

[1]

[2]

[a]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

[99]

v d r Land i Asia
Nord-Asia	Russland
Sentral-Asia	Afghanistan Kasakhstan Kirgisistan Tadsjikistan Turkmenistan Usbekistan
Øst-Asia	Japan Kina Mongolia Nord-Korea Sør-Korea Taiwan
Sørøst-Asia	Brunei Filippinene Indonesia Kambodsja Laos Malaysia Myanmar Singapore Thailand Vietnam Øst-Timor
Sør-Asia	Bangladesh Bhutan India Maldivene Nepal Pakistan Sri Lanka
Vest-Asia	Armenia Aserbajdsjan Bahrain De forente arabiske emirater Georgia Irak Iran Israel Jemen Jordan Kuwait Palestina Kypros Libanon Oman Qatar Saudi-Arabia Syria Tyrkia
Hongkong og Macao er Spesielle administrative områder i Kina.

v d r Medlemmer og observatører av Organisation internationale de la francophonie
Medlemmer	Albania Andorra Armenia Belgia fransk språksamfunn Benin Bulgaria Burkina Faso Burundi Canada New Brunswick Québec Djibouti Dominica Egypt Elfenbenskysten Ekvatorial-Guinea Frankrike Gabon Guinea Guinea-Bissau Haiti Hellas Kambodsja Kamerun Kapp Verde Komorene Republikken Kongo Den demokratiske republikken Kongo Laos Libanon Luxembourg Madagaskar Mali Marokko Mauritius Mauritania Moldova Monaco Niger Nord-Makedonia Romania Rwanda Saint Lucia São Tomé og Príncipe Senegal Den sentralafrikanske republikk Seychellene Sveits Togo Tsjad Tunisia Vanuatu Vietnam
Assosierte medlemmer	Ghana Kypros Ny-Caledonia Qatar
Observatører	Argentina Bosnia-Hercegovina Costa Rica De forente arabiske emirater Den dominikanske republikk Estland Georgia Kosovo Kroatia Latvia Litauen Louisiana Mexico Montenegro Mosambik Ontario Polen Serbia Slovakia Slovenia Sør-Korea Thailand Tsjekkia Ungarn Ukraina Østerrike

v d r Association of Southeast Asian Nations (ASEAN)
Medlemmer	Brunei · Burma · Filippinene · Indonesia · Kambodsja · Laos · Malaysia · Singapore · Thailand · Vietnam
Observatører	Papua Ny-Guinea · Øst-Timor