Hunnen legger 10–20 egg (en sjelden gang flere), ett i hvert spurvefuglreir med cirka to dagers mellomrom. Forskjellige hunner legger egg med forskjellig farge, men hver enkelt hunn legger gjennom hele livet likt fargede egg.
Et særegent trekk for hver gjøkehunn er at de spesialiserer seg på bruk av en bestemt vertsart og legger egg som ligner vertens egg, såkalt eggmimikry. Man kan klassifisere hunnene i ulike stammer som for eksempel rørsangergjøk eller heipiplerkegjøk. Eggmimikry er utviklet fordi mange verter gjenkjenner og kaster ut egg som ikke ligner på sine egne. Gjennom naturlig utvalg har derfor de gjøkeggene som ligner mest på vertens egg blitt akseptert, og avkommet har ført trekket videre.
Noen verter, som jernspurv, gjenkjenner ikke fremmede egg. Derfor har gjøken hos denne arten ikke utviklet egg som ligner på jernspurveggene (se bilde).
Minst 27 spurvefuglarter er kjent som verter for den norske gjøkarten, på verdensbasis et par hundre. Mange av disse er imidlertid kun å betrakte som tilfeldige verter, det vil si at gjøkehunner fra bestemte stammer av og til legger egg i «feil» reir. Dette kan skje dersom de ikke finner egnede reir av en favorittvert. I Norge er heipiplerka den klart vanligste vertsarten. Andre steder i Europa dominerer andre arter. I sørlige deler av Finland og Sverige er rødstjerten mye benyttet. I nordlige deler av Finland benyttes bjørkefink, mens rørsanger og tornsanger er viktige verter i Danmark. Ulike arter av sangere, småtroster, gjerdesmett, jernspurv, varslere, erler og piplerker er generelt blant de mest benyttede, men altså med en klar geografisk variasjon i bruk.
Det antas at gjøkene, i hvert fall i gode «gjøkeår», parer seg fritt uten å holde seg til én enkelt partner. Rugetiden er omtrent tolv dager. Gjøkungen klekkes oftest litt før vertsfuglens unger, og vokser mye fortere enn de andre ungene. Allerede 10–12 timer gammel begynner den å skubbe seg innunder de andre ungene eller eggene for å vippe dem ut av reiret en etter en. Trangen til å drive utkastelse slutter når ungen er blitt cirka fire døgn. Utkastingen av vertens egg og unger er fordelaktig for gjøkungen i og med at den da unngår konkurranse om maten.
Ungen mates med insekter til den forlater reiret etter om lag tre uker, men matingen fortsetter i ytterligere like lang tid. Bare rundt 25 prosent av gjøkegg som blir lagt resulterer i voksne fugler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.