Blåbærgranskog

Grana er ofte eneste treslag i den artsfattige blåbærskogen – den vanligste skogtypen i Norge. I tørrere områder dukker furua opp, mens fuktigere områder får innslag av bjørk, rogn og selje.

Lind Tilia cordata

I trærnes grønne blader og nåler foregår fotosyntesen, der sollyset spalter vann slik at karbondioksid i lufta bindes til sukker (karbohydrater). Oksygenet som dannes som et biprodukt av fotosyntesen danner grunnlaget for livet på kloden, men også fordampningen (transpirasjonen) fra bladene er av stor betydning for klimaet lokalt og regionalt. Bildet viser de vevre bladene på lindetreet (Tilia cordata) tidlig på våren.

Naturskog med gammelt læger

Skog som i ubetydelig grad er endret gjennom menneskers bruk, kalles gjerne naturskog.

Naturskog med gammelt læger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Skog er et område med trær.

Faktaboks

Etymologi

norrønt skógr

Også kjent som

NA-TB01 Fastmarksskogmark i Natur i Norge (NiN 3.0)-systemet

For å kunne kalles skog skal området ha en viss størrelse, trærne en viss høyde og det skal ikke være for stor avstand mellom trærne.

En skog er også så stor at trærne skaper et miljø som er forskjellig fra omgivelsene.

En vanlig definisjon på skog er: Trær som står mindre enn seks meter fra hverandre, og som er eller kan bli fem meter høye. Dette betyr at også hogstflater regnes som skog, selv om foryngelsen (skogplanting og naturlig foryngelse) ikke har nådd fem meter.

Trærne i skogen står så tett at de gjensidig påvirker hverandre. Skogen er et levende økosystem som omfatter både selve trærne, undervegetasjonen og annet planteliv, samt alle organismer i tilknytning til trær og jordsmonn. Området må være så stort at areal og tetthet i forening gir vilkår for et eget skog- eller bestandsklima som skiller seg fra klimaet i omgivelsene.

Skog regnes som et av jordens viktigste økosystemer (se biom), og er tilholdssted for det meste av biologisk mangfold på landjorda, ikke minst gjelder dette ulike arter sopper, lav, moser og insekter.

Skogen er viktig for regulering av klimaet både lokalt, regionalt og globalt. Trærnes vanntransport og transpirasjon bidrar til å kjøle ned omgivelsene, og grønne blader og nåler tar opp og lagrer CO2 via fotosyntesen. I forbindelse med klimaendringer kan skog redusere risikoen for flom og ras.

Skogen bidrar dessuten med viktige økosystemtjenester, i form av mat, medisiner, fiber og brensel; fellesgoder som vannrensing, karbonlagring, frisk luft, nedbrytning, av avfall, pollinering av planter; samt rekreasjonsverdier som bærplukking, jakt, utsikt og turterreng.

En bærekraftig skogforvaltning omfatter derfor både bevaring og bruk av skogen.

Urskog, naturskog og primærskog

Skog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet og har hele sitt opprinnelige økosystem intakt, kalles urskog, mens skog som i ubetydelig grad er endret gjennom menneskers bruk, gjerne kalles naturskog. Skillet mellom urskog og naturskog er imidlertid diffust, og internasjonalt brukes i økende grad betegnelsen primærskog om både urskog og naturskog. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) antar at omtrent en tredel (34 prosent) av verdens skoger fortsatt er primærskog. Tre prosent av det globale skogarealet består av plantasjeskog, det vil si plantet skog som drives intensivt, og som overveiende består av innførte arter.

Mesteparten av skogen i Norge og Europa regnes som såkalt semi-naturskog, det vil si skog som med kortere eller lengre mellomrom er gjenstand for inngrep, samtidig som en vesentlig del av artsmangfoldet og de naturlige prosessene er opprettholdt. Andelen semi-naturskog i Europa (unntatt Russland) er ifølge den europeiske ministerkonferansen for skog (Forest Europe) estimert til 94 prosent.

Et relativt nytt begrep er såkalte intakte eller uforstyrrede skoglandskaper («Intact Forest Landscapes»). Slike landskaper defineres som skogområder på minst 500 kvadratkilometer som er lite påvirket av menneskelig infrastruktur og økonomisk aktivitet. En praktisk tilnærming er at slik aktivitet ikke kan observeres på satellittbilder.

Mengden skog i verden

Russland, skog

Skogkledde åser i nasjonalparken som omgir Bajkal, verdens dypeste innsjø.

Av /KF-arkiv ※.

Skog defineres på forskjellige måter i ulike sammenhenger når det gjelder kravet til tetthet og trehøyde.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) definerer skog som tresatte områder med mer enn ti prosent kronedekke (kronedekning vil si hvor stor prosentandel trekronene dekker eller skygger for marka), og der trærne er eller kan bli minst fem meter høye. Denne definisjonen omfatter også arealer med foryngelse som ennå ikke har kommet opp i, men senere forventes å oppnå, disse grenseverdiene, foruten arealer som midlertidig er uten tresetting, slik som for eksempel hogstflater. Norges offisielle skogstatistikk baserer seg på den samme basisdefinisjonen.

I tillegg til kravet om tetthet og trehøyde, er det også nødvendig å definere en viss minstestørrelse av et tresatt areal for at det skal regnes som skog. FAO har satt denne til 0,5 hektar til bruk i internasjonal skogstatistikk, mens Norge som regel setter grensen ved 0,1 hektar (1000 kvadratmeter) til nasjonale formål.

Ut fra disse definisjonene er 31 prosent av klodens landareal skogkledd. Dette utgjør nær 41 millioner kvadratkilometer (4,06 milliarder hektar).

Største skogland

USA, Vermont og Florida

Skog og bakket landskap fra fjellkjeden Green Mountains i delstaten Vermont nordvest i New England i USA; navnet stammer fra fransk "Vert Monts", etter de eviggrønne trærne som dekker store deler av fjellkjeden.

Av /KF-arkiv ※.
Regnskog i Brasil

Nedbørfeltet til Amazonas-elven omfatter Amazonas-regionen med verdens største areal av tropisk regnskog og fuktig tropeskog.

Av .

Mer enn halvparten (54 prosent) av verdens skoger befinner seg i kun fem land: Russland, Brasil, Canada, USA og Kina. To tredeler av verdens skoger (66 prosent) befinner seg i i alt ti land.

Landene i verden med mest skog (2020):

Land Millioner hektar Prosent
Russland 815 20,1
Brasil 497 12,2
Canada 347 8,5
USA 310 7,6
Kina 220 5,4
Australia 134 3,3
Kongo 126 3,1
Indonesia 92 2,3
Peru 72 1,8
India 72 1,8
Resten av verden 1375 33,9
Til sammen 4060 100

Skogtyper globalt

Regnskog med morgentåke

Det øverste kronesjiktet av regnskogen danner et tett teppe 25–30 meter over bakken. Bare enkelte kjempetrær på 50–60 meter rager opp over dette sjiktet. Det er her tilgangen på sol og regn er størst, og mesteparten av fotosyntesen, blomstring og fruktsetting finner sted her.

Mato Grosso

Regnskogen i Amazonas viker til fordel for dyrking av blant annet soyabønner for eksport.

Av /UNEP/GRID Arendal.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Jordens skoger kan deles inn i følgende hovedområder etter vekstkrav og sammensetning: eviggrønne skoger, periodisk grønne skoger og barskoger.

Eviggrønne skoger

Tropisk regnskog finnes i nedbørrike og varme strøk. Det er den frodigste og mest artsrike skogformen, og den kjennetegnes blant annet ved sin store rikdom på klatreplanter (lianer). Den finnes i Mellom- og Sør-Amerika, Kongo-bekkenet og det sørøstlige Asia. Regnskog finnes også i subtropiske strøk (subtropisk regnskog) og i høyereliggende fjellområder med mye tåke (montan regnskog).

Temperert regnskog minner mye om tropisk regnskog, men klatreplantene mangler. Den finnes blant annet i det vestligste Nord-Amerika, Chile, Japan, Kina og New Zealand.

«Hartlaub»-skog finnes i områder med tørre og varme somrer og milde, nedbørrike vintrer («middelhavsklima»), og bladene er tilpasset slike klimaforhold. Den finnes blant annet rundt Middelhavet, i California, Sør-Afrika og Australia.

Periodisk grønne skoger

Regngrønn skog (monsunskog), vinterskoger, finnes i områder hvor nedbøren, og ikke temperaturen, bestemmer løvfall og løvsprett. Den finnes i Afrika, Sør-Asia og Mellom- og Sør-Amerika.

Sommergrønn skog finnes på den nordlige halvkule, vanligvis i lavlandet mellom 30. og 50. breddegrad. Typiske arter er bøk og eik. Løvskogbeltet langs sørkysten av Norge er en utløper av denne skogen.

Barskoger

De største sammenhengende områdene med barskog finnes i Sibir (taigaen, som også strekker seg inn i Norge) og det nordvestre Amerika. Av de viktigste treslektene kan nevnes gran, edelgran, lerk og furu.

Biologisk mangfold globalt

Mindo

Mindodalen vest for Ecuadors hovedstad Quito, hvor den vestlige lavlandsvegetasjonen og den tropiske fjellskogen møtes, er blant verdens mest artsrike områder.

Lisens: CC BY 2.0

Dvergmaurslukere er på størrelse med ekorn og tilbringer mesteparten av livet i trærne.

.
Regnskog

Rike og varierte miljøer som regnskog rommer også mer variasjon i artene som bor i regnskogen.

Regnvær i tropene

Tropisk klima er klima uten vinter.

Skog dekker 31 prosent av jordas landareal. Om lag halvparten av dette er intakte skogområder, og en tredel er primærskog. Som økosystem er skog mer artsrik enn andre økosystemer, og av stor betydning for det biologiske mangfoldet på kloden.

Det er en generell økning i skogens artsmangfold fra kalde til varme strøk på kloden. De tropiske skogene er mest artsrike innenfor de fleste plante- og dyregrupper, og et stort antall arter antas ennå å være uoppdaget. Antall arter trær i de ulike lands skoger spenner fra tre på Island til over 9000 i Brasil.

Trær

Det finnes i alt over 60 000 ulike arter trær, og nær halvparten (45 prosent) stammer fra bare ti familier. Over 20 000 treslag er registrert på IUCNs rødliste, og av disse er 8000 vurdert som tilhørende en av kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) – se truede arter. Mer enn 1400 treslag er vurdert som kritisk truet (CR).

Land Antall trearter
Brasil 9223
Colombia 6021
Indonesia 5623
Malaysia 5458
Venezuela 4879
Kina 4680
Peru 4612
Ecuador 3750
Mexico 3514
Madagaskar 3297

Karplanter

Av de rundt 391 000 artene karplanter som er kjent for vitenskapen, er en femtedel (21 prosent) truet med utryddelse. 60 prosent av alle karplantene som finnes på kloden vokser i tropisk skog.

Sopp

Sopp spiller en viktig rolle i omsetningen av organisk materiale i skog ved at de bryter ned ved og utveksler næringsstoffer med trærne gjennom sopprot.

Sopprot er en symbiose mellom trær og sopp. Soppene kveiler de underjordiske trådene sine (hyfer), rundt og inn i trærnes røtter. Soppene hjelper trærne med å ta opp vann og andre næringsstoffer mens trærne gir soppene sukker og noen vekststoffer og vitaminer.

I alt 144 000 sopparter er navngitt og klassifisert. Det er imidlertid sannsynlig at de fleste soppene på jorda (over 93 prosent) er ukjente for vitenskapen, noe som tilsier at det finnes mellom 2,2 og 3,8 millioner ulike arter sopp.

Dyreliv

Shutterstock

Det vokser alger i dovendyrets pels, og den fremstår derfor ofte grønnaktig.

Shutterstock
Av .

Skog er et viktig leveområde for dyr. Nærmere 70 000 arter av virveldyr er kjent og beskrevet. Skog er leveområde for 80 prosent av alle amfibier (5000 arter), 75 prosent av alle fugler (7500 arter) og 68 prosent av alle pattedyr (3700 arter).

Selv om mer enn én million virvelløse dyr har blitt beskrevet globalt – 66 prosent av alle kjente dyrearter – antas det virkelige antallet insekter å være flere titalls ganger høyere. I Norge er det registrert litt over 17 000 insektarter, og de aller fleste av disse holder til i skog. De fleste insekter er planteetere, og bidrar med pollinering av blomster og til nedbryting av ved.

Kulturpåvirkning

Siden de tidligste jordbrukskulturer har mennesket ryddet skog for å plante kulturvekster. For eksempel er Europas sommergrønne skoger (løvskoger) gjennom årtuseners jordbruk redusert til en liten rest av sin opprinnelige utbredelse.

Avskoging

CORINE Land Cover CLC 112 Tettbygd areal med åpen struktur

Arealbruksendringer ved avskoging, slik som nedbygging av skog for å bygge boliger, bidrar til en betydelig del av Norges utslipp av klimagasser.

I dag regnes avskoging, særlig i de tropiske regnskogene, som et stort internasjonalt problem. Ikke minst vil en ytterligere reduksjon i Jordens naturlige skogdekke forsterke en pågående global oppvarming ved at karbon bundet i levende skog og jordsmonn tilføres atmosfæren i form av CO₂.

I tillegg til full avskoging fører skogsdriften i mange områder til en utarming av det biologiske mangfoldet i skogen. Sjeldne treslag og arter som er kommersielt særlig verdifulle står i fare for å bli utryddet i deler av sitt utbredelsesområde. Som et gjennomsnitt for de ulike lands skoger regner FAO fem prosent av artene som sårbare eller truet.

Siden 1990 er det antatt at så mye som 420 millioner hektar skog har forsvunnet som en følge av avskoging, det vil si at skog blir hogd og områdene tatt i bruk til andre formål, hovedsakelig jordbruk. I perioden 2000–2010 stod storskala kommersielt jordbruk, først og fremst kvegdrift og dyrking av soya og palmeolje, for 40 prosent av avskogingen av tropisk skog, mens lokalt jordbruk («subsistence agriculture») stod for 33 prosent.

Mens avskogingen på 1990-tallet var på 16 millioner hektar hvert år, har den blitt redusert til ti millioner hektar per år i perioden 2015–2020. Arealet med naturskog har blitt redusert med over 80 millioner hektar siden 1990.

Også i Norge foregår det avskoging, noe som også bidrar til en betydelig del av de nasjonale utslippene av klimagasser. I Kyotoprotokollen er avskoging definert som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskogingen siden 1990 vært på om lag 58 kvadratkilometer per år. Som en følge av påskoging på aktivt forvaltede arealer, og skogutvidelse – det vil si naturlig etablering av skog på ikke-forvaltede arealer – har skogarealet imidlertid ikke forandret seg nevneverdig.

Skogvern globalt

Til tross for omfattende avskoging i mange regioner har de fleste land innsett skogens betydning for menneskers livsgrunnlag. Skogvern legger restriksjoner på skogsdrift og andre inngrep i den hensikt å bevare skogens naturlige økosystemer, hindre erosjon, beskytte vannressurser og begrense klimaendringer. I 2020 var elleve prosent av verdens skoger vernet, primært av hensyn til det biologiske mangfoldet, og omfanget har økt med 1,1 millioner kvadratkilometer siden 1990. I tillegg er tolv prosent av skogen vernet for å beskytte vannkilder og jordsmonn, hindre ørkenspredning, redusere skredfare, beskytte utsatte kyststrekninger og så videre. Også denne formen for vern har økt siden 1990.

Internasjonalt grupperes ofte vernearealene i vedtatte kategorier definert i henhold til spesifikke krav. Kategoriseringssystemet utarbeidet av Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources, IUCN) har vært mye brukt.

Skog i Norge

Eremitten Osmoderma eremita

Eremitten (Osmoderma eremita) er kanskje Norges mest sjeldne bille, og er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for arter 2021. Den store, brunsvarte billen, i familien skarabider, lever i rødmuld i gamle solbelyste hule edelløvtrær - særlig hule eiketrær - der larvene utvikler seg. Det var lenge uvisst om arten fortsatt fantes i Norge - den var ikke funnet levende i de siste hundre år men det ble funnet rester av billene i hule eiketrær ved et par anledninger. Sommeren 2008 ble det funnet et eksemplar i Vestfold. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, og også at nye eiketrær går over i dette stadiet. Arten er fredet i hele Europa.

Skog er det økosystemet og den naturtypen som er hjem for flest arter, og dermed også flest truede arter. Det er anslått at rundt 60 prosent av Norges anslagsvis 40 000 kjente arter er knyttet til skog, og nær halvparten av artene på den norske rødlista (1330 arter, 48 prosent) lever helt eller delvis i skog. Skogbruket, som i dag i hovedsak drives som et bestandsskogbruk, med åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst), er vurdert som den viktigste påvirkningsfaktoren for mange av disse artene.

Skog og annet tresatt areal dekker omtrent 44 prosent av det norske landarealet. Deler av dette består av fjellskog, skogkledde myrer og annen lavproduktiv skog. Samlet areal av norske skoger er 120 800 kvadratkilometer; det vil si at 38 prosent av Norge er dekket av skog. Av dette er 85 898 kvadratkilometer såkalt produktivt skogareal, det vil si at det kan drives skogbruk. Produktiv skog vil si skog der det kan produseres minst 0,1 kubikkmeter tømmer per år per dekar; dette utgjør 82 242 kvadratkilometer og 34 882 kvadratkilometer er såkalt uproduktiv skog. Per 2023 var 3481 kvadratkilometer av den produktive skogen i Norge vernet.

Tall fra Landsskogtakseringen for perioden 2019-2023 viser at det står litt over én milliard kubikkmeter tømmer (1005 millioner kubikkmeter) i de norske skoger. Dette er en økning på 5,8 millioner kubikkmeter fra takstperioden 2018-2022. Beregninger viser at tilveksten, altså hvor mye skogen vokser i løpet av et år, var litt over 24 millioner kubikkmeter – mer enn 2,5 ganger tilveksten i 1925.

I perioden 2019-2023 har imidlertid det stående volumet økt saktere enn tidligere. Den lavere tilveksten skyldes mer hogst, mer skogvern og en stadig økende andel gammel skog. I tillegg ga tørkesommeren 2018 flere tørre trær og død ved.

Siden 1920-tallet har arealet med produktiv skog økt med cirka ti prosent, samtidig som det stående tømmervolumet har økt fra rundt 300 til over 1000 millioner kubikkmeter. Denne kraftige økningen skyldes i stor grad det aktive skogbruket, der målsettingen har vært å etablere tette, virkesrike skogbestand som utnyttet markas produksjonsevne bedre enn tidligere tiders dimensjonshogst og plukkhogst.

Tilveksten i skogen påvirkes av blant annet værforholdene det enkelte år og skogens alderssammensetning. Alderssammensetningen påvirkes av hogst, gjenvekst og naturlig avgang av trær. Endret skogskjøtsel, opphør av beiting, økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og lengre vekstsesong har bidratt til den økte tilveksten i de norske skoger.

Stående volum og årlig tilvekst i 2023 (SSB):

Treslag (millioner m³) Furu Gran Løvtrær
Volum 312 438 255
Årlig tilvekst 5,6 12,6 5,9

Antall av ulike treslag

Bjørk om høsten

Det er nesten fem milliarder dunbjørk-trær i de norske skoger. Dunbjørk (Betula pubescens) har opprette greiner, og i likhet med hengebjørk får dunbjørka knallgule blader om høsten.

Bjørk om høsten
Av .

Det er over elleve milliarder trær i norske skoger, og nær fem milliarder av dem er bjørketrær. I denne sammenhengen telles trær med en diameter i brysthøyde på over fem centimeter.

Treslag Vitenskapelig navn Antall trær
Dunbjørk Betula pubescens 4 854 646 000
Gran Picea abies 3 254 224 000
Furu Pinus sylvestris 1 542 281 000
Gråor Alnus incana 392 089 000
Rogn Sorbus aucuparia 327 365 000
Selje Salix caprea 152 365 000
Osp Populus tremula 121 538 000
Hassel Corylus avellana 102 882 000
Eik Quercus robur 90 701 000
Hengebjørk Betula pendula 83 274 000

Store og gamle trær

Mollestadeika.
Mollestadeika er anslått til å være over tusen år gammel. Omkretsen i en halv meters høyde er over elleve meter, mens diameteren i brysthøyde er 3,5 meter. Diameteren på trekrona er over 16 meter, og omkretsen til den største greina er over 2,5 meter.
Mollestadeika.
Gamle stående furutrær

I urskog finnes ofte mange arter som ellers er sjeldne fordi de er knyttet til selve urskogtilstanden, eksempelvis til gamle eller døde trær. Fra Gevadalen i Tysfjord i Narvik kommune i Ofoten i Nordland fylke.

Av /NIBIO.

Verdens eldste tre har fått kallenavnet Methusalem, og er over 4800 år gammelt. Dette er et furutre som står nesten 3000 meter over havet i fjellkjeden White Mountains i California. Ved å telle årringer i trestammen har forskere fastlagt alderen til 4853 år (i 2022).

Verdens eldste grantre kalles Gamle Tjikko og ligger ei mil fra norskegrensa, i Fulufjellets nasjonalpark i Dalarne i Sverige. Stammen er atskillig yngre enn Methusalems, men karbondatering viser at dets rotsystem er mer enn 9565 år gammelt. Treet er preget av vær og vind. Når stammen knekker som følge av tung snø og vind, slår greiner som ligger ned mot bakken rot og danner det som kalles en vegetativ klon, i form av såkalte senkere.

Norges eldste tre er sannsynligvis Mollestadeika i Birkenes i Agder fylke; den er anslått til å være over 1000 år gammel. Den eldste grana i Norge er sannsynligvis over 540 år gammel. Den står i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, mellom dalførene Sigdal og Numedal i Buskerud fylke. Men det er ikke mer enn om lag 15 meter høyt.

Det høyeste grantreet i Norge er målt til over 45 meter, og det finnes sitkagran og kjempeedelgran som vokser i Norge og som kan bli over 50 meter høye. De høyeste trærne i verden, derimot, kan bli over hundre meter høye. Verdens høyeste, levende tre er av arten kystsequoia (redwood), kalles Hyperion, og rager mer enn 115 meter over bakken. Om du regner vierarten musøre som et tre, så er det Norges laveste. På høyfjellet rager den ikke høyere enn fem centimeter over bakken.

Antallet store trær i Norge har økt siden starten på skogtakseringen på 1920-tallet. På Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har andelen trær med diameter over 30 centimeter økt fra 1,1 prosent i 1925 til 4,7 prosent i 2018. I perioden etter 1970 har det vært en generell økning i antall trær, og antall store trær (i denne sammenheng trær med diameter over 30 centimeter målt i brysthøyde) har økt fra 50 millioner i 1925 til 308 millioner trær i 2018. I 1990 passerte antallet store furutrær antallet store grantrær.

Den viktigste årsaken til økningen i antall trær, alder og dimensjon antas å være overgangen fra plukkhogst og dimensjonshogst til bestandsskogbruk. Foryngelse av skogen etter avvirkning, og en relativt sett lavere hogst enn tilveksten, har bidratt til mer eldre skog og trær av større dimensjoner. Siden 2000 har imidlertid skogens tilvekst flatet ut rundt 25 millioner kubikkmeter per år.

Barskog

Barskogen i Norge består av treslagene furu og gran, med innslag av lerk, einer og barlind.

  • Furu vokser over nesten hele landet, opptil 1000 meter over havet i sentrale fjellstrøk og nord til Porsanger i Finnmark.
  • Grana kom seint til Norge, for 2000 år siden, og er nest yngst av de norske treslagene. Bare bøka kom seinere. Gran er det viktigste treslaget på Østlandet og videre nordover gjennom Trøndelag til Saltfjellet. Lenger nord og på Vestlandet finnes bare enkelte forekomster av naturlig gran. Utenfor det naturlige utbredelsesområdet er det store områder med plantet gran.
  • Lerk finnes ikke naturlig i Norge, men er noen steder blitt plantet, og frø har spredd seg fra plantefelt. I motsetning til de andre bartrærne feller lerk nålene hver høst.
  • Einer er ofte å finne som en busk. I noen tilfeller kan den bli over 15 meter høy, og da regnes den som et tre.
  • Barlind finnes bare noen få steder langs kysten i sør, og spiller liten rolle i barskogen i Norge.

Boreal løvskog

Boreal lauvskog om høsten

I Norge er boreal løvskog mest utbredt opp mot fjellet, der dunbjørk er dominerende treslag, med innslag av rogn, osp, gråor, selje og hegg. Slik skog kalles også fjellbjørkeskog og danner oftest skoggrense mot snaufjellet.

Av .

Nordlig, såkalt boreal, løvskog er skog innen den boreale klimasonen som består av sommergrønne løvtrær. I Norge er boreal løvskog mest utbredt opp mot fjellet, der dunbjørk er dominerende treslag, med innslag av rogn, osp, gråor, selje og hegg. Slik skog kalles også fjellbjørkeskog og danner oftest skoggrense mot snaufjellet.

Utenfor granas naturlige utbredelsesområde, som på Vestlandet og nord for Saltfjellet, er det boreal løvskog også i lavlandet ut mot kysten, ofte kalt oseaniske løvskoger. I lavlandet finnes i tillegg mindre arealer av boreal løvskog med hengebjørk. På flommark langs bekker og elver er det boreal løvskog med gråor.

Volumet av lauvtrær har økt i perioden 1990–2018. Osp og gråor er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, og har økt med 60-70 prosent i volum. Andre arter, slik som eik, rogn og selje, har hatt en tilsvarende volumøkning, eik med så mye som 70 prosent.

Edelløvskog

Edelløvskog er skog med varmekjære, bladfellende løvtrær. I Norge er dette sommereik, vintereik, alm, ask, lind, spisslønn, hassel, bøk og svartor. Slik skog finnes sør på Østlandet og langs kysten nord til Trøndelag. Innover i landet og nordover overtar barskogen. Siden trærne i edelløvskogen trenger mye varme, vokser de helst i lune bekkedaler eller i sørvendte skråninger. I den postglasiale varmetiden, for 6000–3000 år siden, hadde edelløvskogene atskillig større utbredelse i Norge.

Eik forekommer hovedsakelig i de sørligste fylkene. Rapportene fra Landsskogtakseringen viser at det i Agder på slutten av 1920-tallet var cirka 1,2 millioner kubikkmeter eik, inkludert bark. I 1955 var mengden økt til 2,3 millioner kubikkmeter; i 1970 cirka 3,4 millioner kubikkmeter og i 2018 utgjør eik rundt 6,9 millioner kubikkmeter.

Skogtyper i Norge

Bærlyngskog med furutrær

Bærlyngskog er vanlig over hele landet, men har størst utbredelse i nedbørfattige innlandsstrøk. På smeltevannsavsetninger og elveterrasser får den sin beste utvikling, med jevn, rettstammet furuskog – nærmest som søylehaller. Bærlyngskog opptrer også på morenemark i åstraktene.

Av .
Lavskog

Lavskog er en skogtype som finnes i boreal løvskog og i barskog, enten på grunnlendt mark med tynt jorddekke eller på grove løsavsetninger.

Av /NIBIO.

De ulike vegetasjonstypene og skogtypene defineres ut fra treslag, artssammensetning og jordbunnsforhold. Dette gir informasjon om de økologiske forholdene som er nyttig for skogbruket ved planlegging av hogstform og foryngelsesmåte.

De følgende skogtypene samsvarer med vegetasjonstyper i skog som brukes av Landsskogtakseringen, og som inngår i statistikk over skogen i Norge. Artsdatabanken har en mer detaljert inndeling av skogarealet som brukes i forskning og detaljert naturtypekartlegging.

Vegetasjonstype Prosent av skogarealet i Norge
Lavskog 5,3
Blokkebærskog 8,0
Bærlyngskog 20
Blåbærskog 23
Småbregneskog 9,0
Storbregneskog 1,5
Kalklågurtskog 0,2
Lågurtskog 6,0
Høgstaudeskog 5,0
Hagemarkskog 0,4
Gråorskog 0,6
Flommarkskog
Blåbær-eikeskog 0,4
Lågurt-eikeskog 0,1
Blåbær-bøkeskog
Lågurt-bøkeskog
Alm-lindeskog 0,1
Or-askeskog 0,2
Viersump
Gran- og bjørkesumpskog 3,0
Lauv- og viersumpskog 0,3
Furumyrskog 3,5

Biologisk mangfold

Honningsopp

Sopper er viktige elementer i det biologiske mangfoldet i skogen. Bildet viser honningsopp som angriper trær og bryter ned veden.

Honningsopp
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det biologiske mangfoldet skogøkosystemet, og dynamikken mellom artene, avhenger blant annet av hvordan de ulike treslagene er fordelt og hvilke treslag som finnes. Ofte er det slik at skog med flere treslag har et rikere artsmangfold enn skog med bare ett treslag. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at mye av skogarealet, som følge av klimatiske forhold eller bestandsutvikling, består av kun ett treslag.

Særlig stående og liggende død ved, såkalte gadder og læger, er av stor betydning for det biologiske mangfoldet i skog. Ikke minst er død ved av store dimensjoner, og særlig store dimensjoner av løvtrær, viktig. De er mangelvare i skogen, og artene som lever på disse er ofte sjeldne og/eller utrydningstruede. Et annet eksempel er såkalte kelo-trær, gamle, grove, harde furugadder og læger, som er viktige substrat og leveområder for mange arter sjeldne, vedlevende sopper.

Fordelingen av treslagene i skogen kan uttrykkes i volum eller areal. En volumfordeling viser fordelingen av stående volum, for ulike treslag på et gitt område, mens en arealfordeling angir hvor mange treslag som vokser sammen på ett og samme areal. Utviklingen i stående volum kan indikere hvordan skogbehandling, klima eller andre forhold påvirker treslagsfordelingen over tid.

Landsskogtakseringens registreringer viser at gran, furu og dunbjørk utgjør 90 prosent av det stående volumet i norske skoger. Areal med forekomst av kun ett treslag utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal.

Skogvern

Naturreservat
Det har vært en betydelig økning av vernet skogareal, særlig i perioden etter år 2000. I dag er 7,3 prosent av det totale skogarealet i Norge innenfor en av de tre vernekategoriene naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder.
Naturreservat
Lisens: CC BY SA 3.0

Det har vært en betydelig økning av vernet skogareal, særlig i perioden etter år 2000. I dag er 7,3 prosent av det totale skogarealet i Norge innenfor en av de tre vernekategoriene naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder. For strengere vern (naturreservat og nasjonalpark) er prosenten 5,3. Når det gjelder produktiv skog, er andelene henholdsvis 5,5 og 4,1 prosent. Av annet tresatt areal er 15,9 prosent underlagt vern.

1000 ha Natur-reservat Nasjonal-parker Landskapsvern-områder Sum
Produktiv skog 271 73 128 473
Totalt skogareal 432 209 243 884
Annet tresatt 58 192 81 331
Sum 490 401 324 1215

Nesten 70 prosent av det produktive skogarealet i reservater og nasjonalparker er bartredominert, mens tilsvarende for det totale skogarealet er nærmere 60 prosent.

Utviklingen siden 1990 viser en mangedobling av arealet vernet skog i alle kategorier, ikke minst som en følge av etableringen av 25 nye nasjonalparker.

I 1988 framla Barskogutvalget «Forslag til retningslinjer for barskogvern» med målsettinger for verneplanen for barskog. Et landsomfattende utvalg av representative barskogtyper skulle vernes, og det var et selvstendig mål å etablere et antall større verneområder. Stortinget vedtok 2016 et mål der ti prosent av det totale skogarealet skulle vernes, og målet skal oppnås gjennom en kombinasjon av frivillig vern av privateid skog og vern av offentlig eid skog.

Skogbruk regnes som den viktigste menneskeskapte påvirkningen i dagens skoger, i tillegg til bygging av veier, kraftledninger og bygninger, sammen med klimaendringer og økt nitrogentilførsel.

Tidligere var oversikter over vernet skog i Norge basert på skogbruksplaner, kartverk, separate skogtakster og andre kilder. I dag foreligger en komplett oversikt over alt skogareal i Landsskogtakseringen, og kombinert med data fra Miljødirektoratets Naturbase kan helhetlige oversikter over de ulike vernekategoriene hentes ut.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Larsson, John Yngvar & Søgnen, Svein Martin (2003). Vegetasjon i norsk skog – vekstvilkår og skogforvaltning, Landbruksforlaget
  • Larsson, John Yngvar & Dalen, Lars Sandved (2018). Den fantastiske skogen, Pax forlag

Kommentarer (6)

skrev Dag-Erik Fondevik

Det står ingen krav til størrelser på areal, for at det skal være definert som skog. Er det en mangel, eller holder det med ro trer, på maksimum 30m avstand, som er minimum 5m høye?

svarte Guro Djupvik

Hei, Dag-Erik.
En mer presis definisjon er på vei.
Vennlig hilsen Guro Djupvik i redaksjonen

svarte Lars Sandved Dalen

Hei Dag-Erik, nå har en litt mer presis definisjon kommet på plass (under "Mengden skog i verden")
"FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) definerer skog som tresatte områder med mer enn ti prosent kronedekke. Kronedekning er hvor stor prosentandel trekronene dekker eller skygger for marka. I Norge regnes et område som skog når trehøyden er minst fem meter, og avstanden mellom trærne ikke overskrider 30 meter."
Tusen takk for tilbakemelding. Gi beskjed om du finner noe annet å tilføye eller som skal rettes opp.
Med vennlig hilsen Lars Sandved Dalen, fagansvarlig

skrev Jan Sverre Knudsen

Under overskriften Barskog. Jeg lurer på hva det betyr at "grana kom seint til Norge". Hvor seint? Hvilket år snakker vi om? Og hvem kom før grana? Vanskelig å vite når det ikke er noen tidsangivelser her. Ellers fin artikkel.

skrev John Yngvar Larsson

Grana kom østfra, fra Russland gjennom Finland og Sverige og vandret inn ved Lierne i Trøndelag for rundt 2000 år siden. En sørligere adkomstvei gikk over Østersjøen til Sør-Skandinavia. Det er for øvrig funnet 17000 år gammelt gran-DNA på Andøya, som har "overvintret" og muligens spredd seg sørover herfra. Grana er nest yngst av de norske treslagene. Alle andre treslag, bortsett fra bøk, kom tidligere.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg