sangerfamilien

I Norge har vi regelmessig fem arter i sangerfamilien. Møller, tornsanger, munk og hagesanger hekker i betydelig antall hvert år, og alle er vurdert til livskraftig på den norske rødlista. Hauksanger hekket regelmessig tidligere, selv om det er mer uklart om det har vært hekkeforsøk i Norge de senere år, og arten er kategorisert som kritisk truet på den norske rødlista. I tillegg til disse artene er fem andre arter observert i Norge. Alle de fem norske artene er hovedsakelig trekkfugler, selv om større antall av munk blir igjen og overvintrer i Norge hvert år.

Artene i sangerfamilien er stort sett sosialt monogame, altså at kjønnene holder sammen i et par gjennom hekkeperioden. Likevel kan de bytte partner til neste hekkesesong. Reiret er oftest en åpen reirskål som bygges i mer eller mindre tett vegetasjon nært bakken. Vanligvis legger de 2–7 egg, og eggene ruges i 9–16 dager før de klekkes. Begge kjønn er med på å fostre opp ungene.

Sangerfamilien har 34 ulike arter fordelt på to slekter, Sylvia og Curruca. Tidligere ble langt flere arter regnet til sangerfamilien. Mange fuglearter som i dag regnes til andre familier har derfor -sanger i navnet. Dette gjelder for eksempel løvsanger. Den regnes nå til bladsangerfamilien. I tillegg er eksempelvis kjerrsangerfamilien en stor familie. Det evolusjonære slektskapet mellom disse familiene er debattert, men flere studier tyder på at artene i sangerfamilien er nærmest beslektet med buttnebbfamilien, som tidligere også tilhørte samme familie. Globalt er de fleste artene betraktet som livskraftige, selv om noen er mer truet, slik som jemensanger som er klassifisert som nært truet på den internasjonale rødlista.

• kjerrsangerfamilien
• sumpsangerfamilien
• gressangere
• fugler