parasittiske gjøker

Kroppslengden er 15 til 60 centimeter. De fleste artene har relativt lang stjert, korte bein og lange, smale vinger.

I fjærdrakten ligner mange parasittiske gjøker på rovfugler som hauker og falker, men med betydelig variasjon mellom de ulike slektene. Det er stor variasjon i fjærdraktens farge. Brunt, grått, svart og rødbrunt er farger som går igjen hos en god del arter, men flere av de små artene i slekta Chrysococcyx utmerker seg ved å ha metallisk grønne eller blå draktfarger med innslag av gult og oransje.

Hos mange av artene er kjønnene like, men hos en del arter kan det være en betydelig forskjell i fjærdraktens utseende mellom hunn og hann. Dette gjelder blant annet for vår gjøk, hvor hunnen opptrer i to typer, en som ligner en hannfugl, og en som har sterkt rødbrun overside med svarte tverrstriper. Lydene er ofte enkle strofer som gjerne repeteres i relativt rask rekkefølge. Ofte er lyden relativt kraftig og kan høres på lang avstand.

De fleste parasittiske gjøkene lever i hovedsak av større insekter som for eksempel sommerfugllarver, gresshopper og biller, men også små krypdyr, amfibier, snegler, fugleegg og -unger, frukt og bær kan stå på menyen. En del arter holder seg stort sett i samme områder gjennom hele året, men mange arter forflytter seg over større eller mindre avstander fra hekke- til overvintringsområdet. Langdistansetrekkerne overvintrer gjerne ved ekvator i Afrika eller Asia. Dette gjelder for eksempel for vår gjøk.

Alle artene er reirparasitter. Det vil si at de ikke bygger eget reir slik andre fugler gjør. I stedet legger hunnen eggene sine i reirene til andre fugler, og lar disse ruge ut egget og fostre opp gjøkungen. De parasittiske gjøkene benytter en lang rekke spurvefugler som verter. Mange arter har spesialisert seg på å utnytte bestemte vertsarter (se skjæregjøk), mens andre kan betraktes som generalister siden de kan benytte mange ulike vertsarter (se gjøk).

De parasittiske gjøkene har utviklet en rekke tilpasninger for å «lure» verten til å akseptere gjøkegget eller -ungen. Etterligning av vertens egg (eggmimikry, se gjøk) eller unger er to slike tilpasninger. Hos mange arter, som hos vår gjøk, skyver gjøkungen verten sine egg eller unger ut av reiret slik at den unngår konkurranse om maten og mottar all foreldreomsorg uten å måtte dele med noen andre. Hos andre gjøkarter vokser imidlertid ungen opp sammen med vertsungene (se skjæregjøk).

Vi vet svært lite om leveviset til mange arter i Asia og Afrika.

• gjøkfamilien
• gjøkfugler
• gjøk
• skjæregjøk