Unionen i Utrecht brøt definitivt med Spania i 1581. Den nye republikken søkte først, uten hell, støtte i Frankrike og deretter i England. Nederlenderne gav England effektiv støtte mot den spanske armadaen, særlig ved å blokkere havnene i Flandern. Nederlandenes krig mot Spania kom til å vare i hele åtti år (1568–1648), men alt i 1596 var den levedyktige republikken blitt fullt godtatt av Frankrike og England. Den endelige og formelle uavhengigheten ble fastslått ved freden i Westfalen i 1648, som satte punktum for den nederlandske åttiårskrigen og for trettiårskrigen i Europa. Da stod Nederland med handelsflåten sin allerede blant Europas stormakter. Særlig grunnfestet nederlenderne handelsveldet sitt i Ostindia, med sentrum på Java. I Nord-Europa spilte Nederland en dominerende rolle, og var ofte hovedfaktoren i skandinavisk maktpolitikk. Et eksempel er krigsårene 1658–1660, da de sørget for at Sverige ikke lyktes i å innta København.
Byene i Nederland ble hjemsted for en høyt utviklet borgerlig kultur, og Nederland utviklet seg til et hovedsete for vitenskap og malerkunst. Men store motsetninger fortsatte å gjøre seg gjeldende i innenrikspolitikken. Oranjepartiet, som hadde sin beste støtte blant adel og bønder, kom i konflikt med kjøpmannsaristokratiet, som ivaretok handelens interesser og i lange tider regjerte landet. Likeså fortsatte den religiøse splittelsen som gikk tilbake til Arminius og Oldenbarnevelt.
Forholdet til andre makter var først preget av sammenstøt med England (krig 1652–1654 og 1664–1667), noe som først og fremst hadde sin bakgrunn i motstridende handelspolitiske interesser (navigasjonsakten). Etter hvert som Frankrike økte makten sin på fastlandet søkte Nederland og England sammen igjen, som de tidligere hadde gjort mot Spania. Men Jan de Witt og kjøpmannspartiet hadde styrket flåten og forsømt landstyrkene, og da Frankrike gikk til krig mot Nederland i 1672, vendte folkestemningen seg til fordel for oranjerne. Vilhelm 3 ble stattholder (1672–1702).
Nederland oppnådde fordelaktige fredsavtaler (Nijmegen i 1678, Rijswijk i 1697), men krigen hadde krevd store ofre, og Vilhelm 3, som en tid nærmest var å regne for ukronet konge, kom til å møte motbør i sine siste år. Som regent i England (fra 1688) kom han også i en vanskelig dobbeltstilling. I 1709, under den spanske arvefølgekrigen, sluttet Nederland den såkalte barrieretraktaten med Storbritannia. Avtalen tok sikte på å sikre en «barriere» mot Frankrike i de nederlandske sørprovinsene. Traktaten ble supplert med en rekke overenskomster i de nærmeste årene, blant annet fikk nederlenderne rett til å holde egne styrker i festningene i barrièren. Festningene ble først nedlagt i 1830.
Utover 1700-tallet ble Nederlands stormaktsstilling betydelig redusert. Et nytt kjøpmannsvelde utviklet seg til egennyttig fåmannsstyre, og da Frankrike truet med å erobre Nederland i 1746, under den østerrikske arvefølgekrigen, kom det til en indre omveltning som på ny gav oranjerne makten. Imidlertid lyktes det ikke å samle republikkens krefter. Desentraliseringen ble mer og mer markert, og regjeringen var til slutt avhengig av utenlandsk støtte. En ny krig med Storbritannia (1780–1784) gav alvorlige tilbakeslag. Nederland mistet blant annet sin kortvarige innflytelse i Sør-Nederlandene (nåværende Belgia), som fra 1713 var kommet i personalunion med Østerrike. Mye kapital strømmet ennå til Nederland, men den skrev seg nå mer fra banktransaksjoner enn fra egenhandel. Nederlands stilling ble gradvis svekket, og landet hadde lite å stå imot med da de franske revolusjonstroppene til slutt gjorde ende på Nederlands egenartede statsorganisasjon i 1794 og proklamerte Den bataviske republikken året etter.
Kommentarer (4)
skrev Bente Tharaldsen
svarte Ida Scott
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Hei. Midtveis i diskusjonen under «Det uavhengige Nederland» skifter forfatteren fra «Nederlandene» til «Nederland» uten noen egentlig forklaring på dette. Er det riktig i denne perioden å benevne riket som «Nederlandene» eller «Nederland»?
svarte Ida Scott
Hei! Takk for spørsmål. Det meste av denne artikkelen stammer fra papirleksikonet Store norske leksikon, men jeg antar forklaringen er at Nederland etter dette ble anerkjent som et selvstendig land. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.