Bakgrunnen for Atlanterhavspakten var at det ikke lenger hersket full tillit til FN som organ for opprettholdelse av fred og sikkerhet i verden. I 1948 vedtok det amerikanske senatet Vandenberg-resolusjonen, hvor USA erklærte seg villig til å delta i internasjonale organer med sikte på å etablere individuelt eller kollektivt selvforsvar.
Danmark, Norge og Sverige undersøkte mulighetene for dannelsen av et nordisk forsvarsforbund og den sikkerhet dette kunne gi de tre land. Sverige tilbød de øvrige stater en nordisk allianse på ti år og uavhengighet til alle sider. Fra amerikansk side ble det gjort klart at bare medlemmer av Atlanterhavspakten ville få amerikansk våpenhjelp, og blant annet dette medførte at Norge og Danmark valgte å slutte seg til.
For å iverksette paktens bestemmelser ble Det nordatlantiske råd opprettet (art. 9). I 1951 sluttet Hellas og Tyrkia seg til, og protokollen om dette ble godkjent av NATOs råd i 1952. I 1955 ble Tyskland medlem i Atlanterhavspakten, i 1982 Spania og i 1999 Polen, Tsjekkia og Ungarn. Fra 2004 ble Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia nye medlemmer. Albania og Kroatia kom med fra 2009; Montenegro fra 2017, Nord-Makedonia fra 2020, Finland fra 2023 og Sverige fra 2024.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.