Faktaboks

Også kjent som
Nederlandsk: Namen Vallonsk: Nameur
Uttale
namˈy:r
Namur (foto)

Byen Dinant er vakkert beliggende under kalkklippene ved bredden av elven Maas, om lag 25 kilometer fra hovedstaden i provinsen, Namur. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Namur en en provins i det sørlige Belgia, i regionen Vallonia, som grenser til Frankrike i sør. Provinsen har 494 325 innbyggere (2018) og et areal på 3675 kvadratkilometer. Hovedstaden er byen Namur. Provinsen er hovedsakelig franskspråklig og består av 38 kommuner.

Provinsen er svært malmrik, først og fremst på jern- og blymalm samt steinkull, og dette har bidratt til at jernindustrien er høyt utviklet. Andre industriprodukter er bomullstøy, glass, lær, papir og porselen. Jordbruk finner sted i de nordlige delene og i elvedalene, med blant storfehold og dyrking av hvete og sukkerbeter.

Historie

Namur var grevskap fra 800-tallet. De forskjellige grevedynastiene hadde ekteskapelige forbindelser med en rekke av de sørnederlandske fyrstedømmene, noe som førte til midlertidige personalunioner med Flandern, Brabant, Hainaut, Luxembourg og flere. Den siste lokale greven var Johan 3, som uten arvinger i 1421 overdrog rettighetene til Filip den Gode, hertug av Burgund og greve av Flandern. Da denne i 1430 også ble hertug av Brabant, begynte han å bygge opp den nederlandske enhetsstat, som Namur ble en del av.

Under den franske okkupasjonen av Sør-Nederlandene i 1794–1814 ble Namur departement De la Sambre et Meuse, deretter nederlandsk provins og fra 1830 belgisk provins.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg