Faktaboks

Brussel
fransk Bruxelles tysk Brüssel
Etymologi
av Broeksele, ‘bostedet ved myra’
Uttale
brˈussel (fransk: bruss'el)
Innbyggertall
195 546 (Brussel kommune, 2024)
Innbyggernavn
bruxellois, brusselaar
Lufthavn
Luchthaven Brussel/Aéroport de Bruxelles, Zaventem
Brussel (kart)

Brussel.

Av /Store norske leksikon ※.
NATO HQ
Nato åpnet et nytt og andre hovedkvarter i Brussel i 2018. Byggingen begynte i 2010, og ved ferdigstillelse i 2017 hadde komplekset kostet rundt 1,1 milliarder euro.
Nato.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Det kongelige slott

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Brussel er hovedstaden i Belgia. Byen er kjerne i hovedstadsregionen Brussel. Flertallet av innbyggerne snakker fransk, men byen er offisielt tospråklig (fransk og nederlandsk), og er omsluttet av den nederlandsktalende provinsen Flamsk Brabant.

Hovedstadsregionen Brussel har omlag 1,2 millioner innbyggere (2024). Den omfatter 161 kvadratkilometer, og består av selve Brussel og 18 øvrige kommuner.

Hovedstadsregionen utgjør Belgias tredje tospråklige region, ved siden av det franskspråklige Vallonia og det nederlandsktalende Flandern.

Administrasjon og næringsliv

Brussel er det administrative og kulturelle senteret i Belgia, og et knutepunkt for kommunikasjon. Byen er også hovedsete for Den europeiske unionen (EU), sete for generalsekretariatet i NATO og for mange andre internasjonale organisasjoner og selskaper. Den er dessuten senter for internasjonal bankvirksomhet, og har en viktig børs. Storparten av industrien ligger i forstedene, spesielt i et belte nord–sør langs elva Senne/Zenne. Produksjonen dekker et meget bredt spekter: tekstiler, klesvarer, maskiner, elektriske artikler, møbler, kjemikalier med mer.

Jernbaner og motorveier forbinder Brussel med alle deler av Belgia. Willebroek-kanalen forbinder Brussel med Antwerpen, og havgående båter med en dybde på inntil seks meter har kunnet gå opp til havnen i Brussel siden 1922. Brussel–Charleroi-kanalen forbinder byen med elvene Meuse og Sambre. Den internasjonale lufthavna ligger i Zaventem, nordøst for byen.

Universitetet ble grunnlagt i 1834, og ble i 1969 delt i det nederlandskspråklige Vrije Universiteit Brussel og det franskspråklige Université libre de Bruxelles. Begge universitetene ligger i den sørøstlige delen av byområdet. Brussel tilbyr også annen høyere utdanning og en rekke kulturinstitusjoner ellers: kunstsamlinger med blant annet verk av de store flamske mestrene, museer, teatre, opera (tospråklig). Brussel var europeisk kulturby i år 2000.

Bybeskrivelse

Grand-Place med rådhuset.

Bykjernen i Brussel er tilnærmet femkantet, og ligger omringet av brede bulevarder. Bulevardene ligger der Brussels bymurer opprinnelig lå. Disse ble revet i perioden 1819–1840, med noen få unntak. Brussel har mange monumentale og stilfulle byggverk ved parkanlegg og plasser, noe som har gitt byen stort ry for skjønnhet. Sentrum av bykjernen er Grand Place/Grote Markt, som står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Her ligger rådhuset (Hôtel de Ville/Stadhuis), som ble reist i gotisk stil i perioden 1402–1454, og som har et høyt tårn og rikt smykket med skulpturer. Rett ved plassen ligger den velkjente fontenen med bronsestatuen Manneken Pis. Rådhuset og resten av bebyggelsen rundt plassen ble kraftig restaurert i årene etter 1695, da franskmennene bombarderte Brussel til ruiner.

Ved Place Royale/Koningsplein og det sentrale parkområdet ligger kongeslottet, nasjonalforsamlingen (Palais de la Nation/Paleis der Natie) og de fleste departementsbygningene. Den høyreiste gotiske katedralen Saints-Michel-et-Gudule/Sint-Michiel en Sint-Goedele er berømt for blant annet glassmaleriene sine. Det storslåtte parkanlegget Parc du Cinquantenaire/Jubelpark ble anlagt i 1880 til minne om femtiårsjubileet for Belgias selvstendighet i 1830, og omfatter en storslått triumfbue og museer med rike samlinger av kunsthåndverk og arkeologiske funn. I nord, nær Laken-parken, ligger landemerket Atomium, som ble bygd til verdensutstillingen i 1958.

Historie

Brussel er nevnt første gang på 900-tallet. På 1000-tallet vokste hertugdømmet Brabant fram, der Brussel etter hvert ble sentrum. Byen fikk sin første bymur tidlig på 1200-tallet, og ble gitt bystatus av hertugen i 1229. I løpet av middelalderen hadde byene Gent og Brugge i grevskapet Flandern en voldsom vekst, og handelsveien mellom Köln og Brugge ble en viktig ferdselsåre, der Brussel ble en handelsplass. Gent var en pioner i den middelalderske ullindustrien i området, og denne spredte seg etter hvert til Brussel, som ble kjent for sine gobeliner og kniplinger.

I 1430 gikk Brabant i arv til hertug Filip 3. den godmodige av Burgund, som gjorde Brussel til sitt hovedsete. I takt med at Filip og hans sønn Karl den dristige ble herrer over det meste av Nederlandene økte Brussel i betydning som regionalt sentrum, enda om det økonomiske tyngdepunktet lå i Gent og Brugge, senere i Antwerpen. Filips sønnedatter Maria giftet seg inn i huset Habsburg, og Brussel forble deres administrative sentrum for hele Nederlandene fram til Åttiårskrigen (1568—1648). Økonomisk dro byen nytte av Willebroek-kanalen, som var ferdig i 1561, og som forbandt byen med Antwerpen og Nordsjøen.

Brussel hadde tunge tider i den første delen av Åttiårskrigen, på 1500-tallet, samt senere under Ludvig 14 av Frankrikes kriger i andre halvdel av 1600-tallet. Den pfalziske krigen (1689—1697) var spesielt brutal: I 1695 bombarderte den franske hæren Brussel, og de ødela byen nesten helt. Brussel forble administrasjonssentrum for De spanske Nederlandene på 1600-tallet, som ble til De østerrikske Nederlandene på 1700-tallet, og byen kom seg godt opp under det østerrikske herredømmet.

Etter Wienerkongressen i 1815 ble Belgia del av kongeriket Nederlandene, og i denne staten skiftet Brussel med Haag om å være hovedstad. Den belgiske revolusjonen i 1830 begynte i Brussel, og endte med at Belgia ble et selvstendig kongedømme. Siden har Brussel vært hovedstad i Belgia.

Brussel var besatt av tyske styrker under begge verdenskrigene, men ble ikke nevneverdig skadet. Etter andre verdenskrig har byen fått en viktig plass som vertsby for EU-administrasjonen, og fra 1967 for NATO-hovedkvarteret. Innenrikspolitisk er byen preget av at den har en overveiende fransktalende befolkning, samtidig som den er omringet av et nederlandskspråklig område, og språkspørsmålet i Brussel og omegn har vært en kilde til mye innenriks konflikt. Etter den belgiske statsreformen av 1993 er Stor-Brussel en egen tospråklig provins.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg