Overgangen fra en vanlig gass til et Bose-Einsteinkondensat avhenger av massen og tettheten til partiklene, og har hittil bare blitt demonstrert ved svært lave temperaturer. Når gassen kjøles ned under den kritiske temperaturen der kondensatet dannes, vil alle partiklene i gassen havne i samme kvantetilstand, og man ser en overgang fra Maxwell-Boltzmanns fordelingslov til at partiklene får likere hastigheter og beveger seg som et koherent system.
Bose-Einsteinkondensater kan danne kvantiserte virvler, som ikke finnes i vanlige strømmende gasser og væsker.
Siden et Bose-Einsteinkondensat er et koherent system, kan man bruke det til å gjøre interferometri på atomer med tanke på å forstå deres kvantemekaniske oppførsel eller for å lage sensitive målesystemer for måling av for eksempel gravitasjon.
Bose-Einsteinkondensater kan også brukes til å lage atomlasere, det vil si lasere som består av koherente atomer som kan brukes i atominterferometri.
Gravitasjonskrefter setter begrensinger på dagens studier av Bose-Einsteinkondensater, da disse virker på atomene og forandrer deres bevegelse og reduserer kondensatets levetid. Siden 2020 har forskere rapportert en rekke forsøk for å undersøke rubidium-baserte Bose-Einsteinkondensat i fritt fall på den internasjonale romstasjonen (ISS), med tanke på å forstå Bose-Einsteinkondensater i et miljø med mikrogravitasjon.
I tillegg skal det også nevnes at de lave temperaturene og de små mengdene gass som må brukes til å lage Bose-Einsteinkondensat foreløpig setter en stopper for videre utvikling av anvendelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.