rubidium – Store norske leksikon

Rubidium er det 37. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 37, atommasse 85,47 og atomsymbol Rb.

Utdrag fra periodesystemet

Av Store norske leksikon.

Lisens: CC BY SA 4.0

Rubidium er et grunnstoff som er et sølvhvitt og mykt metall som lett kan skjæres med kniv. Rubidium har fått navnet sitt fordi det gir en dyp, rødlilla farge når du varmer opp litt av stoffet over en gassflamme. Det brukes av og til i fyrverkeri for å få den samme fargen der.

Faktaboks

Uttale: rubidium
Etymologi: fra latin rubidus ‘mørkerød’
Engelsk navn: rubidium
Atomsymbol: Rb
Atomnummer: 37
Relativ atommasse: 85,47

Rubidium tilhører alkalimetallene, som utgjør gruppe 1 i periodesystemet.

Rubidium er et svært uedelt metall. Det oksideres lett og reagerer så heftig med vann at hydrogengassen som dannes antennes. Det må derfor oppbevares i inert atmosfære, for eksempel argon, eller i ikke-oksiderende væsker, for eksempel petroleum.

Bruk

Metallet har ingen betydelige anvendelser, men blir brukt i fotoelektriske celler og som gettermateriale.

Rubidium brukes av og til i fyrverkeri for å gi dem en rødlilla farge.

I likhet med andre radioaktive grunnstoffer kan den radioaktive isotopen rubidium-87 (⁸⁷Rb) brukes til datering. ⁸⁷Rb har en halveringstid på 48 milliarder år og kan derfor hjelpe oss å bestemme Jordas alder.

Forekomst

Mineralet lepidolitt kan inneholde opp til 1–1,5 masseprosent rubidium. Det var i spektroskopiske undersøkelser av lepidolitt at rubidium først ble oppdaget.

Naturhistorisk Museum, UiO.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Rubidium er som de andre alkalimetallene et reaktivt grunnstoff og forekommer derfor ikke rent i naturen. Rubidium forekommer heller ikke som vesentlig bestanddel i noe mineral. Det opptrer i lave konsentrasjoner i mineraler av de andre alkalimetallene, særlig i kaliummineraler.

Saltavleiringer i form av karnalitt, KCl·MgCl₂·6H₂O, inneholder 0,02–0,15 masseprosent rubidium. Mineralet lepidolitt (litiumglimmer) kan inneholde opp til 1–1,5 masseprosent rubidium. Andre rubidiumholdige mineraler er leucitt og pollucitt.

Naturlig rubidium er en blanding av to isotoper, én stabil, ⁸⁵Rb (72,15 prosent), og én radioaktiv, ⁸⁷Rb (27,85 %).

Historie

Rubidium ble oppdaget i 1861 av Robert Wilhelm Bunsen og Gustav Robert Kirchhoff ved spektroskopiske undersøkelser av mineralet lepidolitt. Grunnstoffet har flere sterke linjer i den røde delen av spekteret og fikk navn etter det latinske ordet rubidus, 'mørkerød'.

Fremstilling

Rubidium fremstilles fra konsentrater som er biprodukter ved fremstilling av andre alkalimetaller. Dette gjøres ved fraksjonert krystallisasjon. Prosessen må gjentas mange ganger og er svært tids- og arbeidskrevende. Det er også utviklet ionebyttingsprosesser for å skille rubidium fra andre alkalimetaller.

Rubidiummetall kan fremstilles ved elektrolyse av smelter av for eksempel rubidiumklorid og rubidiumcyanid, ved termisk spalting av for eksempel rubidiumhydrid og ved reduksjon av rubidiumforbindelser ved hjelp av for eksempel kalsium.

Kjemiske egenskaper

Rubidium er det fjerde grunnstoffet i gruppe 1 (alkalimetallene) i periodesystemet. Rubidium ligner de andre alkalimetallene, spesielt kalium, og er énverdig (oksidasjonstall +I) i sine salter. Smeltepunktet og tettheten er lavere enn for kalium.

Rb⁺-ionet har samme elektronkonfigurasjon som krypton, da det ene 5s-elektronet er spaltet fra.

Forbindelser

Rubidiumforbindelser er enverdige og ligner mye på tilsvarende kalium- og natriumforbindelser. De fleste saltene er vannløselige. Sulfatet danner lett aluner, noe som brukes ved opparbeidelsen av rubidiumholdige mineraler. Oksidasjon av rubidium i luft gir ikke normaloksid, med kjemisk formel Rb₂O, men hyperoksid, RbO₂.

Rubidiumforbindelser brukes noe som tilsetningsstoff til glass for billedrør, og i medisinen som middel mot epilepsi. Rubidiumsølvjodid, RbAg₄I₅, er en hurtig ioneleder med transport av Ag ⁺-ioner. Slike superioniske ledere kan ha spesielle elektroniske anvendelser.

Isotoper

I jordskorpen forekommer en stabil isotop av rubidium, ⁸⁵Rb (72,15 prosent), og en radioaktiv isotop, ⁸⁷Rb (27,85 prosent).

⁸⁷Rb er beta-emitter og henfaller (desintegrerer) med halveringstid på 6,3·10¹¹ år til strontiumisotopen ⁸⁷Sr. Halveringstiden er lengre enn Jordens alder (cirka 4,5·10⁹ år), så rubidium har vært til stede siden Jorden ble dannet. Målinger av forholdet mellom ⁸⁷Rb og ⁸⁷Sr kan derfor brukes til geologisk aldersbestemmelse av rubidiumholdige bergarter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Periodesystemet.no: rubidium

Rubidium.

Av images-of-elements.com.

Lisens: CC BY SA 4.0

Faktaboks

Smeltepunkt: 39 °C
Kokepunkt: 688 °C
Massetetthet: 1,532 g/cm³
Oksidasjontall: +I
Elektronkonfigurasjon: [Kr]5s¹

Skrevet av:

Bjørn Pedersen (Universitetet i Oslo)

Artikkelen inneholder tekst fra:

Sist oppdatert:

7. april 2025, se alle endringer

begrenset gjenbruk.

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Pedersen, Bjørn; Store norske leksikon (2005-2007); periodesystemet.no, Kjemisk institutt: rubidium i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/rubidium

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Stabile grunnstoffer

Kristine Kruken