Ytterbium er et grunnstoff som er et sølvgrått metall. Det er formbart (duktilt) og så mykt at det kan skjæres med kniv.
av Ytterby, Sverige
Ytterbium har atomnummer 70 og atomsymbol Yb. Det tilhører lantanoidene i periodesystemet.
Ytterbium brukes lite. Ytterbium er blitt foreslått som aktivator for lysstoff-fosforer, for omforming av infrarød stråling til synlig lys, for halvlederformål, i lasere og for spesielle katalysatorer.
Den radioaktive isotopen 169Yb med halveringstid 30,7 dager er blitt brukt i apparater for ikke-destruktiv testing av materialer og for bruk i medisinsk radiografi.
Ytterbium utgjør 0,0003 masseprosent av jordskorpen. Det forekommer sammen med yttrium og de tyngre lantanoidene i mineraler som euxenitt, gadolinitt og xenotim.
Ytterbium ble oppdaget i 1878 av Jean-Charles de Marignac i Genève i en prøve av erbiumoksid (erbia) som var fremstilt av gadolinitt. Ved ekstraksjon med vann fikk han et rødt oksid som fikk navnet erbia, og dessuten et fargeløst oksid som han kalte ytterbia etter Ytterby i Stockholms skjærgård. Den fargeløse ytterbiumfraksjonen viste seg senere å inneholde også scandium og lutetium.
Grammengder av ytterbium metall ble første gang fremstilt i 1953 av F. H. Spedding og medarbeidere ved Iowa State University.
Ved opparbeidelse av lantanoidemineralene (se yttrium), fås ytterbium i form av oksidet Yb2O3. Oksidet reduseres til metall ved oppvarming med lantan og aluminium, og metallisk ytterbium sublimerer og avsettes på en avkjølt plate. Det kan raffineres videre ved resublimasjon.
Ytterbium er elektropositivt, uedelt og meget reaktivt. Det er bestandig i luft opp til cirka 200 °C, men reagerer langsomt med vann. Metallet løses lett i fortynnede og konsentrerte mineralsyrer og i flytende ammoniakk.
I mange av sine fysiske egenskaper viser ytterbium likhet med jordalkalimetallene, særlig barium.
Ytterbium eksisterer i to allotrope former, α-ytterbium med flatesentrert kubisk struktur opp til 760 °C, og β-ytterbium, med romsentrert kubisk struktur ved høyere temperaturer.
I kjemiske forbindelser har ytterbium for det meste oksidasjonstall +III, men det kan også opptre med oksidasjonstall +II. Toverdig ytterbium er imidlertid lite stabilt og oksideres lett til treverdig. De treverdige ionene Yb3+ er fargeløse, de toverdige er grønne.
Med oksygen danner ytterbium to oksider:
Ytterbium(III)oksid er fargeløst, basisk og absorberer vann og karbondioksid fra luften. Smeltepunktet er 2346 °C.
Med halogener, for eksempel klor, danner ytterbium trihalogenider, YbX3, og dihalogenider, YbX2. Trihalogenidene YbCl3, YbBr3 og YbI3 er hygroskopiske og danner hydrater, for eksempel YbCl3 · 6H2O. Dihalogenidene kan fremstilles ved å redusere det tilsvarende trihalogenidet med for eksempel hydrogen.
Noen andre forbindelser med ytterbium er ytterbium(III)karbonat Yb2(CO3)3, tungt løselig, basisk ytterbium(III)hydroksid Yb(OH)3 og tungt løselig ytterbium(III)sulfat Yb2(SO4)3 med avtagende løselighet ved voksende temperatur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.