Sølvvier er busker som oftest er mellom en halv til to meter høye. Buskene har blanke, kastanjebrune årskvister som kan være dekka med korte hår. Sølvvier har som regel ikke akselblad, noe som skiller denne underarten fra den andre underarten av myrvier, russevier. Bladene er tilnærma elliptiske, breiest ovenfor midten og smalere ved basis enn mot spissen. Bladkanten er uten tenner og er flat, uten nedbøyd kant. Bladene er blågrønne på oversida og bleikgrønne under, men begge sider er som regel tett dekka av lange hår. Hårene gir plantene det karakteristiske grå preget, men noen planter har betydelig mindre hår og framstår da som mørkt grønne. Bladenes nervenett er ganske svakt og dekkes som regel av hårene.
Sølvvier blomster samtidig med lauvsprett. Blomsteraksenes stilker er ganske lange og har to til fire godt utvikla blad; et annet skille mellom denne arten og lappvier som mangler blad på aksskaftene. Hannaksene er rødlige før pollenknappene åpner og så gule mens det finnes pollen. Hunnaksene er grågrønne og fruktknutene er tett dekka av krushår. Fruktemnene har kort griffel og arrene er rødbrune. Arrene er delt om lag til midten, noe som skiller sølvvier fra russevier der arrene er delt nesten helt ned. Et karakteristisk trekk ved begge underartene av myrvier er at hver av de to arrflikene igjen er delt i to og arret kalles derfor ofte elghorn-forma. De modne kapslene er gule eller gulgrønne og de inntørka, brune arrene henger lenge på. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.