Bruker:Ketil3/Kongeslekt

Kongeslekt handler om opphavet til de norske kongene.

Skjoldungeætten (Danmark)

Lang liste, der en Rikard L. som har laget et tre med årstall:

Treliste

Bure, ble til da kua Audhumbla slikket på en sten. Bure er stamfar til æsene.
- Bor (gud), samboer med Bestla
  - Vilje og Ve, begge g. med brorens kone Frigg
  - Odin g. Frigg, jotnen Rind og Grid, ga Sverige til Yngve og Danmark til Skjold
    - Våle (guddom), mor: Rind. Skarpskytter
    - Skjold (sagnkonge) (237–280),
      - Leif/Fridleif Skjoldsson (c.280–), født samtidig med sin sønn i Gammel Lejre
        Frode fredelige Fridleifsson (280–302), ble født før sin sønn, konge i Gammel Lejre
        Leif/Fridleif "hærleif" Frodasson (259–337), konge Gammel Lejre
        Håvard den håndsterke Herleifsson (303–395), konge i Gammel Lejre, femte konge i Danmark
        Frode II Håvardsen konge av Gammel Lejre (340–368)^[1]
        Vermund vitri Frodasson (369–390) fra Gammel Lejre
        Olav den beskjedne Vermundsson (391–411), konge i Gammel Lejre, g. Danpi/Dampi Rigsdtr
        Dan den stolte Olafsson (412–503), konge i Gammel Lejre, g. Olöv (dtr av Vermund den vise Frodesson)
        Frodi III den Fredfulle Frodasson (433–524), konge i Gammel Lejre, g. Ingebjørg Yngvesdatter
        Fridleif III Frodasson (456–500), konge i Gammel Lejre
        Frode den tapre Fridleifsson (479–548), konge i Gammel Lejre

Ovenstående liste kobles til den under, (Frode den tapre).

Treliste

Frode den tapre Fridleifsson (479–548), konge i Gammel Lejre, den fjerde Frode
- ???Fridleif, dansk konge
  - ???Åle den sterke, dansk konge som slo svenskekongen Aun den gamle og ble svensk konge
- Halvdan den høge Frodesson (ca 500, 503 i Gammel Lejre–580 i Uppsala),^[2] konge i Danmark
  - Helge Halvdansson (tidlig 500), konge Danmark, g. sin egen datter Yrsa som han hadde med saksiske Ålov/Olava (via voldtekt)
    - Yrsa, datter av Ålov, g. kong Adils i Uppsala (se under)
    - Rolf Krake, konge (storhetstid) med onkel Roar. Sønn av Yrsa. Ingen barn, så skjoldungene døde ut med Rolf Krake. Se Rolf Krakes saga.
    - Skuld, d. av en alv, g. Hjarvard fra Skåne, som drepte halvbroren Rolf Krake.
  - Roar Halvdansson (tidlig 500, 530–620)), grunnla Roskilde, g. Ogne, prinsesse av Northumberland
    - Valdar den gavmilde (547–612)
      - Harald den gamle (568–612), konge Danmark, g. Hildur (dtr av Heidrek Ulveham) ble kokt i en gryte.
        Gudrød av Skåne, g. Åsa, dtr av ynglingekongen Ingjald Illråde (se under). Drepte sin snille bror.
        
        Halvdan den snille (7. årh/590–650), konge i Skåne
        Ivar Vidfamne (612 Roskilde–647, druknet i Det baltiske hav),^[3] brant onkel Ingjald og ble storkonge, g. dattera til Harald Gulltann
        Aud Djupauga (633—717), g. kong Rørik av Lejre, flyktet til Gardarike med sønnen og giftet seg med herskeren Radbard
        Harald Hildetann, s. Rørik, (c.800) konge Sjælland
        ??? Eystein "Ilråde" Bele, styrte Sverige
        
        Halfdan av Frisia (762–830) g. Umila (ifølge Ioachimkrøniken dtr av Gostomysl (–844, prins av Obotrittere) som drømte at et tre vokste ut av magen til Umila, jfr. Harald)
        Rurik (830–879) grunnla Holmgard (=Novograd), hersker 862–879
        Igor av Kiev (Ingvar Røriksen, –945) hersker 914–45. Igor etterfulgte Oleg av Novgorod som var nevø av Rurik (nevnt over) og hersker 879–912, der han i 882 drepte Askold/Dir (mulig sønn av Bjørn Jernmage) og tok Kiev.
        
        Randver (670–730), kongen av Danmark.
        Sigurd Ring, konge, g. Alvhild, dtr av kong Alv av Alvheim
        Ragnar Lodbrok (–c.860), se Ragnar Lodbroks saga, g. Tora Borgarhjort og Åslaug Sigurdsdatter (og tre til). Drept av Ælla II av Northumbria. "Ragnarsønnene" ledet den store hedenske hæren som angrep Irland/England.
        Regnald Ragnarsson
        
        Ivar Beinlause (c.794–872), konge av Dublin
        
        Halvdan Kvitserk (–877), konge over London og York
        
        Sigurd Orm-i-auga, g. Blæja, dtr av Ælla II av Northumbria
        Ragnhild Sigurdsdatter, ikke umulig mor til Harald Hårfagre (850–931)
        
        Hardeknut, muligens Hardeknut den første (c.880–) eller dennes farfar?
        Gorm den gamle (–958) dansk konge midten, g. Tyra Danebod, datter av Harald Klakk
        Harald Blåtann (c.930–87) Harald I 958–87 g. Gunhild el. Tove av Danmark (936–970, dtr av Mistivoj av obotritterene)
        Tyra Haraldsdatter g. Styrbjørn Sterke (960–85) og/eller Bolesław I av Polen, og så kong Olav Tryggvason (963–1000), se under
        
        Svein Tjugeskjegg (c.960–1014) konge 986–1014 og konge 1013–14, g Świętosława av Polen/Sigrid Storråde (c.967–1014)
        Gyda Sveinsdatter (980–) g. Eirik Håkonsson Ladejarl (957–1024), Jarl av Norge 1000–12
        Håkon Eiriksson Ladejarl (998–1029) Jarl av Norge 1012–15/28–29 g. Gunhild, far til Bodil Håkonsdatter
        
        Estrid Margarete Sveinsdatter (985–1074) g. 1015 Ulf Torgilsson, jarl av Danmark
        Svein Estridsson (1018–76) konge 1047–76 g. 1) c.1047 Gunhild Anundsdatter (–c.1049), datter av Anund Jakob, ingen barn; g. 2)
        Svend Korsfarer (–1097) korsfarer g. Florina, dtr av Odo I av Burgund
        
        Sigrid Svendsdatter (–1066) g. Gottschalk, sønn av en obotritterfyrste Uto (se #obotritterne)
        
        Harald III Hen (1041–80) konge 1076–80 g. Margareta Hasbjörnsdatter
        
        Knut IV den hellige (1043–86) konge 1080–86, g. Adele av Flandern (1064–1115), hun 2) g. Roger Borsa og hertuginne av Puglia! -- Drept i Sankt Knuds kirke (Odense) m. broren Benedict. MANGE KONGELIGE ETTERKOMMERE
        
        Benedict (–1086) drept i Sankt Knuds kirke (Odense) sm. m. broren (Knut)
        
        Ubbe Svendsen (–e.1104)
        
        Olav Hunger (1050–95) konge 1086–95, g. Ingegjerd Haraldsdatter (1046–1120, se annet sted). Ingen børn
        
        Erik Eiegod (1055–1103) konge 1095–1103 g. Bodil Thrugotsdatter (1056–1103)
        Knut Lavard (1096–1131), sønn av Bodil 1. hertug av Slesvig g. Ingeborg av Kiev (se annet sted). Helgen 1169 (St. Knut)
        
        Harald Kesja (1080–1135), riksforstander, prins, g. Ragnhild Magnusdatter (dtr av Magnus III)
        Bjørn Jernside (–1134) prins, g. Catherine, dtr av konung Inge Stenkilsson den eldre
        (mange barn, se annet sted)
        
        Olav II Haraldsen (–1143) konge i Skåne 1140–43
        
        Erik Emune (1090–1137) konge 1134–37 g. Malmfrid Mstislavsdatter fra Kiev
        Svein III Grathe (1127–57) medkonge 1146–57 med Knut V/Valdemar I, g. 1152 Adele av Sachsen (–1181)
        
        Harald II Sveinsson (–1018) konge 1014–18
        
        Knut II den mektige (995–1035) konge 1018–35, konge 1016–35, g. Emma av Normandie (988–1052)
        Harald Harefot (1015–40) konge 1035–40, sønn av frillen Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton
        Svein Knutsson (1016–35) konge 1030–35
        
        Hardeknut (1018–42) konge 1035–42 konge 1040–42. Ingen børn.
        
        Gunhild av Danmark (1019–38) g. Henrik III av Det tysk-romerske rike, keiser 1039–56
        
        Åslaug (Hardeknuts tvilling), g. Helge den Kvasse (770–95), sønn av Ring II av Ringerike
        Sigurd Hjort Helgesson (c.810–) småkonge Ringerike, g. Ingebjørn/Tyrne (dtr av Harald Klakk,c.800–46)
        Ragnhild Sigurdsdatter (840–58), nesten umulig (pga årene) mor til Harald Hårfagre (850–931)
        
        Bjørn Jernside, stamfar til Munsöætten
        Erik Bjørnsson (–812), konge Uppsala.^[4]
        Edmund/Anund den slemme Eriksson (829–59), samkonge Uppsala med broren Bjørn
        Erik Emundson (–882), samkonge c.870/80 (med sin sønn Bjørn?), kriget med Harald Hårfagre
        
        Bjørn på Håga, samkonge Uppsala med broren Anund
        Erik VI Vindhatt/Værhatt (849–882), meteorolog, muligens samme som Erik Emundson.^[5]
        Olav Sveakonge
        
        Bjørn III Eriksson (868–956), konge 882–932 i Uppsala/Sveariket
        Olav II Bjørnsson konung 970–75, g. Ingeborg Thransdtr
        Styrbjørn Sterke g. danske Tyra Haraldsdatter (dtr. av Harald Blåtann)
        
        Eirik VII Seiersæl (945–94), konung 970–94, grunnla Sigtuna, g. Sigrid Storråde/Świętosława av Polen (967–1014; dtr av Skoglar-Toste)
        Olof Skötkonung (975–1022), konung 995–1022 "Olav III", g. slaviske Estrid av obotritterne (979–1034), hadde også frillen Edla (984–1005)
        Ingegjerd Olofsdatter (1001–50), d. av Estrid, g. Jaroslav I av Kiev "den vise" (978–1054), storfyrste 1019–54 av Kievriket, se Rurikætten
        
        Anund Jakob (1007–50), s. av Estrid, konge 1022–50
        
        Emund den gamle (–1060), s. av Edla, konge 1050–60, siste fra Munsöætten, neste konung fra Sverkerætten
        
        Astrid Olofsdatter (–1035), g. 1010 m. Olav den hellige
        
        Aslak, prins Askold av Kiev (noen mener han var sønn av Bjørns bror Halvdan Kvitserk, eller SØNN AV ULIMA knaskje?
        Thorvald Backbone
        Bjørn smørboks
        Thord Bjarnarson Hofdi g. Fridgerd
        Snorri Thordarsson g. Thorhild Rjupa
        Thord hestehode Snorrason g. Torunn
        Torfinn Karlsevne til Amerika i 1010, g. Gudrid Torbjørnsdatter
        Snorre Torfinnsson (c.1010–90) født i Amerika, innførte kristendom på Island
        
        Torbjørn Torfinnson

Gravhauger og Skipssetning ved Gammel Lejre der Skjold (sagnkonge) var konge
Gammel Lejre, tegnet av Ole Worm i 1643. Nede til venstre nevnes Harald Hildetann

Obotrittene

Treliste

Visilaus g Tiburnia av Norge
Vitalaus
Alaric I (125–162)
Dietrich (155–201)
Teneric (200–237)
Alberic (225–292)
Wisimar (265 Jugoslavia–340 Danmark), 23. konge,
Miecislaus (320–388) g. Belga
Radagaisus av Vandalene (335 Ukraina–406 Firenze)^[6]
Corsicus, 15. konge
Fredebaldus, 16. konge
Gunderich, 17. konge, g. Elissa av Granada
Genserich, 18. konge
Visilaus, 19. konge?
Albericus
Albericus (486–526), 21. konge, g. Syrisca
Jean I (520–618), 22. konge, g. Eufemia av Norge
Radagest II (560–618), 23. konge av Herulerne, et folkeslag først nevnt ca 260.
Wisilauz (610–660) g. Hagiza
Visan I (650–700)
Aribert I (680–724) g. Mandana
Aribert II (704–747), prins 724–747
- Witlauz (727–795), prins 747–795, ødela Magdeburg i 782
  - Thrasco (760–810), prins 795–810, slo sakserne i Slaget ved Bornhöved i 798, drept i Reric ved Wismar av en av angriperen Gudrød Sigfredsson Veidekonges soldater
    - Cedragus (795–830), prins 819–826^[7]
      - Gostomysl (–844), prins 830–844 kanskje?

Av ukjent opphav har vi disse obotrittiske prinser og fyrster:

Nako (–c.966)
Stoignew (–955)
- Mistislaw/Mstivoj (c.935–95) prins 965/7
  - Gunhild el. Tove av Danmark (936–970, g. Harald Blåtann (c.930–87) Harald I 958–87
    - Se annet sted for mange kjente etterkommere
  - Udo (–1028)
    - Gottschalk (–1066), prins 1043, samlet diverse slavere til ett rike ved elva Elben

Rurikætten (Ukraina)

Treliste

Gostomysl (–844), prins av Obotrittere, drømte at et tre vokste ut av magen til datteren Umila, jfr. Harald)
- Umila g. Halfdan av Frisia (762–830), sønn av [[Harald Hildetann)) ifølge Ioachimkrøniken
  - Vadim?
    - Oleg av Novgorod, hersker 879–912, der han i 882 drepte Askold/Dir og tok Kiev.
  - Rurik (830–879) grunnla Holmgard (=Novograd), hersker 862–879
    - Igor I av Kiev (Ingvar Røriksen, –945) hersker 912–45, g. Olga av Kiev (890–969) fyrstinne 945–63, trolig svensk herkomst, St. Olga
      - Svjatoslav I av Kiev (942–72), 945(962)–972
        Jaropolk I av Kiev (959–980), fikk Kiev, storfyrste Kiev 972–80
        
        Oleg (c.956–977), fikk Drevja, ble drept av broren (Jaropolk I)
        
        Vladimir I (957–1015), storfyrste, g. Rogneda/Ragnhild (dtr av svensken Rogvolod/Ragnvald, fyrste av Fyrstedømmet Polotsk). Vladimir g. 2) i 988 m. den kristne Anna av Bysant (963–1011), datter av østromersk keiser Romanos II, lot seg selv kristne og kristnet så resten av Kievriket
        Jaroslav I av Kiev (978–1054) storfyrste Kiev 1019–54, g. 1019 Ingegjerd Olofsdatter (1001–50; dtr av Olof Skötkonung)
        Vladimir av Novgorod (1020–52), prins Novgorod 1036–52, slåss sammen med Harald Hardråde mot Konstantin IX
        Rostislav Vladimirovich (1038–66), prins Tmutorokan 1064–65, g. Anna Lanke, dtr av kong Béla I av Ungarn (og søster til Sophie som ektet Magnus av Sachsen)
        
        Anna av Kiev (1024–75), g. Henrik I av Frankrike (1008–60), dronning/regent 1060–66
        Filip I (1052–1108), konge 1060–1108, g. Bertha av Holland (1055–94) som han jaget bort fordi hun ble så tykk, så 2) sambo med Bertrada av Montfort (1060–1117) i bigami (begge bannlyst)
        Ludvig VI den tykke (c.1078–1137) konge 1108–37
        Louis VII den unge (1120–80) konge 1137–80
        Filip II gudsgaven (1165–1223) konge 1180–23
        Ludvig VIII løven (1187–1226) 1223–26, s. av Isabella av Hainaut (1170–90) ... (mange konger følger)
        
        Iziaslav I av Kiev (1024–78), storfyrste Kiev 1054–73+76–78
        Yaropolk (–1087) prins av Turov og Volyn 1078–87, g. Gjerdrud, dtr av Mieszko II Lambert av Polen
        
        Sviatopolk II av Kiev (1050–1113), storfyrste Kiev 1093–1113
        
        Ellisiv av Kyiv (1025–67) g. Harald Hardråde
        
        Svjatoslav II av Kiev (1027–76) fyrste av Tsjernigov, 1054–77 storfyrste Kiev 1073–76
        
        Vsevolod I av Kiev (1030–93), storfyrste Kiev 1078–93,
        Vladimir Monomakh (1053–1125) storfyrste Kiev 1113–25, s. Anastasia av Bysants, g. Gytha (dtr av Harald II av England)
        Mstislav I av Kiev (1076–1132) styrfyrste 1125–32, s. av Gytha (i sagaene kalt "Harald" etter morfar); g. Kristina, dtr av Inge Stenkilsson den eldre
        Malmfrid Mstislavsdatter (1105–37) g. c1118 Sigurd Jorsalfare og 2) e.1130 Erik Emune
        
        Ingeborg av Kiev (1100–37) g. 1117 Knud Lavard, s. av Erik Eiegod, jarl av Søndre Jylland
        Margrethe Knudsdatter (1129–) g. Stig Tokesson Hvitaled (–1151) fra Skåne
        Christine Stigsdatter (1145–1200) g. Karl Sverkersson (–1167) konung 1161–67
        Sverker Karlsson den yngre (1164–1210) konung 1196–1208, g. 1190 Benedicta Ebbesdatter og 2) 1200 Ingegerd Birgersdotter (1180–1230)
        Johan Sverkersson (1201–22), konge 1216–22 (Johan I). Ugift (siste av Sverkeretten)
        
        Kristin Knutsdatter (1119–39) g. 1133 Magnus Blinde, 1130–35/37–39
        
        Katarina g. Prislav av Lolland
        
        Valdemar I av Danmark (1131–82) konge 1147–82 g. 1157 Sofia av Minsk (1140–98; dtr av Rikissa av Polen)

Stenkilene

Treliste

- Skoglar-Toste, småkonge Gøtaland 900-tallet, mulig
  - Sigrid Storråde/Świętosława av Polen/ (c.967–1014), g. Erik Seiersæl (945–94), konung 970–94 og 2) Svein Tjugeskjegg (c.960–1014) konge 986–1014 og konge 1013–14
    - Mange kjente etterkommere, så se ektemennene
  - Sigvat
  - Ulf Tostesson
    - Ragnvald Ulfsson (–1100), jarl av Västergötland og 1019 til Gardarike, Staraja Ladoga g. Ingeborg Tryggvasdotter (dtr av Olav Tryggvason)
      - Eilif Ragnvaldsson, jarl Ingermanland, ble høvding under Jaroslav I av Kiev (978–1054) storfyrste Kiev 1019–54
      - Ostrida Regenwaldsdtr, muligens gift c1010 m. Brusi (–1033), jarl av Orkney
      - ??? Stenkil (1028–66) 1060–66, sønn eller ektemann av den norske Astrid Njålsdatter. Starter Stenkilætten
        Erik Hedningen medkonung 1066–67
        
        Erik Stenkilssonmedkonung 1066–67 (de kan ha vært samme person)
        
        Håkan Røde (1040–), uekte sønn, konge 1070–79 (over det kristne Sverige, mens Ånund Gårske var konge over det hedenske), g. enke etter Erik Hedningen og muligens norske Tora Torbergsdotter (1025–) fra Giske utenfor Ålesund
        
        Inge Stenkilsson den eldre (–1105+) 1080–84/87–1105, g. Helena fra Staraja Ladoga
        Margret Fredkolla g. 1101 Magnus Berrføtt (1073–1103) konge 1093–1103 og Nils av Danmark (1064–1134) konge 1104–34 og g. 2) 1105 m. Nils av Danmark
        Ingen kjente barn med Magnus Berrføtt (som derimot hadde flere kongebarn med andre)
        
        Magnus den sterke (1106–34) kong 1104–34 g. 1129 Rikissa av Polen
        Knut Magnusson V (1125–57) samkonge 1146–57, g. Helena av Sverige
        St. Niels av Aarhus (1157–80), uekte sønn, munk
        
        Valdemar (biskop) (1158–1236), s. av frille. Ugift biskop i Slesvig.
        
        Catherine Ingesdatter, g. Bjørn Haraldsen Jernside (–1134) dansk prins, sønn av Harald Kesja
        Kristina Bjørnsdatter (c.1125–70) g. Erik den hellige konung 1150–60, den første i Erikætten
        Knut Eriksson (c.1148–96) konung 1167–96
        Erik Knutsson (–1216) konung 1208–16) g. Rikissa av Danmark (1190–1220; dtr Valdemar den store)
        Sofia (–1241) g. fyrst Henrik Burwin III av Mecklenburg (hvem er dette?)
        
        Marianne, fyrstinne i Pommern
        
        Ingeborg, gift Birger jarl
        
        Erik Eriksson den lespete og halte (1216–50) konung 1222–29/34–50, g. Katarina Sunesdatter (1225–53), ingen barn og siste av Erikætten
        
        Christina, g. Mstislav I av Kiev (1076–1132) styrfyrste 1125–32 (se annet sted)
        
        ??? Ragnvald Knaphövde konung 1125–26
        Ingerid Ragnvaldsdatter (c.1107–1170), g. Henrik Skadelår, Harald Gille
        Magnus Henriksson (1130–61) konung 1160–61, g. Brigida Haraldsdatter.
        
        Ragnvald Henriksson (1128–1161), svensk riksjarl
        
        Knut Henriksson (1130–62) hertug av Slesvig
        
        Buris Henriksen (1130–67), dansk prins
        
        Halstein Stenkilsson
        Filip av Sverige (–1118) konung 1110–18 g. Ingegjerd Haraldsdatter (1046–1120), datter av Harald Hardråde
        
        Inge den yngre konung 1110–c.22, g. 1116 m. Ulvhild Håkonsdatter (1095–1148)
      - Uleb Ragnvaldsson, militærleder Republikken Novgorod

Orknøyingene

Dette etter Orknøyingenes saga

Treliste

Fornjot, jotne
- Loge (ild)
- Hle, Æge (hav), gift med Rån
- Kåre (vind)
  - Jøkul/Froste
    - Snø den gamle, jotne.
      - Fonn (snøfonn), gyger (=damejotne),
      - Mjoll (lett snøfokk), gyger
      - Driva Snødatter, med Vanlande mor til Visbur (sikker sønn)
      - Torre (barfrost), jotne over Jotland, Kvenland og Finland
        Goe, datter som forsvant og brødrene Nor/Gor lette etter, g. Rolv i Berget (sønn av Svade fra Dovre)
        
        Kong Nor g. Hadda/Hødd (søster til Rolv & dtr til Svade), stamfar til innlandskongene
        Trond, fikk Trondheim/Trøndelag
        
        Gard Agdi, fikk Agder
        Hord, fikk Hordaland
        
        Rugalv, fikk Rogaland
        
        Trym
        
        Raum, fikk Romsdal evt. Romerike, i seng med Bergdis, datter av Trym, senere g. Hild, datter av Solørkongen Gudrød den gamle
        (med Bergdis):
        
        Jotunbjørn, Björn (Bjǫrn 'bear'), arvet Raumarenes land
        
        Gudbrand, Brand (Brandr 'sword'), fikk Gudbrandsdalen
        King Audleif (Auðleifr),
        King Gudmund (Guðmundr),
        Gudbrand
        Jarl Geirmund
        Jarl Hródgeir (Hróðgeirr),
        Gudbrand, avslo å bli Jarl og kalte seg og efterslekten "lord"
        
        Finnalf, Álf (Álfr 'elf')
        
        (med Hild):
        
        Gudröd,
        
        Hauk (Haukr) or Höd (Hǫðr),
        
        Hadding (Haddingr),
        
        Hring (Hringr).
        
        Gor (Nor+Gor underla seg Norge, Gor fikk øyene og be stamfar til sjøkongene, Nor til innlandskongene)
        Meite/ir
        Mævil
        
        Myndil
        Ekkil
        
        Skekkil
        
        Geitir
        Glammi
        
        Gylfi
        
        Beiti, fikk Beitstad(fjorden)
        
        Heide/Heiti,
        Sveide/Svadi, sjøkonge
        Halvdan den gamle
        Ivar Halvdansson, Opplendingjarl
        Øystein Glumra (788–870), småkonge Opplandene, g. med ei som muligens var datter av Ragnvald Heidumhære
        Sigurd Øysteinsson (–890), 2. jarl av Orknøyene
        Guttorm Sigurdsson, 3. jarl av Orknøyene, døde tidlig. Onkel Ragnvald ble 4. jarl.
        
        Ragnvald Mørejarl (830–92), 1. jarl over Møre,, g. Hild, datter av Rolf Nevja. Klippet Harald Hårfagre
        Tore Teiande (862–935), "ektefødt", jarl over Møre etter faren, g. Ålov Årbot, dtr av Harald Hårfagre
        Bergljot Toresdatter (905–62) g. Sigurd Håkonsson Ladejarl av Ladejarlene
        Håkon Jarl (935–95) jarl 970–95, g. Tora Skagesdatter
        Eirik Håkonsson (957–1024), frilesønn, jarl e.1000–12 g. Gyda Sveinsdatter, dtr av Svein Tjugeskjegg (se over)
        Håkon Eiriksson (998–1029) jarl e.1012–15 og 1028–29 g. Gunhild, far til Bodil. Herved døde mannslinjen ut for ladejarlætta og håløygætta, og ynglingene overtok
        
        Svein jarl jarl e.1000–15
        
        Rollaug, Ivar og Hallad (halvbrødre)
        
        Torv-Einar Ragnvaldsson (f.880–910/46), frilledatter, jarl Orknøyene**************Thorfinn Torf-Einarsson (–c.963), jarl Orknøyene
        
        Gange-Rolv (866–931), "ektefødt", 1. hertug av Normandie, g. i franske Valland med Gisela.
        
        `??? Gange-Rolv =? Rollo (860–928), i 911 1. hertug Normandie
        Vilhelm I av Normandie ("langsverd/spyd", –942), 2. hertug av Normandie, g. Sprota
        Rikard I av Normandie ("fryktløse", 933–96), 3. hertug av Normandie, g. Gunnora av Normandie
        ??? William, jarl i Valland ifølge Heimskringla sønn av Rikard "earl of Rouen" og bror til Robert
        Tancred av Hauteville (980–1041) normannisk ridder, g. Muriella og Fressenda
        Robert Guiscard (1015–85), ridder, erobrer/hertug av Sicilia, hertug av Puglia og Calabria
        
        William Jernarm (–1046)
        
        Roger I av Sicilia (1031–1101) var yngstesønn.
        
        Rikard II av Normandie ("den gode", 963–1026), hertug 995–1026
        Rikard III av Normandie (997–1027), hertug 1026–27
        
        Robert I av Normandie ("den store"/"djevelen", 1000–35), hertug 1027–35, g. Herleva
        Vilhelm I av England ("erobreren", 1027–87), hertug 1035–konge 1066–87, g. Matilda av Flandern

Hrafnistaätten

Treliste

Ulf den uarge herse på Hrafnista/Ramstad (Nærøy) i Namdalen (sør for Helgeland), ifølge Kjetil Høngs saga
- Hallbjørn halvtroll, muligens samisk mor.
  - Kjetil gladlaks Høng, g. Sigrid
    - Grim Lodenkinn, sønn av Ragnhild (dtr av samen Brune), g. Lopthøna fra Østlandet, se Grim Lodenkinns saga
      - Brynhildr
      - Ån Bogsveige, sønn av ei Helga?, se Ån Bogsveiges saga
      - Gudmund og Thorir
      - Orvar-Odd, vikingehelt, s. av Lopthøna, se Orvar-Odds saga, oppfostret i Sokndal i Rogaland og reiste mye Viking i Europa, kristnet og døpt i Jordan, opphav til Idrætsforeningen Odd
        Ragnhild, datter av Olvor (dtr av irsk konge som Orvar-Odd drepte)
    - Ravnhild, dtr av Sigrid og g. Bodmod (sønn av berserken Framar, som Kjetil dretpe), g. Torkjell Namdalsjarl ifølge Landnåmabok
- Hallbera
  - Ulf Kvellulv Bjalvesson, herse fra Sogn, sønn av en Bjalve, g. Salbjørg (dtr av berserken Berdla-Kåre fra Berla og søster til Olve Nuva og Øyvind Lambe)
    - Skallagrim Kveldulvsson (863–c930) g. Bera Yngvarsdtr, hans ætt utvandret til Island
      - Egil Skallagrimson (910–90), islands høvding og skald, se Egils saga. Efterslekten på Island ble kalt "Mýramenn"
        ...Einar Skuleson, islandsk prest og skald på 1100-tallet, mye i Norge, skrev Geisli 1153; se Tåtten om Einar Skulason
    - Torolv Kveldulvsson fikk godset på Torget (Brønnøy) etter Bård Kvite Brynjulvsson (død i Slaget i Hafrsfjord og enka Sigrid (som etter Torolvs død ekter Øyvind Lambe)
      - (***) Finn Skjålge, sønn av Sigrid og Øivind
        Øyvind Skaldespiller (920–90), g. Gunhild (dtr av Halvdan jarl og Ingebjørg, en mulig datter av Harald Hårfagre). Regjerte på Tjøttagodset
        Hårek av Tjøtta (965–1036), høvding på Tjøttagodset og g. Ragnhild av Giskeætten

Ynglingeætten (Sverige)

Det var Tjodolv den kvinværske som skrev Ynglingatal til ære for småkongen Ragnvald Heidumhære fra Vestfold.

Treliste

Njǫrðr, havets gud
- Frøya, gudinne for fruktbarhet, krig og kjærlighet, g. Od (Oðr), muligens Odin som var g. Frigg
  - Hnoss, gudinne
  - Gersemi, betyr dyrbarhet
- Frey (Yngve, Yngve-Frøy), gud for fruktbarhet, høst og velstand, g. Gerd, datter av Gyme og Aurboda
  - Fjolne (c.20 fKr–20 eKr iflg Grottesangen), konge i Uppsala, opphav til Ynglingeætten,
    - Sveigde (Sveigðir), konge Uppsala, g. vanen Vana
      - Vanlande, konge Uppsala, g. finske Driva Snødatter
        Visbur, konge Uppsala, betyr "sikker sønn", sønn av Driva, som var datter av Snø den gamle
        Domalde, konge Uppsala, etter mye uår lot han seg ofre ved Tempelet i Uppsala
        Domar betyr "dommer", konge Uppsala i en tid med velstand, g. Drott (søster til Dan den storlåtne, første konge)
        Dyggve, konge Uppsala
        Dag den vise, konge Uppsala
        Agne, konge Uppsala, g. Skjålve fra Finland
        Eirik og Alrek, konger Uppsala (de drepte hverandre).
        Alrek, g. Dageid, datter av Dag den store (sjef for Daglingene på Ringerike)
        Alv, konge i Uppsala, sønn av Dageid (dtr av Dag den store), g. Bera
        Hugleik, konge Uppsala (overtok, ble drept)
        
        Yngve, konge Uppsala
        Jørund (5te årh), konge Uppsala
        Aun den gamle, konge Uppsala
        Egil Aunsson, konge Uppsala, muligens Ongentheow
        Onela, konge, drept av Adils
        
        Ottar Vendelkråke (500-tallet), konge Uppsala
        Amund
        
        Adils (500-tallet), konge Uppsala
        Øystein Adilsson, konge
        Yngvar Øysteinsson
        Braut-Anund (600-tallet), konge Uppsala
        Ingjald Illråde, konge Uppsala g. Gauthild, datter av gøterkongen Algaut
        Åsa "Illråde", g. Gudrød av Skåne (se over)
        
        Olav Tretelgja g. Solveig, datter av Harald Gulltann fra Solør. Rømte til Värmland der han ble konge, men ofret etter flere uår.
        Ingjald Olavsson, konge av Värmland.
        
        Halvdan Kvitbein (c.710), opphav til norske gren, g. Åsa Øysteinsdotter
        Gudrød Halvdansson
        Olaf
        Helgi g. Thora, mulig datter av Sigurd Orm-i-auga (se over)
        Ingjaldr Helgisson
        Olav Kvite, konge av Dublin 853–71. Muligens samme som Amlaíb Conung. Gift Aud Dyptenkt, datter av Kjetil Flatnese
        Torstein den røde
        Oleif Feilan fra Bredefjorden
        Tord Geller
        Torhild Rype
        Tord Hestehode
        Torfinn Karlsevne (se annet sted)
        
        Eyjolf
        Torkel
        
        Øystein Halvdansson (c.730), småkonge Vestfold og Romerike, g. Hild, datter av Eirik Agnarsson
        Halvdan Øysteinsson (den gavmilde), småkonge Vestfold og Romerike, g. Liv Dagsdatter
        Gudrød Veidekonge (c.780–821), g. Alvhild Alvarinsdtr og Åsa Haraldsdatter, dtr Harald Granraude
        Olav Geirstadalv Gudrødsson, arvet småkongemakten (19 år eldre enn Halvdan Svarte)
        Ragnvald Heidumhære, småkonge Vestfold, den som ba Tjodolv den kvinværske skrive Ynglingatal, muligens svigerfar til Øystein Glumra (far til Ragnvald Mørejarl)
        
        Halvdan Svarte (810–860), bodde på Hadeland el. Ringerike, g. 1) Ragnhild Haraldsdatter, og 2) Ragnhild Sigurdsdatter. Mulig han ikke er av Ynglingeætten.
        Harald Hårfagre (c.850–931), konge, sønn av enten Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Mange barn med ulike kvinner.

Barn av Harald Hårfagre

Treliste

Harald Hårfagre (c.850–931), konge 872–931 (Harald I). Mange ønskebarn. De usikre merket med "???". G. Gyda Eiriksdatter (fikk Ålov, Rørek, Sigtrygg, Frode og Torgils)
- Ålov Årbot (885–932) dtr av Gyda, g. Tore Teiande (862–935)
  - For efterkommere, se etter #Orknøyingene
- Eirik Blodøks (c.885–954) konge c.930–935 (Eirik I), sønn av Ragnhild Eiriksdotter, g. Gunhild Kongemor (søster til Harald Blåtann, se over)
  - Eirikssønnene, hersket over Vestlandet og Trøndelag:
  - Harald Gråfell (c.935–970) konge c. 961–970 (Harald II), ingen kjente barn
  - Sigurd Sleva (940–965)
- Håkon I den gode Adalsteinsfostre (c.918–961) sønn av Tora Mosterstong, konge c.933–961 (Håkon I), en datter, Thora. Drept av nevøene (Eirikssønnene i Slaget ved Fitjar
- ??? Olav Haraldsson Geirstadalf (–934), småkonge av Vingulmark, sønn av Svanhild Øysteinsdatter (kanskje).
  - Tryggve Olavsson (c.925–963) småkonge Viken, drept av nevøen Harald Gråfell (se over). G. Astrid Eiriksdatter, datter av Eirik Bjodaskalle
    - Ingeborg Tryggvasdotter, g. Ragnvald Ulfsson (av #Stenkilene)
    - Astrid Tryggvesdatter, g. 995 med Erling Skjalgsson
    - Olav Tryggvason (c.963–1000), konge 995–1000 (Olav I), drept Slaget ved Svolder. Gift Geira (965–85) fra Vendland, 2) Gyda (søster til Olav av Dublin), 3) trønderen Gudrun Skjeggesdatter og Tyra Haraldsdatter
- ??? Ingebjørg, dtr Åshild Ringsdatter (dtr av Ring Dagsson), og g. Halvdan jarl (895–)
- ??? Bjørn Farmann (–927), sønn av Svanhild Øysteinsdatter, drept av halvbror Eirik Blodøks (se over). Godt mulig at Bjørn Farmann ikke er sønn av Hårfagre.
  - Gudrød Bjørnsson (–968)
    - Harald Grenske (c.952–995) fra Grenland, g. Åsta Gudbrandsdatter (hun senere g. Sigurd Syr og mor til kong Harald Hardråde Harald III)
      - Olav den hellige (–1030) konge 1015–28 (Olav II), g. Astrid Olofsdatter (dtr. Olof Skötkonung, se over)
        Ulvhild av Norge (c.1020–70), datter av Astrid, g. hertug Ordulf av Saksen
        Magnus av Sachsen (c.1045–1106) hertug, g. Sophia av Ungarn, dtr av Béla I av Ungarn
        For etterkommere: Se om Oldenburgerne (under).
        
        Magnus den gode (1024–47), sønn av frillen Alvhild, konge 1035–47 (Magnus I). Ugift
        Ragnhild Magnusdatter, g. Håkon Ivarsson jarl
        Sunniva
        Håkon Normann, g. Ragnhild (datter av Erik Eiegod)
        Erik Lam (1120–46), konge 1137–46 g. Lutgard av Salzwedel. Ingen barn.
- ??? Sigurd Haraldsson Rise (–950), sønn av Snøfrid Svåsedatter og bror til Halvdan Hålegg
  - Halvdan Sigurdsson
    - Sigurd Syr (–c.1018) g. Åsta Gudbrandsdatter i hennes 2. ekteskap (se over)
      - Gunnhild Sigurdsdatter, g. Ketil Kalv (995–1021) av Ringnes (Stange)
      - Ingrid/Ingebjørg g. Tore, fosterfar til Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfar
      - Harald Hardråde (1015–66) konge 1046–66 Harald III), korsridder, var på Sikeløy (Sicilia), grunnla Oslo, falt i Slaget ved Stamford Bridge. G. Ellisiv av Kyiv (1025–c.67) og 2) Tora Torbergsdatter (hun senere g. kong Svein Estridsson eller konung Håkan Røde)
        Maria Haraldsdatter (c.1046–66), forlovet Øystein Orre som også falt i Slaget ved Stamford Bridge
        
        Ingegjerd Haraldsdatter (1046–1120) g. kong Olav Hunger (1050–95); ingen barn og 2) med konung Filip av Sverige (–1118)
        
        Magnus Haraldsson (1048–69), konge 1066–69 Magnus II
        Håkon Magnusson Toresfostre (c.1068–c.1094), fostersønn av Tore på Steig. samkonge 1093–94 (Håkon Magnusson) med Magnus Berrføtt
        
        Olav Kyrre (1050–93), konge 1067–93 Olav III, g. Ingrid, datter av Svein Estridsson). Ingen barn.
        Magnus Berrføtt (1073–1103), sønn av frillen Tora Jonsdatter, konge 1093–1103 (Magnus III), g. Margrete Fredkolla (dtr av svensk konge Inge Stenkilsson den eldre). Fikk selv tre kongesønner med tre forskjellige friller.
        Øystein Magnusson (1088–1123), samkonge 1103–23 (Øystein I), g. Ingebjørg Guttormsdatter
        
        Sigurd Jorsalfare (1090–1130), ukjent mor (el. frilla Tora), samkonge 1103–30 (Sigurd I). Gift datter av Muirchertach Ua Briain og 2) Malmfrid Mstislavsdatter (se Rurikætten)
        Magnus Blinde, sønn av frillen Borghild Olavsdatter, konge 1130–35/37–39 (Magnus IV), g. 1133 danske Kristin Knutsdatter (se Rurikætten). Ingen barn.
        
        Kristin Sigurdsdatter (c.1125–78) ektefødt av Malmfrid, g. Erling Skakke
        Magnus Erlingsson (1156–84) konge 1161–84 (Magnus V)
        
        Ragnild Magnusdatter (1090–1135) g. danske riksforstander Harald Kesja
        
        Olav Magnusson (1099–1115), samkonge 1103–15 (Olav Magnusson)
        
        ??? Sigurd Slembe (c.1100–39), mulig sønn av frillen Tora Saksedatter. Ble tronkrever som drepte Harald Gille. Gift Audhild Torleivsdatter.
        Ingegerd, gift med Håkon Klo
        
        ??? Harald Gille (1103–36), samkonge 1130–36 (Harald IV), g. den svenske Ingerid Ragnvaldsdatter (se annet sted)
        Margaret Haraldsdatter, g. lendmann Jon Halkjellsson
        
        Øystein Haraldsson (c.1125–1157), samkonge 1142–57 (Øystein II). Sønn av gæliske "Biadoc". G. Ragna Nikolasdatter. Ingen kjente barn.
        
        Sigurd Munn (1133–55), sønn av frillen Tora Gudmundsdatter, samkonge 1136–55 (Sigurd II).
        Håkon Herdebrei (1147–62), konge 1159–62 (Håkon II)
        
        ??? Sverre Sigurdsson (c.1151–1202), sønn av Gunhild som påsto at Munn var faren, konge 1177–1202, g. Margareta Eriksdatter, datter av konung Erik den hellige
        Kristin Sverresdatter (–1213) g. baglerkongen Filippus Simonsson. Død i barsel.
        
        Håkon Sverresson (1182–1204) konge 1202–04 (Håkon III)
        Håkon Håkonsson (1204–63), sønn av Inga fra Varteig, konge 1217–63 (Håkon IV). Gift Margrete Skulesdatter, datter av Skule Bårdsson.
        Håkon Håkonsson Unge (1232–57) samkonge med faren 1240–57, g. Rikitsa Birgersdatter, datter av Birger jarl. Ett barn, Sverre Håkonsson (1252–61)
        
        Kristina av Tunsberg (1234–62) g. spanske Don Felipe, bror av kong Alfonso X. Ingen barn.
        
        Magnus Lagabøte (1238–80) konge 1263–80 (Magnus VI), g. danske kongsdatter Ingeborg Eriksdatter
        Eirik II Magnusson (1268–99) konge 1280–99 (Eirik II) g. 1281 Margarete Al.dtr. (datter av Aleksander III av Skottland), 2) skotske Isabella Bruce (c.1272–1358). En datter.
        Ingebjørg Eiriksdatter (1297–) g. svensk prins Valdemar Magnusson. En sønn.
        
        Margrete av Skottland (1283–90), dronning av Skottland 1286–90
        
        Håkon V Magnusson (1270–1319) konge 1299–1319 (Håkon V) g. tyske Eufemia av Rügen
        Agnes Håkonsdatter (1290–1319), ukjent mor, g. lendmann Havtore Jonsson på Romerike
        Jon Havtoresson (1312–95), g. Birgitta, dtr av Knut Magnusson. Sønnen Ulv Jonsson ble stamfar for svensk adelsslekt Roos af Hjelmsäter
        
        Sigurd Havtoresson (1315–90), g. Ingebjørg, dtr av Erling Vidkunsson
        
        Ingebjørg Håkonsdatter (1301–c.1360) g. kongesønn Erik Magnusson av Södermanland
        Se Oldenburgerne (under) for etterkommere
        
        Sigurd Lavard (c.1175–1200)
        Guttorm Sigurdsson (1199–1204) konge 1204 som femåring (regnes ikke).
        
        Sigurd Sigurdsson Markusfostre (–1163), ukjent mor, oppvokst hos Markus på Skog, kongsemne, men drept i Bergen.
        
        Cecilia Sigurdsdatter (1155–86) ukjent mor. G. 1177 m. svensken Folkvid lagmann og 2) Bård Guttormsson på Rein kloster
        Håkon Galen (c.1178–1214) jarl og høvding, g. Kristina Nilsdotter, datterdatter av konung Erik den hellige
        Knut Håkonsson (d.1208–61), ribbungenes konge, g. Ingrid, datter av Skule Bårdsson
        
        Inge Bårdsson (1185–1217) konge 1204–17 (Inge II) og halvbror av Skule Bårdsson og Ingeborg Bårdsdatter av Rein
        
        Inge Krokrygg (1134–61), sønn av Ingerid (ekte), oppfostret hos Åmunde Gyrdsson, samkonge 1136–61 (Inge I).
        
        Brigida Haraldsdatter, g. jarl Karl Sunesson, 2) med sin stebror, svenskekongen Magnus Henriksson (så hun var dronning 1160–61) og 3) Birger Brosa. Ukjent mor (frille)
        Ingegerd Birgersdotter (1180–1230), g. konung Sverker Karlsson den yngre
        Johan Sverkersson (1201–22), konge 1216–22 (Johan I). Ugift (siste av Sverkeretten)
        
        Magnus Haraldsson (1135–45), ukjent mor. Oppfostret hos Kypring-Orm. Var samkonge i tre år, men regnes ikke med.
        
        Maria Haraldsdatter, g. lendmannen Simon Halkjellson (–1061), som drepte sin svoger, kong Øystein Haraldsson. Mannen drept i Slaget ved Ekeberg.
        Nikolas (–1062), foreslått som konge i 1061, drept 1062 i Slaget ved Sekken

Oldenburgerne

I Osnabrück i det nordvestlige Tyskland bodde en Egilmar I omkring 1100, han ble stamfar for Huset Oldenburg. Navnet kommer av borgen "Aldenburg". Fra omkring 1450 hadde de kongene i Norge, Sverige og Danmark og via forskjellige veier, er de opphavet til f.eks. Kong Olav V.^[8]

Treliste

Magnus av Sachsen (c.1045–1106) hertug, g. Sophia av Ungarn (c.1050–95), dtr. av Béla I av Ungarn
- Wulfhild av Sachsen (1072–1126)
  - Judith (1100–30) g. hertug Friedrich II den enøyde av Schwaben
    - Fredrik I Barbarossa (1122–90), keiser 1155–90
      - Henrik VI av Det tysk-romerske rike (1165–97) g. Constance av Sicilia, keiser 1191–97
        Fredrik II av Det tysk-romerske rike (1194–1250) keiser 1220–50.
        Conrad IV (1228–54), keiser 1250–54
  - Henrik den Stolte (1108–39) hertug av Sachsen og Bayern
    - Henrik Løve (1129–95) hertug av Sachsen og Bayern, g. Klementia, 2) 1168 Mathilda av England.
      - Otto IV av Det tysk-romerske rike (1175–1218), keiser 1209–18. Gift to ganger, ingen barn.
      - Wilhelm den fete av Lüneburg (1184–1213) greve 1202–13 g. Helene av Danmark (–1233), dtr av Valdemar I av Danmark
        Otto Barnet av Braunschweig-Lüneburg (1204–52)
        Albrekt den store av Braunschweig (1236–79)
        Albrekt den fete av Braunschweig-Göttingen (1268–1318)
        Magnus I den Fromme av Braunschweig-Wolfenbüttel (1304–69) g. Sophia
        Magnus II av Braunschweig-Lüneburg (1328–73)
        Henrik den milde av Braunschweig-Lüneburg (c.1355–1416)
        Katharina von Braunschweig-Lüneburg (1395–1442) g. Fredrik I den stridbare av Sachsen (1370–1428)
        Fredrik II den saktmodige av Sachsen (1412–64)
        Ernst av Sachsen (1441–86)
        Johan den ståndaktige av Sachsen (1468–1532)
        Johann Fredrik I av Sachsen (1503–54)
        Johan Wilhelm av Sachsen-Weimar (1530–73)
        Johann III. (Sachsen-Weimar) (1570–1605)
        Ernst I. (Sachsen-Gotha-Altenburg) (1601–75)
        Friedrich I. (Sachsen-Gotha-Altenburg) (1646–91)
        Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg (1676–1732)
        Friedrich III. (Sachsen-Gotha-Altenburg) (1699–1772)
        Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg (1745–1804)
        August (Sachsen-Gotha-Altenburg) (1772–1822)
        Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg (1800–31)
        Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (1819–61)
        Edvard VII av Storbritannia (1841–1910)
        Dronning Maud (1869–1938) dronning 1905–38
      - Mathilde (–1209), datter av farens elskerinne Ida von Blieskastel, g. Henrik Borowin I av Mecklenburg
        Heinrich Borowin II v Mecklenburg, (1170–1226)
        Johann 1 v Mecklenburg, 1227-64
        Elisabeth v Mecklenburg, d 1280, g. Gerhard I av Holstein
        Helvig av Holstein (1260–1324), g. kong Magnus Ladulås (c.1240–90), sønn av Birger jarl
        Ingeborg Magnusdatter av Sverige (1277–1319) g. Erik Menved (1274–1319), konge 1286–1319 (nevnt annet sted)
        
        Birger Magnusson (1280–1321) konge 1284/1302–1321 g. Märta av Danmark (1277–1341), dtr av Erik Klipping
        
        Erik Magnusson av Södermanland (c. 1282–1318), g. norske Ingebjørg Håkonsdatter (se over)
        Magnus Eriksson (1316–74) konge 1319–55 (Magnus VII) og konung 1319–64, og k. Skånelandene. G. belgiske Blanka av Namur (1320–63)
        Erik Magnusson av Sverige (1339–59) kong Erik XII 1344–59, g. Beatrix av Bayern (–1359). Begge død i pest.
        
        Håkon VI Magnusson (1340–80) konge (Håkon VI) 1355–80, g. Margrete I (1353–1412)
        Olav Håkonsson (1370–87) kong Olav IV 1380–87 og kong Oluf 2 1376–87. Ugift, ingen barn.
        
        Eufemia Eriksdatter (1317–c.1370) g. Albrekt II av Mecklenburg (1318–79)
        Henrik III av Mecklenburg (1337–83) hertug 1379–83 g. Ingeborg Valdemarsdatter
        Maria av Mecklenburg (1364–e.1402) g. Vartislav VII av Pommern (1363–1495)
        Erik av Pommern (1382–1459), kong Erik III 1389–1442 g. Filippa av England (1394–1430), dtr av Henrik IV av England
        
        Katarina av Pommern (1390–1426) g. Johan av Pfalz (1383–1443)
        Kristoffer av Bayern (1416–48), kong Kristoffer 1442–48 g. Dorothea av Brandenburg (1430–95). Ingen barn. Dorothea senere g. Christian I av Danmark, Norge og Sverige)
        
        Albrekt av Mecklenburg (1338–1412), kong 1363–89
        
        Magnus I av Mecklenburg (1345–84) hertug 1379–84
        
        Valdemar Magnusson (c. 1284–1318), hertug av Finland 1302, g. Kristina, dtr Torgils Knutsson, 2) Ingeborg, dtr Eirik II Magnusson
        
        Heinrich 1 v Holstein-Rendsburg, 1258-1304
        Gerhard III av Holsten-Rendsborg (c.1292–1340), konge 1332–40, g. Sofia av Mecklenburg-Werle
        Heinrich 2 v Holstein-Rendsburg, 1317–84
        Gerhard VI av Holstein (–1404) greve av Holstein-Rendsburg c.1382–1404
        Hedvig av Holstein (1398–1436) g. Didrik den lykkelige (1390–1444),
        Se Oldenburgerne blir konger (under) for etterkommere helt ned til vår Kong Olav V
- Elikia von Sachsen (1081–1142) g. Otto den Rike (1074–1123)
  - Albrekt Bjørnen (1100–70), grunnla Markgrevskapet Brandenburg 1157, g. Sophie av Winzenburg
    - Otto I av Brandenburg (1128–), markgreve g. Judith av Polen
      - Otto II av Brandenburg (1147–1205) markgreve 1184–1205
      - Albrekt II av Brandenburg (1150–1220) markgreve 1205–20
        Johan I av Brandenburg (1213–66) markgreve 1220–66 g. Sophie av Danmark (1217–47), 2) Jutta, dtr Albrekt I av Sachsen
        Otto IV av Brandenburg (1238–1308) markgreve 1266–1308
        
        Henrik I av Brandenburg (1256–1318) markgreve 1294–1318
        Sophie g. Magnus I den Fromme av Braunschweig-Wolfenbüttel (1304–69; se over)
        
        Agnes av Brandenburg (1257–1304) g. Erik Klipping (1249–86), konge 1259–86
        Erik Menved (1274–1319), konge 1286–1319 g. Ingeborg Magnusdatter av Sverige (1277–1319). Mange barn som ikke vokste opp.
        
        Kristoffer II av Danmark (1276–1332) konge 1320–26 & 1329–32, g. Eufemia av Pommern (c.1285–1330)
        Otto, hertug av Estland og Lolland (–e.1346)
        
        Valdemar Atterdag (1320–75) konge 1340–75 g. Helvig av Slesvig (–1374)
        Junker Christoffer (c.1341–63)
        
        Margrete I (1353–1412), g. Håkon VI Magnusson (1340–80), dronning 1388–1412
        
        Ingeborg Valdemarsdatter (1347–f.1370), g. Henrik III av Mecklenburg (1337–83; se annet sted)
        
        Märta av Danmark (1277–1341) g. Birger Magnusson (1280–1321) konge 1284/1302–1321

Oldenburgerne blir konger

En fortsettelse fra over (det blir så bredt ellers)

Treliste

Hedvig av Holstein (1398–1436;se over) g. Didrik den lykkelige (1390–1444),
- Christian I av Danmark, Norge og Sverige, 1426–81, kong Christian I 1450–81, konge 1457–64. G. Dorothea av Brandenburg (1430–95), enke efter kong Kristoffer av Bayern
  - Hans av Danmark, Norge og Sverige (1455–1513), kong Hans 1483–1513, g. Christine av Sachsen (1461–1521)
    - Christian II av Danmark, Norge og Sverige (1481–1559) kong Christian II 1513–23
  - Margrete av Danmark (1456–86) g. 1469 m. Jakob III av Skottland (1451–88)
  - Frederik I av Danmark og Norge (1471–1533) kong Frederik I 1523–33 g. Anna av Brandenburg (1487–1514)
    - Christian III av Danmark og Norge (1503–59), kong Christian III 1536–59 g. Dorothea av Sachsen-Lauenburg (1511–71)
      - Frederik II av Danmark og Norge (1534–88), kong Frederik II 1559–88, g. Sophie av Mecklenburg (1557–1631)
        Christian IV av Danmark og Norge (1577–1648), kong Christian IV 1588–1648 g. Anna Kathrine av Danmark og Norge (1575–1612) og 2) Kirsten Munk (1598–1658)
        Frederik III av Danmark og Norge (1609–70) kong Frederik III 1648–70, g. Sophie Amalie av Danmark og Norge (1628–85)
        Christian V av Danmark og Norge (1646–99) kong Christian V 1670–99, g. Charlotte Amalie av Danmark og Norge (1650–1714)
        Christian VI av Danmark og Norge (1699–1746) kong Christian VI 1730–46, g. Sophie Magdalene av Danmark og Norge (1700–70)
        Frederik V av Danmark og Norge (1723–66) kong Frederik V 1746–66, g. 1743 m. Louise av England (1724–51) og 2) 1753 m. Juliane Marie av Danmark og Norge (1729–96)
        Christian VII av Danmark og Norge (1749–1808), kong 'Christian VII 1766–1808 g. Caroline Mathilde av Danmark og Norge (1751–75)
        Frederik VI av Danmark og Norge (1768–1839) kong Frederik VI 1808–14 g. Marie Sophie av Danmark og Norge (1767–1852)
        
        Arveprins Frederik (1753–1805) regent for sin sinnsyke bror g. Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin (1758–94)
        Christian Frederik (1786–1848) kong Christian Frederik 17/5 til 10/10–1814, 1813–39
        
        Frederikke Amalie (1649–1704) g. Christian Albrecht av Slesvig-Holsten-Gottorp (1641–95)
        Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp (1673–1726) fyrstebiskop Lübeck bispedømme, g. Albertine Friederike von Baden-Durlach (1682–1755)
        Adolf Fredrik av Sverige (1710–71) kong Adolf Fredrik 1751–71 g. Louise Ulrike av Preussen
        Karl II (1748–1818) kong Karl II 1814–18, konge 1809–18, g. Hedvig Elisabet av Sverige og Norge (1759–1818)
        Karl III Johan (1763–1744) kong Karl II 1818–44, g. Desideria av Sverige og Norge (1777–1860)
        Oscar I (1799–1859) kong Oscar I 1844–59, g. Josefine av Norge og Sverige (1807–76)
        Karl IV (1826–72) kong Karl IV 1859–72 g. Louise av Norge og Sverige (1828–71)
        Oscar II (1829–1907) kong Oscar II 1872–1905 kong 1872–1907, g. Sofie av Norge og Sverige (1836–1913)
      - Hans den yngre av Sønderborg (1545–1622)
        Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1573–1627)
        August Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1612–75)
        Frederik Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1653–1729)
        Peter August Friedrich von Holstein-Beck (1696–1775)
        Karl Anton August av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck (1727–59)
        Frederik Karl Ludvig av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1757–1816)
        Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1785–1831)
        Christian IX av Danmark (1818–1906) konge 1863–1906
        Frederik VIII av Danmark (1843–1912) konge 1906–12
        Haakon VII (1872–57) kong 'Haakon VII 1905–57
        Olav V (1903–91) kong Olav V 1957–91
        Harald V (1937–) kong Harald V 1991–

Og sånn var det.

Skaktavl

Biskop Karl Sigurdsson, maleri fra presterekka i Hoff kirke.

Treliste

Finnvid den Fundne (857–881), Onunfjord og Giske. Funnet i et ørnerede.
- Thorarinn "Bullibak" Finnvidsson, av Møre (881–913)
  - Arnvid/Arnold Thorarinsson Giske (913–1000), Giske.
    - Arnmod Arnvidson (945–986), Jarl av Giske og Hjørungavåg. Drept 986 av Vagn Åkesson i Slaget ved Hjørungavåg. Ga ifølge Det norske Folks Historie navn til ætten Arnmødlingene («ørnungene»).
      - Arne Arnmodsson (963–1024), gift med Tora (972–1015), datter til Torstein Galge. De hadde barna Kalv, Finn Arnesson, Torberg, Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild. Dette ifølge Heimskringla av Sturlason
        For etterkommere, se Giskeætten
      - Kalv Arnmodsson til Ringnes (Stange)
        Ketil Kalv (995–1021) av Ringnes (Stange). Gift med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Syr og søster og halvsøster til kongene Olav den hellige (995–1030) og Harald 3 Hardråde (1015–66)
        Guttorm Gunhildsson Ringnes (Kjetilson), død 1052, høvding på Ringnes (Stange)
        Kalv Guttormsson
        Guttorm Kalvsson
        Halvard Guttormsson Såstad (–1165)
        Agmund Halvardsen Bratt, født i Sverige
        Harald Agmundsson Stangarfylja Bolt (1180–), riksråd, sysselmann i Oplandene og Hedmark. Gift med Ulfhild Simonsdatter Ku
        Halldor Haraldsson Kusse (–1259) Bratt til Tomb
        Jon Tore Haldorsson Kurf (Jon Thore Kul, 1250–1320), Ringsaker
        Hallvard Jonsson Kur/Kusse (1280–1320), Hamarbiskop 1221 til 1231 ifølge Hamarkrøniken. Gift med Ambjørg Andreasdatter
        Jon Halvardsson Halvardsson Kusse (1320–50) gift Åsa Salmundsdatter Selvik
        ??? Jon Jonson
        Sigurd (Jonson? Skaktavl?) (–1457?) til Grefsheim, g. c. 1450 Magnhild Oddsdatter (–1497), 1 børn:
        Karl Sigurdsson (Skaktavl?) (c.1449–87), prest Toten, kannik og biskop Hamar bispedømme 1476–87, høvedsmann i Akershus len 1476/81–85.^[9]
        
        Bjørn Jonsson (c. 1325–81) til Knive
        Halvor Bjørnsson (1385–)
        Bjørn Halvorsson (1440–), fra Knive, lagrettsmann Oplandene, g. Aase Wicong
        Oluf Bjørnsson Skaktavl (1460–1505) født på Østre Toten, g. Brynhild Torbjørnsdatter Lilje fra Flenes
        Birgitte Olavsdatter Skaktavl (1500/15–c.1550) g. Olav Trulsson Hummer,^[10] mulig nevø av biskop Herman Trulsson
        Thure Olavssøn Hummer, magister, kannik Hamar.^[11]
        
        Thorbjørn Olufsen Skaktavl (1510–77) prest Toten, g. Rønnaug Mogensdatter Handingmann, til Nordvi
        Torbern Torbernssøn Skaktavl (død før 1594) til Nordvi. Gift med Inger Jørgensdatter Valravn, som etter Torberns død ektet Hedmarkfogden Hans Andersen Wincke
        Torbern Torbernssøn Skaktavl (c.1590–1635), lagmann Opplandene,^[12] stadf. adelskap 1622+1632, overtok Nordvi + Ulven og Skappel i Ringsaker, g. Anne Nilsdatter Krag (c.1615–72), datter lagmann Nils Erikssøn Krag (ca. 1575–1640) og Abel Andersdatter Blik (ca. 1585–1645). Etter Torberns død giftet Anna seg med adelsmannen Peder Mogenssøn Handingmann.
        Maren Thorbjørnsdatter Skaktavl (1624–1718), gift med Mogens Handingmann og igjen med prest og kobberstikker Didrik Muus (1633–1706)
        Bente Marie Muus gift med faren (Didrik Muus) sin etterfølger Jonas Olsen Haus/Haugs
        
        Enevold Skaktavl (1627–1702) til Samsal i Stange (solgt 1686)
        
        Christen Torbernssøn Skaktavl (død 1602) til Ulven i Ringsaker

Kilder

^ Frode II Håvardsen av LETHRA.
^ Halvdan "den Höge" Frodasson.
^ Rickard O. Lindström,Ivar "Vidfamne" Halvdansson, sist lest 25. november 2017.
^ Erik Bjørnsson
^ Erik Værhatt
^ Radagaisus the Vandal i geni.com.
^ Cedrag, Prince of the Obotrites i geni.com.
^ En liste fra et diskusjonsforum:[1]
^ Karl Sigurdsson i Store Norske Leksikon.
^ Olav Trulsson Hummer fra ostby.priv.no.
^ Hummer i Prestehistorie fra genealogi.no.
^ Torbern Torbernssøn Skaktavl D.Y. i Store norske leksikon.

[1] Frode II Håvardsen av LETHRA.

[2] Halvdan "den Höge" Frodasson.

[3] Rickard O. Lindström,Ivar "Vidfamne" Halvdansson, sist lest 25. november 2017.

[4] Erik Bjørnsson

[5] Erik Værhatt

[6] Radagaisus the Vandal i geni.com.

[7] Cedrag, Prince of the Obotrites i geni.com.

[8] En liste fra et diskusjonsforum:[1]

[9] Karl Sigurdsson i Store Norske Leksikon.

[10] Olav Trulsson Hummer fra ostby.priv.no.

[11] Hummer i Prestehistorie fra genealogi.no.

[12] Torbern Torbernssøn Skaktavl D.Y. i Store norske leksikon.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]