Ringnes (Stange)

Ringnes er en stor gård i Ottestad i Stange kommune i Innlandet. Den ligger 7 km fra Hamar og helt ned til Mjøsa. Gården ble fredet av Riksantikvaren ved første fredningsrunde i 6. juni 1923^[1]. I 1996 tok deler av den 300 år gamle hovedbygningen fyr, bygningen ble ikke totalskadet og lot seg restaurere^[2].

Per 2022 er det Eva og Erik Aass Ringnes som eier gården.^[3] Tidligere var gården eid av Evas far og Venstre-politiker Erik Ringnes.^[3]^[4] De bodde på gården i over 40 år før datteren overtok gården i 2022.^[3]

Rygh forklarer navnet fra et elvenavn: Ringa. Navnet forekommer ellers i Skedsmo og i Krødsherad.

Gårdens totale areal er på 1589,4 dekar, der 697,7 dekar er fulldyrket jord, 209,9 dekar er innmarksbeite, 624,5 dekar er skog, bygninger, 21,4 dekar er tun og vann og til slutt er 35,9 dekar andre typer areal^[5].

Historie

I Olav den helliges saga (Hringunes, kap. 43) nevnes Ringnes som Ketil Kalvs hovedsete. Han var nær venn av kong Olav Haraldsson, og var gift med kongens halvsøster, Gunnhild. Deres sønn, Guttorm, var en stor høvding. Han dro blant annet i «vesterveg» til kong Margad i Dublin, der han hadde vintersete. De plyndret i Bretland (Wales) sammen, men ble uenige da byttet skulle deles. Guttorm vant den påfølgende kampen (med sine 5 langskip mot kongens 16) og fikk nok sølv til å lage et 7 alen langt krusifiks som han ga til Olavkirken i Nidaros.

Omkring år 1500 omtales gården som adelsgods og hovedsete for Herlog Hovudfat. Etter å ha ledet et mislykket opprør mot kong Hans av Danmark, ble Hovudfat halshugget på Akershus festning (1508). Gården ble gitt til en av kongens menn som skattefritt krongods i 1528.

I 1720 kjøpte oberstløytnant Herman Heyer gården og oppførte hovedbygningen. Han var gift med Margrethe Coucheron, som hadde slektninger i baroniet i Rosendal. I 1768 ble Ringnes solgt til Erik Sørensen fra Nes, da den tidligere eieren, oberst Frederik Gottschalk von Haxthausen, ble utnevnt til generalmajor og sjef for Fredriksten festning. Fra 1781 til 1800 ble gården leid ut til amtmennene Ditlev von Pentz og Andreas Høyer.^[6]

Kulturhistoriske funn

På Ringnes har det blitt funnet sverd og økser datert til 800-tallet. Mynter, sølv- og gullsmykker som er datert tilbake til ca. år 1000 (Utstilt hos Oldsaksamlingen i Oslo). Der ble det også funnet en gulldåse fra Norges og Sveriges kronprins Karl Johan, men den oppbevares i en bankboks.

Galleri

Referanser

^ (no) «Ringnes (Stange)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
^ Dag og tid. 31. januar 2014. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ ^a ^b ^c Haugen, Eli J. (25. desember 2021). «Det var ikke opplagt at Eva skulle ta over den herskapelige mjøsgården. Men så falt brikkene på plass». Hamar Arbeiderblad. Arkivert fra originalen 9. oktober 2022. Besøkt 9. oktober 2022.
^ «Erik Ringnes». Venstre. Besøkt 9. oktober 2022.
^ «Gårdskart for Ringnes». NIBIO. Besøkt 29. mai 2020.
^ Lars Jacob Hvinden-Haug (1997). «Ringnes i Stange». Fortidsminneforeningens årbok. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 75-100.

Eksterne lenker

Gårdens hjemmeside
(no) «Ringnes (Stange)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[kult.id-1] (no) «Ringnes (Stange)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[Dag_og_tid-2] Dag og tid. 31. januar 2014. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[:0-3] Haugen, Eli J. (25. desember 2021). «Det var ikke opplagt at Eva skulle ta over den herskapelige mjøsgården. Men så falt brikkene på plass». Hamar Arbeiderblad. Arkivert fra originalen 9. oktober 2022. Besøkt 9. oktober 2022.

[4] «Erik Ringnes». Venstre. Besøkt 9. oktober 2022.

[Gårdskart1-5] «Gårdskart for Ringnes». NIBIO. Besøkt 29. mai 2020.

[6] Lars Jacob Hvinden-Haug (1997). «Ringnes i Stange». Fortidsminneforeningens årbok. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 75-100.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]