Dorothea av Brandenburg
| Dorothea Dronning av Norge, Danmark og Sverige | |||
|---|---|---|---|
_1440s.jpg) | |||
| Født | 1430[1][2][3][4] Markgrevskapet Brandenburg | ||
| Død | 10. nov. 1495[1][3][5][6] Kalundborg[7] | ||
| Beskjeftigelse | Gemal | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Christoffer av Bayern (1445–1448) (bryllupssted: København)[8] Christian I av Danmark og Norge (1449–1481) (bryllupssted: København)[8] | ||
| Far | Johann av Brandenburg | ||
| Mor | Barbara av Saxe-Wittenberg | ||
| Søsken | Barbara av Brandenburg Elisabeth von Brandenburg | ||
| Barn | Oluf av Danmark[9] Knud av Danmark[9] Hans av Danmark, Norge og Sverige[9] Margrete av Danmark[9] Frederik I av Danmark og Norge[9] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Dorothea av Brandenburg (født 1430 i Brandenburg, Tyskland, død 10. november 1495 i Kalundborg) var dronning av Danmark og Norge i omkring 50 år. Hun var datter av markgreve Johan av Brandenburg og Barbara av Sachsen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hun var først gift med Kristoffer av Bayern (av huset Wittelsbach) og etter hans død med Christian I (av huset Oldenburg). Ekteskapet med Kristoffer var barnløst.
Etter Kristoffers død skulle det danske riksrådet både finne en ny konge og en løsning for Dorothea. Riksrådet valgte i samarbeid med hertug Adolf av Slesvig-Holsten å overdra både krone og dronning til hertugens unge søstersønn, Christian av Oldenburg. Dorothea ble derfor gift med Christian I 26. oktober 1449.
I ekteskapet med Christian I ble det født 5 barn:
- Olaf, død som spedbarn
- Knud, død som spedbarn
- Hans (født 1455), konge av Danmark, Norge og Sverige
- Margrete (født 1456), gift i 1469 med Jakob III av Skottland
- Frederik (født 7. oktober 1471), konge av Danmark og Norge
Dronning Dorothea viste seg å være i besittelse av en handlekraftig karakter. Hun var interessert i ektefellens regjeringsanliggender og hun var dyktig til å administrere sitt livgeding, som blant annet omfattet Roskilde len og Ringsted len. Hun lånte ektefellen penger og ble etter hvert eier av store deler av Lolland, Falster, Slesvig og Holsten.
Etter farens død var hun i arvestrid med sin onkel i mange år og da det oppsto problemer med hennes livgeding i Sverige, henvendte hun seg til paven for å få lyst stormennene Karl Knutsson og Sten Sture i bann. Hun kom dermed i et motsetningsforhold til de danske interessene i Kalmarunionen.
I 1481 døde Christian I og dronning Dorothea ønsket at begge sønnene, Hans og Frederik, skulle tilgodeses og helst slik at Frederik fikk Hertugdømmene. Dette ønske fikk Hans redusert til at han skulle dele hertugdømmene med sin yngre bror.
Dronning Dorothea grunnla Køge kloster,[10] hvor munker av fransiskanerordenen, de såkalte «Gråbrødrene», etablerte seg.
Hun foretok to reiser til Roma hvor hun besøkte kirker og klostre. På begge reisene henvendte hun seg til paven og fikk utstedt buller mot dem som krenket hennes eiendom.
Dronning Dorothea levde sine siste år på Kalundborg slott hvor hun hadde sitt enkesete og her døde hun. Hun er begravet i Roskilde domkirke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Dorotea», Svensk biografisk leksikon-ID 17601[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Dorothea, dronning, Dansk Biografisk Leksikon-ID Dorothea,_dronning[Hentet fra Wikidata]
- ^ The National Biography of Finland, oppført som Dorotea Brandenburgilainen, Kansallisbiografia-ID 8044, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Dorothea von Hohenzollern, The Peerage person ID p10247.htm#i102470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Dorothy, Find a Grave-ID 9468539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10247.htm#i102470, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «datolisten.dk:10. november». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 14. oktober 2010.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 69–71. ISBN 82-10034-58-8.