Varmeledningsevne er et mål på hvor godt et materiale kan transportere varme fra høy til lav temperatur.
Faktaboks
- Også kjent som
-
termisk konduktivitet
Varmeledningsevnen avhenger av materialets aggregattilstand, og er ofte større i et faststoff enn i en væske eller en gass. For eksempel har luft liten varmeledningsevne, mens de fleste metaller har stor varmeledningsevne.
I et faststoff avhenger varmeledningsevnen av hvor rent og krystallinsk stoffet er. I et stoff der atomene sitter sammen i et regelmessig gitter, vil vibrasjonene som leder varmen lett kunne forplante seg og dermed la varmen strømmen gjennom materialet. Er derimot det samme faste stoffet amorft, slik at atomene sitter i en mer tilfeldig rekkefølge, vil vibrasjonene stadig treffe hindringer som gjør at varmen ikke beveger seg så lett gjennom materialet. Dermed blir varmeledningsevnen dårligere. Dette fenomenet ser man ofte i elektriske halvledere som for eksempel silisium brukt i elektronikk, der varmeledningsevnen blir bedre jo renere materialet er.
Varmeledningsevnen har stor betydning i hverdagen. For eksempel er det avgjørende at isolasjon i yttertøy og hus har dårlig varmeledningsevne for å unngå tap av varme til omgivelsene. På den andre side er det ofte viktig at stekepanner og kokekar har høy varmeledningsevne, slik at temperaturen i maten som behandles raskt kan øke ved behov.
Kommentarer (2)
skrev Nils Hagness
Kan det være at denne artikkelen inneholder feil? Den synes å omtale varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi)? Er ikke måleenhet for spesifikk varmeledningsevne (lamda) W/mK?
svarte Anne Eilertsen
Takk for kommentaren! Artikkelen har nå blitt rettet opp.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.