Varmeisolering, beskyttelse av en bygning, et apparat eller lignende mot varmetap utad (for eksempel bolighus og dampkjeler) eller mot varmelekkasje innover (for eksempel kuldeanlegg), ved at de ytre flatene er omgitt av et passende tykt lag av materiale med lav varmeledningsevne.

Faktaboks

Etymologi

fra italiensk isolare, ‘avstenge fra berøring’, til isola, ‘øy, holme’

Også kjent som

isolasjon

Som isolasjonsmaterialer benyttes blant annet skumplast, steinull, glassull og neoprencellegummi. Deres effektivitet angis ved varmeledningstallet (lambda-verdien), som angir hvor stor varmestrøm som transporteres gjennom et tverrsnitt på 1 m2 ved tykkelse 1 m når temperaturforskjellen er 1 K (1 °C). Tallet er temperaturavhengig. Varmelekkasje gjennom en vegg med areal F m2 og isolasjonstykkelse δ m ved temperaturdifferens Δt betegnes som varmegjennomgangstallet (k-verdien).

Små beholdere og særlig lagringstanker for svært lave temperaturer (for eksempel flytende luft eller hydrogen) isoleres ofte med vakuum (termosflaske-prinsippet).

Isolering i industriell sammenheng

I industrien vil dampledninger, ovner og annen apparatur som arbeider ved høy temperatur som regel forsynes med varmeisolasjon. Hensikten er gjerne å spare energi, men også å hindre personskader eller ubehag på grunn av kulde eller varme.

Kalde flater isoleres ofte for å hindre kondensdannelse eller ising. Isolasjon kan også være nødvendig for å oppnå ønsket temperatur i en prosess.

Isolasjonsmaterialer må først og fremst ha lav varmeledningsevne og er alltid lette og porøse. Isolasjonsevnen er omvendt proporsjonal med varmeledningsevnen og avtar med økende temperatur.

Isolasjonsmaterialer

Ovner isoleres med porøs ildfast stein eller blandinger av kalsiumsilikat, kiselgur eller magnesiumoksid. Rørledninger og lignende isoleres gjerne med mineralull. Kjøleanlegg isoleres for det meste med skumplast. Skumglass er velegnet for kjøleanlegg pga. sine gasstette porer som ikke kan fylles med is og kondens, men materialet er kostbart. Porøse og mekanisk svake isolasjonsstoffer styrkes gjerne med belegg av tynne aluminiumsplater, som også bidrar til å holde på varmen.

Isolasjon av kjøleanlegg

Ved isolasjon av kjøleanlegg gjelder omtrent de samme forhold som ved varmeisolasjon. Men her er det viktig å omgi isolasjonen med et dampdiffusjonstett sjikt på den varme siden, hvis ikke isolasjonen selv har tette porer, som for eksempel skumglass. Metall, asfalt, plast eller lignende brukes for å hindre at fuktighet gradvis kondenserer og fryser til is inne i isolasjonen, som i så fall blir lite effektiv.

Ved meget lave temperaturer kan også karbondioksid og oksygen kondensere inne i isolasjonen. Ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunkt, og for små gjenstander, vil selv de beste konvensjonelle isolasjonsmaterialer være for dårlige. Under slike forhold må det anvendes høyvakuum (jfr. termosflaske), med isolasjonsmateriale i form av pulver eller reflekterende metallflater for å redusere varmetap ved stråling.

Valg av isolasjonsmateriale

Viktige hensyn ved valg av isolasjon er pris, varmebestandighet, brennbarhet, motstand mot vann og råte, og mekanisk stabilitet.

Omkostningene til isolasjon av kjemiske eller varmetekniske anlegg er betydelige, cirka 8 prosent av de totale kostnadene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg