Fjell er et høytliggende landområde, gjerne over tregrensen. I Norge er fjell i stor utstrekning bølgende vidder, med høyere topper enkeltvis eller i grupper, og dypt nedskårne daler. Fjell kan dannes ved fjellkjedefoldning, ved vulkanske utbrudd og ved vertikale forskyvninger i jordskorpen langs sprekker.
Fjellenes former er som oftest resultat av de tærende kreftenes forskjellige virkning på bergarter med ulik motstandskraft. I Norge vil man ofte se at granitt- og gabbro-områder står opp i høye fjell, mens omliggende bløtere bergarter er tært ned. Formen avhenger av den geologiske bygningen; granitt og gabbro danner gjerne massive fjell som i Jotunheimen og Lyngsalpene.
Er grunnen bygd av lagdelte bergarter, får fjellene andre former. Flattliggende lag danner flate fjellplatåer med bratte sider; står lagene på skrå, dannes såkalte cuestas (spansk) med brattkanter på den ene siden og slake skråninger på den andre, som for eksempel ved Ålfoten i Nordfjord.
Er lagene foldet, blir fjell utformet som parallelle kammer; de harde benkene står frem og danner ofte bratte stup. Når fjellene opp til snøgrensen, dannes alpine former, idet småbreer graver ut botner med stupbratte vegger. Disse botnene er ofte så store og brede at det bare er smale kammer (egger) mellom dem. Tinder dannes når tre eller flere botnbreer gnager seg inn mot hverandre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.