buskskvett

Buskskvetten er omtrent like stor som en kjøttmeis (12–14 cm). På issen, ryggen og haledekkfjærene er den spraglet i svart og brunt, og overgumpen er ikke hvit som hos en steinskvett. Undersiden av fuglen er blek brungul til hvit, og den har en hvit stripe over øyet. Hunnen har mørkebrune kinn, mens hannen har svarte kinn og svarte og hvite vingetegninger.

Sangen er en rask og variert, rask og kort strofe med innblanding av skurrende raspelyder, klare, dype toner og hermelyder. Strofen begynner hakkete, så akselerer den for så å avslutte brått.

Buskskvetten lever stort sett av insekter.

Buskskvetten bygger reir på bakken. De 5–7 mørkt blågrønne eggene, av og til med enkelte brunaktige flekker, ruges av hunnen i 12–14 dager før de klekkes. Ungene forlater reiret etter enda to uker.

Buskskvetten er utbredt fra De britiske øyer østover gjennom Nord- og Mellom-Europa til Vest-Sibir og Iran. Den er en vanlig hekkefugl i Norge over mesteparten av Sør- og Midt-Norge, mer fåtallig i Nord-Norge. Buskskvettene forekommer i åpent landskap fra kysten og opp til bjørkebeltet. Bestanden teller ifølge Norsk Ornitologisk Forening et sted mellom 80 000 og 150 000 par.

Busksvetten er en trekkfugl, og overvintrer hovedsakelig i Afrika sør for Sahara.

• fluesnapperfamilien
• fugletrekk
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om buskskvett