Rio de Janeiro

Rio de Janeiro er en av landets viktigste industribyer med betydelig næringsmiddel-, tekstil- og elektroindustri, petrokjemisk industri og fremstilling av farmasøytiske produkter. Skipsverft er også viktig. Det er imidlertid i forbindelse med handel og turisme at byen henter sine største inntekter. Byens årlige karneval er en av de største turistattraksjonene.

Rio har moderne havn som tar størstedelen av Brasils import. Santos Dumont lufthavn har forbindelser til São Paulo, mens Galeão lufthavn på øya Governador lenger nord har både den internasjonale trafikken og deler av innenlandstrafikken. Undergrunnsbane ble satt i drift i 1979. Byen er knyttet til Niterói på motsatt side av innløpet til Baía de Guanabara, med både fergeforbindelse og en 13 kilometer lang bro.

Byens befolkning hører til blant landets høyst utdannede. Her finnes fire universiteter og om lag 50 andre utdanningsinstitusjoner, blant annet det berømte Oswaldo Cruz seruminstitutt. Norge har generalkonsulat i byen.

En praktfull natur gjør Rio de Janeiro til en av verdens vakreste byer. Innbyggerne kaller den Cidade Maravilhosa, 'den vidunderlige byen'. En rekke topper og koller i og omkring byen gir en karakteristisk kontrastvirkning av sjø og bratte fjell. Byens kjennemerke er Pão de Açúcar (Sukkertoppen, 395 meter over havet) ved innløpet. Fjellkjeden i Serra da Carioca, som inngår i Tijuca nasjonalpark, har gitt byen kallenavnet 'Carioca'. Fjellene fungerer nærmest som Rio de Janeiros «ryggrad» idet de deler byen i en nordlig og en sørlig sone (zona norte og zona sul). En av fjelltoppene, Corcovado (704 meter over havet) er kronet med den 38 meter høye kristusstatuen Cristo Redentor (1931).

Den nordlige og sørlige sonen møtes i bydelen Centro, den eldste delen av byen, som er anlagt ved utløpet av fjellene i nordøst. Langs Centros nord–sørgående hovedgate Avenida Rio Branco ligger byteateret, nasjonalbiblioteket, kunstakademiet og Monroepalasset. Den øst-vestgående hovedgaten Avenida Presidente Vargas løper vestover ut mot sambaarenaen Sambódromo (åstedet for de viktigste karnevalsparadene), Quinta da Boa Vista (med det gamle kongepalasset, i dag nasjonalmuseum) og Maracanã fotballstadion. Den nordlige sonen har det meste av industrien. I den sørlige sonen er det i tur og orden siden 1700-tallet bygd ut en rekke kjente bydeler med tilhørende anlagte sandstrender: Glória, Catete, Flamengo, Botafogo, Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. Copacabana er senter for turistindustrien og har de fleste av byens mange storhoteller.

Rio de Janeiro har hundrevis av kirker og kapeller, blant annet Nossa Senhora de Candelária (bygd i 1775–1894) og den gigantiske Catedral Metropolitana (innviet i 1976). Byen har også en rekke store parker og anlagte naturområder; Floresta da Tijuca med tropisk jungel innen Tijuca nasjonalpark, botanisk hage i sør, Quinta da Boa Vista med zoologisk hage i nord og Parque do Flamengo i øst.

Grovt sett kan man si at mens arbeiderklassen er bosatt i byens nordlige sone, er middelklassen og overklassen bosatt i bydelene langs strendene i den sørlige sonen.

Landet rundt Rio de Janeiro ble først besøkt av portugisere i januar 1502; de tok Guanabarabukta for å være en elvemunning og gav den navnet Rio de Janeiro (Januarelven). Fra 1540–1550-årene begynte portugisere og franske hugenotter å slå seg ned i området, men franskmennene ble fordrevet i 1567. I 1763 ble Rio de Janeiro sete for den portugisiske visekonge; i 1822 ble byen hovedstad i det selvstendige Brasil. Fra 1960 er Rio de Janeiro avløst som hovedstad av Brasília.

1900-tallets industrialisering og byens tilsynelatende rikdom medførte store strømmer av innflyttere fra fattige deler av Brasil med forhåpninger om arbeid, lønn og tilgang til sosiale goder. Under landets stagnasjonsperiode i 1980-årene førte arbeidsløshet og undersysselsetting til fattigdom, kriminalitet og vekst av mange favelaer, 'slumbyer', som spredte seg oppover fjellsidene både i den nordlige og den sørlige sonen. Fremdeles bor rundt en tredel av Rios innbyggere i favelaer; den største av dem, Rocinha, antas å huse opptil 300 000 mennesker. Turisttrafikken har tatt seg opp igjen etter at kriminaliteten gav den en knekk i 1980- og 1990-årene. Men Rio de Janeiro rangeres fortsatt blant verdens mest voldsherjede storbyer, med borgerkrigslignende oppgjør mellom rivaliserende bander, ved å være et samlingspunkt for internasjonal kriminalitet og der kamp mot korrupsjon innen politiet er en erklært målsetning fra sentralmyndighetene.

• Delstaten Rio de Janeiro
• Brasils historie

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030