Nordreisa

Elven Reisa renner gjennom Reisadalen og utgjør et dominerende landskapstrekk i Nordreisa. Den er bred i midtre og nedre del, men smalner sterkt inn på oversiden av Imofossen. Her skjærer elven seg ned i grunnfjellet og danner et sammenhengende område som strekker seg sørøstover og går over i Finnmarksvidda. De midtre og nedre delene av Reisadalen er preget av relativ flat dalbunn med bratte klipper og stup på begge sider.

Lenger oppe blir landskapet åpnere med slake lier ned mot den smale dalbunnen. Her er det atskillige myrstrekninger, særlig nær grensen til Kautokeino. Landskapet her er også preget av lange morenerygger, som også kjennetegner store deler av Finnmark.

Berggrunnen er i de vestlige deler av kommunen overveiende fra kambrosilur, sterkt omvandlet gjennom den kaledonske fjellkjedefoldingen (se Den kaledonske orogenese), og her består berggrunnen i første rekke av glimmerskifer og glimmergneis. Enkelte steder i foldesonen opptrer kalkstein.

I østre del av kommunen består berggrunnen av senprekambriske eller eokambriske bergarter (se eokambrium), også her er bergartene sterkt omvandlet. I dette området har magmatiske bergarter fra kaledonsk tid trengt seg frem, og disse, som hovedsakelig består av gabbro, danner de høyeste fjellene i kommunen. Høyest når Ráisduottarháldi med sine 1361 meter over havet. Toppen ligger på grensen til Kåfjord lengst sørvest i kommunen, bare vel én kilometer fra grensen mot Finland.

Det er mange forekomster av malmer i kommunen. I alt er det oppdaget 15 forekomster av kobberholdig svovelkis, og den største av disse ble tidligere utvunnet i Váddas gruver øverst i Oksfjorddalen nordøst i kommunen. Det finnes også forekomster av jern og mangan, og noen mindre forekomster av uran.

Berggrunnen i Reisadalen er dekket av bre- og elvetransportert sand som danner en slette i dalbunnen. Vegetasjonen preges av bjørk og furu, for det meste produktiv skog. Den oppdyrkede delen av kommunen ligger hovedsakelig i de nedre delene av Reisadalen.

Selv om kommunen er omkranset av fjorder, er det store temperatursvingninger gjennom året, og det er tilnærmet innlandsklima. I perioden fra 1959 og frem til i dag har det vært registrert temperatur ved tre målestasjoner i kommunen. Høyeste registrerte temperatur i perioden ble målt i 1960, da gradestokken viste 31,6 °C. Laveste registrerte temperatur i samme periode finner man i 1999, da kvikksølvet krøp ned til –32,5 °C. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 2,0 °C.

Årsnedbøren i kommunen har et gjennomsnitt på 628 millimeter, målt i perioden 1896–2021.

Bosetningen i Nordreisa er særlig konsentrert til botnen og vestsiden av Leirbukta med munningen av Reisaelva og de to tettstedene Storslett (kommunesenter) og Sørkjosen, likeledes til Reisadalen opp til og med Kjelleren, rundt 15 kilometer ovenfor Storslett.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Nordreisa. Tettstedene er til sammen 2,4 km².

Etter andre verdenskrig viste folketallet i Nordreisa jevn vekst frem til midt på 1990-tallet. I 1996 hadde kommunen etter dagens kommunegrenser 4914 innbyggere, som er rundt 24 prosent over nivået i 1950. Siden gikk folketallet noe tilbake til midt på 2000-tallet; i 2008 var folketallet 4665, som er fem prosent lavere enn i 1996. Siden har imidlertid folketallet i Nordreisa igjen vært i vekst; i tiårsperioden 2010–2020 var veksten gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,6 prosent i det sammenslåtte fylket.

Tidligere var jordbruket den dominerende næringsgrenen, men det har gått betydelig tilbake målt i sysselsetting, og i dag er fem prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene (2019) mot fire prosent i Troms fylke. Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig sau, men særlig blant de større brukene drives det adskillig melkeproduksjon (ku og geit).

Etter kommuneutvidelsen i 1972 har også fiske fått en viss betydning, med fiskeproduksjonsanlegg i Rotsund og Hamnnes. Fiskerne hjemmehørende i kommunen ilandførte i 2018 fisk til en førstehåndsverdi på 20,03 millioner kroner, det aller meste torsk og torskefisker. Storparten av denne fangsten ble imidlertid ilandført utenfor kommunen.

Industrien i kommunen er meget beskjeden og omfatter knapt to prosent av arbeidsplassene (2019), 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. De sysselsatte i industrien fordeler seg med 65 prosent på næringsmiddelindustri, 26 prosent på maskinindustri og ni prosent på bergverk (2019).

Nordreisa har atskillig turisttrafikk, og næringen varehandel og overnattings- og serveringsvirksomhet har 16 prosent av kommunens arbeidsplasser (2019). Dette gir denne næringen størst andel av arbeidsplassene i kommunen etter offentlig administrasjon og tjenesteyting. Turisttrafikken er betydelig både i Reisadalen, i området Storslett/Sørkjosen og på begge sider av Rotsundet.

Nordreisa er kommunen med åttende størst vannkraftproduksjon i Troms, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 46,8 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Kildalen (i drift fra 1960), som står for omtrent åtti prosent av vannkraftproduksjonen. Ymber Produksjon er hovedeier av begge kraftverkene.

Av kommunens bosatte yrkestakere har 22 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav seks prosent i Tromsø, fire prosent i Skjervøy, i alt tre prosent i de fem øvrige kommunene i Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord og Kvænangen) og to prosent i Alta (2019).

Både Storslett og Sørkjosen ligger ved E6. Fra E6 fører riksvei 866 nordover på halvøya mellom Reisafjorden og Rotsundet/Maursundet frem til Hamneidet, hvorfra undersjøisk tunnel fører under sundet til øya Kågen og videre til Skjervøy. Fylkesvei 865 fører fra kommunesenteret opp Reisadalen til Saraelv. Derfra kan man fortsette videre med elvebåt eller til fots. Fotstien videre oppover dalen utgjør en del av den såkalte Nordkalottruta, en 800 kilometer lang merket sti i grensetraktene mellom Norge, Sverige og Finland fra Sulitjelma i sør til Kautokeino i nord.

Sørkjosen har kortbaneflyplass (Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen), den eneste flyplassen i Nord-Troms. Nærmeste hurtigruteanløpssted er Skjervøy.

Storslett har videregående skole med blant annet skilinje og undervisning i samisk og finsk språk.

Nordreisa hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy og Storfjord.

Nordreisa kommune tilsvarer soknet Nordreisa i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nordreisa til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Nordreisa ble opprettet som kommune i 1886 ved utskilling fra Skjervøy; ved opprettelsen hadde kommunen 1057 innbyggere. Fra Skjervøy ble ytterligere et område (32 personer) overført til Nordreisa i 1890. Sine nåværende grenser fikk Nordreisa i 1972 da Skjervøys fastlandsdel vest for Reisafjorden ble tillagt kommunen, likeledes søndre del av Uløya (i alt 1556 personer).

Nordreisa har atskillig innslag av samisk og finsk (kvensk) befolkning. I Halti-bygget i kommunesenteret ligger hovedadministrasjon og hovedutstilling for Nord-Troms Museum. I kommunesenteret ligger også Halti Nasjonalparksenter (se Reisa nasjonalpark) og Halti Kvenkultursenter (se kvener). Hamnnes på Uløya er et kjent, gammelt handelssted som på grunn av sine verneverdige bygninger ble spart under tyskernes tilbaketrekning i 1944.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har to rygg mot rygg sølv lakser mot en grønn bakgrunn; symboliserer laksefiske.

Navnet kommer av elvenavnet Reisa, norrønt rísa, ‘stige’, fordi elven stiger så brått. Elvenavnet har i sin tur gått over til fjorden og så til bygda.

• Troms fylke

• Nordreisa kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Nordreisa

• Hansen, Emil (1957): Nordreisa bygdebok
• Kulturmøter i Nord-Troms : jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978–2003, 2004