Christian H. Grosch

Opprinnelig var planen å plassere universitetet på Kongsberg. Deretter kom et forslag om å plassere det på vollen over Tøyenparken, som kong Fredrik VI hadde kjøpt inn i 1811 og engasjert den ledende danske arkitekten C.F. Hansen til å lage skisser. Etter at unionen med Danmark var oppløst, ble Grosch, som hadde vært C.F. Hansens elev i København, hyret inn til å lage et forslag til et universitet på Kontraskjæret ved Akershus.

Den endelige plasseringen ved Karl Johans gate, kom som følge av Linstows plan for en kongevei mellom byen og det nye slottet. Det første utkastet var utformet i en tung empire, lignende Observatoriet på Solli i Oslo. Linstow fikk igjennom at Grosch burde dra til Berlin, Tyskland, og få det bedømt av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, tidens mest prominente arkitekt.

Resultatet ble en omfattende bearbeiding der to bygningsgrupper, med tre bygninger rundt hver sin plass, var plassert symmetrisk om den nye kongeveien. Kun den ene gruppen ble realisert og utgjør Universitetbygningene på Karl Johan (1840–1853). De regnes som hovedverket til Grosch, som etter dette tegnet sine bygg i en renere og enklere klassisisme preget av påvirkning fra den tyske arkitekten. Klassisismen ble valgt som uttrykk for å knytte den unge nasjonen Norge til den europeiske kulturen. På motsatt side av gaten ble det først foreslått å reise et nasjonalgalleri, senere kom Nationaltheatret der.

Senere tegnet Grosch en rekke bygg, ofte med fasader i tegl med en mer romantisk karakter. Blant disse er Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke (1840–1854) og Krohgstøttens sykehus (1859) og Kong Oscars minde (1862, revet). Grosch fikk senere ansvar for å gjennomføre Linstows plan for gateanlegget mellom Slottet og byen, med modifikasjoner, likesom han planla Youngstorget og tilgrensende gater og partiet omkring St. Olavs gate og St Olavs plass.

Utenfor Oslo har han blant annet tegnet Immanuelskirken i Halden (1833), tollbodene i Kristiansand (1827) og Stavanger (1840), kirkene for garnisonen ved Horten (1855), i Tønsberg (1858) og i Tromsø (1861).

Christian Grosch har gitt navn til Grosch-medaljen som ble innstiftet i år 2000 av Christian Heinrich Groschselskapet. Den ble første gang utdelt til Sverre Fehn i anledning til 200 årsdagen for Grosch i år 2001.