Faktaboks

Christian H. Grosch

Christian Heinrich Grosch

Født
21. januar 1801, København
Død
4. mars 1865, Christiania (nå Oslo)
Virke
Arkitekt
Familie

Foreldre: Maler og grafiker Heinrich August Grosch (1763–1843) og Johanne Margrethe Gerhardine Clar (1775–1849).

Gift 9.11.1849 i Christiania med Sophie Charlotte («Lotte») Leuenbach (5.4.1809–6.3.1859), datter av oberstløytnant, kammerherre Christian Henrik Leuenbach (f. 1772) og Anna Kirstine («Annette») Lillienskiold (f. 1775).

Farbror til Henrik Grosch (1848–1929).

Portrett av Christian H. Grosch fra 1819

.
Christian Heinrich Grosch
Observatoriet (etter ark.tegn.)
Christian Heinrich Grosch
Av .
Grosch, Christian Heinrich (Domus Media)

Domus Media, midtbygningen til Universitetet i Oslo. Midtpartiet er inspirert av Altes Museum i Berlin, og søylene er kopiert etter Erekhtheion på Akropolis i Athen.

Av /KF-arkiv ※.

Christian Heinrich Grosch. Basarhallene i Oslo.

.
Lisens: fri

Immanuelskirken i Halden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Christian H. Grosch var en norsk arkitekt som er blitt stående som den ledende norske arkitekten på første halvdel av 1800-tallet. Han satte preg på den unge hovedstaden Christiania med de nye offentlige bygningene: Empirekvartalet, Oslo børs, Norges Bank, Observatoriet, Christiania Theater og bygningene til Universitetet i OsloKarl Johans gate. Alle disse bygningene ble oppført i empire/klassisisme-stil. De senere byggene hans, som Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke, er tidlige eksempler på historismen.

Bakgrunn

Christian Grosch
Av /Byantikvaren i Oslo.
Lisens: CC BY 4.0

Grosch studerte fra 1820 til 1824 ved akademiet i København under Christian Frederik Hansen og Gustav Friedrich Hetsch. Ved byggingen av Slottet i Oslo var han tegner under Linstow fram til 1827. I 1828 ble han utnevnt til stadskonduktør i Oslo og i 1833 ble han forstander for statens bygninger i byen og omegnen, og lærer ved den kongelige tegneskole.

Christian H. Grosch var sønn av Heinrich August Grosch.

Bygninger

Som leder av en omfattende offentlig byggevirksomhet bidro Christian H. Grosch i særlig grad til å gi den nye norske hovedstaden en representativ karakter. I den faste, nøkterne empirestilen han hadde lært i Danmark, oppførte han det såkalte Empirekvartalet (1825–1842, murbygningene ble revet i 1954, Det militære hospitalet som var av tre ble demontert og senere gjenreist på Grev Wedels plass), Oslo Børs (1828), Norges Banks filial i Kristiania (1830), Observatoriet (1833) og Christiania Theater (1837, revet i 1899).

Universitetet på Karl Johans gate

Opprinnelig var planen å plassere universitetet på Kongsberg. Deretter kom et forslag om å plassere det på vollen over Tøyenparken, som kong Fredrik VI hadde kjøpt inn i 1811 og engasjert den ledende danske arkitekten C.F. Hansen til å lage skisser. Etter at unionen med Danmark var oppløst, ble Grosch, som hadde vært C.F. Hansens elev i København, hyret inn til å lage et forslag til et universitet på Kontraskjæret ved Akershus.

Den endelige plasseringen ved Karl Johans gate, kom som følge av Linstows plan for en kongevei mellom byen og det nye slottet. Det første utkastet var utformet i en tung empire, lignende Observatoriet på Solli i Oslo. Linstow fikk igjennom at Grosch burde dra til Berlin, Tyskland, og få det bedømt av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, tidens mest prominente arkitekt.

Resultatet ble en omfattende bearbeiding der to bygningsgrupper, med tre bygninger rundt hver sin plass, var plassert symmetrisk om den nye kongeveien. Kun den ene gruppen ble realisert og utgjør Universitetbygningene på Karl Johan (1840–1853). De regnes som hovedverket til Grosch, som etter dette tegnet sine bygg i en renere og enklere klassisisme preget av påvirkning fra den tyske arkitekten. Klassisismen ble valgt som uttrykk for å knytte den unge nasjonen Norge til den europeiske kulturen. På motsatt side av gaten ble det først foreslått å reise et nasjonalgalleri, senere kom Nationaltheatret der.

Senere tegnet Grosch en rekke bygg, ofte med fasader i tegl med en mer romantisk karakter. Blant disse er Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke (1840–1854) og Krohgstøttens sykehus (1859) og Kong Oscars minde (1862, revet). Grosch fikk senere ansvar for å gjennomføre Linstows plan for gateanlegget mellom Slottet og byen, med modifikasjoner, likesom han planla Youngstorget og tilgrensende gater og partiet omkring St. Olavs gate og St Olavs plass.

Utenfor Oslo har han blant annet tegnet Immanuelskirken i Halden (1833), tollbodene i Kristiansand (1827) og Stavanger (1840), kirkene for garnisonen ved Horten (1855), i Tønsberg (1858) og i Tromsø (1861).

Christian Grosch har gitt navn til Grosch-medaljen som ble innstiftet i år 2000 av Christian Heinrich Groschselskapet. Den ble første gang utdelt til Sverre Fehn i anledning til 200 årsdagen for Grosch i år 2001.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aslaksby, Truls & Ulf Hamran: Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet [...], 1986, isbn 82-90359-32-2, Les boka på nb.no
  • Bugge, Anders: Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch : hans slekt, hans liv, hans verk, 1928
  • Seip, Elisabeth, red.: Chr. H. Grosch : arkitekten som ga form til det nye Norge, 2001, isbn 82-92238-01-8

Faktaboks

Christian H. Grosch

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg