Carl Lumholtz

Med økonomisk støtte fra de naturhistoriske museene i Kristiania dro han i 1880 med båt til Australia for å samle dyr og planter. I fire år utforsket han lite kjente områder i Queensland og identifiserte flere nye pattedyr. En trekenguru (Dendrolagus Lumholtzii) har fått hans navn. Hans innsats ble et viktig bidrag til oppbyggingen av samlingene på universitetets zoologiske museum på Tøyen.

Lumholtz ble opptatt av levemåten til de australske urfolkene (aboriginer). Som den første europeer bodde han med et minimum av utstyr sammen med de australske jegere og sankere i den tropiske regnskogen ved Herbert River i Queensland, der han som dem levde i småhytter og under leskjul. Lumholtz vant urfolkenes respekt ved vennlighet og gaver, men også ved å demonstrere sine skytevåpen. Han ble imponert over deres evne til å leve i pakt med naturen.

Gjennom Lumholtz' beretning forvandles de innfødte fra interessante studieobjekter han fordomsfullt betrakter, til medmennesker, og han blir meget kritisk til hvordan kolonistene behandlet dem. Beretningen om oppholdet i Australia ble presentert i boken Blandt menneskeædere, utgitt i 1888. Lumholtz fikk i 1991 en nasjonalpark oppkalt etter seg ved Herbert River i Queensland, Australia.

Med støtte av American Geographical Society dro Lumholtz i 1890 sammen med den svenske forskeren Carl Vilhelm Hartman (1862–1941) til Mexico. Frem til 1910 foretok han en rekke lange oppdagelsesreiser til ukjente områder i Sierra Madre i det nordvestlige Mexico, hovedsakelig med støtte fra American Museum of Natural History, hvor det meste av hans vitenskapelige resultater fra Mexico nå er oppbevart. Hans beretninger og samlinger av etnografiske gjenstander fra de lite kjente amerikanske urfolkene tarahumara og huichol og deres naboer vakte stor faglig oppmerksomhet og gjorde Lumholtz til en anerkjent pioner i amerikansk antropologi. Han fant også en ny art furutre, Pinus lumholtzii.

I 1909–1910 studerte han papago-folket i Arizona og New Mexico.

Etter mange års samvær med amerikanske urfolk mistet Lumholtz mye av samtidens tro på den europeiske kulturs overlegenhet. Reisene i Mexico dannet grunnlag for de to bøkene Blandt Mexico’s indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).

Carl Lumholtz’ store mål var som førstemann å krysse øya Ny-Guinea i det vestlige Stillehavet. I 1913 dro han ut med norsk finansiell støtte for å nå målet. Drømmen brast da første verdenskrig brøt ut mens han skaffet bærere på øya Borneo (Kalimantan) i Indonesia. Frem til 1917 utforsket Lumholtz i stedet det indre av Borneo. Han trengte gjennom frådende elvestryk til ukjente urskoger, dokumenterte dyrelivet og samlet verdifull kulturell informasjon fra de forskjellige folkegruppene (dajaker) han møtte på sin vei.

I 1914–1915 oppholdt han seg i India for å studere hinduisk religion.

I 1915–1916 krysset han det sørøstlige Borneo som leder for en stor ekspedisjon. Som første europeer trengte han sørfra opp en av Baritoflodens kildeelver og krysset vannskillet over til Mahakaham-elven, der han med utgangspunkt i et lengre opphold hos Peniheng-dajakene utforsket deler av Mahakahams øvre løp, før han fulgte elven ned til østkysten. Reisen gjennom Borneo resulterte i boken Under Tropernes himmel (1920).

• Blandt Menneskeædere. Fire Aars Reise i Australien, København 1888 (engelsk utg. Among Cannibals. An Account of Four years’ Travels in Australia and of Camp Life with the Aborigines of Queensland, London/New York 1889, ny utgave Firle 1979)
• Blandt Mexico’s indianere. Fem aars reise i Sierra Madre og andre lidet kjendte dele af det vestlige Mexico, 2 bind, 1903 (engelsk utgave Unknown Mexico. A record of Five Years’ Exploration among Tribes of the Western Sierra Madre, in the Tierra Caliente of Tepic and Jalisco; and among the Tarascos of Michoacan, 2 bind, London/New York 1902–1903, ny utgave New York 1987)
• New Trails in Mexico. An Account of One Year’s exploration in North-Western Sonora, Mexico and South-Western Arizona 1909–1910, London/New York 1912 (ny utgave Tucson 1990)
• Under tropernes himmel. To aar blandt hode-jægerne paa Borneo, Kristiania 1922 (engelsk utgave Through Central Borneo. An Account of Two Years’ Travel in the Land of the Head-hunters between the years 1913 and 1917, New York 1920, ny utgave Oxford 1991)

• Land of the Headhunters, London 1920

• Maleri (halvfigur, etter fotografi) utført av Eivind Engebretsen, 1921; Etnografisk museum, UiO
• Byste (bronse) utført av Johan Fahlstrøm, 1927; Søndre park, Lillehammer