Huichol er navnet på et urfolk som holder til i delstatene Jalisco, Nayarit, Zacatecas og Durango i det sentrale Mexico. I 2020 lå folketallet på 60 000 personer.
wixaritari
wixárika
De kaller seg selv wixaritari og er kjent for å holde fast på sine tradisjoner og sin selvstendighet overfor meksikanske myndigheter, samt for sitt moderne kunsthåndverk.
I dag bor huichol i fire kommuner på høyder mellom 600 og 1800 meter over havet i fjellkjeden Sierra Madre Occidental, i svært forrevne og marginale områder vest for den tørre høysletten som dekker det nordre Mexico. Da Mexico ble erobret av Spania i 1520, var huichol sannsynligvis ett av flere folk på høysletten som aztekerne refererte til som chichimek, hvilket kan oversettes med «barbarer». På 1540-tallet vant den spanske kolonien kontroll over høysletten ved å gi lokale grupper en viss grad av autonomi i bytte mot å verne grensene. I århundrene som fulgte ekspanderte kolonien stadig og anla mestis-bosetninger basert på kveghold og gruvedrift. Huichol og nabofolk som tepehuán og cora gjorde gjentatte opprør, sist i 1702 og 1860, men ble stadig presset vestover i fjellene og inn i mer marginale områder.
Først etter rundt 1960, da den meksikanske staten anerkjente urfolksområder som en type felleseiendom (ejido), har huichol greid å befeste sitt territorium. Statens utviklingspolitikk har likevel medført et sterkt press på selvstyretradisjonene.
I praksis tilhører jord, skog og vann fremdeles slektslinjene og ikke fellesskapet, og tradisjonell religion står meget sterkt. Noe over halvparten av befolkningen avviser kristendommen, så vel som moderne skolegang. Huichol regnes blant de mest konservative av Mexicos 68 urfolk.
Grunnenheten i huichol-samfunnet er en storfamilie (kalt rancho) hvor de forskjellige kjernefamiliene har hver sine små hus av murstein samlet rundt et tun. Til gården hører et felles kjøkkenhus, et stabbur og et kulthus (xiriki) viet til slektens forfedre. Midt på tunet ligger et åpent ildsted og en rektangulær steinhelle med et hull i midten. Steinhellen er en nierika, et sentralt rituelt objekt i all huichol-kultur. Det er dekorert med bildemønstre av perler og kamgarn festet i bivoks. Mønstrene representerer fire fundamentale guddommer eller krefter: mais, ørn, hjort og peyote.
Huichol-kultur har ikke et absolutt skille mellom det naturlige og det sakrale. Det sosiale livet er gjennomsyret av seremonier hvor nierikaen tjener til å kommunisere med og balansere guddommelige krefter. Sjamaner (mara’akat) er spesialister på den sakrale delen av livet, men nesten alle voksne behersker nierika-magi og inntar jevnlig peyote.
Huichol lever av jakt (hjort, kanin, navlesvin, iguan), fiske, sanking (rotfrukt, sopp, frukt, bær), et enkelt jordbruk med hakke og treplog, samt husdyrhold (esel, storfe og svin). Mange flytter rundt mellom flere boplasser i takt med årstidene. Menn fisker og jakter mens kvinner steller barn og lager mat. Kvinner kan bli sjamaner, men stort sett er det menn som steller offentlige aktiviteter.
Én eller flere ranchoer utgjør en tempelgruppe som i sin tur danner én av de fem kommunene som regnes som huicholenes territorium. Kommunesenteret har også sitt seremonisted og huser dessuten representanter fra det meksikanske storsamfunnet, inkludert Den katolske kirke. Kommunen er ledet av et eldsteråd av meritterte sjamaner. Rådet ivaretar tempelgruppenes felles interesser overfor omverdenen. Med sin delvis nomadiske og svært selvstendige livsstil, er huicholområdene svært utsatt for inntrengning utenfra av kvegbønder på jakt etter beiteland, og gruveselskaper på jakt etter mineraler.
På samme måte som i store deler av Mellom-Amerika, tar alle familier sin del i et rotasjonssystem for vedlikehold av samfunnets infrastruktur, inkludert det seremonielle liv. Mye av huichol-samfunnets selvstendighet er forankret i disse kollektive praksisene.
En Ojo de Dios (Guds Øye) på toppen av Cerro Quemado (Det Brente Fjellet) over den gamle gruvebyen San Luís Potosí i Mexico. Cerro Quemado er ett av de fire hellige stedene som Huicholenes drar til på sine årlige pilgrimsferder for å hente peyote og markere verdens skapelse som skjedde her. På deres språk heter Guds Øye sirikuli og betyr «makten til å forstå og se de skjulte ting». Alle nyfødte får en slik. Faren syr det midterste feltet, og bånd i nye farger legges til hvert år. Som et symbol for porten inn til åndeverdenen sjamaner kan se inn i for å se og beskytte den som bærer figuren, er Guds Øye i bruk blant urfolk over hele det tørre Amerika (Aridoamérica) fra Utah i nord til det midtre Mexico i sør. I dag er det en ettertraktet souvenir for turister over hele regionen.
Et svært viktig ritual i huichol-kulturen er den årlige pilegrimsreisen (wirikuta) til den gamle gruvebyen Real de Catorce i delstaten San Luís Potosí, 400 kilometer fra huicholenes nåværende territorium. En fjelltopp over byen oppfattes som stedet der verden ble til. I ørkenen omkring hentes peyote til årets forbruk. Området er hellig for flere urfolksgrupper og ble i 1998 erklært som et hellig natursted av UNESCO.
Mønstrene fra nierikaene og perspektivet på verden som sakral legges også til grunn for at huichol-kunst har blitt berømt og dermed en viktig næring for huicholene selv. Perler av bein, frø og stein som dekor er erstattet med fargerike glassperler og stadig finere ulltråd siden nierikaer først ble presentert på en kunstutstilling i Guadalajara i 1962. Nå benyttes disse teknikkene, og det som oppfattes som psykedeliske farger på tekstiler og alle slags kunstgjenstander.
Fjellområdene i og rundt huicholenes land er rike på sølv og andre mineraler. Etter å ha vært i drift siden 1773, ble gruvene i Real de Catorce nedlagt i 1990. Planer om fornyet drift har resultert i protester fra huichol og andre urfolk, samt miljøverninteresser, men handler også om videre utvikling og arbeidsplasser på nasjonalt nivå. Likeledes har veibygging utløst sterk motstand i huichol-territorier.
Wixárika er navnet på språket som 36 000 av 60 000 huicholer taler til daglig. Det tilhører samme gren av språkfamilien uto-aztekisk som náhuatl, og har status som «nasjonalt språk» sammen med 63 andre urfolksspråk i Mexico.
I 2004 ble det opprettet en huichol-språklig skole med lokale lærerkrefter. I 2006 utga universitetet i Guadalajara en grammatikk. Mexicos urfolksdirektorat INPI har jevnlige radiosendinger på wixárika.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.