urskog

Urskog er naturskog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet.

Urskog er helt urørt skog uten spor av hogst eller inngrep. Trærne faller til slutt og blir liggende til de råtner.

Tidligere var store deler av Jorden dekket av urskog. Nå finnes den vesentlig som regnskog i tropene, i størst utstrekning i Brasil, Sentral-Afrika, India, Indonesia og Ny-Guinea.

I Norge er urskogen praktisk talt borte etter århundrer med hogst, beiting, seterdrift, og, i nyere tid, vei- og hyttebygging. På det aller meste av den produktive skogen drives aktivt skogbruk. Bare områder som er vanskelig tilgjengelig unngår skjøtsel og hogst.

Den urskognære skogen omfatter enkelte lommer med skog, som har vært så utilgjengelige at de er svært lite påvirket av menneskelig aktivitet. Slike områder finnes blant annet i Pasvik, Gutulia ved Femunden og i Trillemarka, og er fredet som nasjonalparker eller som naturreservater. I Oslomarka kan et lite område ved Oppkuven og Smeddalen forsvare betegnelsen urskog.

Med kriterier fra Landsskogtakseringens data beregnet Storaunet & Rolstad (2020) mengden naturskog i Norge til 30 prosent.

I skogen er det stor variasjon i naturnærhet, og ytterpunktet i den mest naturnære skogen kan karakteriseres som urskog. Ut fra dette vil et sted mellom 1,7 og 1,9 prosent av skogen kunne betegnes som urskog.