Paraneoplastisk syndrom er et uttrykk for sammensatte symptomer og tegn som er utløst av en kreftsykdom.
Symptomene og tegnene kan ikke forklares ut fra direkte påvirkning fra svulsten, som for eksempel at svulsten trykker på omkringliggende nervevev. De utløses derimot av kjemiske stoffer i kroppen som enten lages av kreftcellene selv eller av normale celler som en reaksjon på kreftsvulsten.
Prinsipielt sett kan slike symptomer og tegn sees ved nesten alle kreftformer. Klart påvisbare paraneoplastiske tegn er totalt sett relativt sjeldne hos kreftpasienter. De forekommer ved én prosent eller sjeldnere av alle tilfeller av kreft, men sees oftere ved langtkommen kreftsykdom og ved noen spesielle krefttyper.
Paraneoplastiske syndromer utløses hyppigst av kreftformer utviklet fra nevroendokrine celler. Dette kan for eksempel være karsinoide svulster eller småcellet lungekreft.
Mekanismene bak paraneoplastiske symptomer er i de fleste tilfeller at kreftcellene «slår på» gener som normalt ikke er aktive, slik at det settes i gang en unormal produksjon av hormoner, forstadier til hormoner eller andre kjemiske signalstoffer i kreftsvulsten.
Disse signalstoffene sendes ut i blodet og påvirker andre organer. Såkalt ektopisk hormonproduksjon av ACTH i en liten lungekreftsvulst kan for eksempel utløse symptomer og tegn tilsvarende Cushings syndrom, med vektøkning, måneansikt og muskelsvakhet, iblant som første tegn til kreftsykdom.
Det er beskrevet en lang rekke forskjellige slike paraneoplastiske syndromer, som helt eller delvis kan forklares ut fra hvilke kjemiske signalstoffer kreftsvulsten produserer. Den uttalte avmagringen (kakeksi) og reduserte allmenntilstanden mange pasienter med langtkommen kreft preges av, skyldes sannsynligvis ofte paraneoplastiske fenomener.
Kreftceller (særlig lymfomer) kan dessuten selv produsere antistoffer eller utløse sterke reaksjoner fra kroppens immunsystem, slik at funksjonen i andre organsystemer enn de som kreftsvulsten har startet i eller spredt seg til, blir svekket. Dette kan for eksempel utløse lammelser eller andre nevrologiske symptomer fordi funksjonen i nerveceller forstyrres.
En annen mulig årsak til paraneoplastiske symptomer (særlig ved langtkommen kreftsykdom) er at hurtigvoksende kreftceller «spiser opp» vitaminer og andre viktige næringsstoffer, slik at pasienten får i seg for lite av disse stoffene. Ekstra tilførsel av næringsstoffer kan da lindre symptomene, men kanskje få kreftsvulsten til å vokse fortere.
Behandling av paraneoplastiske syndromer er ideelt sett rettet mot selve kreftsvulsten. Man kan for eksempel redusere eller helt forhindre ektopisk hormonproduksjon i småcellet lungekreft ved effektiv strålebehandling eller cellegiftbehandling. I mange tilfeller vil imidlertid kreftsykdommen komme ut av kontroll igjen, med ny forverring av det paraneoplastiske syndromet.
Man kan ofte redusere pasientens plager med legemidler som motvirker den unormale produksjonen av signalstoffer, uten at selve kreftsykdommen påvirkes i samme gunstige grad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.