Aterosklerose. Figuren viser skjematisk utviklingen av aterosklerose fra den normale arterievegg. Først dannes det «ateromatøse plakk» bestående av fettfylte makrofager (A). Når denne prosessen fortsetter, stimuleres ansamling av betennelsesceller fra blodet og glatte muskelceller fra åreveggens dypere lag (media) (B, C). Disse celler produserer mellomcellesubstanser som dels forkalkes og bidrar til at åreveggen fortykkes og hulrommet for blodsirkulasjonen avtar (D). Skade av cellelaget som skiller den aterosklerotiske årevegg fra blodet, vil raskt føre til blodlevring og eventuell tilstopping av årens hulrom (E).
Arteriosklerose er en samlebetegnelse på en gruppe tilstander med fortykket og forstivet arterievegg. Den omfatter aterosklerose (åreforkalkning) som den helt dominerende undergruppen, men også såkalt arteriolosklerose som sees ved forhøyet blodtrykk, og mediasklerose der arterieveggen er forkalket, mens årens hulrom ikke er forsnevret.
Ordet arteriosklerose benyttes ofte noe upresist synonymt med aterosklerose.
Arteriosklerose er et normalt aldersfenomen, men i yngre alder er det en sykelig prosess, hvis årsak er uklar. Sykdommen kan være arvelig betinget, den kan skyldes for mye animalsk fett i kosten eller overdreven røyking. Arteriosklerose sees hyppig ved enkelte sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes.
Forandringene starter med en fortykkelse av den indre årehinne, ofte med avleiring av fett (kolesterol), deretter bindevev og etter hvert kalknedslag. Disse avleiringer vokser og kan revne og danne sår i den indre årehinnen (endotelet). På et slikt sår kan blodet levre seg og danne en blodpropp (trombe), som kan gi tilstopping av blodåren. Arteriosklerose gir plager som følge av nedsatt blodtilførsel til de enkelte organer. I hjernen viser dette seg som hjerneslag (apopleksi), enten som følge av trombose eller blødning. I hjertet gir nedsatt blodtilførsel hjertekrampe (angina pectoris), mens tilstopping av en av hjertets kransarterier gir hjerteinfarkt. Arteriosklerose i benets pulsårer gir smerter ved gange, slik at pasienten må stoppe og hvile. Tilstopping av en av benets arterier kan gi koldbrann.
Arteriosklerose kan forebygges ved kostholdsendringer, røykeslutt, øket fysisk aktivitet og effektiv behandling av høyt blodtrykk og diabetes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.