Versjoner av Fedora
| Fedora | |||
|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||
.jpg) DVD med Fedora 9 i fransk utgave | |||
| Nyeste versjon | 40 (23. april 2024) | ||
| Plattform | X86-32, x86-64, PowerPC, IBM POWER, Intel Itanium, MicroSPARC, SuperSPARC, hyperSPARC, TurboSPARC, PA-RISC, MIPS32, MIPS64, IBM System/370, IBM ESA/390, IBM System z9, IBM System z10, IBM z196, IBM zEnterprise 114, IBM zEnterprise zBC12, IBM zEC12, IBM z13, IBM z14, IBM z15, ARMv5, ARMv6, ARMv7, ARM v8 (AArch64), RISC-V | ||
| Skrevet i | C, C++ | ||
| Sjanger | Tidsdelt operativsystem Unix-liknende operativsystem GNU/Linux | ||
| Skrivebordsmiljø | GNOME (standard), KDE, Xfce, LXDE, LXQt, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment + vindusbehandlerne Awesome, Openbox, Ratpoison, Fluxbox | ||
| OS-familie | GNU/Linux | ||
| Kjerne | Monolittisk kjerne | ||
| Nettsted | fedoraproject.org | ||
| Last ned | https://getfedora.org/nb/workstation/download | ||
| Forgjenger | Red Hat Linux | ||
| Etterfølger | Red Hat Enterprise Linux, CentOS, Asianux, Elastix, Yellow Dog Linux, med flere | ||
Versjoner av Fedora (IFA: /fᵻˈdɒr.ə/) er en presentasjon av ulike versjoner av operativsystemet og linuxdistribusjonen Fedora. Fedora blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat, som i juli 2019 ble en underavdeling av IBM. Fedora er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.
Den 25. november 2024 var Fedora den niende mest utbredte Linuxdistribusjonen ifølge nettstedet DistroWatch, overgått av MX Linux, Linux Mint, EndeavourOS, Debian, Manjaro Linux, Ubuntu, Pop! OS og CachyOS.[1] Den 26. februar 2016 estimerte PC World at Fedora hadde 1.2 millioner brukere.[2] Blant brukerne var Linus Torvalds, skaperen av Linuxkjernen.[3][4]
Første versjon ble lansert den 6. november 2003. Den 41. versjon ble lansert den 29. oktober 2024.
Fedora i Norge
[rediger | rediger kilde]Universitetet i Oslo
[rediger | rediger kilde]Universitetet i Oslo (UiO) benytter Fedora og Red Hat Linux (RHEL) som standard Linuxdistribusjoner.[5]
Valget av Fedora ble kunngjort den 22. august 2012.[6] Valget av Fedora, fremfor andre distribusjoner som Debian, Ubuntu, SUSE Linux, etc., skyldtes at Fedora passet godt inn i universitetets eksisterende driftsmiljø som benyttet Red Hat Enterprise Linux (RHEL) 6.[6]
På det daværende tidspunkt tok universitetet i bruk Fedora versjon 17. Fedora er fortløpende blitt oppgradert,[7] og den 8. november 2023 tok universitetet i bruk versjon 39.[8][9]
Universitetet oppgraderte til RHEL 7 den 5. august 2014,[10] til RHEL 8 den 4. november 2019[11] og til RHEL 9 den 2. april 2024.[12]
Den 22. januar 2021 tok universitetet også i bruk Debian 10.x «Buster» og Ubuntu 20.04 LTS «Focal» som alternativer, men disse distribusjonene vedlikeholdes ikke av USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi). De brukes i et Preboot Execution Environment (PXE), uten den kundestøtten universitetet gir for Fedora og RHEL.[13]
Universitetet i Bergen
[rediger | rediger kilde]IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) har sentraldriftet Linuxklienter siden sommeren 2006. Valget av distribusjon falt da på Fedora.[14] Den 12. oktober 2011 besluttet IT-avdelingen å gå bort fra Fedora og tilpasse en sentraldrift av Ubuntu i stedet, fra og med starten av 2012.[14] Den 9. mars 2018 var Fedora fortsatt i bruk på noen av datalabene ved UiB.[15]
NTNU
[rediger | rediger kilde]Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondhjem bruker idag Red Hat Enterprise Linux og Ubuntu som driftssystem.[16]
Bærbare datamaskiner fra Lenovo
[rediger | rediger kilde]Den 24. april 2020 kunngjorde Lenovo at deres serie av bærbare datamaskiner – ThinkPad P1 Gen2, ThinkPad P53 og ThinkPad X1 Carbon Gen8 – ville lanseres med den kommende Fedora 32 Workstation installert.[17][18][19][20][21] Den 3. september 2020 ble modellen ThinkPad X1 Carbon Gen 8 lansert med Fedora.[22][23] De to øvrige modellene kom i slutten av september 2020.
Forholdet til Red Hat Enterprise Linux
[rediger | rediger kilde]Linuxdistribusjonen Fedora blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat. Den er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.
Fedora har en relativt kort livssyklus, og oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned.[24] Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder.[24] Til gjengjeld kan man oppgradere fortløpende fra den ene versjonen til den neste.
De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene av RHEL, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linuxdistribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte for de som ønsker mer stabilitet. Distribusjoner som Debian og Linux Mint lanseres idag bare med langtidsstøtte.
Fra og med versjon 29 ble det også lansert en minimalistisk utgave av Fedora for tingenes internett.[25][26]
Grafiske brukergrensesnitt
[rediger | rediger kilde]Vindussystemet X
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: XFree86 og vindussystemet X
Den første versjonen av Fedora benyttet XFree86 4.3.0. Dette var en fri implementasjon av vindussystemet X som ble lansert i 1992. Under mesteparten av 1990-årene frem til like etter årtusenskiftet var dette prosjektet kilden til de fleste innovasjoner innenfor vindussystemet X.
I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den 18. mai 2004 ble versjon 2 av Fedora lansert med vindussystemet X, versjon 11 release 6.7 (X11R6.7).
Vindussystemet X er fortsatt i bruk selv om det ikke utvikles. Siste versjon var versjon 11, release 7.7 (X11R7.7), og denne ble tatt i bruk av versjon 18 av Fedora som ble lansert 15. januar 2013. Versjon 40 av Fedora, som ble lansert 23. april 2024, bruker fortsatt X11R7.7.
X.Org Server
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: X.Org Server
X.Org Server er en fri og åpen vindustjener til vindussystemet X, som også inneholder klientbibliotekene og diverse verktøy. Vindustjeneren utvikles også av X.Org Foundation. X.Org Server versjon 1.0.1 ble tatt i bruk av versjon 5 av Fedora den 20. mars 2006.
X.Org Server utvikles fortsatt, og Fedora har tatt i bruk stadig nyere versjoner av denne vindustjeneren. Versjon 40 av Fedora benytter versjon 1.20.14 av X.Org Server.
Vindusbehandlere
[rediger | rediger kilde]Fire ulike vindusbehandlere for vindussystemet X har vært tilgjengelige for Fedora. Openbox ble lansert i versjon 1, og har fulgt versjonene frem til versjon 34. Også Ratpoison har fulgt Fedora siden starten. Awesome har fulgt Fedora siden versjon 8.
Siden versjon 24 har Fluxbox vært benyttet av Fedora på datamaskinarkitekturen RISC-V.[27]
Wayland
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Wayland
Den 27. august 2011 oppstod Wayland som etterfølgeren til vindussystemet X. Wayland er et raskere og enklere vindussystem. I versjon 22 av Fedora, som ble lansert 26. mai 2015, begynte Red Hat overgangen til Wayland, med eksperimentell støtte for versjon 1.7.[28]
Wayland 1.12 ble standard i versjon 25 den 22. november 2016. Vindussystemet X ble beholdt for vindusbehandlere og skrivebordsmiljøer som fortsatt manglet støtte for Wayland.[29][30]
Den 22. april 2024 ble Fedora 40 lansert. KDE-utgaven ble oppgradert til KDE Plasma 6.0.4. For KDE droppet Fedora støtten for vindussystemet X fullstendig. Wayland ble tilbudt som eneste vindussystem for KDE.[31]
Cinnamon-utgaven av Fedora 40 ble oppgradert til 6.0.4. Og fra og med versjon 6 hadde Cinnamon eksperimentell støtte for Wayland. Vindussystemet X var fortsatt tilgjengelig som alternativ.
Fedora 41 ble lansert i 29. oktober 2024. GNOME-utgaven (versjon 47) droppet støtten for vindussystemet X fullstendig. Wayland ble eneste vindussystem for GNOME.[32][33][34]
Versjon 41 leveres med Wayland versjon 1.23.
Skrivebordsmiljøer
[rediger | rediger kilde]GNOME har vært standard skrivebordsmiljø siden begynnelsen. KDE har også vært med siden begynnelsen som et alternativ. I tidens løp har flere andre fulgt med distribusjonen som alternativer: Lettvektsmiljøet Xfce har vært med siden versjon 2, lettvektsmiljøet LXDE og Sugar utviklet for barn siden versjon 10, MATE og Cinnamon siden versjon 18, Enlightenment siden versjon 20, LXQt siden versjon 22 og DeepinDE og Pantheon siden versjon 30.
Arkitekturer
[rediger | rediger kilde]Primære arkitekturer
[rediger | rediger kilde]
.JPG)
Primære datamaskinarkitekturer er de offisielle plattformene til Red Hat:[35]
.jpg)
- 64-biter X86-64 med SSE4.2 har vært støttet siden versjon 34.
- 64-biter ARM AArch64 (little endian, ARM8) var en sekundær arkitektur fra versjon 20 til versjon 28, og ble en primær arkitektur i versjon 29. I versjon 28 var den en primær arkitektur for tjenere og nettskyen, men ikke arbeidsstasjoner.
Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.
Sekundære arkitekturer
[rediger | rediger kilde]Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme, ettersom det forutsettes at de kan rettes av kompetente programmerere blant brukerne. Følgende plattformer støttes:
- Støtte for IBM POWER9 kom i versjon 4.12 av Linuxkjernen,[36] og fikk støtte i Fedora versjon 27. De siste versjoner med støtte for POWER var versjon 28 og 32. Det er ikke kommet støtte i versjon 37-39.
- 64-biter IBM stormaskiner med mikroprosessoren IBM z13 (IBM z/Architecture) ble en sekundær arkitektur i versjon 25. IBM z14 ble en sekundær arkitektur i versjon 27. IBM z15 ble en sekundær arkitektur i versjon 32. IBM Telum (z16), med integrert støtte for kunstig intelligens, ble en sekundær arkitektur i versjon 36.
- 32-biter Little Endian MIPS32 Release2 med 32-biter binærgrensesnitt (MIPS32el) og 64-biter Little Endian MIPS64 Release 2 med 64-biter binærgrensesnitt (MIPS64el) ble støttet som en sekundær arkitektur i versjon 11, 12 og 13 og i versjonene 22–24. Verken MIPS32el eller MIPS64el har blitt støttet i versjonene 25–39.
- 64-biter RISC-V ble en sekundær arkitektur i versjon 24
Tidligere arkitekturer
[rediger | rediger kilde]- Versjon 9 hadde 64-biter arkitekturen Intel Itanium som sekundær arkitektur.
- Versjon 11 for 64-biter Hewlett Packards Precision Architecture (HP PA-RISC) (sekundær arkitektur) kom bare til pre-alfa stadiet.
- Red Hat Linux hadde flere versjoner for 32-biter SPARC (MicroSPARC, SuperSPARC, HyperSPARC og TurboSPARC); i Fedora versjon 12 var dette en sekundær arkitektur.
- 64-biter Little Endian MIPS64 Release 2 i 32-biter modus med 32-biter binærgrensesnitt (MIPSn32el) var en sekundær arkitektur fra versjon 11 til versjon 13
- 32-biter ARMv5 (ARM7EJ, ARM9E og ARM10E) var en sekundær arkitektur fra versjon 12 til 15 og videre fra versjon 17 til 19.
- 32-biter ARMv6 (ARM11, ARM Cortex-M0/M0+/M1 og SecurCore SC000, little endian) var en sekundær arkitektur fra versjon 12 til 15 og videre fra versjon 17 til 19.
- 32-biter ARMv7 (ARM Cortex-M3/M4/M7, ARM Cortex-R4/R5/R7/R8, ARM Cortex-A5, ARM Cortex-A7, ARM Cortex-A8, ARM Cortex-A9, ARM Cortex-A12, ARM Cortex-A15, ARM Cortex-A17 og SecurCore SC300) var en primær arkitektur fra versjon 20 til versjon 36.
- 32-biter PowerPC og IBM POWER var en primær arkitektur fra versjon 3 til versjon 12 og en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 17. Mikroprosessorene som ble støttet var Apple PowerPC G3/IBM PowerPC 7xx, Apple PowerPC G4/Freescale PowerPC 74xx, så vel som IBM POWER1 og IBM POWER2.
- 64-biter mikroprosessorene IBM POWER3 og IBM POWER4, såvel som PowerPC G5/PowerPC 970 (en klone av IBM POWER4+), ble støttet som en primær arkitektur fra versjon 3 til versjon 12, og som en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 17.
- 64-biter mikroprosessoren IBM POWER5 var primær arkitektur fra versjon 3 til versjon 12, og en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 28
- 64-biter IBM POWER6 var en primær arkitektur fra versjon 6 til versjon 12, og en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 28
- 64-biter IBM POWER7 og PowerPC A2 (en klone av IBM POWER7) var en sekundær arkitektur fra versjon 15 til 28 og det ble innført flere optimaliseringer for IBM POWER7 i versjon 18
- 64-biter IBM POWER8 var en sekundær arkitektur fra versjon 23 til 28 og i versjon 32.
- 32-biter IBM stormaskiner:
- Emulatoren Hercules for IBM System/370 og IBM ESA/390 var sekundære arkitekturer fra versjon 14 til versjon 25
- 64-biter IBM stormaskiner med datamaskinarkitekturen z/Architecture (Linux on System z):
- IBM System z9 (s390x), IBM System z10 (basert på mikroprosessoren IBM z10) og IBM z196 var sekundære arkitekturer fra versjon 14 til versjon 24.
- IBM zEnterprise 114 var en sekundær arkitektur fra versjon 17 til 24.
- IBM zEnterprise zBC12 var en sekundær arkitektur fra versjon 19 til 24. Støtten omfattet både 32-biter og 64-biter modus.
- IBM zEC12 og IBM z13 i 32-biter modus var en sekundær arkitektur i versjon 25.
- IBM zEC12 var en sekundær arkitektur fra versjon 25 til 39.
- 32-biter x86-32 var en primær arkitektur fra versjon 1 til versjon 26. Fra versjon 1 til versjon 10 var Intel 80386 minste felles multiplum, i versjon 11 ble Intel Pentium minste felles multiplum og fra versjon 12 til versjon 26 var Intel Pentium Pro minste felles multiplum.
- Et forslag om å kutte støtten for i686 i versjon 23[37] ble ikke tatt til følge,[38][39] men støtten for i686 og i786 i tjenere ble opphevet i versjon 24.[40][41] Versjon 26 krevde Intel Pentium II eller høyere, AMD K6-2 eller høyere og DM&P Vortex86.[42] I versjon 27 var det slutt på støtten for i686 og i786.[43][44][45][46][47]
- Versjon 27 opphevet støtten for alle sjette generasjon x86 (i686):
- Intel Pentium Pro
- Intel Pentium II
- Intel Pentium III
- Celeron (enkelte utgaver)
- Intel Atom (enkelte utgaver)
- AMD K6
- AMD K6-2
- AMD K6-III
- Cyrix 6x86
- Cyrix 6x86MX
- Cyrix MII
- Cyrix III
- Samtidig opphørte støtten for syvende generasjon x86 (i786):
- Intel Pentium 4 («Williamette», «Northwood» og enkelte utgaver av «Prescott»)
- Pentium M («Banias» og «Dothan»)
- Enhanced Pentium M («Yonah»)
- Celeron (enkelte utgaver)
- Intel Atom (enkelte utgaver)
- AMD Athlon
- AMD Athlon XP
- AMD Athlon MP
- I versjon 27 ble Fedora et 64-biter operativsystem på x86, som fortsatt kunne kjøre 32-biter programmer for i686/i786 gjennom emulering.[48] En 32-biter emulator for i686/i786, som støttet multimediainstruksjonene SSE2, ble innført i versjon 29.[49][50] I versjon 31 var det slutt også på emuleringen; samtidig ble programvarelageret med 32-biter programmer for Fedora slettet.[51]
- Versjon 27 opphevet støtten for alle sjette generasjon x86 (i686):
- Den 24. februar 2020 foreslo Aleksandra Fedorova i Fedora Project, en av organisatorene bak Russian Fedora Remix,[52][53] å kutte støtten for 64-biter x86 mikroprosessorer som manglet AVX2 i versjon 32 av Fedora.[54] En debatt i juli/august 2019 på Fedoraprosjektets mailliste gjorde at forslaget ikke ble tatt til følge,[55][56] men versjon 33 innførte en alternativ build-rot kalt ELN (Enterprise Linux Next). Red Hat Enterprise Linux versjon 9 krever arkitekturer med SSE4.2.; AVX2 som minimumskrav er skjøvet fremover i tid til Red Hat Linux 10.[54]
- Versjon 34 opphevet støtten for følgende arkitekturer (uten SSE4.2):
- Mikroprosessorer med arkitekturen
- Mikroprosessorer med arkitekturene AMD K8 og AMD K9:
- AMD Sempron
- AMD Mobile Sempron
- AMD Opteron
- AMD Athlon 64
- AMD Athlon 64 FX
- AMD Athlon 64 X2
- AMD Mobile Athlon 64
- AMD Turion 64
- AMD Turion 64 X2
Å kutte støtten for mikroprosessorer uten AVX2 er ennå ingen realitet i versjon 37. Hvorvidt det gjennomføres i versjon 38 gjenstår å se.
- Følgende x86-64 mikroprosessorer mangler støtte for AVX2:
- Mikroprosessorer med arkitekturene
- Intel Nehalem
- Intel Westmere
- Intel Sandy Bridge og Sandy Bridge E (AVX)
- Intel Ivy Bridge og Ivy Bridge E (AVX)
- Mikroprosessorer med arkitekturene Bobcat, Jaguar og Puma:
- AMD Ontario, Zacate, Desna og Hondo (Bobcat)
- AMD Kabini (AVX)
- AMD Temash (AVX)
- AMD Kyoto (AVX)
- AMD G-serien (AVX)
- AMD Athlon 64 (AVX)
- AMD Sempron (AVX)
- AMD A4, A6 og E4 (AVX)
- AMD Beema (AVX, Puma)
- AMD Mullins (AVX, Puma)
- Mikroprosessorer med arkitekturen AMD K10:
- AMD Sempron
- AMD Sempron X2
- AMD Athlon X2
- AMD Athlon II
- AMD Opteron
- AMD Phenom
- AMD Phenom II
- AMD Turion II
- AMD FX (AVX, med arkitekturene AMD Bulldozer og AMD Piledriver)
- AMD Opteron (AVX, med arkitekturene AMD Bulldozer og AMD Piledriver)
- AMD Kaveri APU (med arkitekturen AMD Steamroller)
- Mikroprosessorer med arkitekturene
Grafikkort
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Grafikkort
Eksterne grafikkort
[rediger | rediger kilde]En utfordring i Linux, så vel som frie avarter av BSD, har vært kompatibilitet med visse grafikkort. Dette endret seg fra versjon 5.19 av Linuxkjernen, og fra Fedora 37.
Nvidia
[rediger | rediger kilde]Dette skyldes at enkelte produsenter, deriblant Nvidia i sine GeForce-modeller, ikke gjorde sine grafikkprosessorer tilgjengelig for åpen kildekode.[57] I stedet kunne proprietære drivere med lukket kildekode for Linux, FreeBSD og Solaris lastes ned fra selskapets hjemmeside.[58]
Fedora er fri programvare. Disse driverne måtte derfor nedlastes separat av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett). I juni 2012 ble Nvidia kritisert for sin politikk av Linus Thorvalds.[59] Linuxkjernens brukernettverk laget egne Nvidia-drivere gjennom omvendt ingeniørkunst, et prosjekt som er kjent som nouveau.[60] Utviklingen av denne driveren ble startet i 2005 av Stephane Marchesin som en serie patcher til 2D-driveren nv.[61] Den 24. februar 2010 ble en eksperimentell driver integrert i versjon 2.6.33 av Linuxkjernen.[61][62] Den 26. mars 2012 var den stabil i versjon 3.4 av Linuxkjernen.[63][64] Versjon 1.0.17 av nouveau ble lansert 23. januar 2021.
I juli 2016 kunngjore Nvidia at de arbeidet med å bygge en 64-biter RISC-V-basert mikrokontroller som erstatning for mikrokontrolleren Falcon (FAst Logic CONtroller) som hadde vært brukt siden 2005 i deres grafikkort.[65][66] Samtidig ble selskapet medlem av RISC-V Foundation.[67] RISC-V er en fri datamaskinarkitektur som er uten juridiske patentproblemer.
Den 11. mai 2022 kunngjorde Nvidia betautgaven av en GPU-driver for Linux-kjernen.[68] Den nye driveren med åpen kildekode (NVIDIA 515.48.07) ble lansert 31. mai 2022.[69] Siste versjon, 560.35.03, ble lansert 21. august 2024.
Også drivere for grafikkortene Snapdragon fra Qualcomm ble utviklet gjennom omvendt ingeniørkunst,[70] men disse har også gått over til RISC-V.
AMD
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Radeon
Helt anderledes forholder det seg med Radeon grafikkort fra ATI Technologies og Advanced Micro Devices (AMD). AMD har hele tiden kjørt en åpen linje. Versjon 4.7.0 av Linuxkjernen, ble f.eks. lansert 24. juli 2016 med mer enn 60 000 linjer med C-kode for de fremtidige grafikkortene Radeon RX460/470/480 fra AMD,[71] med sine Polaris 10/11 grafikkprosessorer.
Interne grafikkprosessorer
[rediger | rediger kilde]Fedora har full støtte for interne grafikkprosessorer i AMD's og Intels mikroprosessorer.
AMD
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: AMD Accelerated Processing Unit
64-biter AMD Accelerated Processing Unit debuterte i august 2011 med «Llano» (mikroarkitekturen AMD K10).[72] Støtte for denne ble gitt i Fedora 15. I oktober 2012 ble deretter «Trinity» lansert (mikroarkitekturen Piledriver),[73] og støtte for denne ble gitt i Fedora 18.[74] «Richland» (også basert på Piledriver) ble lansert i juni 2013,[75] og støtte for denne ble gitt i Fedora 19.[76] «Kaveri» (med mikroarkitekturen Steamroller) ble lansert i januar 2014,[77] og støtte for denne ble gitt i Fedora 21.[78] «Carrizo» (med mikroarkitekturen Excavator) ble lansert i juni 2015,[79] og støtte for denne ble gitt i Fedora 22.[80] «Bristol Ridge» (også basert på Excavator) ble lansert den 1. juni 2016,[81] og støtte for denne ble gitt i Fedora 24.[82] Den 26. oktober 2017 ble «Raven Ridge» lansert (basert på mikroarkitekturen Zen); støtte for denne kom i Linuxkjernens versjon 4.13 og ble gitt i Fedora 27. «Raven Ridge»-varianten med mikroarkitekturen Zen+ ble lansert 23. april 2018; den ble støttet av Linuxkjernens versjon 4.15[83] og av Fedora 28. «Picasso» (med arkitekturen Zen 2) ble lansert 7. juli 2019;[84] den ble støttet av Linuxkjernen versjon 5.2[85] og av Fedora 31. «Cezanne» (med arkitekturen Zen 3) ble lansert 13. april 2021 og ble støttet av Linuxkjernen versjon 5.11 og Fedora 34. AMD Ryzen 8000-serien (med arkitekturen Zen 4) ble lansert 31. januar 2024 og ble støttet av Linuxkjernen versjon 6.8 og Fedora 40.
Intel
[rediger | rediger kilde]Intel lanserte en intern grafikkprosessor i andre generasjon (Westmere)[86] av 64-biter mikroprosessorene Intel Core i3/i5/i7. Støtte for denne ble gitt i Fedora 12.[87] 6. generasjon (Sandy Bridge) benyttet grafikkprosessoren HD Graphics 2000. Støtte for dens instruksjoner ble gitt i Fedora 15.[88] Støtte for 7. generasjon (Ivy Bridge)[89] ble gitt i Fedora 17. Støtte for 7.5 generasjon (Haswell) ble gitt i Fedora 20.[90] Støtte for 8. generasjon Broadwell ble gitt i Fedora 21.[91] Støtte for 9. generasjon Skylake ble gitt i Fedora 23.[92] Støtten for 9. generasjon Kaby Lake og Amber Lake kom med versjon 4.7 av Linuxkjernen,[93] og ble støttet i Fedora 25.[94] Støtten for 9. generasjon Coffee Lake kom med versjon 4.13 av Linuxkjernen,[95] og ble gitt i Fedora 27. Støtten for 9. generasjon Cascade Lake og Whiskey Lake, 10. generasjon Canonlake og 11. generasjon Icelake kom i versjon 4.17 av Linuxkjernen,[96][97][98][99] og ble gitt i versjon 29. Støtten for 10. generasjon Comet Lake og Gemini Lake og 11. generasjon Elkhart Lake og Jasper Lake kom i versjon 5.2 av Linuxkjernen,[100] og ble gitt i Fedora 31. Støtten for 11. generasjon Rocket Lake og 12. generasjon Tiger Lake kom i versjon 5.4 av Linuxkjernen og ble gitt i Fedora 32. 12. generasjon Alder Lake ble støttet av versjon 5.10 av Linuxkjernen og Fedora 34. 13. generasjon Raptor Lake ble støttet av versjon 6.1 av Linuxkjernen og Fedora 37. 14. generasjon Meteor Lake ble støttet av versjon 6.7 av Linuxkjernen og Fedora 40. 15. generasjon Arrow Lake forventes lansert i andre halvdel av 2024.
Pakkesystemet RPM
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: RPM Package Manager og pakkesystem
Pakkesystemet RPM Package Manager (RPM) ble lansert i 1997. RPM ble opprinnelig utviklet av Red Hat for Red Hat Linux. Det benyttes idag av Fedora og andre ledende distribusjoner som SUSE Linux og OpenMandriva Lx. RPM har også blitt tatt i bruk av IBMs AIX og av Novell Netware. Nettstedet DistroWatch oppramset 4. november 2024 hele 213 nåværende og tidligere Linuxdistribusjoner som bruker eller har brukt pakkesystemet RPM.[101] Siste versjon av RPM er 4.20.0, som ble lansert 7. oktober 2024.
Det finnes også andre pakkeformater for Linux:
- Dpkg: Benyttes av distribusjonen Debian og dens derivater (Ubuntu, Knoppix, Linux Mint, etc.)
- Pacman: Benyttes av Arch Linux og dets derivater, så vel som Frugalware Linux (et derivat av Slackware)
- Conary: Ble benyttet av de tidligere uavhengige distribusjonene Foresight Linux og rPath Linux
- pkgutils
- PiSi
- Lunar
- Portage: Benyttes av Gentoo
- pkgsrc: Benyttes av Slackware, som er en av de mest konservative og «Unix-like» distribusjonen. pkgsrc ble opprinnelig utviklet for for NetBSD, men er også tatt i bruk av Solaris, Mac OS X, FreeBSD, OpenBSD, IRIX, AIX, HP-UX, QNX, MINIX 3 med flere.
- Installasjonen Linux from Scratch kan bygges fra bunnen av med sitt eget uavhengige pakkesystem.
Filsystemer
[rediger | rediger kilde]Ext2 og ext3
[rediger | rediger kilde]De første versjonene av Red Hat Linux benyttet filsystemet ext2 som standard. For kompatibilitet med Red Hat Linux var det mulig å reversere tilbake til ext2 med følgende Linuxkommandoer:[102]
/dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; verdi for utstyrsfil umount /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; foreta en unmount av partisjonen som har filsystemet ext3/ext4 tune2fs -O ^has_journal /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; endre filsystemet til ext2 e2fsck -y /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; fsck sjekker partisjonen for feil mount -t ext2 /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 /mount/point ; mount den nye partisjonen som ext2
Deretter ble partisjonen endret permanent til ext2 ved å redigere systemkonfigurasjonsfilen fstab som ligger i katalogen /etc/fstab.
I versjon 6.9 av Linuxkjernen, lansert 12. mai 2024, gikk ext2 ut av bruk. En sentral årsak var at det ikke støtter datoer etter år 2038.[103] Brukere blir anbefalt å oppgradere til ext4.[104]
Helt fra starten av hadde Fedora støtte for det journalførende filsystemet ext3; støtten var eksperimentell i de syv første versjonene, og ble standard i versjon 8. Filsystemet ble lansert i versjon 2.4.5 av Linuxkjernen den 23. november 2001,[105] og støttet harddisker på inntil 32 tebibyte (TiB) og filstørrelser på inntil 2 tebibyte (TiB). Ext3 ble fjernet fra Linuxkjernen i versjon 4.3 den 1. november 2015,[106] men Fedora støttet ext3 frem til og med versjon 32 (lansert 28. april 2020).
Journaled File System (JFS)
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Journaled File System
De syv første versjonene støttet Journaled File System (JFS); denne støtten ble sløyfet i versjon 8. Journaled File System (JFS) ble utviklet av IBM og lansert for operativsystemet AIX i februar 1990.[107] I september 1994 ble det også tatt i bruk i OS/2 3.0 «Warp».[108] JFS var aldri standard på Fedora, men var en valgfri opsjon.
ReiserFS
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: ReiserFS
De syv første versjonene støttet ReiserFS som en valgfri opsjon. ReiserFS ble utviklet av den amerikanske programmereren Hans Reiser og ble innlemmet i versjon 2.4.1 av Linuxkjernen den 30. januar 2001.[109] Den 28. april 2008 ble Hans Reiser dømt for drapet på sin kone Nina Reiser, og filsystemet utvikles ikke lenger.
Videreutviklingen av filsystemet ble avviklet i versjon 5.18 av Linuxkjernen den 30. mai 2022.[110] ReiserFS ble merket som utdatert i versjon 6.6 av Linuxkjernen den 29. oktober 2023.[111] Filsystemet vil fjernes fra Linuxkjernen i 2025.
XFS
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: XFS
Fedora har hatt støtte for XFS siden starten. XFS har aldri vært standard, men har vært tilgjengelig som en opsjon. XFS er et 64-biter filsystem som ble utviklet av Silicon Graphics Inc. (SGI) i oktober 1993.[112] Det var standard filsystem i operativsystemet IRIX fra versjon 5.3 i desember 1994.[112] XFS ble standard i Red Hat Enterprise Linux 7 «Maipo».
Ext4
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: ext4
Versjon 10 innførte støtte for det journalførende filsystemet ext4. ext4 ble lansert i versjon av Linuxkjernen 2.6.28 den 11. oktober 2008,[113] og støtter harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[114] Det ble standard i versjon 11, som ble lansert den 9. juni 2009.[115]
Btrfs
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Btrfs
Den 9. juni 2009 innførte versjon 11 «Leonidas» eksperimentell støtte for det journalførende, copy-on-write og POSIX-kompatible[116] filsystemet Btrfs (B-tree file system, uttalt butter F S[117]).[115] Btrfs ble en del av versjon 3.10 av Linuxkjernen den 29. mars 2013.[118]
Btrfs er etterfølgeren til ext4, og løser problemer knyttet til pooling, snapshots, sjekksummer og datasystemer hvor mange forskjellige typer innmatningsutstyr er integrerte.[119] Datastrukturen er et B-tre, en selvbalanserende tredatastruktur, som sorterer data og tillater søking, sekvensiell aksess, innsettelse og sletting i en logaritmisk tid.[120]
Blant andre egenskaper kan nevnes støtte for defragmentering (deriblant automatisk defragmentering gjennom opsjonen autodefrag),[121] data scrubbing,[121] online endring av størrelsen på diskvolumer,[122] offline filsystemsjekk (fsck),[123] transparent datakompresjon (zlib og Lempel-Ziv-Oberhumer)[124][125] av datafiler eller logiske disker, Union mount,[126] etc. Btrfs støtter harddisker på inntil 16 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 exbibyte (EiB).[127]
I versjon 33 av Fedora ble btrfs standard, og ble innebygd i kjernen mens det tidligere var et eksternt modul.[128]
Konvertering av et diskvolum fra ext3 eller ext4 til btrfs kan gjøres ved hjelp av følgende Linuxkommandoer:[129]
fsck.ext3 -f /dev/xxx ; kjøring av fsck btrfs-convert /dev/xxx ; konverteringen til btrfs mount -t btrfs /dev/xxx /btrfs ; mounting av btrfs mount -t btrfs -o subvol=ext2_saved /dev/xxx /ext2_saved ; mounting av ext3/4 snapshot mount -t ext3 -o loop,ro /ext2_saved/image /ext3 ; Loopback mounting av bildefilen
Tilsvarende er det mulig å konvertere tilbake fra btrfs:
umount /ext3 umount /ext2_saved umount /btrfs btrfs-convert -r /dev/xxx mount -t ext3 /dev/xxx /ext3
init, upstart og systemd
[rediger | rediger kilde]I Unix og Unix-lignende operativsystemer har init tradisjonelt vært den første prosessen som startes under oppstart av datamaskinen. Det er en daemon (bakgrunnsprosess) som kjører inntil systemet slås av. Den er den direkte eller indirekte foreldreprosessen til andre prosesser og adopterer automatisk alle foreldreløse prosesser. Fedora arvet denne oppstartsprosessen fra UNIX System III og UNIX System V.[130] Andre Linuxdistribusjoner som Slackware[131] og Arch Linux,[132] har benyttet en litt divergerende init-prosess som stammer fra forsknings-Unix og Berkeley Software Distribution (BSD).
Atter andre distribusjoner har laget sine egne løsninger. Eksempler er OpenRC i Gentoo Linux, Manjaro Linux og Unity Linux (såvel som i NetBSD og FreeBSD), BootScripts i GoboLinux, DEMONS i KahelOS og Mudur i den tyrkiske distribusjonen Pardus.
De åtte første versjonene av Fedora benyttet init-skriptet «SysVinit».[133] Her er et eksempel på et slikt skript for Fedora og Red Hat Enterprise Linux:[134]
#!/bin/sh
#
# <daemonname> <summary>
#
# chkconfig: <default runlevel(s)> <start> <stop>
# description: <description, split multiple lines with \
# a backslash>
### BEGIN INIT INFO
# Provides:
# Required-Start:
# Required-Stop:
# Should-Start:
# Should-Stop:
# Default-Start:
# Default-Stop:
# Short-Description:
# Description:
### END INIT INFO
# Source function library.
. /etc/rc.d/init.d/functions
exec="/path/to/<daemonname>"
prog="<service name>"
config="<path to major config file>"
[ -e /etc/sysconfig/$prog ] && . /etc/sysconfig/$prog
lockfile=/var/lock/subsys/$prog
start() {
[ -x $exec ] || exit 5
[ -f $config ] || exit 6
echo -n $"Starting $prog: "
# if not running, start it up here, usually something like "daemon $exec"
retval=$?
echo
[ $retval -eq 0 ] && touch $lockfile
return $retval
}
stop() {
echo -n $"Stopping $prog: "
# stop it here, often "killproc $prog"
retval=$?
echo
[ $retval -eq 0 ] && rm -f $lockfile
return $retval
}
restart() {
stop
start
}
reload() {
restart
}
force_reload() {
restart
}
rh_status() {
# run checks to determine if the service is running or use generic status
status $prog
}
rh_status_q() {
rh_status >/dev/null 2>&1
}
case "$1" in
start)
rh_status_q && exit 0
$1
;;
stop)
rh_status_q || exit 0
$1
;;
restart)
$1
;;
reload)
rh_status_q || exit 7
$1
;;
force-reload)
force_reload
;;
status)
rh_status
;;
condrestart|try-restart)
rh_status_q || exit 0
restart
;;
*)
echo $"Usage: $0 {start|stop|status|restart|condrestart|try-restart|reload|force-reload}"
exit 2
esac
exit $?
I versjon 9 av Fedora, og i versjon 6 av Red Hat Enterprise Linux, ble Init-skriptet erstattet av Upstart,[135] en hendelses-basert daemon som ble utviklet av Canonical Ltd. og som ble lansert i Ubuntu 6.10 den 26. oktober 2006.[136] Upstart fikk en del utbredelse, men ble ingen felles konfigurasjonsplattform for Linux.
Den 30. mars 2010 ble systemd lansert,[137] i et nytt forsøk på å samles om en felles dynamisk oppstartsprosess for Linux. Systemd ble standard i versjon 15 av Fedora,[138] og i versjon 7 av Red Hat Enterprise Linux.
Den 23. april 2024 ble versjon 40 av Fedora lansert med versjon 255 av systemd.
Versjoner
[rediger | rediger kilde]Fedora Core og Fedora Extras
[rediger | rediger kilde]De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat.[a][139] I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.
Fedora Core 1 «Yarrow»
[rediger | rediger kilde]
Dette var den første versjonen av Fedora. Den ble lansert 6. november 2003, under kodenavnet Yarrow.[140][141][142] Den var basert på Red Hat Linux versjon 9.[143][144][145]
Yarrow er det engelske ordet for ryllik, en plante i kurvplantefamilien. Ryllik brukes som et krydder under brygging av øl, og navnet henspiller på de ølbryggende områdene i det sørlige Tyskland.[146]
Testutgave 1 ble lansert 22. september 2003,[147] testutgave 2 ble lansert 29. september 2003,[148][149] og testutgave 3 ble lansert 13. oktober 2003.[150][151]
Red Hat opphevet kundestøtten for denne versjonen den 20. september 2004.[152]
Fedora Core 1 ble levert sammen med versjon 2.4.19 av Linuxkjernen.[153]
GNU Compiler Collection (GCC) versjon 3.2.3 fulgte også med, deriblant den frie C-kompilatoren GNU C og det frie C-standardbiblioteket GNU C Library (Glibc) versjon 2.3.2.[153]
Vindussystemet X (X11R6.6) var ennå ikke fri programvare, men var proprietær programvare som var eid av Open Group. Red Hat benyttet derfor klonen XFree86 4.3.0.[154]
Fedora Core 1 ble levert sammen med to skrivebordsmiljøer: GNOME 2.4 og K Desktop Environment (KDE) 3.1.4.[140]
Fedora Core 1 var beregnet på x86-arkitekturen, og kom i to utgaver: En 32-biter og en 64-biter versjon.[153] 32-biter utgaven var beregnet på Intel 80386 eller høyere. De to eneste 64-biter x86 mikroprosessorer på denne tiden var AMD Opteron og AMD Athlon 64.
Fedora Core 2 «Tettnang»
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Security-Enhanced Linux
Denne versjonen ble lansert 18. mai 2004, med kodenavnet Tettnang.[155][156][157][158][159][160][161]
Tettnang er en by i Bodenseekreis i det sørlige Baden-Württemberg, i den historiske regionen Schwaben. Navnet ble valgt på grunn av humlen som vokser i byen. Humle er en plante i hampfamilien som brukes i ølbrygging, og var en tidlig erstatning for ryllik (kodenavnet på versjon 1).[146]
Testutgave 1 (Fedora Core 1.90) ble lansert 17. februar 2004,[162][163][164][165] testutgave 2 (Fedora Core 1.91) ble lansert 29. mars 2004[166] og testutgave 3 (Fedora Core 1.92) ble lansert 27. april 2004.[167]
Kundestøtten opphørte den 11. april 2005.[168]
Det var tre store nyheter i denne versjonen. Den første var at Linux-kjernen var oppgradert fra 2.4.19 til 2.6.4.[155] Dette var en større oppgradering på flere områder; for nyhetene i versjon 2.6 henvises det til en egen artikkel. Den andre nyheten var at vindussystemet X endelig var blitt fri programvare, med etableringen av X.Org Foundation. Fedora kunne derfor gå bort fra det frie alternativet XFree86, og ble lansert med revisjon 11, release 6.7 (X11R6.7) av vindussystemet X.[155]
Den tredje store nyheten var at Core 2 ble distribuert i en egen versjon med sikkerhetsrutiner (SELinux), utviklet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).[169][170] Sikkerhetsrutinene var i utgangspunktet slått av fordi de radikalt påvirket måten operativsystemet kjørte på.[169]
Ellers ble Fedora Core 2 levert sammen med GCC versjon 3.3.3 og glibc versjon 2.3.3.[155] GNOME var oppdatert til versjon 2.6 og KDE til 3.2.2.[155] I tillegg var denne versjonen forsynt med Xfce 4.0.0, et lettvekts skrivebordsmiljø som fungerte som et alternativ.[155]
Den støttede arkitekturen var fortsatt x86, i 32-biter og 64-biter utgaver. Intel Pentium 4 («Prescott»-utgaven) var i mellomtiden blitt lansert som en 64-biter konkurrent til AMD Athlon64.
Fedora Core 3 «Heidelberg»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 8. november 2004 under kodenavnet Heidelberg.[171][172][173][174][175][176]
Heidelberg er en by i Regierungsbezirk Karlsruhe i den nordvestlige delen av Baden-Württemberg, langs elven Neckar. Byen er en distributør av ølsorten Heidelberg.[146]
Testutgave 1 ble lansert 13. juli 2004,[177] testutgave 2 ble lansert 20. september 2004[178] og testutgave 3 ble lansert 11. oktober 2004.[179]
Fedora 3 hadde kundestøtte frem til 16. januar 2006.[180]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.9.[171]
Red Hat Enterprise Linux 4, CentOS 4, Scientific Linux 4 og Oracle Linux 4 var basert på Fedora 3.[181]
GCC var oppgradert til versjon 3.4.2,[171] mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt var i versjon 2.3.3.[171]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8 (X11R6.8).[171][172] GNOME var oppdatert til versjon 2.8[171][172] og KDE til 3.3.0.[171][172] Xfce 4.0.0 ble fortsatt som et alternativ.[171]
SELinux ble også satt som standard, der brukeren selv eksplisitt måtte velge om sikkerhets-prosedyrene skulle være like strenge som i versjon 2.[171][172] Oppstartslasteren LILO (Linux Loader) var erstattet av GRUB (Grand Unified Boot Loader).[171] Andre nyheter var støtte for indisk skrift, multimedieavspilleren Helix Media Player, og nettleseren Mozilla Firefox 1.0.[171][182] Det var også den første versjon som tilbød tilleggspakken Fedora Extras.[182]
Den underliggende arkitektur var x86 i 32-biter og 64-biter utgaver, men i tillegg ble testutgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5 lansert 9. desember 2004.[183]
Fedora Core 4 «Stentz»
[rediger | rediger kilde]Fedora Core 4 ble lansert 13. juni 2005, med kodenavnet Stentz.[184][185][186][187]
Andrè Stentz har siden 1674 vært navnet på en vingård i Frankrike. Som sådan er både Heidelberg og Stentz distributører av alkoholholdige drikker.[146]
Testutgave 1 ble lansert 15. mars 2005,[188] testutgave 2 ble lansert 12. april 2005[189][190] og testutgave 3 ble lansert 10. mai 2005.[191][192]
Kundestøtten opphørte 7. august 2006.[193]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.11.[184]
GCC var oppgradert til versjon 4.0.0,[184] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.3.5.[184]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8.2 (X11R6.8.2).[184] GNOME var oppdatert til versjon 2.10[184] og KDE til 3.4.[171] Xfce var oppgradert til versjon 4.2.2, men var flyttet til Fedora Extras.[194]
Core 4 hadde bakgrunnsbildet Clearlooks theme, som var inspirert av Red Hat Bluecurve theme,[194] og ble levert sammen med versjon 2.0 av OpenOffice.org,[194] såvel som den mikrokjernebaserte virtualiserings-monitoren Xen.[194] SELinux ble også forbedret, med mer enn 80 nye sikkerhetsmekanismer.[194]
Den underliggende arkitekturen var x86, i 32-biter og 64-biter utgaver; men i tillegg ble det levert to utgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5.[194]
Fedora Core 5 «Bordeaux»
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 20. mars 2006, med kodenavnet Bordeaux.[195][196][197][198]
Bordeaux har siden det første århundre e.Kr. vært en vinproduserende region i Frankrike, og er kjent for vinsorten Bordeaux. Navnet henspiller også på Sasha Bordeaux, en tegneseriefigur i det fiktive tegneseriebaserte DC Universe.[146]
Testutgave 1 ble lansert 23. november 2005,[199] testutgave 2 ble lansert 16. januar 2006[200] og testutgave 3 ble lansert 20. februar 2006.[201]
Kundestøtten opphørte 2. juli 2007.[202]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.16.[195]
GCC var oppgradert til versjon 4.1.0,[195] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.4.[195]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.0 (X11R7.0).[195] GNOME var oppdatert til versjon 2.14[195] og KDE til 3.5.1.[195] Xfce versjon 4.2.3.2 var tilgjengelig gjennom Fedora Extras.[195]
Dette var den første utgaven av Fedora som erstattet LinuxThreads med Native POSIX Thread Library. Det førstnevnte var en lenge avleggs Linux-implementasjon og en klone som var blitt beholdt av kompatibilitetshensyn.[203]
Det var også første utgaven av Fedora som inkluderte Mono og verktøy bygd med det slik som søkesystemet Beagle, fotohåndteringsprogrammet F-Spot og notisblokken Tomboy.[195]
Pakkesystemet Yellow dog Updater, Modified (yum) ble også introdusert, for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare fra en datamaskin.[195] Denne versjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 2.2.[195]
Core 5 introduserte bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.[198][203][204]
Slik tilfellet var i forrige versjon, kom også versjon 5 i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[203]
Fedora Core 6 «Zod»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 24. oktober 2006, og hadde kodenavnet Zod.[205][206]
Kodenavnet er hentet fra superskurken General Zod i tegneseriene om Supermann.[146][207]
Testutgave 1 ble lansert 21. juni 2006,[208] testutgave 2 ble lansert 8. august 2006,[209] og testutgave 3 ble lansert 14. september 2006.[210]
En Live-versjon på CD og DVD, som var en blanding mellom Fedora 5 og Fedora 6, ble lansert 30. august 2006.[211] Live-CD og DVD av Fedora 6 ble lansert 23. desember 2006.[212] En rekke «Live-spins» av Fedora 6 ble lansert 24. oktober 2006.[213]
Kundestøtten opphørte 7. desember 2007.[214]
Denne versjonen var svært populær. Den 8. januar 2007 hadde den passert 1 million nedlastinger,[215] og den 7. mars samme år 2 million nedlastinger.[216]
Red Hat Enterprise Linux 5, CentOS 5, Scientific Linux 5 og Oracle Linux 5 var basert på Fedora 6.[181]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[205]
GCC var oppgradert til versjon 4.1.1,[205] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.5.[205]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.1 (X11R7.1).[217] GNOME var oppdatert til versjon 2.16,[217] mens KDE var oppdatert til 3.5.4.[217] Xfce 4.3.2.2 var fortsatt tilgjengelig i Fedora Extras som et valg.[217]
Denne versjonen introduserte støtte for vindusbehandleren Compiz og AIGLX (en teknologi som muliggjør GL-akselerte effekter).[205][217] Programmet Smolt gjorde det mulig for brukere å informere utviklere om hvilken type maskinvare som brukerne benyttet.[217] Mozilla Firefox 1.5 ble standard nettleser,[217] og Openoffice.org 2.2 var standard kontorprogramvare. I denne versjonen ble bakgrunnsbildet Fedora Bubbles erstattet av Fedora DNA.
Bakgrunnsbildet var endret til Fedora DNA.[218]
Slik tilfellet var i forrige versjon, kom det fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[217]
Fedora 7 «Moonshine»
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 31. mai 2007, og hadde kodenavnet Moonshine.[219][220]
Navnet henspiller på Moonshine Music, et plateselskap for elektronisk musikk som eksisterte i Los Angeles fra 1992 til 2007.[146]
Testutgave 1 ble lansert 1. februar 2007,[221] testutgave 2 ble lansert 1. mars 2007,[222] testutgave 3 ble lansert 29. mars 2007[223] og testutgave 4 ble lansert 26. april 2007.[224]
Kundestøtten opphørte 13. juni 2008.[225]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[219]
GCC var oppgradert til versjon 4.1.2,[226] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.6.3.[226]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.2 (X11R7.2).[226] GNOME var oppdatert til versjon 2.18,[226] mens KDE var oppdatert til 3.5.6.[226] Xfce var igjen del av distribusjonen og ble levert i versjon 4.4.1.[226]
Bakgrunnsbildet Fedora DNA var erstattet av Flying High.[226] Openoffice.org 2.2 og nettleseren Mozilla Firefox 2.0 ble levert sammen med distribusjonen.[226] Rask brukersvitsjing var fullt integrert som standard.[226] Det var flere oppdateringer av SELinux, deriblant et nytt setroubleshoot verktøy for debugging av SELinux sikkerhetsvarslinger, og et nytt omfattende system-config-selinux verktøy for detaljoppsett.[226]
Den største forskjellen mellom Fedora Core 6 og Fedora 7 var at Fedora Extras var slått sammen med Fedora Core til én programvarepakke.[219] Programmer som Pungi, Live CD Creator og Revisor sørget for at brukeren kunne inkludere programmer fra en hvilken som helst tredje part.[219]
Der var tre offisielle spins tilgjengelige for Fedora 7:[226]
- Live, i to versjoner, en med GNOME og en med KDE. Live-versjonen kunne kjøres fra CD-ROM, uten å installeres på harddisken.
- Fedora. En DVD som inkluderte alle større programvarepakker i denne versjonen.
- Everything. Inkluderte og installerte alt via Yellow dog Updater, Modified (yum) over internett.
Fedora 7 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
Fedora 8 «Werewolf»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 8. november 2007 under kodenavnet Werewolf.[227][228]
Werewolf er det engelske ordet for varulv. Det er også tittelen på film fra 1996 om en varulv som døde i kontakt med sølv. Filmen ble redigert av den iranskfødte filmregissøren Tony Zarindast.[146][229]
Testutgave 1 ble lansert 7. august 2007,[230] testutgave 2 ble lansert 13. september 2007,[231] og testutgave 3 ble lansert 4. oktober 2007.[232]
Kundestøtten opphørte 7. januar 2009.[233]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.23.1.[234]
GCC ble levert i versjon 4.1.2 liksom i Fedora 7,[234] men standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.6.90.[234]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.2 (X11R7.2) liksom i forrige versjon.[234] GNOME var oppdatert til versjon 2.20,[234] og KDE til 3.5.8.[234] Xfce ble levert i versjon 4.4.1, liksom i Fedora 7.[234][235]
Fedora 8 inkluderte bakgrunnsbildet Infinity, som kunne forandres i løpet av dagen for å reflektere dagens klokkeslett, og et nytt skrivebordstema kalt Nodoka.[234]
Noen av nyhetene i Fedora 8 var:[234]
- PulseAudio – en lyd daemon som lar ulike programmer styre lyden. Fedora var den første Linux-distribusjonen som hadde programmet som standard.[234]
- system-config-firewall – en nytt verktøy for konfigurering av brannmuren som erstattet system-config-securitylevel i tidligere utgaver.
- Codeina – et verktøy som veiledet brukere til å kjøpe kodeker fra Fluendo; den kunne erstattes med GStreamer fra Livna som er gratis.
- IcedTea – et prosjekt som hadde som mål å tilføre Fedora OpenJDK-funksjonalitet.
- NetworkManager – raskere og sikrere nettverksforbindelser.[234]
- Bedre sikkerhet gjennom bruk av GNOME Keyring.
- Bedre skjermoppløsning over trådløse lokale datanett.
- Bedre D-Bus integrasjon.
- Bedre støtte for bærbare datamaskiner – forbedringer av kjernen for å redusere batteriers påkjenning, fjerne jobber fra bakgrunnsproprammet Cron når man kjørte med batteri, og flere drivere for trådløse nett.
Fedora 8 ble levert i tre forskjellige spins:[234]
- Games. En Live DVD som ikke trengte å installeres på harddisken. Inkluderte 3-D spill som Nexuiz og Quake III Arena, sammen med Freeciv og Nethack.
- Developer. En Live DVD med ulike verktøy: Utviklingsverktøyene Eclipse og Anjuta, versjonskontrollsystemene git og cvs, programmeringsspråket lynx, tekstredigereren emacs og en hex editor, samt GCC, bilderedigeringsprogrammet Inkscape, Koji, createrepo, mock, pakkehåndteringsverktøyene rpmdevtools og rpmlint, med flere.
- Electronic: Beregnet på profesjonelle og studenter for å simulere og programmere elektronikksystemer. Inkludert var verktøy for analog og digital simulering, kretssimulering, maskinvareutvikling, og utvikling av mikrokontrollere og innbakte systemer.
Den 13. februar 2008 ble det lansert et nytt Live-CD spinn med Xfce, for 32-biter og 64-biter x86.[236]
Fedora 8 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
Fedora 9 «Sulphur»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 13. mai 2008 under kodenavnet Sulphur.[237][238]
Sulphur er engelsk for svovel. Det er et element som oppløses når det kommer i kontakt med sølv, og i mytologien er det et element som brukes til å drive bort varulver. Sulphur er også en by i Louisiana, USA.[146]
Alfautgaven ble lansert 5. februar 2008,[239] og betautgaven ble lansert 25. mars 2008.[240] En preview ble lansert 18. april 2008.[241]
Kundestøtten opphørte 10. juli 2009.[242]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.25.[243]
GCC var oppgradert til versjon 4.3,[243] mens standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.7.[243]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.3 (X11R7.3).[243] GNOME var oppgradert til versjon 2.22.[243] Den virkelig store nyheten i denne versjonen var en ny hovedversjon av KDE; den ble levert sammen med KDE 4.0.3[243] og med dette et nytt brukergrensesnitt. Xfce var oppgradert til versjon 4.4.2.[243]
Fedora 9 introduserte bakgrunnsbildet Waves; liksom Infinity i Fedora 8 endret det utseende i løpet av dagen for å reflektere klokkeslettet.[243]
- OpenJDK 6 hadde erstattet IcedTea.[244]
- PackageKit var inkludert som en front-end til yum, og som standard pakkehåndteringsverktøy. Pup og Pirut var fortsatt tilgjengelige som alternativer.
- One Second X tillot vindussystemet X å utføre en kaldstart fra kommandolinjen på omkring et sekund; en tilsvarende lukking av X kunne gjøres tilsvarende raskt.[245]
- Upstart ble introdusert som en event-basert erstatning for /sbin/init
Mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda;[243] deriblant støtte for endring av størrelse av filsystemene ext2, ext3 og NTFS, og muligheten til å skape og installere Fedora til krypterte filsystemer.
Mozilla Firefox 3.0 beta 5 var inkludert i denne utgaven, med gratis oppdatering til 3.0
Perl 5.10 var inkludert.
Datavedvarenhet i USB images.[246]
Flere fonter for kinesiske, japanske, indiske, nepalske og thailandske skrifttegn ble også inkludert.
Fedora 9 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC. Linuxkjernen var oppgradert til å støtte 1. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Nehalem) mikroprosessorer.[247]
Fedora 9 for den sekundære 64- biter arkitekturen Intel Itanium ble lansert 1. juli 2008.[248]. Utviklingen for denne arkitekturen stoppet opp, og det kom ikke noen ny versjon.
I november 2008 hadde Fedora mer enn 9.5 millioner brukere.[249]
Fedora 10 «Cambridge»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 11. november 2008 under kodenavnet Cambridge.[250][251][252]
Cambridge er en by i Massachusetts, USA (16 andre byer har dette riktignok navnet). Cambridge var også kodenavnet på Red Hat Linux 10 (før det ble Fedora Core 1), såvel som navnet på et skip i United States Navy.[146]
Alfautgaven ble lansert 5. august 2008,[253] og betautgaven ble lansert 30. september 2008.[254] En preview ble lansert 4. november 2008.[255]
Kundestøtten opphørte 18. desember 2009.[256]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.27.[114]
GCC var oppgradert til versjon 4.3.2,[114] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.9.[114]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.3 (X11R7.3) liksom i Fedora 9.[114]
Skrivebordsmiljøene i Fedora 10 var:[114]
- GNOME 2.24
- KDE 4.1.3
- Xfce 4.4.3
- LXDE 0.3.2.1. Dette lettvekts skrivebordsmiljøet var en nyhet i versjon 10.
- Sugar 0.82.9. Også dette skrivebordsmiljøet utviklet for barn, var en nyhet i Fedora 10.
Bakgrunnsbildet var endret til Solar.[114]
Den største nyheten var det journalførende filsystemet ext4 med støtte for harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[114]
Fedora 10 introduserte nettbasert pakkeinstallasjon tilsvarende dem man finner i Linux Mint, den grafiske oppstartsfremviseren Plymouth,[114] som erstattet den tidligere Red Hat Graphical Boot. Distribusjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 3.0,[114] PERL 5.10[114] og Mozilla Firefox 3.0.[114] Den hadde også forbedret støtte for webkamera.
Fedora 10 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
Fedora 11 «Leonidas»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 9. juni 2009 under kodenavnet Leonidas.[257]
Leonidas («sønn av en løve») var en konge av Sparta i det femte århundre f.Kr.; det er også navnet på et tidligere skip i United States Navy.[146]
Alfautgaven ble lansert 5. februar 2009,[258] og betautgaven ble lansert 31. mars 2009.[259] En preview ble lansert 28. april 2009.[260]
Kundestøtten opphørte 25. juni 2010.[261]
.png)
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.29.4.[115]
GCC var oppdatert til versjon 4.4.0,[115] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.10.1.[115]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.4 (X11R7.4) og X.Org Server 1.6.[115]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 11 var:[115]
- GNOME 2.26
- KDE 4.4.4
- Xfce 4.6
- LXDE 0.3.2.1
- Sugar 0.84
Bakgrunnsbildet var endret til Birds.[115]
ext4 var blitt standard filsystem,[262] og det var raskere oppstart, på enkelte systemer så lite som 20 sekunder.[115]
Fedora 11 hadde eksperimentell støtte for filsystemet Btrfs (B-tree file system) – etterfølgeren til ext4. Det kunne aktiveres med kommandoen IcantbelieveitsnotBTR ved oppstart.[115] Utviklingsverktøyet Eclipse 3.4.2 fulgte med,[115] såvel som NetBeans 6.5[115] og det objektorienterte programmeringsspråket Python 2.6.[115]
Gjennom fprint fikk systemet tilgang til fingeravtrykkgjenkjenning.[115] Gjennom driveren nouveau kunne man foreta modus-setting av Nvidia skjermkort.[115] OpenOffice.org 3.1 fulgte med Fedora 11.
Fedora 11 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
32-biter utgaven for x86 hadde fått en oppgradering. I stedet for at Intel 80386 var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium for å dra nytte av denne prosessorens superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner per klokkepuls).[115]
Fedora 11 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[263] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI.[264]
Den 29. februar 2009 startet arbeidet med å skape en versjon av Fedora 11 for Hewlet Packards Precision Architecture (HP PA-RISC).[265] Prosjektet kom aldri lenger enn til pre-alpha stadiet.[265]
Fedora 12 «Constantine»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 17. november 2009 under kodenavnet Constantine.[266][267][268][269][270]
Constantine er et sted i St. Joseph County i Michigan, USA. Det er også navnet på en bukt, Constantine Bay i St Merryn, Cornwall i Storbritannia.[146]
Alfautgaven ble lansert 25. august 2009[271] og betautgaven ble lansert 20. oktober 2009.[272]
Kundestøtten opphørte 2. desember 2010.[273]
Red Hat Enterprise Linux 6, CentOS 6, Scientific Linux 6 og Oracle Linux 6 er basert på Fedora 12 og Fedora 13.[181]
.JPG)
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.31.5.[274]
GCC var oppgradert til versjon 4.4.2,[274] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.0.[274]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.5 (X11R7.5).[274]
Bakgrunnsbildet var endret til Mosaico.[275]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 12 var:[274]
- GNOME 2.28
- KDE 4.3.3
- Xfce 4.6.1
- LXDE 0.4.2
- Sugar 0.84
ext4 var nå brukt også i bootsektoren.[274]
Det ble gjort mange forbedringer på virtualisering, med en kjernebasert virtuell maskin og verktøy som libvirt og libguestfs.[274] NetworkManager var forbedret til å håndtere bredbånd[274] og systemet hadde støtte for Blåtann.[274]
Fedora 12 hadde forbedret webkamera-støtte, gjennom programmet Cheese,[274] og forbedret video-kodek gjennom Theora versjon 1.1 for Ogg.[274] Lydstøtten var forbedret, og Fedora 12 hadde et automatisk rapportverktøy for programvarefeil (abrt).[274] Nytt var også et moblin-grensesnitt,[274] og den nye kompresjonalgoritmen xz.[274] Fedora 12 hadde også eksperimentell støtte for ATI Technologies R600/R700 skjermkort.[274]
Nytt var også skriptspråket SystemTap 1.0 med Eclipse-integrasjon,[274] NetBeans 6.7,[274] PHP 5.3[274] og Rakudo Perl 6.[274]
Fedora 12 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
32-biter utgaven for x86 hadde fått enda en oppgradering. I stedet for at Intel Pentium var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium Pro (i686/P6) for å dra nytte av denne prosessorens treveis superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner og en flyttallsinstruksjon).[274]
Den 29. oktober 2009 ble Fedora 12 lansert i en betaversjon for SPARC.[276][277] Arkitekturen som var valgt ut var 64-biter SPARC versjon 9, men i 32-biter modus. Det betyr at mikroprosessoren kjørte Fedora, ved hjelp av sin bakoverkompatibilitet.[276] Fedora 12 for SPARC støttet SPARC versjon 8, og var en videre utvikling av Aurora SPARC Linux som støttet SPARC versjon 7.[276]
Det kom ingen flere versjoner av Fedora for denne arkitekturen.
Også Fedora 12 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[263] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI.[278]
Fedora 13 «Goddard»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 25. mai 2010 under kodenavnet Goddard.[279][280][281][282]
Konstantin Tsiolkovskij (Константи́н Эдуа́рдович Циолко́вский, 1857–1935) var en tidligere russisk rakettforsker; navnet Goddard henspiller også på Robert Hutchings Goddard (1882–1945), en amerikansk rakettforsker.[146]
Alfautgaven ble lansert 9. mars 2010[283] og betautgaven ble lansert 13. april 2010.[284]
Kundestøtten opphørte 4. juni 2011.[285]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.33.3.[286]
GCC var oppgradert til versjon 4.4.4,[286] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.2.[286]
Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5), liksom i Fedora 12.[286]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 13 var:[286]
- GNOME 2.30
- KDE 4.4.2
- Xfce 4.6.1
- LXDE 0.5.0
- Sugar 0.86.
Bakgrunnsbildet var endret til Rocket trails.
Blant nyhetene var automatisk skriver-driver-installasjon,[286] automatisk språkpakke-installasjon,[286] endringer i bruker-konto verktøyet,[286] fargehåndtering for å kalibrere skjermer og scannere,[286] eksperimentell 3D støtte for NVIDIA skjermkort,[286] en ny måte å installere Fedora over internett på[286] og SSSD autentifisering for brukere.[286]
Andre nyheter var oppdateringer av Network File System (NFS),[286] inkludering av Zarafa Open Source edition,[286] Btrfs 0.19,[286] SystemTap 1.1,[286] Boost C++ Library 1.39,[286] Python 3.0,[286] Glasgow Haskell Compiler 6.21,[286] Eclipse 3.5.1,[286] støtte for hele Java EE 6 spesifikasjonen i Netbeans 6.8,[286] integrasjon av PulseAudio i KDE[286] og nytt kommandolinje-grensesnitt for NetworkManager.[286]
Fedora 13 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.
Støtten for 32-biter og 64-biter for PowerPC forsvant som primær arkitektur i denne utgaven. I versjon 15 dukket de igjen opp som sekundære arkitekturer.
Også Fedora 13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[263] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 release 2, little endian, o32 ABI.[278]
Dette var siste versjon for 32-biter MIPS.[278] Støtte for 32-biter og 64-biter MIPS mikroprosessorer ble tilføyd som en sekundær arkitektur i versjon 21.
Fedora 14 «Laughlin»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 2. november 2010 under kodenavnet Laughlin.[287][288][289][290]
Robert B. Laughlin (født 1950) er en amerikansk professor i fysikk.[146]
Alfautgaven ble lansert 24. august 2010[291][292] og betautgaven ble lansert 28. september 2010.[293][294][295][296][297]
Kundestøtten opphørte 8. desember 2011.[298]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.35.6.[299]
GCC var oppgradert til versjon 4.5.1,[299] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.12.1.[299]
Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5) liksom i forrige versjon.[299]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 14 var:[299]
- GNOME 2.32
- KDE 4.5.2
- Xfce 4.6.2
- LXDE 0.5.0
- Sugar 0.90
Bakgrunnsbildet var endret til Final splash.[300]
Blant nyhetene var for utviklere var:[299]
- Boost C++ Libraries 1.44.0
- Tilføyelse av programmeringsspråket D og standard biblioteket til D (Tango)
- Amazon Elastic Compute Cloud
- Eclipse 3.6.1
- Erlang R14B
- Perl 5.12
- GNUstep 2.2.0
- Biblioteket libjpeg ble erstattet av libjpeg-turbo
- Verktøyet virt-v2v
- Rammeverket Simple Protocol for Independent Computing Environments (SPICE) for VDI (Virtual Desktop Infrastructure)[301][302]
- Oppdatering til Raduko Star versjonen av Perl 6
- NetBeans 6.9
- Glasgow Haskell Compiler 6.12.13
Ellers inneholdt Fedora 14 systemhåndteringsverktøyet impiutil[299] og en preview av GNOME Shell i versjon 3.0 av GNOME.[299]
Fedora 14 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.
Fedora 14 var den første versjonen som hadde IBM System z9 (s390x) som sekundær arkitektur.[303] Denne stormaskinen fra IBM er basert på z/Architecture, en 64-biter arkitektur som ble lansert i slutten av 2000, og som er bakoverkompatibel med IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390.
Fedora 15 «Lovelock»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 24. mai 2011 under kodenavnet Lovelock.[304][305][306][307]
Lovelock er navnet på en by i Nevada, USA. Navnet henspiller også på den britiske futuristen James Lovelock (født 1919).[146]
Alfautgaven ble lansert 8. mars 2011,[308][309] og betautgaven ble lansert 19. april 2011.[310][311][312]
Kundestøtten opphørte 26. juni 2012.[313]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.38.7.[314]
GCC var oppgradert til versjon 4.6,[314] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.13.0.[314]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.6 (X11R7.6).[314]
Den største nyheten var versjon 3.0 av GNOME, med sitt nye grafiske brukergrensesnitt GNOME Shell.[314][315] GNOME gikk fra den tradisjonelle skrivebordsmetaforen til en mer abstrakt visning.
Andre skrivebordsmiljøer for Fedora 15 var:[314]
- KDE 4.6.2
- Xfce 4.8.0
- LXDE 0.5.0
- Sugar 0.90
Bakgrunnsbildet var endret til Nightingale.[316]
Ansvaret for oppstart ble overtatt av systemd,[314] og erstattet Linux init – en oppstartsprosess som var arvet fra UNIX System V og Berkeley Software Distribution (BSD).[314]
Mesa ble erstattet av LLVMpipe.[314] Støtte for dynamiske brannmurer ble innført gjennom firewalld.[314] Applikasjonen BoxGrinder, for å skape instanser (grinding) under virtualisering, var vedlagt.[314] Fedora 15 hadde også programvaren PowerTOP 2.x for måling av datamaskinens elektriske forbruk.[314] Consistent Network Device Naming ble innført, og erstattet den gamle Linux standarden EthX.[314]
Fedora 15 hadde bedre støtte for krypterte hjemmekataloger.[314] Kontorpakken Openoffice.org var ikke lenger fri programvare, og skulle utvikle seg videre til Apache Openoffice; i Fedora 15 var den blitt erstattet av LibreOffice,[314] som også var en utløper av Openoffice.org.
Blant nyhetene for utviklere i Fedora 15 var:[314]
- Boost C++ Libraries 1.46
- Erlang 14B
- GNU Debugger (GDB) 7.3
- Objective Camel 3.12
- Mono 2.8.1
- Python 3.2
- Ruby on Rails 3.0.3
- Tryton 2.0
- IcedTea6 1.10
- Apache Maven 3.0
- Glasgow Haskell Compiler 7.0.2
- Eclipse 3.6.2
Fedora 15 kom i to utgaver: En for 32-biter P6/i686 og en for 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppgradert fra 2.12 til 2.14 og støttet grafikkprosessoren i 2. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Sandy Bridge) mikroprosessorer.
Fedora 15 ble lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[317]
Den 27. juli 2011 lanserte Red Hat Fedora 15 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[318]
Fedora 16 «Verne»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 8. november 2011 under kodenavnet Verne.[319][320]
Navnet henspiller på den franske forfatteren Jules Verne (1828–1905).[146]
Alfautgaven ble lansert 23. august 2011,[321][322] og betautgaven ble lansert 4. oktober 2011.[323][324]
Kundestøtten opphørte 12. februar 2013.[325]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.1.0.[326]
GCC var oppgradert til versjon 4.6.2,[326] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.14.0.[326]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 15.[326]
Bakgrunnsbildet var endret til Jules Verne.[327]
Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 16:[328]
- GNOME 3.2.1
- KDE 4.7.3
- Xfce 4.8.0
- LXDE 0.5.5
- Sugar 0.90
ext4 driveren ble nå også brukt på ext2 og ext3 filsystemer.[326]
GRUB2 ble standard operativsystemlaster.[326] Maskinvareabstraksjonen HAL daemon ble erstattet av programmene udisks, UPower og libudev.[326] Virtualisering ble forbedret gjennom nettskyprogrammene OpenStack og Aeolus Conductor.[326] Ellers inneholdt Fedora 16 nettskyprogrammene Condor Cloud, HekaFS og Pacemaker.[326] Det ble innført et felles brukergrensesnitt for rapportering av problemer i programmer og mekanismer.[326] Unix brukeridentifaktorer og gruppeidentifikatorer ble benyttet for å identifisere opp i mot 999 systemkontoer.[326]
Ellers inneholdt distribusjonen følgende nyheter for utviklere:[326]
- En kompilator for Ada
- Programmeringsspråket D2
- Editoren Emacs-ecb
- Perl 5.1
- JRuby 1.6.2
- Glasgow Haskell Compiler 7.0.4
Fedora 16 kom i to utgaver: 32-biter for P6/i686 og 64-biter for x86.
Den 23. desember 2011 ble Fedora 16 lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[329]
Den 15. desember 2011 lanserte Red Hat Fedora 16 for den sekundære arkitekturen IBM System z9 [330]
Fedora 17 «Beefy Miracle»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 29. mai 2012 under kodenavnet Beefy Miracle.[331][332][333][334][335][336]
Beefy Miracle ble opprinnelig foreslått som kodenavn på Fedora 16. Det hentyder til en episode hvor William Woods, den daværende kurator for Fedora, oppdaget storfekjøtt og bacon.[146][337]
Alfautgaven ble lansert 28. februar 2012[338] og betautgaven ble lansert 17. april 2012.[339][340]
Kundestøtten opphørte 30. juli 2013.[341]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.3.4.[342]
GCC var oppgradert til versjon 4.7.0,[342] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.15.0.[342]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 16.[342]
Bakgrunnsbildet var endret til Fireworks og kunstneren var Alexander Smirnov.[343]
Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med distribusjonen:[342]
- GNOME 3.4.1
- KDE 4.8.3
- Xfce 4.8.0
- LXDE 0.5.5
- Sugar 0.90
Blant nyhetene var en ny filsystem-struktur, hvor flere ting ble flyttet til /usr.[342] Mobile harddisker ble flyttet til /run/media i henhold til forandringer i udisks.[342] Tjenester ble nå liggende under private temp katalogen, for å forbedre sikkerheten.[342] systemd-logind erstattet ConsoleKit, og ga forbedringer i multisetekonfigurasjoner.[342] libvirt sandbox ble inkludert;[342] Virtual Machine Manager støttet nå USB.[342] Nytt var også integrert støtte for Unified Extensible Firmware Interface,[342] en ny firmware som Intel lanserte i 2005 for x86 og Intel Itanium og som erstattet BIOS fra den opprinnelige IBM Personal Computer og kompatible datamaskiner.
Blant nyhetene for utviklere i distribusjonen var:[342]
- Oppdateringer av programmeringsspråket D2
- Haskell 2011.4.0.0
- OpenJDK 7.0
- Doxygen 1.7.6.1
- Emacs 24.0.93
- git 1.7.9
- RCS 5.8
- Bugzilla 4.0.4
- GNU Bazaar 2.5
- Highlight 3.7
- Mercurial 2.1
- MonoDevelop 2.8.5
Fedora 17 kom i to utgaver, for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 3. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Ivy Bridge).
Den 14. juni 2012 ble Fedora 17 lansert for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[344]
Den 29. juni 2012 lanserte Red Hat Fedora 17 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[345]
Fedora 18 «Spherical Cow»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 15. januar 2013 under navnet Spherical Cow.[346][347]
En «sfærisk ku» er en humoristisk metafor for en høyst forenklet vitenskapelig modell av komplekse, virkelige fenomener.[146]
Alfautgaven ble lansert 18. september 2012,[348][349] og betautgaven ble lansert 27. november 2012.[350][351]
Kundestøtten opphørte 14. januar 2014.[352]
Linuxkjernen var oppgradert til 3.6.11.[346]
GCC var oppgradert til versjon 4.7.2, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.17.0.[346]
Vindussystemet X ble oppgradert til versjon 7.7 (X11R7.7).[346]
Bakgrunnsbildet var endret til Spherical Cow.[353][354]
Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med Fedora 18:[346]
- GNOME 3.6.1
- KDE 4.9.5
- Xfce 4.10.0
- LXDE 0.5.5
- Sugar 0.90
- MATE 1.4. Dette var nytt i Fedora 18
- Cinnamon 1.6.7. Dette var også nytt i Fedora 18
Da GNOME forlot skrivebordsmetaforen i versjon 3.0, møtte dette kritikk fra mange hold. Resultatet var de nye skrivebordsmiljøene MATE og Cinnamon som var basert på GNOME 2, men som gjennomgikk sin egen utvikling ved siden av GNOME.
Fedora 16 hadde bedre offline systemoppdatering ved å bruke systemd og PackageKit.[346] Videre var det støtte for UEFI sikker oppstartsprosess (kopibeskyttelse i maskinvaren).[346] Videre fulgte det nye installasjonsverktøyet FedUp med distribusjonen.[346] Installasjonsprogrammet Anaconda var oppdatert,[346] og firewalld erstattet system-config-firewall som standard.[346] Støtten for 256 fargers dataskjermer ble standard.[346]
Fedora 18 hadde bedre støtte for Active Directory gjennom FreeIPA versjon 3.[346] NetworkManager hadde bedre støtte for HotSpot.[346] Og det var bedre støtte for nettskyen gjennom programmer som Eucalyptus,[355] Heat og OpenStack Folsom.[346][355]
Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[346]
- Perl 5.16 med PCRE-Libraries (Perl-Compatible Regular Expression) 8.30
- Python 3.3
- Ruby on Rails 3.2
- Clojure 1.4
- Git 1.7.12
- Boost C++ Libraries 1.50
- SystemTap 2.0
- Oppdatering av programmeringsspråket D
- Glasgow Haskell Compiler 7.4.1
Fedora 18 kom i to versjoner for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.
Den 22. januar 2013 ble Fedora lansert for 64-biter PowerPC og POWER mikroprosessorer.[356] Utgaven for 32-biter PowerPC G3 og PowerPC G4, såvel som POWER1 og POWER2 opphørte i versjon 18.[356] 64-biter POWER3 og POWER4 ble heller ikke støttet lenger.[356] 64-biter utgaven krevde minimum PowerPC G5 og POWER5`og var optimalisert for POWER7.[356]
Den 23. januar 2013 ble Fedora 18 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[357]
Fedora 19 «Schrödingers Cat»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert den 2. juli 2013 under kodenavnet Schrödinger's Cat.[358][359]
Schrödingers katt er et tankeeksperiment som ble oppfunnet av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger (1887–1961).[146]
Alfautgaven ble lansert 23. april 2013,[360][361] og betautgaven ble lansert 28. mai 2013.[362][363]
Kundestøtten opphørte 6. januar 2015.[364]
Red Hat Enterprise Linux versjon 7, så vel som CentOS 7, Scientific Linux 7 og Oracle Linux 7 var basert på Fedora 19 og Fedora 20.[181]
Linuxkjernen var oppgradert til 3.9.6.[358]
GCC var oppgradert til versjon 4.8.1, mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt ble levert i versjon 2.17.0.[358]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18.[358]
Bakgrunnsbildet var endret til Dawn.[365]
Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 19:[358][366]
- GNOME 3.8.2
- KDE 4.10.5
- Xfce 4.10.0
- LXDE 0.5.5
- Sugar 0.98.7
- MATE 1.6
- Cinnamon 1.8
-console.png)
Blant nyhetene var mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda,[358] og en helt ny installasjonsprosess.[358] Programvaren Checkpoint/Restore In Userspace (CRIU) ga støtte for applikasjonsdrevne sjekkpunkter.[367] RPM Package Manager var oppdatert til versjon 4.11,[358] og distribusjonen inneholdt et nytt Developers Assistant tool.[358] Det var tallrike forbedringer av firewall og systemd.[358] Fedora 19 hadde forbedret nettskystøtte, deriblant bedre kompatibilitet med Amazon Elastic Compute Cloud.[358]
I tillegg fulgte relasjonsdatabasen MariaDB med Fedora 19. Dette er et fritt alternativ til MySQL.[358][366]
Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[358]
- Ruby 2.0.0
- JRuby 1.7
- Erlang R16B
- Boost C++ Libraries 1.53
- GNU Guile 2.0.7
- Glasgow Haskell Compiler 7.4.2
- En preview av Java 8.0
- Thermostat 1.0 (verktøy for OpenJDK)
- PHP 5.5.0[366]
- Node.js 0.10.2
- Django 1.5.
Fedora 19 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.
Den 3. juli 2013 lanserte Red Hat Fedora versjon 19 for 64-biter PowerPC og POWER.[368]
Den 16. juli 2013 ble Fedora 19 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[369]
Fedora 20 «Heisenbug»
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 17. desember 2013 under kodenavnet Heisenbug.[370][371][372]
En heisenbug er en programvarefeil som synes å forsvinne eller endre adferd når man prøver å studere den.[146] Begrepet er et ordspill knyttet til Werner Heisenberg (1901–1976), fysikeren som oppdaget observatørens effekt i kvantemekanikken, nemlig at det å observere et system uunngåelig fører til en endring av dets tilstand.
Alfautgaven ble lansert 23. september 2013,[373][374] og betautgaven 12. november 2013.[375][376]
Kundestøtten opphørte 23. juni 2015.[377]
Linuxkjernen var oppgrader til versjon 3.12.5.[370]
GCC var oppgradert til versjon 4.8.2,[370] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.18.0.[370]
Vindussystemet X kom i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18 og 19.[370]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 20:[370]
- GNOME 3.10.1
- KDE 4.11.0
- Xfce 4.10.0
- LXDE 0.5.5
- Sugar 0.100.2.
- MATE 1.6
- Cinnamon 2.0
- Enlightenment E18 0.18. Dette er bygd ved hjelp av Enlightenment Foundation Libraries (ELF) og var nytt i Fedora 20
Ellers ble gnome-packagekit erstattet med det nye applikasjons-installasjonsprogrammet GNOME Software.
Den nettbaserte databasen Django ble levert i versjon 1.6.1.[378]
For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[370]
- Verktøy for Advanced Configuration and Power Interface (ACPI) erstattet pm-tools
- Developer Assistant, et verktøy for å starte programmerings-prosjekter i populære programmeringsspråk
- Perl 5.18
- python-setuptools 0.9
- Boost C++ Library 1.54
- Glasgow Haskell Compiler 7.6.3
- WildFly 8.0
- Ruby on Rails 4.0
Fedora 20 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 4. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Haswell). En ny primær arkitektur i denne versjonen var 32-biter ARM-prosessoren ARM7.[379][380]
En ny sekundær arkitektur i denne versjonen var 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[381]
Den 19. desember 2013 lanserte Red Hat Fedora 20 for 64-biter PowerPC og POWER.[382]
Den 8. januar 2014 ble Fedora 20 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[383]
Fedora 21
[rediger | rediger kilde]Fedora 21 var den første versjonen uten et kodenavn, og ble lansert 9. desember 2014.[384][385]
Alfautgaven ble lansert 23. september 2014,[386][387] og betautgaven ble lansert 5. november 2014.[388]
Kundestøtten opphørte 1. desember 2015.[389]
.png)
.png)
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.17.6.[384]
GCC var oppgradert til 4.9.0,[384] og standardbiblioteket (glibc) til 2.20.0.[384]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.7 (X11R7.7).[384] Fedora 21 hadde eksperimentell støtte for Wayland 1.6.[385]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 21:[384][385]
- GNOME 3.14.2
- KDE 4.14.3
- Xfce 4.10.0
- LXDE 0.8
- Sugar 0.102.0
- MATE 1.8
- Cinnamon 2.4
- Enlightenment E19 0.19.1
Fedora 21 hadde forbedret støtte for nettskyen, blant annet gennom oppgraderinger av OpenStack til versjon 2014.2.[390] Databasedrevne nettsider, ble støttet av Django 1.7.1.
For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[384]
- KDE Frameworks 5, et bibliotek for utvikling av C++ og Qt-applikasjoner.
- Grunnleggende støtte for standarden OpenCL
- Python 3.4
- RPM Package Manager 4.12
- Ruby 2.1
- Tcl/Tk 8.6
- Scala 2.11.4
- Eclipse 4.4
- Jenkins 1.589
- Review Board 2.0
- Shogun 3.2.0
- OpenJDK 8
- PHP 5.6
- Ruby on Rails 4.1
Fedora 21 kom tre spesialiserte utgaver: Workstation, Server og Desktop.[391]
Fedora 21 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 5. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Broadwell).
Den 17. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[392]
Den 13. januar 2015 lanserte Red Hat Fedora 21 for 64-biter PowerPC og POWER.[393]
Fedora 21 kom i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release 2, little endian, n64 ABI.[263]
Den 18. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[394]
Fedora 22
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fedora 22
Fedora 22 var også uten et kodenavn og ble lansert 26. mai 2015.[28][395][396][397]
Alfautgaven ble lansert 10. mars 2015,[398] og betautgaven ble lansert 21. april 2015.[399][400][401][402]
Kundestøtten opphørte 19. juli 2016.[403]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.0.4.[28]
GCC var oppgradert til versjon 5.1, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.21.0.[28]
Fedora 22 ble levert sammen med systemd 219[397][404] og Mesa 10.5.4.[395]
Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7), men i tillegg hadde Fedora 22 eksperimentell støtte for Wayland 1.7.[28]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 22:[28][395][396]
- GNOME 3.16.0, med totalt 33 525 forandringer.[405]
- KDE Plasma 5.3.0
- Xfce 4.12.0.
- LXDE 0.9.1.
- Sugar 0.104.1.
- MATE 1.8.2.
- Cinnamon 2.4.
- Enlightenment E19 0.19.3.
- LXQt 0.9.0, som er en versjon av LXDE skrevet i Qt i stedet for GTK+, og som er en sammenslåing av skrivebordsmiljøene LXDE-Qt og Razor-qt.
DNF erstattet Yellow dog Updater, Modified (yum) som standard pakkeprogram.[395][406][407]
Ellers fulgte følgende programmer med: Firefox 38.0.1, LibreOffice 4.4.3.2, Shotwell 0.22.0, Rhythmbox 3.2.1, Transmission 2.84 og Empathy 3.12.10.[395]
For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[28]
- Perl 5.20
- Ruby 2.2
- wxPython 3.0 (Python med bindinger til GUI-biblioteket wxWidgets)
- python-dateutil 2.4 (Python med et modul som bringer utvidelser til standard datetime-modulet i Python)
- Gradle 2.2
- Versjonskontrollsystemet Git 2.4.1
- Boost C++ Library 1.57.
- Glasgow Haskell Compiler 7.8
- Django 1.8
Fedora 22 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Desktop.
Fedora 22 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Den 26. mai 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[408]
Den 2. juni 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 i en sekundær versjon for 64-biter PowerPC og POWER.[409]
Den 30. juni 2015 kom Fedora 22 i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[263]
Den 6. juni 2015 ble Fedora 22 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[410]
Fedora 23
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fedora 23
Denne versjonen var uten kodenavn og ble lansert 3. november 2015.[411][412][413]
Alfautgaven ble lansert 11. august 2015,[414][415] og betautgaven ble lansert 22. september 2015.[416][417]
Kundestøtten opphørte 20. desember 2016.[418]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.2.5.[419]
GCC var oppgradert til versjon 5.2,[420] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.22.0.[420]
Fedora 23 ble levert sammen med systemd 222[421] og Mesa 11.0.3.[422]
Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7),[423] men i tillegg hadde Fedora 23 eksperimentell støtte for Wayland 1.9.[424] Wayland var fortsatt ikke standard.[425]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 23:
- GNOME 3.18, med totalt 25 112 oppdateringer av 277 bidagsytere[420][424][426][427]
- KDE Plasma 5.4.0[428]
- Xfce 4.12.0[428]
- LXDE 0.99.0[428].
- Sugar 0.106.1.[420]
- MATE 1.10.0[428]
- Cinnamon 2.6.13[429]
- Enlightenment E19 0.19.11[430]
- LXQt 0.10.0[431]
FedUp var blitt ombygd og integrert i DNF.[432] De avleggse kryptografiske kommunikasjons-protokollene Secure Sockets Layer versjon 3 og RC4 er avslått som standard.[432]
Det flerspråklige innmatningsprogrammet Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.11 fulgte med Fedora 23.[432] Også støtte for Unicode 8.0 var innbakt. Denne oppdateringen av Unicode ble lansert 17. juni 2015, med 41 nye emoji-symboler, støtte for sutton tegnspråk, symbolet for den georgiske valutaen Lari, 5 771 nye kinesiske, koreanske (hanja, hangul) og japanske (kanji) tegn, anatoliske hieroglyfer (luvisk skrift), gammelungarsk skrift, det arameiske hatranalfabetet, støtte for ahomskriften som mellom det 13. og det 18. århundre ble brukt til å nedtegne tai-språket ahom i den nordøstlige indiske delstaten Assam, støtte for arwi (tamilsk skrevet med arabisk), støtte for multani som tidligere ble brukt til å skrive saraiki i multandistriktet i Punjab, 86 nye cherokeetegn, støtte for ikspråket i Uganda, Kulango i Elfenbenskysten og andre afrikanske språk; totalt 7 716 nye tegn. Totalt omfatter Unicode 8.0 129 skriftspråk og 120 737 skrifttegn.[432]
Ellers fulgte følgende programmer med: Nettleseren Firefox 41.0.1, e-post programmet Thunderbird 38.3.0, kontorprogramvaren LibreOffice 5.0.2,[432] og nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host.[432]
For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:
- Boost C++ Library 1.59[432]
- Perl 5.22[432]
- Python 3.4.3 erstattet Python 2.7.9[432]
- Mono 4.0[432]
- Eclipse 4.5[432]
Fedora 23 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud.
Fedora 23 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Versjonen var oppdatert til å støtte de nye instruksjonene i «Skylake-utgaven» av Intel Core i7. Dette innbefattet 128-biter instruksjonssettet Intel MPX. Det innbefattet også 512-biters instruksjonssettet AVX-512, som benyttes i Intel Xeon Phi «Knights Landing». Intel Xeon Phi er en flerkjerners koprosessor som blant annet benyttes i superdatamaskiner som Tianhe-2.
Den 3. november 2015 ble Fedora 23 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[433]
Den 3. november 2015 lanserte Red Hat Fedora 23 for 64-biter PowerPC og POWER.[434] Bare big endian Power5 (og nyere) og little endian POWER8 støttes.
Den 24. november 2015 kom Fedora 23 i en versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[435]
Fedora 23 for IBM System z9 (s390x) ble lansert 10. november 2015.[436][437]
Fedora 24
[rediger | rediger kilde]Fedora 24 ble lansert 21. juni 2016.[438][439][440][441][442][443][444][445][446][447][448][449]
Alfautgaven ble lansert 29. mars 2016,[450][451] og betautgaven ble lansert 10. mai 2016.[452][453][454][455][456]
Kundestøtten opphørte 8. august 2017.
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.5.7[457]
GCC var oppgradert til versjon 6.1,[458][459] og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.23.0[460]
Standardbiblioteket var blitt oppdelt, slik at brukerne kunne velge å installere kun deler av det på enkelte systemer (versjon 2.23.0 opptok 103 Mb i sin fullversjon).[461] Dessuten ble librtkao fjernet fra glibc. Librtkaio ble innført i juli 2003 i glibc 2.3.2-64. Det sørget for et POSIX sanntids grensesnitt til Linuxkjernens asynkrone IO-støtte (KAIO).[461]
Fedora 24 ble levert sammen med systemd 229[462] og Mesa 11.2.2.[463]
Systemd var blitt oppdelt. Systemd-container (virtuelle maskiner og kontainere) og systemd-udev (udevd og andre maskinvarerelaterte spørsmål) var skilt ut som egne programpakker, for å redusere programvare-avhengigheter.[461] Nytt var det også at systemd daemon-reload ble startet flere ganger i løpet av en RPM-sesjon.[461]
Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7), men i tillegg har Fedora 24 eksperimentell støtte for Wayland 1.10.[463] Wayland var fortsatt ikke standard, på tross av mange signaler om at dette kom til å bli tilfelle.[440][464] Fedora 24 leveres med X.Org Server versjon 1.18.3.[463]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 24:
- GNOME 3.20.2, med totalt 28 933 endringer, av 837 bidragsytere.[465][466]
- KDE Plasma 5.6.4[466]
- Xfce 4.12.0[466]
- LXDE 0.99.0
- Sugar 0.108.0[461]
- MATE 1.14.1[466]
- Cinnamon 3.0.4[467]
- Enlightenment E20 0.20.8[468]
- LXQt 0.10.0
Det var nå blitt mulig å oppgradere til nyere versjoner av Fedora ved hjelp av GNOME Software.[461] Videre var det blitt mulig å oppgradere direkte fra versjon 23 til versjon 25. LiveUSBCreator, et program for generering av USB-pinner som oppstartsmedium, fikk et mer brukervennlig brukergrensesnitt og var blitt standard.[461] Språkpakkenes installasjon var blitt omstrukturert, slik at språkene til programpakkene (LibreOffice, Thunderbird, Firefox, etc.) automatisk følger språket i Fedora.[461]
Programmet QGnomePlatform gjorde at KDE/Qt-applikasjoner ble såpass sømløst integrert med GNOME som mulig.[469][470] En annen nyhet var QtWebEngine.[471] Dette er en ny internettmaskin i Qt-prosjektet som er basert på nettleseren Chromium, og som erstatter QtWebKit.[461]
Et nytt og bedre applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt for D-Bus til LVM var blitt utviklet. Dette er bedre enn tidligere kommandobaserte verktøy. Grensesnittet ble tatt i bruk av installasjonsprogrammet Anaconda.[461] Videre er ibus-fbterm blitt oppdatert slik at det kan det kan arbeide med Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.[461]
Ping, et program som utfører ICMP-kall, er blitt istand til å arbeide med IPv4- og IPv6-adresser, og eliminerer behovet for flere verktøy.[461] Det ble innført et nytt format i RPM-databasen, ved at Red Hat skiftet fra Berkeley DB til RPMs eget format.[461] Programmet Koji ble utvidet for å tillate brukere å generere yum-programlagre med signerte RPM-filer.[461] Dette åpner veien for færre verktøy, verter og tjenester som vedlikeholdes.[461]
Fedora har hatt to verktøy som kalkulerer IP-adresser: ipcalculator for administratorer og ipcalc for skript. I Fedora 23 ble ipcalc oppdatert til å kunne brukes til begge deler. ipcalculator er blitt definert som foreldet i Fedora 24, og bare ipcalc brukes til å gjøre jobben.[461] Autentiseringsprotokollen Kerberos (libkrb5) ble oppdatert for å støtte Fedoras systemomfattende kryptiseringspolitikk.[461]
Den åpne kontaineren Kubernetes sørger for lagring i Pods via volumer. Volumer støtter flere underliggende protokoller. Native GlusterFS og Ceph-klienter blir tilføyd Fedora Amotic Host for å støtte disse volumtyper.[461] Programmet sen gjorde det mulig å styre kontainere og images interaktivt, direkte fra kommandolinjen.[461]
Det ble tilføyd en utviklingsmodus i oppstartsmenyen til nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host. Dette gjør det mulig for brukere å foreta en oppstart uten å sette opp en initialisering av nettskyen.[461] Etter å logget inn på kjørende instanser av nettskyen, vil brukeren få detaljer om ventende oppdateringer (deriblant sikkerhetsoppdateringer) i form av MOTD (message of the day).[461] OpenShift Origin Architecture v3, en åpen plattform for nettskytjenester, ble aktivert til å kunne brukes av Fedora.[461]
Andre nyheter var NetworkManager 1.2,[461] fotoredigeringsprogrammet Darktable 2.0.3,[461] Livemedia Creator,[461] webapplikasjonen The Product Definition Center (PDC) som inneholder metadata om programmer,[461] settemaskinprogrammet TeX Live 2015.[461] og støtte for BBCs ARM-baserte innebygde systemer Micro Bit. Brukere av Fedora vil kunne utvikle kode, og legge den nye koden inn i deres Micro Bit systemer.[461]
For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:
- GCC 6.1 og gclib 2.23
- Boost C++ Library 1.60
- Golang 1.6
- Mono 4.2
- Perl 5.22.2
- Python var oppgradert fra 3.4.3 til 3.5.1
- Deler av biblioteket til Python var utskilt i et eget bibliotek, system-Python, som kan brukes av ulike «systemverktøy»
- Pungi refactor (Python-bibliotek)
- Python-suds Jurko fork (en SOAP-basert Internett-tjeneste for Python-klienter)
- Ruby 2.3
- Node.js 4.2
- Oppdatering til Erlang 18.3, og bedre støtte for Erlang i Fedora.
- Opphør av unødvendige avhengigheter som moduler pakket med PECL (php-pecl-* eller PHP Extension Community Library) har til runtimebiblioteker i PHP-PEAR.
- Shenandoah 1.0, en algoritme for avfallsinnhenting, ble tilføyd OpenJDK
Fedora 24 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud, i tillegg til et eget Astronomy Spin, med verktøy for både amatører og profesjonelle astronomer.
Fedora 24 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Den 11. mai 2016 ble betautgaven av Fedora 24 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[472]
Den 21. juni 2016 ble Fedora 24 lansert for IBM System z9 (s390x).[473]
Fedora 25
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 22. november 2016.[474][475][476][477][478]
Alfautgaven ble lansert 30. august 2016,[474][479][480][481][482][483][484] og betautgaven ble lansert 11. oktober 2016.[474][485][486][487][488][489]
Kundestøtten opphørte 12. desember 2017.
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.8.10.
GCC var oppgradert til versjon 6.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.24.0.
Fedora 25 ble levert sammen med systemd versjon 231, og Mesa 13.0.1.
Wayland ble oppgradert fra versjon 1.10 til 1.12. Wayland ble endelig standard,[29][30][490] mens vindussystemet X beholdes for de applikasjoner som fortsatt mangler støtte for Wayland.
Følgende skrivebordsmiljøer følger med Fedora 25:
- GNOME 3.22.2 med 22 980 forandringer, foretatt av omkring 775 bidragsytere.[491]
- KDE Plasma 5.8.2
- Xfce 4.12.0
- LXDE 0.99.1
- Sugar 0.108.0
- MATE 1.16
- Cinnamon 3.0.7
- Enlighetnment E21 0.21.3
- LXQt 0.11.0
Det var følgende nyheter i versjon 25:[492]
slogin, som er en symbolsk link til SSH, ble fjernet. Det samme gjeldersshd-keygen, som har vært et Fedora-spesifikt init-skript.- Bedre støtte for svitsjbar grafikk. Flere moderne mikroprosessorer (deriblant Intel Core i7) har en integrert grafikkprosessor. Når mer kraft er tilgjengelig i en ekstern grafikkprosessor (for eksempel GeForce og AMD Radeon), bør man kunne svitsje til denne. Linux har hatt dårlig støtte for dette, spesielt i bærbare datamaskiner.
- Standard politikk omdannes til å avslutte prosesser når brukeren logger av. Variabelen KillUserProcesses i systemd, som er satt til «no», ble fjernet for å følge verdien «yes»
- Fedora Media Writer erstatter LiveUSBCreator. Det nye programmet er mer brukervennlig, og er skrevet i C++. Fedora Media Writer lar brukeren laste ned et ISO-bilde av den nye installasjonen, og kopiere det til en USB. Programmet er tilgjengelig også for Microsoft Windows, Mac OS X, og for andre distribusjoner av Linux
- Storaged erstatter Udisks2. Storaged gir en samlet og felles D-Bus API for alle klienter som håndterer Logical Volume Manager2 (LVM2), iSCSI, Btrfs, Bcache, Linux Security Modules (LSM) and ZRam.
- Solid state drives leveres ofte sammen med et svært raskt hurtigminne. Bruken av dette minnet i nettverk har hittil vært deaktivert fordi det har vært i konflikt med nscd (name-server caching daemon). Denne konflikten oppheves ved at Name Service Switch (NSS) konfigureres før filene i nsswitch.conf.
- Støtte for Unicode 9.0 ble innbakt. Denne oppdatering av Unicode ble lansert 21. juni 2016. Den er utvidet med seks nye språk og 72 nye emoji-symboler eller 7 500 nye skrifttegn og omfatter totalt 135 skriftspråk og 128 237 skrifttegn. De nye skriftspråkene er adlamalfabetet som brukes i Guinea, Nigeria og Liberia til å skrive nigerkongo-språket fulfulde; bhaiksuki, en indisk skrift som utviklet seg i det 11 og 12. århundre; marchen, en skrift som brukes til å skrive det sinotibetanske språket Zhang-Zhung som ble talt i det vestlige Tibet og det sentrale Asia fra 700-tallet til 1000-tallet e.Kr.; newa, en nepalsk skrift og en abugida som benyttes til å skrive nepal bhasa, sanskrit og pāli; osagealfabetet som brukes til å skrive osage, et siouxspråk i Oklahoma og tangutskrift, en logografisk skrift som ble brukt mellom år 1036 og år 1502 til å skrive det tibetoburmanske språket tangut i Xixia-riket.[493]
- Det flerspråklige innmatningsprogrammet IBus får støtte for skriving av Emoji-symboler ved hjelp av IBus XKB
- Støtte for flere språk samtidig i en enkelt IBus-maskin
- Nettverks-emulatoren Graphical Network Simulator-3 (GNS3) ble standard. Denne gjør det mulig å simulere nettverk med komplekse topologier.
- HTCondor 8.6. Dette er programvare for distribuert parallellisering av ressurskrevende oppgaver.
- Transdiff. Dette er et Python-program som ser gjennom produktinstallasjonene og genererer forskjellsrapporter mellom installerte programmer og nyere versjoner med samme språk.
- Zend Framework 3.0
- Oppdateringssystemet Bodhi utvides til å håndtere andre programpakker enn de RPM-baserte
- Koji ble i stand til å generere installasjons-media for ulike arkitekturer
- Fedora Scale-Out Docker Registry. Dette vil tillate at programvarepakker ble en offisiell del av Fedora Project, og ble lansert stort sett på samme måte som RPM-pakker var lansert tidligere
- Release Engineering Automation Workflow Engine. En ny programvaremaskin sørger for en sentralisert utførelse av ulike former for release engineering automated workflow innenfor Fedoras infrastruktur. Dette har hittil manglet.
- Java og OpenJDK forbedres til å sørge for systemvid kryptisering. Dette skjer for å harmonisere kryptiseringen for alle applikasjoner i Fedora. Idag skjer den utelukkende gjennom bibliotekene OpenSSL og GnuTLS. Også biblioteket Network Security Services forbedres med hensyn til systemvid kryptisering.
- Jekyll tilføyes. Dette er et program hvor ren tekst konverteres til statiske internettsider og blogger.
For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:
- GCC 6.2 og Gclib 2.24.0
- Programvarepakker som inneholder debugging informasjon kan installeres slik at det er enklere å observere hva programmer gjør og debugge dem når de krasjer. Denne informasjonen er plattform-uavhengig
- Når man kompilerer Python-programvarepakker som inneholder metadata, vil RPM automatisk oppdage programvarens standardiserte navn i kanonisk format og skape en virtuell tag med verdien pythonX.Ydist (CANONICAL_NAME), hvor X.Y. er versjonen av Python
- Perl 5.24.0
- Python 3.5.1, sammen med tidligere versjoner (versjon 2.6, 2.7, 3.3 og 3.4) for å teste ulike Python-konfigurasjoner
- Reduksjon av Perl minimal build root. Når man kompilerer en programvarepakke ved hjelp av Koji, blir en forhåndsdefinert mengde med pakker og deres avhengigheter installert. Dette blir kalt en minimal build root og opptar omkring 527 Mb i Fedora 24. For å redusere størrelsen har Perl-generator avhengigheter blitt fjernet fra RPM-bygde pakker, noe som reduserer den minimale build root til omkring 20 Mb.
- Node.js 6.5
- Glasgow Haskell Compiler 7.10
- Ruby on Rails 5.0
- PHP 7.0
- Erlang 19
- Golang 1.7
- Rust 1.13.[494] Dette programmeringsspråket har en C/C++ lignende syntaks og ble lansert i 2015.
Fedora 25 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Fedora 26
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 11. juli 2017.[495][496][497][498][499][500]
Alfautgaven ble lansert 4. april 2017,[501][502][503][504] og betautgaven ble lansert 13. juni 2017.[495][505][506][507][508]
Kundestøtten opphørte 1. juni 2018.
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.11.8.
GCC var oppgradert til versjon 7.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.25.0.
Fedora 26 ble levert sammen med systemd versjon 233, og Mesa 17.1.3.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 26:
- GNOME 3.24.2 med 28 459 forandringer, foretatt av 773 bidragsytere.[509]
- KDE Plasma 5.10.0
- Xfce 4.12.2
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.110
- MATE 1.18
- Cinnamon 3.4.4
- Enlightenment E21 0.21.8
- LXQt 0.11.0
Det var følgende nyheter i Fedora 26:[510]
- DNF 2.0: en ny versjon av pakkeprogrammet DNF[511]
- systemd: systemd-coredump ble gjort aktivt som standard. Dette hadde betydning for utviklere som var kjent med og hadde benyttet coredumpctl på andre Linuxdistribusjoner.[512]
- pkgconf: En ny implementasjon av pkg-config som gir bedre støtte for håndtering av
.pc-filer og et stabilt ABI/API-bibliotek for integrering med applikasjoner[513] - En modulær tjenerutgave av Fedora ble lansert som en preview-utgave[514]
- SSSD hurtigminne gjort tilgjengelig for lokale brukere[515]
- Java / OpenJDK ble forbedret for å støtte den systemvide politikk for kryptisering som er definert av bibliotekene OpenSSL, GnuTLS og NSS TLS[516]
- GHC Haskell compiler oppdateres fra versjon 7.10 til 8.0
- Fjerning av debugging informasjon fra statiske biblioteker
- Boost C++ Library 1.63
- Modifikasjoner av standardflaggene til C og C++ i programvarepakken
redhat-rpm-config(flagget-mtune=atomfor Intel Atom mikroprosessorer fjernet; tilføyelse av-Werror=implicit-function-declarationog-Werror=implicit-intpå x86-64) - Innføring av Module Build Service (MBS), som er en tjeneste som bygger på Koji. Dette gjør det mulig å produsere en mer modulær oppbygning av infrastrukturen i Fedora 26.
- Modular Compose: Modifisering av verktøyene som blir brukt av Release Engineering (pungi) for å produsere en eksperimentell variant («spin») basert på moduler som er bygd i Module Build Service (MBS). Målet er å produsere en Modular Server – en fjerde variant av Fedora i tillegg til Workstation, Server og Cloud.[517]
- Fjerning av Synaptics driver for styreplater. xorg-x11-drv-synaptics har vært X.Org’s hoveddriver for styreplater i mer enn et tiår. I Fedora 22 ble den delvis erstattet av xorg-x11-drv-libinput, som sørger for en bedre brukeropplevelse. Den gamle driveren elimineres fra installasjonsprogrammet i versjon 26
- 48-biter virtuell adressering på Aarch64 erstatter den nåværende 42-biter adressering på Aarch64. Dette er 1 bit mer enn 47-biters adresseringen i 64-biter x86.
- Blivet-gui blir et alternativ for konfigurasjon av lagring i installasjonsprogrammet Anaconda. Blivet-gui er et grafisk verktøy som benytter biblioteket Blivet. Det sørger for en enkel måte å skape, modifisere eller slette ulike lagringsmedia. Nåværende egenskaper inkluderer LVM lagringsstyring, Btrfs, MD-RAID og kryptisert utstyr som benytter LUKS, og støtte for å håndtere standard diskpartisjoner og filsystemer. Blivet-gui har vært tilgjengelig siden Fedora 21.
- Zend Framework 3
- Python 3.6
- Et nytt Python klasserom-spin: Dette er nyttig for lærere og workshop-instruktører, som underviser i Python,[518] og inngår i prosjektet Fedora Loves Python.[519]
- PHP 7.1
- OpenSSL 1.1.0
- OpenSSH-klienten følger kryptiseringspolitikken som allerede blir fulgt av andre kryptografiske biblioteker og verktøy[520]
- BIND 9.11
- Ruby 2.4
- Golang 1.8
- NetworkManager 1.8.0, med forbedret IPv6-støtte, personvern i det laveste nivået av MAC-adresser og enklere administrasjon av broer i datanett ved at de virtuelle grensesnittene
team-slave,bond-slaveogbridge-slaveerstattes av det virtuelle grensesnittetmaster[521]
Fedora 26 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Fedora 27
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 14. november 2017.[522][523][524][525][526][527]
Dette ble den første versjonen som var uten en alfautgave.[528][529][530] I stedet ble Fedora Rawhide oppdatert daglig.[528][529][530] Betautgaven ble lansert 3. oktober 2017.[531][532][533][534]
Kundestøtten opphørte 27. november 2018.[535]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.13.9.
GCC var oppgradert til versjon 7.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.26.0.
Fedora 27 ble levert sammen med systemd versjon 234, og Mesa 17.2.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 27:
- GNOME 3.26.2 med 24 105 forandringer, foretatt av 778 bidragsytere.[536]
- KDE Plasma 5.11.3
- Xfce 4.12.2
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.110
- MATE 1.19.1
- Cinnamon 3.4.6
- Enlightenment E21 0.21.11
- LXQt 0.12.0
Det var følgende nyheter i Fedora 27:[537]
- 32-biter UEFI-støtte: Enkelte x86-baserte datamaskiner ble lansert med en 64-biter mikroprosessor, men med 32-biter UEFI firmware. Fedora 27 støttet også slike datamaskiner
- Støtte for Arbitrary Branching
- Skriptene
/etc/profile.d/256term.shog/etc/profile.d/256term.cshinstalleres ikke. Fedora installerer enkelte skript som utføres hver gang et Unix-skall startes. Disse skriptene utfører heuristiske algoritmer som definerer variabelen $TERM i henhold til den gjeldende terminal-emulator. Elimineringen av de to skriptene gjorde initialiseringen enklere og mer forutsigbar - TRIM på kryptiserte disker. Selv om Fedora-distribusjoner med SSD-disker var økende, ønsket ikke flertallet av slike brukere å øke Fedoras ytelse på bekostning av hemmelighold. Et tomt filsystem på toppen av utstyr med
dm-cryptkunne blottlegge chifferteksten på SSD. Dette gjaldt LUKS1 metadata som var formatert med verktøyenelibcryptsetupogcryptsetup. Optimaliseringer av kjernen kunne korrumpere enkelte TrueCrypt konfigurasjoner som benyttet skjulte volumer - Boost C++ Library 1.64
- Host and Plattform: En videreutvikling av Base Runtime module som ble introdusert i Fedora 26, og som gjorde distribusjonen mer modulær
- Kerberos KCM legitimering ble standard
- Modulær serverutgave av Fedora
- Node.js 8.x
- Installering av parallell avluserinformasjon for 64-biter og 32-biter programvarebiblioteker
- RPM Package Manager 4.14
- Ruby on Rails 5.1
- Mulig å installere avluserinformasjonen om en programpakke uten å måtte installere kildekoden
- Golang 1.9
libcurlsom brukes til TLS og kryptografi benyttet OpenSSL fra versjon 27, mens det tidligere benyttet biblioteket NSS (Network Security Services)- Perl 5.26
- Oppdateringssystemet Bodhi ble istand til å håndtere flere typer programvarepakker enn de som er lagret i pakkesystemet RPM Package Manager.
- Støtte for fonten Chinese Serif
- Forbedret støtte for Intel Bay- and Cherry-Trail
- Erlang programvarepakker var installert i
%{_libdir}/erlang/lib, selv om de fleste av dem er Noarch-pakker. Erlang ble modifisert til å søke i katalogen%{_datadir}/erlang/lib, i tillegg til%{_libdir}/erlang/linår det søkes etter avhengigheter - Java 9
- Kommandoen
sudo pip3ble igjen trygg å bruke - Blowfish (BF-128-CBC) ble ny chiffer (erstattet SWEET32) i OpenVPN
- Kryptiseringspolitikk for OpenSSH: Fedora 26 innførte en ny kryptiseringspolitikk for klienter, og i versjon 27 ble konfigurasjonen av OpenSSH satt til å følge denne politikken
- System Python endret navn til Platform Python: Versjon 24 innførte System Python, og navne-endringen ble gjort for å unngå kollisjoner med PEP 432
- Eliminering av SSH-1 fra OpenSSH-klienter
- Eliminering av krb5-appl, som tidligere laget programvarepakkene krb5-appl-clients og krb5-appl-servers
- Erstattet den grafiske pakkehåndtereren Yumex-DNF med dnfdragora
- Støtte for Samba AD. Dette er en fri og åpen implementasjon av verktøyene og protokollene i Active Directory i Microsoft Windows
- Diskbilder for ARM AArch64 SBC (Single Board Computer)
- libpinyin 2.1 erstattet libzhuyin
Fedora 27 kom i to utgaver for henholdsvis 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Støtten opphørte for 32-biter sjette generasjon x86 eller i686 (Intel Pentium Pro, Intel Pentium II, Intel Pentium III, AMD K6, AMD K6-2, AMD K6-III, Cyrix 6x86, Cyrix 6x86MX, Cyrix MII, Cyrix III) og syvende generasjon x86 eller i786 (Intel Pentium 4, AMD Athlon, AMD Athlon XP, AMD Athlon MP).
Fedora 28
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert den 1. mai 2018.[538][539][540][541][542][543]
Betautgaven ble lansert 3. april 2018.[544]
Kundestøtten opphørte 28. mai 2019.[545]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.16.3.
GCC var oppgradert til versjon 8.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.27.0.
Fedora 28 ble levert sammen med systemd versjon 238, og Mesa 18.0.1.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 28:
- GNOME 3.28.1 med 25 832 forandringer, foretatt av 838 bidragsytere.[546]
- KDE Plasma 5.12.3
- Xfce 4.12.3
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.112
- MATE 1.20
- Cinnamon 3.6.7
- Enlightenment E21 0.22.2
- LXQt 0.12.0
Det var følgende nyheter i Fedora 28:[547]
- 64-biter ARM AArch64 (little endian, ARM8) ble en primær arkitektur for tjenere og nettskyen, men ikke arbeidsstasjoner.
- Modularisering av installasjonsprogrammet Anaconda
- Lagring av ekstra informasjon i binærfiler som er kompilert med GCC
- Skybaserte bilder og container bilder for s390x (fra før tilgjengelig for 64-biter x86, AARch64 og 64-biter POWER)
- authconfig erstatter authselect
- Binutils 2.29.1
- Eliminering av TCP-wrappere: TCP-wrappere blokkerer inngående forbindelser med applikasjoner. Dette var nyttig 20 år tidligere, da der ikke fantes noen brannmur i Linux
- Add-on modularitet for programvare: Fedora 28 gjør det mulig å «fryse» eldre versjoner av spesifisert programvare, dersom man ikke ønsker oppgraderinger av den
- Boost C++ Library 1.66
- Glascow Haskell Compiler 8.2
- Oppdatering av kollasjonsdata i GNU C Library til en ISO-fil fra 2015, som er tilpasset Unicode 9.0.0 og med synkroniseringsregler som følger CLDR.
- Kompilatorflaggene til GCC ble mer systemsikre
- Støtte for dialogboksen Emoji dialog Box i IBus core
- Oppgraderer standarden for bruk av internasjonale domenenavn fra IDNA2003 til IDNA2008
- Forlengelse av batteriers levetid i bærbare datamaskiner ved at støtte for forskjellig strømsparende maskinvare ble standard
- NIS-klienter benyttet nå libnsl for å støtte IPv6
- Filformatet til NSS satt til å følge SQL-Lite som standard, ettersom NSS-biblioteker ofte brukes til databasesøk
- OpenLDAP-klienter benytter heretter Shared System Certificates som standard
- OpenLDAP ble kompilert med OpenSSL, mens det tidligere (siden 2008) har blitt kompilert med NSS for crypto
- Reduksjon av redundansen mellom installasjonsprogrammet Anaconda og gnome-initial-setup
nobody:nobodyble navn på kjerneoverflyt UID:GID, og erstattet det gamlenfsnobodyognobody:nobodymed tallene 99:99- glibc's
libcrypterstattet medlibxcrypt - Ruby 2.5
- Oppdatering av kryptiseringen ved å eliminere protokoller som ikke er standard og som ikke var i bruk
- Sun RPC ble fjernet fra GNU C Library
- Golang 1.10
- Modernisering av Kerberos i Python: python-krbV og pykerberos ble erstattet med python-gssapi
- libcurl ble satt til å bruke libssh i stedet for libssh2
- time-1.8
- Java OpenJDK 10.0
- Eliminasjon av 389-ds-base for i686
- Django 2.0
- Støtte for Python-generatorer
- Erlang 20
- Facter3
- Fontconfig 2.13
- GifLib5
- Avlusingsinformasjon for MinGW
- TCP-wrappere fjernet fra OpenLDAP
- Tilføyde verktøy og instruksjoner for å lage applikasjoner og biblioteker i Rust
- Fjernet støtten for
ldconfig-skript - Støtte for Stratis Storage
- Støtte for Thunderbolt3 periferiutstyr
- VA-API 1.0.0
- Integrering av VirtualBox
- librealsense2
- PHP 7.2
Fedora 28 kom i tre utgaver for henholdsvis 64-biter x86, 32-biter ARM7 og 64-biter ARM AArch64 (serverversjon).
Fedora 29
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert den 30. oktober 2018.[548][549][550][551] Betautgaven ble lansert den 25. september 2018.[552][553]
Kundestøtten opphørte 26. november 2019.[554]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.18.16.
GCC var oppgradert til versjon 8.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.28.0.
Fedora 29 ble levert sammen med systemd versjon 239, og Mesa 18.2.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 29:
- GNOME 3.30.1 med 24 845 forandringer, foretatt av 801 bidragsytere.[555]
- KDE Plasma 5.14.0
- Xfce 4.13.2
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.112
- MATE 1.20.1
- Cinnamon 3.8.9
- Enlightenment E21 0.22.2
- LXQt 0.13.0
Det var følgende nyheter i Fedora 29:[556]
- Binutils 2.31
- Standardfonter for kinesisk, japansk og koreansk (CJK) endres til Google Noto
- Big-endian POWER og PowerPC opphørte som alternativ arkitektur
- Enklere tilgang til FedoraScientific VagrantBox
- Skjuling av GRUB-menyen. På systemer med bare et enkelt operativsystem, har ikke GRUB-menyen noen nyttig funksjon. Derfor skjules den som standard
- IBus 1.5.19
- Innføring av VARIANT og VARIANT_ID i
/usr/lib/os-releasefor å identifisere ulike avarter av Fedora (spins) - Modulære programpakkebiblioteker for alle utgaver av Fedora (ikke bare serverutgaven)
- På grunn av endringer av PEP 394 ("Python"-kommandoen på Unix-liknende operativsystemer) flyttes
/usr/bin/pythonfra Python2-pakken til en separat pakke kaltpython-unversioned-command. - Når NSS-databasen skapes, PKCS#11-moduler automatisk lastet inn i systemets p11-kit som standard
- Node.js 10.x
- Perl-pakker flytter fra CPAN (search.cpan.org) til METACPAN (metacpan.org)
- Python 3.7
- GCC og GCC-C++ fjernes fra byggeroten i Koji og mock.
- Ruby on Rails 5.2
- Atomic Workstation skiftet navn til Fedora Silverblue
- tzdata-2018e går over fra dataformatet rearguard til dataformatet vanguard
- En 32-biter emulator for i686/i786, som støtter multimediainstruksjonene SSE2, ble innført
- Støtte for ZRAM på ARMv7 and Aarch64
- Golang 1.11
- Perl 5.28
- Boost C++ Library 1.67
- Konfigurasjonsverktøyet Ansible, som tidligere var skrevet i Python2, blir implementert i Python3
- Innfører månedlige oppdateringer av Fedora Cloud images
- Bruker kun Qt i Wireshark: Siden wireshark-2.0 har det vært to grafiske brukergrensesnitt tilgjengelig, det ene basert på GTK+ og det andre på Qt. Siden wireshark 2.4.0 har det ikke lenger vært støtte for GTK+
- Grunnleggende FPGA-støtte
- TLS 1.3 blir standard i GnuTLS kryptiseringsbibliotek
- Oppgradering av Liberation Fonts fra versjon 1.07.4 til 2.00.3
- Sammenslåing av Dstat og Performance Co-Pilot. Det første er et statistikkverktøy, det andre analyserer systemytelse
- MySQL oppgraderes fra versjon 5.7 til versjon 8.0
- Ikke lenger noen bytecompilering i Python ved hjelp av automagic
- OpenLDAP blir kompilert med OpenSSL, mens MozNSS Compatibility Layer blir fjernet
- Stratis Storage 1.0
- Installering av virkelige Noarch Erlang-pakker
- Haskell-pakker oppdateres fra Stackage LTS 10 til Stackage LTS 11
- comps bruker Python3 i stedet for Python2
- Festival speech synthesis system 2.5
- Brukerdefinerte PATH ~/.local/bin og ~/bin flyttes til toppen av PATH-listen, i stedet for å være på slutten
- LTS OpenJDK 11
- Moduler for alle støttede versjoner av Kubernetes
- OpenShift Origin 3.10
- Xfce 4.13 går over til GTK+3 i stedet for å bruke GTK+2
Fedora 29 kom i tre utgaver for henholdsvis 64-biter x86, 32-biter ARM7 og 64-biter ARM AArch64.
I versjon 29 opphørte støtten for IBM POWER5, IBM POWER6, IBM POWER 7 og PowerPC A2 (en klone av IBM POWER7).[557] Støtten fortsetter for IBM POWER8 og IBM POWER9. Dette var også et opphør av støtten for big endian ppc64le, mens Fedora fortsatt støtter little endian ppc64.[558]
Fedora 30
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 30. april 2019.[559][560][561][562][563][564][565] Betautgaven ble lansert 2. april 2019.[566][567][568][569][570][571]
Kundestøtten opphørte 26. mai 2020.[572]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 5.0.9. GCC var oppgradert til versjon 9.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.29.0. Fedora 30 ble levert sammen med systemd versjon 241, og Mesa 19.0.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 30, herav to nye:
- GNOME 3.32.1 med 26 438 forandringer, foretatt av 798 bidragsytere.[573]
- KDE Plasma 5.15.4
- Xfce 4.13.3
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.112
- MATE 1.22.1
- Cinnamon 4.0.11
- Enlightenment E21 0.22.2
- LXQt 0.14.1
- Fluxbox 1.3.7 (RISC-V versjonen)
- Deepin Desktop Environment 3.9
- Pantheon 5.0
Det var flere nyheter:[574]
- Bash 5.0
- Konfigurasjonsfilene for hver oppstartsopsjon ble endret til å følge samme oppstartspesifikasjon
- DBUs-broker ble standard implementasjon av DBus
- Python-generatorer som sørger for Egg/Wheel-metadata ble standard (var en opsjon fra Fedora 28)
- Boost C++ Library 1.69
- En glattere grafisk oppstart av Fedora Workstation, uten at skjermen tidvis slår seg av og uten brå grafiske overganger
- FreeIPA 4.8 krever Python 3.6+ og derfor er det ikke lenger Python 2-pakker for FreeIPA
- Massiv fjerning av Python 2 pakker
- Eliminasjon av foreldede og utrygge funksjoner fra
libcrypt, og dumping avlibcrypt.sotillibcrypt.so.2 - GnuPG 2 ble standard implementasjon av GPG
- Eliminasjon av
Group: Tagfra alle programvarepakker - Opsjonen
glibc-minimal-langpacktilføres @Buildsystem og erstatterglibc-all-langpacks. Programmer som behøver flere lokale variabler enn C/C.UTF-8/POSIX må eksplisitt defineres i BuildRequires - Eliminasjon av overdrevet lenking ved at flagget
--as-neededsettes på systemvide LDFLAGS - Eliminasjon av skript som ikke brukes lenger (ldconfig, gtk-update-icon-cache, etc.)
- Støtte for språk i filen Comps ble erstattet av støtten i språkpakkene
- Ved innlogging med SSH videresendes lokale settinger. C.UTF-8 brukes hvis målmaskinen ikke støtter lokale settinger
- Ruby 2.6
- Standard dataformat for kryptisering av disker endres fra LUKS1 til LUKS2
- Metadata for DNF-programvarelageret ble komprimert med formatet zchunk i tillegg til xz og gzip
- Golang 1.12
/etc/sysconfig/nfsble erstattet med/etc/nfs.conffor konfigurering av NFS-daemoner- UEFI ble standard oppstart på ARM7
- Programmene Apache Avalon, Apache Commons, Apache Jakarta og Apache Maven 2.x ble fjernet
- Erlang 21
- Programvaren Sonatype OSS Parent ble fjernet
- Fish 3.0
- Haskell GHC 8.4 med Stackage LTS 12
- Skriptet
/usr/lib/rpm/redhat/brp-mangle-shebangsble endret til å forårsake en byggefeil når det oppdager tvetydige shebang i Python - Fjernet MongoDB på grunn av lisensieringsproblematikk
- Mono 5.0
- Pythonbaserte utvidelser av Nautilus migreres til Python 3
- Ikke lenger automatisk Python bytekompilering (fase 2)
- Flaggene i Pythons distutils modul endres fra
%{build_cflags}til%{extension_cflags}, fra%{build_cxxflags}til%{extension_cxxflags}og fra%{build_ldflags}til%{extension_ldflags}. Slik unngås Fedora-spesifikke flagg i Python-utvidelser fra brukere utenfor RPM-miljøet - Python-progressbar2 blir standard i Fedora
- Nye verktøy som gjør det mulig å skape en Software Identity (SWID) tag for programvare for Fedora
- Vagrant 2.2
- Oppdaterer java-openjdk (JDK utenfor systemet i Fedora) til JDK12
- Kryptiseringsprogrammet krb5 ble modernisert. DES, 3DES og crc-32 ble fjernet, mens RC4, MD4 og MD5 ble merket som utdatert
- libcrypt.so.1 (et kompatibilitetsbibliotek for POSIX): encrypt, encrypt_r, setkey, setkey_r og fcrypt ble satt til å returnere ENOSYS, i stedet for å utføre noen reell operasjon
- PHP 7.3
Fedora 30 kom i tre utgaver for henholdsvis 64-biter x86, 32-biter ARM7 og 64-biter ARM AArch64.
Fedora 31
[rediger | rediger kilde]_with_default_desktop_and_applications.png)
_on_Fedora_31_(2019-10).png)
Denne versjonen ble lansert 29. oktober 2019.[575][576][577][578][579][580] Betautgaven ble lansert 17. september 2019.[581][582][583][584]
Kundestøtten opphørte 24. november 2020.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.3.7. GCC var oppgradert til versjon 9.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.30.0.[51] Fedora 31 ble levert sammen med systemd versjon 243, og Mesa 19.2.0.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 31:
- GNOME 3.34.1 med 23 929 forandringer, foretatt av 777 bidragsytere.[586]
- KDE Plasma 5.17.2
- Xfce 4.14.1 (også Xfce på AArch64)
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.113
- MATE 1.22.2
- Cinnamon 4.4.8
- Enlightenment E21 0.23.0
- LXQt 0.14.1
- Fluxbox 1.3.7 (RISC-V versjonen)
- Deepin Desktop Environment 3.11
- Pantheon 5.1
Det var flere nyheter:[51]
- Pakker med R-biblioteker vil produsere en standard som R (packageName) gir, og disse standardnavnene vil bli lagt til fra bibliotekets metadata. Standarden bruker de uendrede versjonene fra metadataene. Foreslåtte avhengigheter legges ikke til automatisk, men kan velges av pakkeren.
- Lenkeren til GOLD flyttes fra binutils til sin egen under-pakke.
- Fedora 31 brukte CgroupsV2 som standard.
- Deaktiver innlogging av rot-passord i SSH. OpenSSH deaktiverte passordpålogginger for roten i 2015.
- Legg til mulighet for å generere byggetidsavhengigheter i RPM-spesifikasjonsfilen og lær RPM å håndterere dette.
- Python 2 nærmet seg slutten av sin levetid. Massevis av pakker som var skrevet med Python 2 ble fjernet.
- Vi ønsker å sikre testingen av pakker før de havner i rawhide.
- Gawk 5.0.1
- langpacks-core-* underpakker ble lagt til langpacks. Dette ga enklere installasjon av minimal core i18n-støtte for et språk.
- Oppdatering av MinGW og dens verktøykjede til nyeste versjoner
- Node.js 12.x ble standard
- Emuleringen av 32-biter programmer for i686/i786 som ble innført i versjon 27, samt støtten for multimediainstruksjonene SSE2 som ble innført i versjon 29, opphørte.[51]
- Opphør av programvarelageret med 32-biter x86-programmer.[51]
- «Python» ble definert til å bety Python 3 i pakker og kommandonavn
- RPM 4.15
- Standardinnstillingen for repo-alternativet skip_if_unavailable (DNF) defineres som FALSE.
- Oppdatering av python-sfinx til 2.0.x. Sphinx vil droppe støtten for Python 2.
- RPM byttet til zstd-kompresjon
- Golang 1.13
- Perl 5.30
- LDD ble et oppdateringsalternativ til LD
- Nye veiledninger for Go
- Bildeoppdateringer hver måned for skyleverandør
- Systemadministratorer og tredjepartsleverandører kan endre og justere eksisterende systemomfattende kryptiseringspolitikk
- DeepinDE 15.11
- Linuxkjernens parameter net.ipv4.ping_group_range dekket alle brukergrupper
- Erlang 22
- Firefox på GNOME benytter Wayland, mens den tidligere benyttet XWayland/X11 Gtk+
- GHC 8.6 og Stackage LTS 13
- IBus 1.5.21
- Inkluderte Grub-modulene "verify", "cryptodisk" og "luks" i grubx64.efi av pakken 'grub2-efi-x64' av sikkerhetshensyn
- Inkluderte en minimal GDB i roten
- Mono 5.20
- Modulet test.support ble flyttet til pakken python3-test
- Qt på GNOME ble flyttet til Wayland
- Fjernet utdaterte 389-console pakker som 389-console, 389-ds-console, 389-admin-console, 389-dsgw, 389-admin og 389-adminutil
- Fjernet YUM versjon 3 fra Fedora
- Variable Google Noto fonter ble høyere enn ikke-variable fonter
Fedora 32
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 28. april 2020.[587] Betautgaven ble lansert 17. mars 2020.[588]
Kundestøtten opphørte 25. mai 2021.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.6.6. GCC var oppgradert til versjon 10.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.31.0. Fedora 32 ble levert sammen med systemd versjon 245, og Mesa 20.0.4.[589]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 32:
- GNOME 3.36.2 med 24 434 forandringer foretatt av 780 bidragsytere.[590]
- KDE Plasma 5.18.4
- Xfce 4.14.2
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.116
- MATE 1.24.0
- Cinnamon 4.6.7
- Enlightenment E23 0.23.0
- LXQt 0.14.1
- Fluxbox 1.3.7 (RISC-V versjonen)
- Deepin Desktop Environment 3.11
- Pantheon 5.0
Det var flere nyheter:[589]
- Adopterte formatet sysusers.d
- Binutils 2.33
- Forbedret infrastrukturen hvorved DNF tellet unike IP-adresser
- Kriteriet for lanseringen av optiske media ble fjernet
- Earlyoom ble installert: Hvis både RAM og swappingen går under 10%, sender earlyoom en SIGTERM til prosessen med størst oom_score. Hvis både RAM og swappingen går under 5%, sendes signalet SIGKILL til prosessen med den høyest oom_score. Tanken er å gjenopprette minnet ut fra den situasjonen det var i tidligere, i stedet for at systemet henger.
- Aktivering av fstrim.timer gjorde at fstrim.service ble kjørt ukentlig. Den utfører /usr/sbin/fstrim --fstab --verbose --quiet fstrim-kommandoen som informerer lagringsenhetene om ubrukte blokker.
- Endring av fontenes språk krever Langpacks
- Free Pascal Compiler 3.2.0
- Frys til etter at resultatet av en branching er klar
- LLVM 10
- Python 3.8
- Skript som startet hver tjeneste på nytt i hver rpm-pakke, ble erstattet av en deklarasjon i enhetsfilen og en rpm-transaksjon som utløses på slutten og starter alle tjenester på nytt.
- Avinstallering av Python 2
- Ruby 2.7
- Opphevet shipping av individuelle komponentbiblioteker i pakken clang-libs
- Systemd forhåndsinnstillinger også for brukere
- Migrering av oversettelsesplattform til Weblate
- Firewalld gjorde nftables til en standard
- Golang 1.14
- iptables-nft settes til standard
- Multiple Precision Floating-Point Reliable Library (MPFR) 4.0.2
- Endringer i kriteriene for skrivebordsmiljøer på ARM og AArch64
- Tilføyer ytterligere en byggerot for å teste x86-64
- Bundler 2.0
- Et nytt Fedora Lab-bilde brukere som arbeider i Computational Neuroscience
- Avskaffer python-nese for Python 3
- Django 3
- Haskell LTS 14
- Jekyll 4
- MariaDB 10.4
- Bytt til til dwarf-2 unntak, istedet for SJLJ, i mingw32
- Mono 6.6
- apt omstilles fra apt-rpm til Debians apt
- PostgreSQL 12
- Tilbyr OpenType-punktgrafikkskrifter
- Tilføyde sikkerhetskopieringen Python3-rdiff-backup
- Python bygges med -fno-semantisk-interposisjon for bedre ytelse
- Bazaar erstattes av Breezy
- Sporing av endringer i Taiga
- PHP 7.4
- Begrenset skriptbruk av kjernepakker
Fedora 33
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 20. oktober 2020.[591] Betautgaven ble lansert den 29. september 2020.[592][593][594][595]
Kundestøtten opphørte 30. november 2021.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.8.15. GCC ble oppgradert til versjon 10.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.32.0. Fedora 33 ble levert sammen med systemd versjon 246, og Mesa 20.2.0.[596]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 33:
- GNOME 3.38 med 27 896 endringer, foretatt av 901 bidragsytere.[597]
- KDE Plasma 5.20.1
- Xfce 4.14.2
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.116
- MATE 1.24.1
- Cinnamon 4.6.7
- Enlightenment E23 0.24.2
- LxQt 0.15.0
- Fluxbox 1.3.7 (RISC-V versjonen)
- Deepin Desktop Environment 4.0
- Pantheon 5.0
Det var flere nyheter:[596]
- Aarch64 Pointer Authentication (PAC) & Branch Target Enablement: Dette er en metode for å returnere fra angrep via Return Oriented Programming (ROP)
- Binutils 2.34
- Btrfs ble standard filsystem på bærbare datamaskiner og arbeidsstasjoner. Det ble innebygd i kjernen mens det tidligere var et eksternt modul.[128]
- GNOME integreres med Fedoras skjulte oppstartsmenyfunksjon for å signalisere til oppstartslasteren at oppstarten var vellykket og for å be om at menyen skal vises under neste oppstart
- CMake ble justert for å foreta alternative bygginger utenfor kildekoden
- Deaktivering av dmraid-activation.service ved første kjøring hvis ingen dmraid-sett blir funnet (gjelder installasjon fra CD-ROM)
- ELN Buildroot and Compose: ELN er en ny byggeprosess som gjør det mulig å hente dist-git fra Rawhide og emulere Red Hat Enterprise Linux
- Boost 1.73
- Oppdatering av MinGW og dets utviklingsverktøy
- BLAS/LAPACK bruker biblioteket FlexiBLAS, og vil gjøre OpenBLAS til standard
- Golang 1.15
- Fedora IoT (internet of Things) ble en offisiell utgave
- System JDK i Fedora ble oppdatert fra java-1.8.0-openjdk til java-11-openjdk.
- libdb ble merket som utdatert
- LLVM 11
- GNU Make 4.3
- NetworkManager ble endret til å bruke formatet keyfile i stedet for formatet ifcfg-rh
- Node.js 14.x
- Perl 5.32
- Python 3.9
- device-mapper-multipath ble fjernet fra Fedora workstation livecd
- glibc-headers.i686 og glibc-headers.x86_64 ble estattet av glibc-headers-x86.noarch
- RPM 4.16
- Databasen RpmDB ble endret fra Berkeley DB til det nye Sqlite-formatet
- Fase 2 av sterk kryptiseringspolitikk: Deaktivering av TLS 1.0 og TLS 1.1, 1024-biters Diffie-Hellman-nøkkelutvekslingsstørrelser og bruk av SHA-1-hash i signaturer
- swap på RAM-driveren zram under oppstart
- systemd-resolved ble standard. glibc henter den underliggende numeriske verdi til brukernavn, brukergrupper, etc. ved å bruke nss-resolve istedet for nss-dns
- Innføring av makroene %make_build og %make_install i spesifikasjonsfiler
- Nano ble standard-editor
- Zanata ble fjernet (Fedora bruker i stedet Weblate)
- LTO (link-time optimizations) ble standard under kompilering av pakker
- .NET Core tilgjengelig på Aarch64 i tillegg til x86-64
- Animert bakgrunn som standard på Fedora Workstation
- python-pytoml ble erstattet av toml
- Drop mod_php, et valgfritt httpd-modul som utfører PHP-skript, forkastes
- Wined3d erstattes med DXVK, et Vulkan-basert oversettelseslag for Direct3D 9/10/11 som gjør det mulig å kjøre 3D-applikasjoner på Linux ved hjelp av Wine.
- Erlang 23
- GHC 8.8 og Haskell LTS 16
- IBus 1.5.23
- EarlyOOM på Fedora KDE
- .repo filer for modulære programvarelager fra en separat pakke
- Støtte for Network Time Security (NTS) autentiseringsmekanisme i NTP-klienten / serveren (chrony) og installasjonsprogrammet (anaconda)
- Ikke lenger automagic Python bytecompilation (fase 3)
- Fjernet støtte for NSS dbm
- Støtte for Platform AbstRaction for SECurity (PARSEC)
- Automatiske RPM-avhengigheter i Python Extras
- Makroen %{__python} for Python uten versjonsnummer, blir definert som feil
- Reserver ressurser for aktive brukere (Fedora Workstation). Dette legger til gruppebasert ressursbeskyttelse for den aktive grafiske økten. Det gjøres ved å sende en minnebeskyttelse på 250 MiB til aktive brukere (begrenset til 10 % av systemminnet) og ved å aktivere andre cgroup-kontrollere (CPU, IO) for å sikre at viktige øktprosesser får ressursene de trenger
- Python 2.6 og Python 3.4 pensjoneres
- Ruby on Rails 6.0
- Introduserte Storage Instantiation Daemon (SID), en sentral hendelsesdrevet motor for å skrive moduler. Den identifiserer spesifikke Linux-lagringsenheter, deres avhengigheter, samler informasjon og tilstandssporing mens du er klar over enhetsgrupper som danner lag og lag eller bare oppretter egendefinerte grupper av oppregnede enheter. SID kan hente og spørre innsamlet informasjon og gi mulighet til å binde forhåndsdefinerte eller egendefinerte utløsere med handling
- Stratis 2.1.0
- Bedre varmestyring på Fedora Workstation
Fedora 34
[rediger | rediger kilde]
Denne versjonen ble lansert 27. april 2021.[598] Betautgaven ble lansert 23. mars 2021.[599]
Kundestøtten opphørte 7. juni 2022.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.11.12. GCC ble oppgradert til versjon 11.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.33.0. Fedora 34 ble levert sammen med systemd versjon 248, og Mesa 21.0.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 34:
- GNOME 40.0 med 24 571 forandringer, foretatt av 822 bidragsytere[600]
- KDE Desktop 5.21.4
- Xfce 4.16.0
- LXDE 0.99.2
- Sugar 0.118
- MATE 1.24.2
- Cinnamon 4.8.6
- Enlightenment E23 0.24.2
- LxQt 0.16.1
- Fluxbox 1.3.7 (RISC-V versjonen)
- Deepin Desktop Environment 4.0
- Pantheon 5.0
Denne versjonen hadde flere nyheter:[601]
- PipeWire 0.3.25, en erstatning for JACK Audio Connection Kit og PulseAudio
Fedora 35
[rediger | rediger kilde]_About_3840px*2160px_Zoom4.png)
Denne versjonen ble lansert 2. november 2021.[602] Betautgaven ble lansert 28. september 2021.[603]
Kundestøtten opphørte 13. desember 2022.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.14.10. GCC ble oppgradert til versjon 11.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.34.0. Fedora 35 ble levert sammen med systemd versjon 249, og Mesa 21.2.3.
- PipeWire 0.3.38
Fedora 36
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 10. mai 2022.[604] Betautgaven ble lansert 14. mars 2022.[605]
Kundestøtten opphørte 16. mai 2023.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.17.5. GCC ble oppgradert til versjon 12.1 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.35.0. Fedora 36 ble levert sammen med systemd versjon 250, og Mesa 22.0.3.
- PipeWire 0.3.49
Fedora 37
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 15. november 2022.[606] Betautgaven ble lansert 13. september 2022.[607][608][609]
Kundestøtten opphørte 5. desember 2023.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 6.0.7. GCC ble oppgradert til versjon 12.2 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.36.0. Fedora 37 ble levert sammen med systemd versjon 251, og Mesa 22.2.2.
Blant nyhetene var at støtten for datamaskinarkitekturen 32-biter ARMv7 (arm32 eller armhfp) opphørte.
- PipeWire 0.3.59
Fedora 38
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 18. april 2023,[610] mens betautgaven ble lansert 14. mars 2024.[611]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 6.2.9. GCC ble oppgradert til versjon 13.1 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.38.0. Fedora 38 ble levert sammen med systemd versjon 253, og Mesa 23.0.1.
- PipeWire 0.3.67
Fedora 39
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 7. november 2023.[612] Betautgaven ble lansert 19. september 2023.[613]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 6.5.6. GCC ble oppgradert til versjon 13.1 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.38.0. Fedora 39 ble levert sammen med systemd versjon 254, og Mesa 23.2.1.
- PipeWire 0.3.80
Fedora 40
[rediger | rediger kilde]Denne versjonen ble lansert 23. april 2024.[614] Betautgaven ble lansert 26. mars 2024.[615]
- PipeWire 1.0.4
Oppsummering
[rediger kilde]Utvalgt programvare
[rediger kilde]Nedenfor vises et utvalg av populære systemverktøy og applikasjoner som har fulgt med ulike versjoner av Fedora.
| Farge | Mening |
|---|---|
| Rød | Gammel versjon; ikke støttet lenger |
| Gul | Gammel versjon; fortsatt støttet |
| Grønn | Gjeldende versjon |
| Blå | Fremtidig versjon |
| Nr. | Systemd | GRUB | Bash | BIND | CUPS | DHCP | ALSA | e2fsprogs | Mesa | Python | Perl | OpenSSL |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 0.93 | 2.05b | 9.2.2-P3 | 1.1.19 | 3.0pl2 | 1.34 | 2.2.3 | 5.8.1 | 0.9.7a | |||
| 2 | 0.94 | 2.05b | 9.2.3 | 1.1.20 | 3.0.1rc12 | 1.0.3a | 1.35 | 2.3.3 | 5.8.3 | 0.9.7a | ||
| 3 | 0.95 | 3.0 | 9.2.4 | 1.1.22 | 3.0.1 | 1.0.6 | 1.35 | 2.3.4 | 5.8.5 | 0.9.7a | ||
| 4 | 0.95 | 3.0 | 9.3.1 | 1.1.23 | 3.0.2 | 1.0.9rc4 | 1.37 | 2.4.1 | 5.8.6 | 0.9.7f | ||
| 5 | 0.97 | 3.1 | 9.3.2 | 1.1.23 | 3.0.3 | 1.0.11rc2 | 1.38 | 6.4.2 | 2.4.2 | 5.8.8 | 0.9.8a | |
| 6 | 0.97 | 3.1 | 9.3.2 | 1.2.4 | 3.0.4 | 1.0.12 | 1.39 | 6.5.1 | 2.4.3 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
| 7 | 0.97 | 3.2 | 9.4.0 | 1.2.10 | 3.0.5 | 1.0.14rc3 | 1.39 | 6.5.2 | 2.5 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
| 8 | 0.97 | 3.2 | 9.5.0a6 | 1.3.3 | 3.0.6 | 1.0.15 | 1.40.2 | 7.0.1 | 2.5.1 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
| 9 | 0.97 | 3.2 | 9.5.0b2 | 1.3.7 | 4.0.0 | 1.0.16 | 1.40.8 | 7.1 | 2.5.1 | 5.10.0 | 0.9.8g | |
| 10 | 0.97 | 3.2 | 9.5.1b2 | 1.3.9 | 4.0.0 | 1.0.18 | 1.41.3 | 7.2 | 2.5.2 | 5.10.0 | 0.9.8g | |
| 11 | 0.97 | 4.0 | 9.6.1b1 | 1.4.0b2 | 4.1.0 | 1.0.20 | 1.41.4 | 7.5 | 2.6 | 5.10.0 | 0.9.8k | |
| 12 | 0.97 | 4.0 | 9.6.1-P1 | 1.4.1 | 4.1.0p1 | 1.0.21 | 1.41.9 | 7.6 | 2.6.2 | 5.10.0 | 1.0.0b3 | |
| 13 | 0.97 | 4.1 | 9.7.0-P1 | 1.4.3 | 4.1.1 | 1.0.23 | 1.41.10 | 7.8.1 | 2.6.4 | 5.10.1 | 1.0.0 | |
| 14 | 10 | 0.97 | 4.1 | 9.7.2-P2 | 1.4.4 | 4.2.0 | 1.0.23 | 1.41.12 | 7.9 | 2.7 | 5.12.2 | 1.0.0a |
| 15 | 26 | 0.97 | 4.2 | 9.8.0-P1 | 1.4.6 | 4.2.1-P1 | 1.0.24 | 1.41.14 | 7.11 | 2.7.1 | 5.12.3 | 1.0.0d |
| 16 | 36 | 1.99 | 4.2 | 9.8.1 | 1.5.0 | 4.2.3 | 1.0.24 | 1.41.14 | 7.11 | 2.7.2 | 5.14.1 | 1.0.0e |
| 17 | 44 | 2.0b4 | 4.2 | 9.9.0 | 1.5.2 | 4.2.4rc1 | 1.0.25 | 1.42 | 8.0.2 | 2.7.3 | 5.14.2 | 1.0.0i |
| 18 | 195 | 2.00 | 4.2 | 9.9.2-P1 | 1.5.4 | 4.2.4-P2 | 1.0.26 | 1.42.5 | 9.0.1 | 2.7.3 | 5.16.2 | 1.0.1c |
| 19 | 204 | 2.00 | 4.2 | 9.9.3-15.P2 | 1.6.2 | 4.2.5 | 1.0.27.1 | 1.42.7 | 9.2 | 2.7.5 | 5.16.3 | 1.0.1e |
| 20 | 208 | 2.00 | 4.2 | 9.9.4-18.P2 | 1.7.0 | 4.2.5 | 1.0.27.2 | 1.42.8 | 9.2.3 | 2.7.5 | 5.18.1 | 1.0.1e |
| 21 | 216 | 2.02beta | 4.3 | 9.9.6 | 1.7.5 | 4.3.1 | 1.0.28 | 1.42.11 | 10.3.3 | 2.7.8 | 5.18.4 | 1.0.1j |
| 22 | 219 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.2-5.P4 | 2.0.2beta | 4.3.2 | 1.0.29 | 1.42.12 | 10.5.4 | 2.7.9 | 5.20.2 | 1.0.1k |
| 23 | 222 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.3 | 2.1.2 | 4.3.3 | 1.0.29 | 1.42.13 | 11.0.3 | 3.4.3 | 5.22.0 | 1.0.2 |
| 24 | 229 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.4-P1 | 2.1.3 | 4.3.4 | 1.1.1 | 1.42.13 | 11.2.1 | 3.5.1 | 5.22.2 | 1.0.2h |
| 25 | 231 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.4-P3 | 2.2.0 | 4.3.5 | 1.1.1 | 1.42.13 | 12.0.3 | 3.5.2 | 5.24.0 | 1.0.2j |
| 26 | 233 | 2.02 | 4.4 | 9.11.1 | 2.2.2 | 4.3.5 | 1.1.4.1 | 1.43.4 | 17.1.3 | 3.6.1 2.7.13 1) |
5.24.1 | 1.1.0f |
| 27 | 234 | 2.02 | 4.4.12 | 9.11.1 | 2.2.4 | 4.3.6 | 1.1.4.1 | 1.43.5 | 17.2.2 | 3.6.3 2.7.13 1) |
5.26.1 | 1.1.0f |
| 28 | 238 | 2.02 | 4.4.18 | 9.11.3 | 2.2.6 | 4.3.6 | 1.1.6 | 1.43.8 | 18.0.1 | 3.6.5 2.7.14 1) |
5.26.1 | 1.1.0h |
| 29 | 239 | 2.02 | 4.4.18 | 9.11.4 | 2.2.8 | 4.3.6 | 1.1.6 | 1.44.3 | 18.2.2 | 3.7.1 | 5.28.0 | 1.1.1 |
| 30 | 241 | 2.02 | 5.0 | 9.14.1 | 2.2.11 | 4.3.6 | 1.1.8 | 1.44.6 | 19.0.2 | 3.7.3 | 5.28.1 | 1.1.1b |
| 31 | 243 | 2.02 | 5.0 | 9.15.5 | 2.2.12 | 4.4.1 | 1.1.9 | 1.45.3 | 19.2.0 | 3.7.4 | 5.30.0 | 1.1.1d |
| 32 | 245 | 2.04 | 5.0 | 9.16.2 | 2.3.1 | 4.4.2 | 1.2.2 | 1.45.3 | 20.0.4 | 3.8.2 | 5.30.2 | 1.1.1d |
| 33 | 246 | 2.04 | 5.0 | 9.11.23 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.4 | 1.45.6 | 20.2.0 | 3.9.0 | 5.32.0 | 1.1.1g |
| 34 | 248 | 2.06rc1 | 5.1 | 9.16.21 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.4 | 1.45.6 | 21.0.2 | 3.9.2 | 5.32.1 | 1.1.1k |
| 35 | 249 | 2.06 | 5.1.8 | 9.16.22 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.5.4 | 1.46.3 | 21.2.3 | 3.10.0 | 5.34.0 | 1.1.1l |
| 36 | 250 | 2.06 | 5.1.16 | 9.16.28 | 2.3.3 | 4.4.3 | 1.2.6.1 | 1.46.5 | 22.0.3 | 3.10.4 | 5.34.1 | 3.0.2f |
| 37 | 251 | 2.06 | 5.1.16 | 9.18.0 | 2.4.2 | 4.4.3-P1 | 1.2.7.2 | 1.46.5 | 22.2.2 | 3.11.0 | 5.36.0 | 3.0.7 |
| 38 | 253 | 2.06 | 5.2.15 | 9.18.13 | 2.4.2 | 4.4.3-P1 | 1.2.7.2 | 1.46.5 | 23.0.1 | 3.11.3 | 5.36.0 | 3.0.8 |
| 39 | 254 | 2.06 | 5.2.15 | 9.18.19 | 2.4.7 | 4.4.3-P1 | 1.2.10 | 1.47.0 | 23.2.1 | 3.12.0 | 5.38.0 | 3.1.1 |
| 40 | 255 | 2.06 | 5.2.26 | 9.19.24 | 2.4.7 | 4.4.3-P1 | 1.2.11 | 1.47.0 | 24.0.5 | 3.12.3 | 5.38.2 | 3.2.1 |
| 41 | 256 | 2.12 | 5.2.37 | 9.20.3 | 2.4.11 | 4.4.3-P1 | 1.2.12 | 1.47.1 | 24.2.4 | 3.13.0 | 5.40.0 | 3.2.2 |
| 42 |
| Nr. | FreeType | GIMP | Httpd | Openbox | Ratpoison | PHP | Postfix | Vim | VLC | X.Org Server | NetworkManager |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.1.4 | 1.2.5 | 2.0.47 | 3.1.1 | 1.2.0 | 4.3.3 | 2.0.11 | 6.2 | 0.7.0 | ||
| 2 | 2.1.7 | 2.0.1 | 2.0.49 | 3.1.1 | 1.2.0 | 4.3.4 | 2.0.18 | 6.2 | 0.7.1 | ||
| 3 | 2.1.9 | 2.0.5 | 2.0.52 | 3.2 | 1.3.0 | 4.3.9 | 2.1.5 | 6.3 | 0.8.1 | ||
| 4 | 2.1.9 | 2.2.7 | 2.0.54 | 3.3.1 | 1.4.0b4 | 5.0.4 | 2.2.2 | 6.3 | 0.8.5 | ||
| 5 | 2.1.10 | 2.2.10 | 2.2.0 | 3.3.1 | 1.4.0b4 | 5.1.2 | 2.2.8 | 6.4 | 0.8.5 | 1.0.1 | |
| 6 | 2.2.1 | 2.2.13 | 2.2.3 | 3.3.1 | 1.4.0 | 5.1.6 | 2.3.3 | 7.0 | 0.8.6.1 | 1.1.1 | |
| 7 | 2.3.4 | 2.2.14 | 2.2.4 | 3.4.4 | 1.4.1 | 5.2.2 | 2.3.6 | 7.0 | 0.8.6c | 1.3.0.0 | |
| 8 | 2.3.5 | 2.4.0rc3 | 2.2.6 | 3.4.4 | 1.4.2 | 5.2.4 | 2.4.5 | 7.1 | 0.8.6e | 1.3.0.0 | 0.6.5 |
| 9 | 2.3.5 | 2.4.5 | 2.2.8 | 3.4.6.1 | 1.4.3 | 5.2.5 | 2.5.1 | 7.1 | 0.9.5.1 | 1.4.99.901 | 0.6.6 |
| 10 | 2.3.7 | 2.6.2 | 2.2.10 | 3.4.7.2 | 1.4.3 | 5.2.6 | 2.5.5 | 7.2 | 0.9.6 | 1.5.3 | 0.7.0 |
| 11 | 2.3.9 | 2.6.6 | 2.2.11 | 3.4.7.2 | 1.4.5 | 5.2.9 | 2.5.6 | 7.2 | 1.0.0.0.0.11 | 1.6.1.901 | 0.7.1 |
| 12 | 2.3.9 | 2.6.7 | 2.2.13 | 3.4.7.2 | 1.4.5 | 5.3.0 | 2.6.5 | 7.2 | 1.0.2 | 1.7.1 | 0.7.996 |
| 13 | 2.3.11 | 2.6.8 | 2.2.15 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.1 | 2.7.0 | 7.2 | 1.0.6 | 1.8.0 | 0.8.1 |
| 14 | 2.4.2 | 2.6.11 | 2.2.16 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.3 | 2.7.6 | 7.2 | 1.1.9 | 1.9.0 | 0.8.1 |
| 15 | 2.4.4 | 2.6.11 | 2.2.17 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.6 | 2.8.7 | 7.3 | 1.1.13.3 | 1.10.1 | 0.8.999 |
| 16 | 2.4.6 | 2.6.11 | 2.2.21 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.3.8 | 2.8.7 | 7.3 | 2.0.0 | 1.11.1 | 0.9.1.90 |
| 17 | 2.4.8 | 2.8.0rc1 | 2.2.22 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.4.1 | 2.9.6.2 | 7.3 | 2.0.4.5 | 1.12.0 | 0.9.4 |
| 18 | 2.4.10 | 2.8.2 | 2.4.3 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.4.9 | 2.9.6.3 | 7.3 | 2.0.5.1 | 1.13.0 | 0.9.7 |
| 19 | 2.4.11 | 2.8.4 | 2.4.4 | 3.5.0 | 1.4.6 | 5.5.0 | 2.10.3.1 | 7.3 | 2.0.10.1 | 1.14.1 | 0.9.8.2 |
| 20 | 2.5.0 | 2.8.8 | 2.4.6 | 3.5.2 | 1.4.6 | 5.5.6 | 2.10.5 | 7.4 | 2.1.2.1 | 1.14.4 | 0.9.9.0 |
| 21 | 2.5.3 | 2.8.14 | 2.4.10 | 3.5.2 | 1.4.8 | 5.6.2 | 2.11.3 | 7.4 | 2.1.4.5 | 1.16.1 | 0.9.10.0 |
| 22 | 2.5.5 | 2.8.14 | 2.4.12 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.9 | 3.0.2 | 7.4 | 2.2.1.6 | 1.17.1 | 1.0.2 |
| 23 | 2.6.0 | 2.8.14 | 2.4.16 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.15 | 3.0.4 | 7.4 | 2.2.2.0.1 | 1.18.0 | 1.0.6 |
| 24 | 2.6.3 | 2.8.16 | 2.4.18 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.19 | 3.0.4 | 7.4 | 2.2.4 | 1.18.3 | 1.2.2 |
| 25 | 2.6.5 | 2.8.18 | 2.4.23 | 3.6.1 | 1.4.8 | 7.0.13 | 3.1.3 | 7.4 | 2.2.4 | 1.19.0 | 1.4.2 |
| 26 | 2.7.1 | 2.8.22 | 2.4.25 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.1.6 | 3.2.2 | 8.0 | 2.2.6 | 1.19.3 | 1.8.0 |
| 27 | 2.8.0 | 2.8.22 | 2.4.28 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.1.11 | 3.2.4 | 8.0 | 2.2.6 | 1.19.5 | 1.8.0 |
| 28 | 2.8.0 | 2.10.0 | 2.4.33 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.2.5 | 3.3.1 | 8.0 | 3.0.2 | 1.19.6 | 1.10.4 |
| 29 | 2.9.1 | 2.10.6 | 2.4.34 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.0rc4 | 3.3.1 | 8.1 | 3.0.4 | 1.20.1 | 1.14 |
| 30 | 2.9.1 | 2.10.10 | 2.4.39 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.5rc1 | 3.4.4 | 8.1 | 3.0.6 | 1.20.4 | 1.16.0 |
| 31 | 2.10.0 | 2.10.14 | 2.4.41 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.11 | 3.4.7 | 8.1 | 3.0.8 | 1.20.5 | 1.16.0 |
| 32 | 2.10.1 | 2.10.18 | 2.4.43 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.4.5 | 3.5.1 | 8.2 | 3.0.10 | 1.20.8 | 1.22.6 |
| 33 | 2.10.2 | 2.10.22 | 2.4.46 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.4.11 | 3.5.7 | 8.2 | 3.0.11.1 | 1.20.9 | 1.22.6 |
| 34 | 2.10.4 | 2.10.24 | 2.4.46 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.0.5rc1 | 3.5.10 | 8.2 | 3.0.12.1 | 1.20.11 | 1.30.4 |
| 35 | 2.11.0 | 2.10.28 | 2.4.51 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.0.11 | 3.6.2 | 8.2 | 3.0.16 | 1.20.11 | 1.32.12 |
| 36 | 2.11.1 | 2.10.30 | 2.4.53 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.1.5 | 3.7.2 | 8.2 | 3.0.17.4 | 1.20.14 | 1.36.0 |
| 37 | 2.12.1 | 2.10.32 | 2.4.54 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.1.12 | 3.7.3 | 9.0 | 3.0.17.4 | 1.20.14 | 1.40.2 |
| 38 | 2.13.0 | 2.10.34 | 2.4.56 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.2.5 | 3.8.0 | 9.0 | 3.0.18 | 1.20.14 | 1.42.4 |
| 39 | 2.13.1 | 2.10.36 | 2.4.57 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.2.12 | 3.8.3 | 9.0 | 3.0.20 | 1.20.14 | 1.44.2 |
| 40 | 2.13.2 | 2.10.36 | 2.4.58 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.3.6 | 3.8.6 | 9.1 | 3.0.20 | 1.20.14 | 1.46.0 |
| 41 | 2.13.3 | 2.99.19 | 2.4.62 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.3.13 | 3.9.0 | 9.1 | 3.0.21 | 1.20.14 | 1.50.0 |
| 42 |
| Nr. | OpenSSH | OpenJDK | Samba | postgreSQL | MySQL | MariaDB | Thunderbird | Firefox | Openoffice.org | LibreOffice |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 3.6.1p2 | 3.0.0 | 7.3.4 | 3.23.58 | 1.1.0 2) | |||||
| 2 | 3.6.1p2 | 3.0.3 | 7.4.2 | 3.23.58 | 1.1.1 2) 3) | |||||
| 3 | 3.9p1 | 3.0.8p1 | 7.4.6 | 3.23.58 | 0.8 | 0.10.1 | 1.1.2 2) 3) | |||
| 4 | 4.0p1 | 3.0.14a | 8.0.3 | 4.1.11 | 1.0.2 | 1.0.4 | 1.9.104 | |||
| 5 | 4.3p2 | 3.0.21b | 8.1.3 | 5.0.18 | 1.5 | 1.5.0.1 | 2.0.2 | |||
| 6 | 4.3p2 | 3.0.23c | 8.1.4 | 5.0.22 | 1.5.0.7 | 1.5.0.7 | 2.0.4 | |||
| 7 | 4.5p1 | 3.0.25 | 8.2.3 | 5.0.37 | 2.0.0.9 | 2.0.0.3 | 2.2.0 | |||
| 8 | 4.7p1 | 3.0.26a | 8.2.5 | 5.0.45 | 2.0.0.11 | 2.0.0.8 | 2.3.0 | |||
| 9 | 5.0p1 | 6b09 | 3.2.0pre3 | 8.3.1 | 5.0.51a | 2.0.0.14 | 3.0b5 | 2.4.0 | ||
| 10 | 5.1p1 | 6b12 | 3.2.4 | 8.3.4 | 5.0.67 | 2.0.0.17 | 3.0.4 | 3.0.0 | ||
| 11 | 5.2p1 | 6b14 | 3.3.2 | 8.3.7 | 5.1.32 | 3.0b2 | 3.54 | 3.1.0 | ||
| 12 | 5.2p1 | 6b16 | 3.4.2 | 8.4.1 | 5.1.39 | 3.0b4 | 3.5.4 | 3.1.1 | ||
| 13 | 5.4p1 | 6b17 | 3.5.2 | 8.4.3 | 5.1.45 | 3.0.4 | 3.6.3 | 3.2.0 | ||
| 14 | 5.5p1 | 1.6.0 | 3.5.5 | 8.4.5 | 5.1.51 | 3.1.4 | 3.6.10 | 3.3.0 | ||
| 15 | 5.6p1 | 1.6.0 | 3.5.8 | 9.0.4 | 5.5.10 | 3.1.10 | 4.0.1 | 3.3.2 | ||
| 16 | 5.8p2 | 1.6.0 | 3.6.0 | 9.1.1 | 5.5.14 | 7.0.1 | 7.0.1 | 3.4.3 | ||
| 17 | 5.9p1 | 1.7.0 | 3.6.5 | 9.1.3 | 5.5.23 | 12.0.1 | 12.0 | 3.5.2 3) | ||
| 18 | 6.1p1 | 1.7.0 | 4.0.0 | 9.2.1 | 5.5.28 | 17.0.1 | 17.0.1 | 3.6.3 3) 4) | ||
| 19 | 6.2p2 | 1.7.0 | 4.0.6 | 9.2.4 | 5.5.31 | 17.0.6 | 21.0 | 4.1.0b2 3) 4) | ||
| 20 | 6.3p1 | 1.7.0 | 4.1.1 | 9.3.1 | 5.5.33a | 24.1.0 | 25.0 | 4.1.3 3) 4) | ||
| 21 | 6.6.1p1 | 8u25 | 4.1.12 | 9.3.5 | 10.0.14 | 31.7.0 | 33.1 | 4.3.2 | ||
| 22 | 6.8p1 | 8u45 | 4.2.1 | 9.4.2 | 10.0.20 | 38.1.0 | 38.0.1 | 4.4.3 | ||
| 23 | 7.1p1 | 8u60 | 4.3.1 | 9.4.5 | 10.1.8 | 38.3.0 | 41.0.1 | 5.0.2 | ||
| 24 | 7.1p2 | 8u91 | 4.4.3 | 9.5.3 | 10.1.14 | 38.6.0 | 47.0 | 5.1.3 | ||
| 25 | 7.3p1 | 8u111 | 4.5.0 | 9.6.1 | 10.1.19 | 45.4.0 | 49.0 | 5.2.3 | ||
| 26 | 7.5p1 | 8u131 | 4.6.5 | 9.6.3 | 10.2.6 | 52.2.1 | 54.0 | 5.3.4 | ||
| 27 | 7.5p1 | 8u144 | 4.7.0 | 10.1.0 | 10.2.9 | 52.4.0 | 57.0 | 5.4.3 | ||
| 28 | 7.7.p1 | 8u162 | 4.7.0 | 10.3 | 10.2.14 | 52.7.0 | 59.0.3 | 6.0.3 | ||
| 29 | 7.8p1 | 11.0 | 4.9.1 | 11.0 | 10.3.10 | 60.2.1 | 62.0.3 | 6.1.1 | ||
| 30 | 7.9p1 | 8u201 | 4.10.2 | 11.2 | 10.3.12 | 60.6.1 | 66.0.2 | 6.2.2 | ||
| 31 | 8.0p1 | 8u222 | 4.11.0 | 11.5 | 10.3.17 | 68.1.0 | 69.0.1 | 6.3.2 | ||
| 32 | 8.2p1 | 8u242 | 4.12.1 | 12.2 | 10.4.12 | 68.7.0 | 75.0 | 6.4.2 | ||
| 33 | 8.4p1 | 11.0.9 | 4.13.0 | 12.4 | 10.4.14 | 78.3.3 | 81.0.1 | 7.0.2 | ||
| 34 | 8.5p1 | 11.0.10.0.9 | 4.14.2 | 13.2 | 10.6.0 | 78.8.1 | 87.0 | 7.1.2 | ||
| 35 | 8.7p1 | 11.0.12.0.7 | 4.15.0 | 14.0 | 10.6.4 | 91.2.1 | 93.0 | 7.2.2 | ||
| 36 | 9.0p1 | 18.0.1 | 4.16.0 | 14.2 | 10.7.3 | 91.9.0 | 100.0 | 7.3.3 | ||
| 37 | 9.0p1 | 19.0.1 | 4.17.2 | 15.1 | 10.9.4 | 102.4.2 | 106.05 | 7.4.2 | ||
| 38 | 9.3p1 | 20.0.0 | 4.18.1 | 15.2 | 10.11.2 | 112.10.0 | 112.0.1 | 7.5.2 | ||
| 39 | 9.5p1 | 21.0.1 | 4.19.0 | 16.0 | 11.0.3 | 115.4.1 | 119.0 | 7.6.2 | ||
| 40 | 9.6p1 | 21.0.2.0.13 | 4.20.0 | 16.1 | 11.2.3 | 115.8.0 | 124.0.1 | 24.2.2 | ||
| 41 | 9.8p1 | 21.0.4.0.7 | 4.21.1 | 17.0 | 11.4.3 | 132.0 | 131.0.2 | 24.8.2 | ||
| 42 |
1) Disse versjonene hadde to versjoner av programmeringsspråket Python
2) I disse versjonene fulgte KOffice med for skrivebordsmiljøet KDE.
3) I disse versjonene fulgte GOffice med.
4) I disse versjonene fulgte Calligra Suite med for skrivebordsmiljøet KDE.
Linuxkjernen og grafiske brukergrensesnitt
[rediger kilde]| Farge | Mening |
|---|---|
| Rød | Gammel versjon; ikke støttet lenger |
| Gul | Gammel versjon; fortsatt støttet |
| Grønn | Gjeldende versjon |
| Blå | Fremtidig versjon |
| Nr. | Kodenavn | Lansert | Støttet inntil | Linuxkjerne | GCC | Glibc | X | Wayland | GNOME | KDE1) | Xfce |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | «Yarrow» | 6. november 2003 | 20. september 2004 | 2.4.19 | 3.2.3 | 2.3.2 | XFree86 4.3.0 | 2.4.0 | 3.1.4 | ||
| 2 | «Tettnang» | 18. mai 2004 | 11. april 2005 | 2.6.4 | 3.3.3 | 2.3.3 | X.Org 6.7.0 | 2.6.1 | 3.2.2 | 4.0.0 | |
| 3 | «Heidelberg» | 8. november 2004 | 16. januar 2006 | 2.6.9 | 3.4.2 | 2.3.3 | X.Org 6.8.0 | 2.8.1 | 3.3.0 | 4.0.0 | |
| 4 | «Stentz» | 13. juni 2005 | 7. august 2006 | 2.6.11 | 4.0.0 | 2.3.5 | X.Org 6.8.2 | 2.10.1 | 3.4.1 | 4.2.2 | |
| 5 | «Bordeaux» | 20. mars 2006 | 2. juli 2007 | 2.6.16 | 4.1.0 | 2.4 | X.Org 7.0 | 2.14.1 | 3.5.1 | 4.2.3.2 | |
| 6 | «Zod» | 24. oktober 2006 | 7. desember 2007 | 2.6.18 | 4.1.1 | 2.5 | X.Org 7.1 | 2.16.1 | 3.5.4 | 4.3.2.2 | |
| 7 | «Moonshine» | 31. mai 2007 | 13. juni 2008 | 2.6.21 | 4.1.2 | 2.6.3 | X.Org 7.2 | 2.18.2 | 3.5.6 | 4.4.1 | |
| 8 | «Werewolf» | 8. november 2007 | 7. januar 2009 | 2.6.23.1 | 4.1.2 | 2.6.90 | X.Org 7.2 | 2.20.1 | 3.5.8 | 4.4.1 | |
| 9 | «Sulphur» | 13. mai 2008 | 10. juli 2009 | 2.6.25 | 4.3 | 2.7 | X.Org 7.3 | 2.22.1 | 4.0.3 | 4.4.2 | |
| 10 | «Cambridge» | 11. november 2008 | 18. desember 2009 | 2.6.27 | 4.3.2 | 2.9 | X.Org 7.3 | 2.24.1 | 4.1.3 | 4.4.4 | |
| 11 | «Leonidas» | 9. juni 2009 | 25. juni 2010 | 2.6.29.4 | 4.4.0 | 2.10.1 | X.Org 7.4 | 2.26.2 | 4.2.4 | 4.6.0 | |
| 12 | «Constantine» | 17. november 2009 | 2. desember 2010 | 2.6.31.5 | 4.4.2 | 2.11.0 | X.Org 7.5 | 2.28.1 | 4.3.3 | 4.6.1 | |
| 13 | «Goddard» | 25. mai 2010 | 4. juni 2011 | 2.6.33.3 | 4.4.4 | 2.11.2 | X.Org 7.5 | 2.30.1 | 4.4.2 | 4.6.1 | |
| 14 | «Laughlin» | 2. november 2010 | 8. desember 2011 | 2.6.35.6 | 4.5.1 | 2.12.90 | X.Org 7.5 | 2.32.0 | 4.5.2 | 4.6.2 | |
| 15 | «Lovelock» | 24. mai 2011 | 26. juni 2012 | 2.6.38.7 | 4.6 | 2.13.90 | X.Org 7.6 | 3.0.1 | 4.6.2 | 4.8.2 | |
| 16 | «Verne» | 8. november 2011 | 12. februar 2013 | 3.1.0 | 4.6.2 | 2.14.90 | X.Org 7.6 | 3.2.1 | 4.7.3 | 4.8.3 | |
| 17 | «Beefy Miracle» | 29. mai 2012 | 30. juli 2013 | 3.3.4 | 4.7.0 | 2.15 | X.Org 7.6 | 3.4.1 | 4.8.3 | 4.8.3 | |
| 18 | «Spherical Cow» | 15. januar 2013 | 14. januar 2014 | 3.6.11 | 4.7.2 | 2.17 | X.Org 7.7 | 3.6.1 | 4.9.5 | 4.10.0 | |
| 19 | «Schrödinger's Cat» | 2. juli 2013 | 6. januar 2015 | 3.9.6 | 4.8.1 | 2.17 | X.Org 7.7 | 3.8.2 | 4.10.5 | 4.10.2 | |
| 20 | «Heisenbug» | 17. desember 2013 | 23. juni 2015 | 3.12.5 | 4.8.2 | 2.18 | X.Org 7.7 | 3.10.1 | 4.11.0 | 4.10.2 | |
| 21 | 9. desember 2014 | 1. desember 2015 | 3.17.6 | 4.9.0 | 2.20 | X.Org 7.7 | 3.14.2 | 4.14.3 | 4.10.3 | ||
| 22 | 26. mai 2015 | 19. juli 2016 | 4.0.4 | 5.1 | 2.21 | X.Org 7.7 | 1.7 | 3.16.2 | 5.3.1 | 4.12.1 | |
| 23 | 3. november 2015 | 20. desember 2016 | 4.2.5 | 5.2 | 2.22 | X.Org 7.7 | 1.9 | 3.18.1 | 5.4.2 | 4.12.2 | |
| 24 | 21. juni 2016 | 8. august 2017 | 4.5.7 | 6.1 | 2.23.1 | X.Org 7.7 | 1.10 | 3.20.2 | 5.6.4 | 4.12.2 | |
| 25 | 22. november 2016 | 12. desember 2017 | 4.8.10 | 6.2 | 2.24 | X.Org 7.7 | 1.12 | 3.22.2 | 5.8.2 | 4.12.2 | |
| 26 | 11. juli 2017 | 1. juni 2018 | 4.11.8 | 7.1 | 2.25 | X.Org 7.7 | 1.13 | 3.24.2 | 5.10.1 | 4.12.2 | |
| 27 | 14. november 2017 | 27. november 2018 | 4.13.9 | 7.2 | 2.26 | X.Org 7.7 | 1.14 | 3.26.2 | 5.11.3 | 4.12.2 | |
| 28 | 1. mai 2018 | 28. mai 2019 | 4.16.3 | 8.1 | 2.27 | X.Org 7.7 | 1.15 | 3.28.1 | 5.12.3 | 4.12.3 | |
| 29 | 30. oktober 2018 | 29. november 2019 | 4.18.16 | 8.2 | 2.28 | X.Org 7.7 | 1.16 | 3.30.1 | 5.14.0 | 4.13.2 | |
| 30 | 30. april 2019 | 26. mai 2020 | 5.0.9 | 9.1 | 2.29 | X.Org 7.7 | 1.17 | 3.32.1 | 5.15.4 | 4.13.3 | |
| 31 | 29. oktober 2019 | 24. november 2020 | 5.3.7 | 9.2 | 2.30 | X.Org 7.7 | 1.17 | 3.34.1 | 5.17.2 | 4.14.1 | |
| 32 | 28. april 2020 | 25. mai 2021 | 5.6.6 | 10.1 | 2.31 | X.Org 7.7 | 1.18 | 3.36.2 | 5.18.4 | 4.14.2 | |
| 33 | 27. oktober 2020 | 30. november 2021 | 5.8.15 | 10.2 | 2.32 | X.Org 7.7 | 1.18 | 3.38.1 | 5.20.1 | 4.14.2 | |
| 34 | 27. april 2021 | 1. juni 2022 | 5.11.12 | 11.1 | 2.33 | X.Org 7.7 | 1.19 | 40.0 | 5.21.4 | 4.16.0 | |
| 35 | 2. november 2021 | 13. desember 2022 | 5.14.10 | 11.2 | 2.34 | X.Org 7.7 | 1.19 | 41.0 | 5.23.2.1 | 4.16.0 | |
| 36 | 10. mai 2022 | 16. mai 2023 | 5.17.5 | 12.1 | 2.35 | X.Org 7.7 | 1.20 | 42.0 | 5.24.5 | 4.16.0 | |
| 37 | 15. november 2022 | 5. desember 2023 | 6.0.7 | 12.2 | 2.36 | X.Org 7.7 | 1.21 | 43.1 | 5.26.0 | 4.16.0 | |
| 38 | 18. april 2023 | 14. mai 2024 | 6.2.9 | 13.1 | 2.37 | X.Org 7.7 | 1.22 | 44.0 | 5.27.4 | 4.18.1 | |
| 39 | 7. november 2023 | 12. november 2024 | 6.5.6 | 13.2 | 2.38 | X.Org 7.7 | 1.22 | 45.0 | 5.27.9 | 4.18.1 | |
| 40 | 23. april 2024 | 13. mai 2025 | 6.8.5 | 14.1 | 2.39 | X.Org 7.7 | 1.22 | 46.1 | 6.0.4 | 4.18.1 | |
| 41 | 29. oktober 2024 | 6.11.4 | 14.2 | 2.40 | X.Org 7.7 | 1.23.1 | 47.0 | 6.2.2 | 4.18.1 | ||
| 42 | 7. juni 2025 | 15.1 | |||||||||
1) De 21 første versjonene av Fedora benyttet forskjellige versjoner av KDE Software Compilation. Versjon 4.14.3 ble lansert 11. november 2014 og var siste underversjon av KDE 4. KDE ble i desember 2014 splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5. I versjonene 22-39 brukte Fedora KDE Plasma 5. Den 28. februar 2024 kom etterfølgeren KDE Plasma 6, og i versjon 40 og utover brukes denne.
| Nr. | LXDE | Sugar | MATE | Cinnamon | Enlightenment | LXQt | Fluxbox | DeepinDE | Pantheon |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 10 | 0.3.2.1 | 0.82.9 | |||||||
| 11 | 0.3.2.1 | 0.84 | |||||||
| 12 | 0.4.2 | 0.84 | |||||||
| 13 | 0.5.0 | 0.86 | |||||||
| 14 | 0.5.0 | 0.90 | |||||||
| 15 | 0.5.0 | 0.90 | |||||||
| 16 | 0.5.5 | 0.90 | |||||||
| 17 | 0.5.5 | 0.90 | |||||||
| 18 | 0.5.5 | 0.90 | 1.4 | 1.6.7 | |||||
| 19 | 0.5.5 | 0.98.7 | 1.6 | 1.8 | |||||
| 20 | 0.5.5 | 0.100.2 | 1.6 | 2.0 | E18 0.18 | ||||
| 21 | 0.8 | 0.102.0 | 1.8 | 2.4 | E19 0.19.1 | ||||
| 22 | 0.9.1 | 0.104.1 | 1.8.2 | 2.4 | E19 0.19.3 | 0.9.0 | |||
| 23 | 0.99.0 | 0.106.1 | 1.10.0 | 2.6.13 | E19 0.19.11 | 0.10.0 | |||
| 24 | 0.99.0 | 0.108 | 1.14.1 | 3.0.4 | E20 0.20.1 | 0.10.0 | 1.3.7 | ||
| 25 | 0.99.1 | 0.108 | 1.16 | 3.2.1 | E21 0.21.3 | 0.11.0 | 1.3.7 | ||
| 26 | 0.99.1 | 0.110 | 1.18 | 3.4.4 | E21 0.21.8 | 0.11.1 | 1.3.7 | ||
| 27 | 0.99.2 | 0.110 | 1.19.1 | 3.4.6 | E21 0.21.11 | 0.12.0 | 1.3.7 | ||
| 28 | 0.99.2 | 0.112 | 1.20 | 3.6.7 | E22 0.22.2 | 0.12.0 | 1.3.7 | ||
| 29 | 0.99.2 | 0.112 | 1.20.1 | 3.8.9 | E22 0.22.2 | 0.13.0 | 1.3.7 | ||
| 30 | 0.99.2 | 0.112 | 1.22.1 | 4.0.11 | E22 0.22.2 | 0.14.1 | 1.3.7 | 3.9 | 5.0 |
| 31 | 0.99.2 | 0.113 | 1.22.2 | 4.2.3 | E23 0.23.0 | 0.14.1 | 1.3.7 | 3.11 | 5.0 |
| 32 | 0.99.2 | 0.116 | 1.24.0 | 4.4.8 | E23 0.23.0 | 0.14.1 | 1.3.7 | 3.11 | 5.1 |
| 33 | 0.99.2 | 0.116 | 1.24.1 | 4.6.7 | E23 0.24.2 | 0.15.0 | 1.3.7 | 4.0 | 5.1 |
| 34 | 0.99.2 | 0.118 | 1.24.2 | 4.8.6 | E24 0.24.2 | 0.16.1 | 1.3.7 | 4.0 | 5.1 |
| 35 | 0.10.1 | 0.118 | 1.26.0 | 5.0.5 | E24 0.24.2 | 0.17.0 | 1.3.7 | 4.0 | 6.0 |
| 36 | 0.10.1 | 0.119 | 1.26.0 | 5.2.7 | E25 0.25.3 | 1.1.0 | 1.3.7 | 4.0 | 6.1 |
| 37 | 0.10.1 | 0.119 | 1.26.0 | 5.4.12 | E25 0.25.4 | 1.2.0 | 1.3.7 | 4.0 | 6.1 |
| 38 | 0.10.1 | 0.119 | 1.26.1 | 5.6.8 | E25 0.25.4 | 1.3.0 | 1.3.7 | 4.0 | 7.0 |
| 39 | 0.10.1 | 0.119 | 1.26.2 | 5.8.4 | E25 0.25.4 | 1.4.0 | 1.3.7 | 4.0 | 7.1 |
| 40 | 0.10.1 | 0.119 | 1.28.2 | 6.0.4 | E26 0.26.0 | 2.0.0 | 1.3.7 | 4.0 | 7.1 |
| 41 | 0.10.1 | 0.119 | 1.28.2 | 6.2.9 | E26 0.26.0 | 2.0.0 | 1.3.7 | 4.0 | 7.1 |
| 42 |
Tidslinje
[rediger kilde]
Galleri
[rediger kilde]-
Fedora Core 1
«Yarrow» -
Fedora Core 2
«Tettnang» -
Fedora Core 3
«Heidelberg» -
Fedora Core 4
«Stentz» -
Fedora Core 5
«Bordeaux» -
Fedora Core 6
«Zod» -
Rotasjon av skjermbilder i Fedora Core 6 ved bruk av Compiz og AIGLX -
Fedora 7
«Moonshine» -
Fedora 8
«Werewolf» -
Fedora 9
«Sulphur» -
Fedora 10
«Cambridge» -
Fedora 11
«Leonidas» -
Fedora 12
«Constantine» -
Fedora 13
«Goddard» -
Fedora 14
«Laughlin» -
Fedora 16
«Verne» -
Fedora 17
«Beefy Miracle» -
Fedora 18
«Spherical Cow» -
Fedora 19
«Schrödinger's Cat» -
Fedora 20
«Heisenbug» -
Fedora 21 -
Fedora 22 -
Fedora 23 -
Fedora 24 -
Fedora 25 -
Fedora 26 -
Fedora 27 -
Fedora 28 -
Fedora 29 -
Fedora 30 -
Fedora 31 -
Fedora 32 -
Fedora 33 -
Fedora 34 -
Fedora 35 -
Fedora 36 -
Fedora 37 -
Fedora 38 -
Fedora 39 -
Fedora 40 -
Fedora 41
_%E2%80%94_default_applications_(1).png)
Se også
[rediger | rediger kilde]Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Fedora Extras var en programvarepakke som i sin opprinnelige form ble levert sammen med Red Hat Linux 8.0 og 9.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ DistroWatch, besøkt 25. november 2024
- ^ Chris Hoffman:Fedora project leader Matthew Miller reveals what's in store for Fedora in 2016, PC World, International Data Group, 26. februar 2016
- ^ TuxRadar: Interview with Linus Torvalds from Linux Format 163 Arkivert 19. januar 2014 hos Wayback Machine., 29. november 2015
- ^ Linus Thorvalds: The merge window being over, and things being calm made me think I should try upgrading to F21, Google+, 30. desember 2014
- ^ Trond Hasle Amundsen: Mer om Linux ved UiO, Universitetet i Oslo, 5. mai 2010, sist endret 13. september 2012
- ^ a b Trond Hasle Amundsen: Nytt desktop-OS ved UiO: Fedora Linux Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., uio,no, 22. august 2012
- ^ Trond Hasle Amundsen: Fedora 18 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 18. januar 2013, sist endret 13, november 2015
Trond Hasle Amundsen: Fedora 19 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 3. juli 2013, sist endret 13. november 2015
Trond Hasle Amunsen: Fedora 20 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 2. januar 2014, sist endret 13. november 2015
Trond Hasle Amundsen: Fedora 21 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 23. desember 2014, sist endret 13. november 2015
Trond Hasle Amundsen: Fedora 22 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 16. juni 2015
Trond Hasle Amundsen: Fedora 23 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 10. november 2015
Trond Hasle Amundsen:Fedora 24 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 27. juni 2016
Trond Hasle Amundsen: Fedora 25 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 2. desember 2016
Trond Hasle Amundsen: Fedora 26 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 7. august 2017
Trond Hasle Amundsen: Fedora 27 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 27. november 2017
Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 28 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 18. mai 2018
Trond Hasle Amundsen: Oppgradering til Fedora 28 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 7. mai 2018
Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 29 Arkivert 18. november 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 6. november 2018
Trond Hasle Amundsen: Oppgradering til Fedora 30 Arkivert 23. juni 2019 hos Wayback Machine., uio.no, 8. mai 2019, oppdatert 15. mai 2019
Trond Hasle Amundsen: Oppgradering til Fedora 31[død lenke], uio.no, 4. november 2019
Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 32[død lenke], uio.no, 11. mai 2020 17:56
Trond Hasle Amundsen: Oppgradering til Fedora 33[død lenke], uio.no, 8. november 2020
Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 34 Arkivert 24. juni 2021 hos Wayback Machine., uio.no, 9. juni 2021
Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 35 Arkivert 27. november 2021 hos Wayback Machine., uio.no, 22. november 2021
Trond Hasle Amundsen: Oppgradering fra Fedora 35 til Fedora 36 Arkivert 5. april 2023 hos Wayback Machine., uio.no, 19. mai 2022 Kl 13:42, oppdatert 16:38
Østein Søvik: Installasjon av Fedora 37 Arkivert 5. september 2023 hos Wayback Machine., uio.no, 6. desember 2022 kl 15:00, oppdatert kl 15:05
Østein Søvik: Installasjon av Fedora 38[død lenke], uio.no, 20. april 2023 kl 13:34 - ^ Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 39, uio.no, 8. november 2023 kl 16:54
- ^ Trond Hasle Amundsen: Oppgradering fra Fedora 38 til Fedora 39, uio.no, 13. november 2023 kl 16:22
- ^ Trond Hasle Amundsen, Øystein Larsen: Red Hat Enterprise Linux 7 Arkivert 23. juni 2019 hos Wayback Machine., uio.no, 5. august 2014
- ^ Trond Hasle Amundsen: Installasjon av RHEL8, uio.no, 4. november 2019
- ^ Trond Hasle Amundsen: Installasjon av RHEL9, uio.no, 2. april 2024 kl 16:36
- ^ Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Debian og Ubuntu, uio.no, 22. januar 2021
- ^ a b Endringer i Linux klientdrift ved UiB, 12. oktober 2011, Universitetet i Bergen, IT-avdelingen, referanse 2011/11845-JAJO, 12. oktober 2011
- ^ Privat maskin med Linux, Universitetet i Bergen, 9. mars 2018
- ^ Christine Anne Sæthre: Bruke Linux på NTNU, innsida.ntnu.no, besøkt 23. juni 2019
- ^ Matthew Miller: Coming soon: Fedora on Lenovo laptops!, fedoramagazine.org, 24. april 2020
- ^ Jason Evangelho: Here’s How Lenovo And Fedora Are Making Linux Better In 2020, Forbes, 8. mai 2020
- ^ Zohaib Ahsan: Lenovo announces Fedora-based ThinkPad series, fosslinux.com, 2. mai 2020
- ^ FastGadgets: Fedora 32 on Bare Metal!? Crazy Talk!, Youtube, 5. juni 2020
- ^ Linux Laptop Party: The Lenovo + Fedora Interview, Linux For Everyone, 8. mai 2020
- ^ Matthew Miller: Now available: Fedora on Lenovo laptops!, fedoramagazine.org. 25. september 2020
- ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Lenovo releases first Fedora Linux ThinkPad laptop, zdnet.com, 3. september 2020
- ^ a b End of life, Fedora wiki, 17. januar 2019
- ^ Michael Larabel: Fedora Will Get An IoT Edition, Phoronix, 9. mars 2018
- ^ Objective: Fedora Internet of Things, fedoraproject.org, besøkt 6. april 2018
- ^ Architectures/RISC-V/Installing, Fedora wiki, 10. mars 2019
- ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 22 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., 26. mai 2015
- ^ a b Michael Larabel: Fedora 25 To Run Wayland By Default, phoronix, 19. august 2016
- ^ a b Michael Larabel: Fedora 25 Alpha Released With Wayland By Default, phoronix, 30. august 2016
- ^ KDE Plasma 6, fedoraproject.org, 28. februar 2024 kl 20:14
- ^ Michael Larabel: Fedora Workstation 41 Install Media Will Ship With Wayland-Only GNOME, phoronix.com, 8. juli 2024 Kl 08:26 PM
- ^ Michael Larabel: GNOME 47 Can Now Be Built With X11 Support Disabled, phoronix.com, 27. juni 2024 01:46 PM
- ^ Michael Larabel: GNOME Merges Wayland DRM Lease Protocol For Better VR Handling, phoronix.com, 20. juni 2024 10:11 AM
- ^ Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
- ^ Michael Larabel: PowerPC 64-bit To Support Up To 512TB Virtual Address Space On Linux 4.12, phoronix.com, 6. mai 2017
- ^ Michael Larabel:A Proposal To Go 64-bit Only With Fedora 23, phoronix, 19. januar 2015
- ^ Michael Larabel: Fedora Linux May Further Demote i686 Support, phoronix, 5. august 2015
- ^ Michael Larabel: Fedora Linux Moves Ahead With Effectively Demoting 32-bit x86 Support, phoronix, 29. august 2015
- ^ Paul Hill: Fedora 24 release date confirmed, neowin.net, 17. juni 2016
- ^ Michael Larabel: Fedora 24 Server Plans To Drop i686 Support, phoronix, 19. august 2015
- ^ Fedora x86 (Intel/AMD/VIA 32 bit), 10. september 2017, besøkt 6. april 2018
- ^ Michael Larabel: Fedora 27 Might Do Away With 32-Bit Kernel Builds, phoronix, 12. juli 2017
- ^ Michael Larabel: Fedora Will Soon Decide The Fate Of Its i686 Kernel, phoronix, 8. august 2017
- ^ Fedora 27 Release Might Drop Support For 32-bit Machines, Fossbytes, 14. juli 2017
- ^ Fulalas: Fedora 27 might drop 32-Bit builds, Porteus, Portable Linux Community, 12. juli 2017
- ^ Changes/Stop Building i686 Kernels, Fedora Project, 1. august 2017
- ^ Michael Larabel: Fedora 27 Approves More Features: Flatpaks, NSS, RPM 4.14, Installer, phoronix, 22. juli 2017
- ^ Michael Larabel: [1], phoronix.com, 16. juni 2018
- ^ Michael Larabel: Fedora 29 Proposal "i686 Is For x86-64" Would Allow More Optimizations, Require SSE2, phoronix, 4. juni 2018
- ^ a b c d e Fedora Project: Releases/31/ChangeSet, 9. september 2019
- ^ User:Bookwar, fedoraproject.org, 6. juni 2019
- ^ Russian Fedora cообщество русскоязычных участников международного проекта Fedora Arkivert 16. juli 2021 hos Wayback Machine., ru.fedoracommunity.org, besøkt 30. mai 2020
- ^ a b Additional buildroot to test x86-64 micro-architecture update, fedoraproject.org, 24. februar 2020
- ^ Fedora 32 System-Wide Change proposal: x86-64 micro-architecture update, lists.fedoraproject.org, 1. august 2019
- ^ Michael Larabel: Fedora Developers Discuss Raising Base Requirement To AVX2 CPU Support, phoronix.com, 23. juli 2019
- ^ Chris Hoffman: Why Nvidia graphics cards are the worst for open-source, but the best for Linux gaming, PCWorld, 17. april 2015
- ^ Linux Display Driver Archive, NVIDIA, 15. juni 2016
- ^ Michael Larabel: Linus Torvalds Calls NVIDIA The Worst Company Ever, Phoronix, 12. juni 2012
- ^ nouveau, Phoronix, 20. april 2016
- ^ a b Peres, Martin; Stach, Lucas (4. februar 1012). «Nouveau Recap, on-going and future work» (PDF). Besøkt 27. oktober 2016.
- ^ «Nouveau To Go Into Linux 2.6.33 Kernel!». Phoronix. 11. desember 2009.
- ^ Jonathan Corbet (23. mars 2012). «The Nouveau driver graduates from staging». LWN.net.
- ^ Peres, Martin. «Nouveau XDC 2013 slides» (PDF). X.Org. Besøkt 1. september 2014.
- ^ Michael Larabel: NVIDIA Is Building Its Next-Gen Falcon Controller Using RISC-V, phoronix.com, 26. juli 2016
- ^ NVIDIA RISC-V Story, riscv.org, besøkt 26. mai 2019
- ^ RISC V Member Directory Arkivert 6. april 2018 hos Wayback Machine., besøkt 6. april 2018
- ^ Michael Larabel: NVIDIA Transitioning To Official, Open-Source Linux GPU Kernel Driver, phoronix.com, 11. mai 2022
- ^ Michael Larabel: NVIDIA 515.48.07 Linux Driver Released As Stable With Open Kernel Driver Option, phoronix.com, 31. mai 2022
- ^ Michael Larabel: An Open-Source Graphics Driver For Snapdragon, Phoronix, 14. april 2012.
- ^ Marius Nestor: Linux Kernel 4.7 Officially Released, Introduces Support for Radeon RX480 GPUs, Softpedia, 24. juli 2016
- ^ Scott Wasson: AMD's A8-3800 Fusion APU. Llano slides into a smaller power envelope, Techreport, 2. oktober 2011
- ^ Matt Bach: Optimizing AMD Trinity for Budget Gaming, Puget systems, 11. desember 2012
- ^ Steven Rosenberg: After six or so months with Fedora, I’m looking for something new, Click, 23. oktober 2013
- ^ Scott Wasson: AMD's A10-6800K and A10-6700 'Richland' APUs reviewed. Desktop quad-core takes a modest step forward, Techreport, 17. juni 2013
- ^ Michael Larabel: AMD HD 7000 "RadeonSI" Runs Well With Fedora 19, phoronix, 27. juni 2013
- ^ Joel Hruska: AMD’s Kaveri onslaught: New A10 & A8 APUs, better pricing, lower power consumption, Extremetech, 31. juli 2014
- ^ Brystal Boid: AMD Innovations Move Upstream in the Linux 3.19 Kernel, AMD Business, 12. mai 2015
- ^ Till Schönborn: Carrizo in Review: How does AMD's A10-8700P Perform?, notebookcheckn.net, 8. juli 2015
- ^ Jeremy Hellstrom: Iris Pro on Linux, pcper.com, 31. juli 2015
- ^ Mark Walton: AMD Bristol Ridge APUs: Same Carrizo design, 20 percent more performance, arstechnica.com, 1. juni 2016
- ^ Say hello to Fedora 24, a Linux OS for a containerized world Arkivert 29. august 2016 hos Wayback Machine., NewsCentral, 21. juni 2016
- ^ Michael Larabel: Linux 4.15 Is Shaping Up To be An Exciting Kernel, Especially For AMD Users, Phoronix, 15. oktober 2017
- ^ Michael Larabel: AMD Ryzen 7 3700X + Ryzen 9 3900X Offer Incredible Linux Performance But With A Big Caveat, phoronix.com, 7. juli 2019
- ^ Michael Larabel: Next-Gen AMD EPYC Changes To EDAC Driver Sent In For Linux 5.2 Kernel, phoronix.com, 8. mai 2019
- ^ Traian Teglet: Intel Reportedly Planning to Put Westmere in Servers, Softpedia, 4. september 2009
- ^ Oprofile, sourceforge.net, 6. juni 2011
- ^ Michael Larabel: Intel Sandy Bridge On Fedora 15 Is Decent, Phoronix, 28. mai 2011
- ^ Loyd Case: Ivy Bridge Graphics: Entry-Level Cards are Dead, PCWorld, 23. april 2012
- ^ Michael Larabel: Running Fedora 20 On Intel's Core i7 Haswell-E Platform, Phoronix, 22. september 2014
- ^ Michael Larabel: Ubuntu vs. Fedora vs. openSUSE With An Intel Broadwell Ultrabook, phoronix, 2. februar 2015
- ^ Michael Larabel: Ubuntu 15.10 vs. Fedora 23 With The Intel Xeon E3 v5 Skylake, phoronix, 15. desember 2015
- ^ Linux 4.7, kernelnewbies.org, 24. juli 2016
- ^ adamw: XPS 13 Developer Edition Kaby Lake (9360): working great with Fedora 25, www.happyassassin.net, 17. november 2016
- ^ Marius Nestor: Linux Kernel 4.13 Debuts Officially with Intel Cannon Lake & Coffee Lake Support. AMD Raven Ridge support was implemented as well in AMDGPU, Softpedia, 5. september 2017
- ^ Michale Larabel: Intel Developers Prepare More Cannonlake/Icelake Graphics Code For Linux 4.17, Phoronix, 9. mars 2018
- ^ Michael Larabel: Intel Cannonlake Graphics Should Be In Good Shape With Linux 4.17, Phoronix, 22. februar 2018
- ^ Michael Larabel: Linux 4.17 Will Be Another Exciting Kernel Cycle, Phoronix, 12. mars 2018
- ^ Michael Larabel: Initial Icelake Support Heading To Linux 4.17, Many Bug Fixes Thanks To CI Testing, Phoronix, 14. februar 2018
- ^ Michael Larabel: Intel Comet Lake Support Appears To Be In Good Shape With Linux 5.2, phoronix, 14. mai 2019
- ^ Search Distributions RPM, DistroWatch, 10. oktober 2024
- ^ Installation Guide. Installing Fedora 14 on x86, AMD64, and Intel 64 architectures Edition 1.0: 6.3. Reverting to an Ext2 File System Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine., Fedora Project, 2010
- ^ Larabel, Michael (26. mars 2024). «Linux 6.9 Deprecates The EXT2 File-System Driver». Phoronix (på engelsk). Besøkt 26. mars 2024.
- ^ Opdenacker, Michael (25. mars 2024). «ext2 filesystem driver now marked as deprecated - Bootlin's blog» (på engelsk). Besøkt 26. mars 2024.
- ^ Rob Radez: 2.4.15-final, Linux kernel mailing list, 23. november 2001
- ^ Linux 4.3, kernelnewbies.org, 1. november 2015
- ^ JFS, wiki.archlinux.org, 30. august 2016
- ^ OS/2 Warp Installation and Update Manual, IBM
- ^ ReiserFS, Data Recovery Glossary, DiskInternals, ltd., 2016
- ^ Michael Larabel: Linux 5.18 Moves Ahead With Deprecating ReiserFS, phoronix.com, in Linux Storage, 26 mars 2022 kl 5:30 AM EDT
- ^ Michael Larabel: ReiserFS Officially Declared "Obsolete", phoronix.com, in Linux Storage, 31. august 2023 kl 7:53 AM EDT
- ^ a b "xFS: the extension of EFS - "x" for to-be-determined (but the name stuck)" Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine., xfs.org, XFS User Guide. A guide for XFS filesystem users and administrators. Edition 0, 2006
- ^ ext4: Rename ext4dev to ext4 Arkivert 10. desember 2019 hos Wayback Machine., Linus' kernel tree, 20. oktober 2008
- ^ a b c d e f g h i j k l «Fedora 10 Feature List». Fedora Project. 11. november 2008. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Release Notes for Fedora 11». Fedora Project. Arkivert fra originalen 12. juni 2009. Besøkt 15. juni 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juni 2009. Besøkt 17. juli 2015.
- ^ SysadminGuide, wiki.kernel.org, 11. juni 2016
- ^ Oracle Corporation: Oracle Linux 7 with Q&A with Wim Coekaerts Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine., 2014
- ^ Kernel Newbies: Linux 3.10, 30. juni 2013
- ^ McPherson, Amanda (22. juni 2009). «A Conversation with Chris Mason on BTRfs: the next generation file system for Linux». Linux Foundation. Arkivert fra originalen 24. juni 2012. Besøkt 1. september 2009.
- ^ Btrfs design, wiki.kernel-org, 11. januar 2015
- ^ a b 1.1. Btrfs: Automatic defragmentation, scrubbing, performance improvements, Linux 3.0, kernelnewbies.org, 22. juli 2012
- ^ 5.5 Resizing a Btrfs File System, Oracle® Linux Administrator's Solutions Guide for Release 6, 2016
- ^ Btrfsck, wiki.kernel.org, 6. juli 2015
- ^ Compression, wiki.kernel.org, 15. juli 2015
- ^ Btrfs: add support for inode properties, git.kernel.org, 7. januar 2014
- ^ Changelog, wiki.kernel.org, 5. oktober 2016
- ^ Large File Support in Linux, SUSE Storage Administration Guide, 14. mars 2016
- ^ a b Michael Larabel: Approved: Fedora 33 Desktop Variants Defaulting To Btrfs File-System, phoronix.com, 15. juli 2020
- ^ Conversion from Ext3, wiki.kernel.org, 11. juni 2016
- ^ Vivek Gite: Linux: How to write a System V init script to start, stop, and restart my own application or service, nixCraft, 19. september 2006
- ^ Alan Hicks, Chris Lumens, David Cantrell, Logan Johnson: Slackware Linux Essentials, Slackware Linux, Inc., 1999, 8. utgave 2005, 1-57176-338-4
- ^ Arch Linux wiki: Arch boot process, 13. april 2016
- ^ Fedora Project: Fedora New Init System, 5. juni 2008
- ^ Fedora SysV Initscripts, Fedora Project, 26. november 2013
- ^ Fedora Project: Fedora 9 Accepted Features Upstart, 28. mai 2008
- ^ Canonical Ltd.: Ubuntu 6.10 released, 26. oktober 2006
- ^ Spencer Baugh: System Management with systemd, 22. oktober 2010
- ^ Ryan Lerch: What is an init system?, Fedora Magazine, 21. oktober 2015
- ^ Extras/Old/RepositoryLayout, Fedora Project, 24. mai 2008
- ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., 5. november 2003
- ^ Red Hat (6. november 2003). «Announcing Fedora Core 1». Besøkt 18. oktober 2007.
- ^ Niall C. Brady: Getting to Know Fedora Core 1, OSnews. 7. november 2003
- ^ Joe 'Zonker' Brockmeier: A look at Fedora Core 1, LWN.net, 29. oktober 2003
- ^ Distribution Release: Fedora Core 1, DistroWatch, 5. november 2003
- ^ Niall C. Brady: Getting to Know Fedora Core 1, OSNews, 7. november 2003
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Fedora release names, Fedora Project
- ^ Red Hat Launches Fedora Project, DistroWatch, 22. september 2003
- ^ Development Release: Fedora Core 0.94 (Severn), DistroWatch, 29. september 2003
- ^ Fedora Core Linux 0.94 Getting Started, DistroWatch, 10. oktober 2003
- ^ Development Release: Fedora Core 1, Test 3, DistroWatch, 13. oktober 2003
- ^ Fedora Test 3 Review, DistroWatch, 18. oktober 2003
- ^ Fedora Core 1 (Yarrow), Endadget, 2015
- ^ a b c Fedora Documentation: Fedora Core 1 Release Notes Arkivert 30. desember 2015 hos Wayback Machine., Red Hat, 2003
- ^ Youssef Makki: TV-out with ATI Radeon Video Cards, FedoraNEWS.org, 26. februar 2004
- ^ a b c d e f Red Hat (18. mai 2004). «Presenting Fedora Core 2». Besøkt 18. oktober 2007.
- ^ Ladislav Bodnar: An Early Look at Fedora Core 2, LWN.net, 18. februar 2004
- ^ Fedora Core 2 Release Notes, DistroWatch, 17. mai 2004
- ^ Distribution Release: Fedora Core 2, DistroWatch, 18. mai 2004
- ^ A Roundup of Fedora Reviews, DistroWatch, 29. mai 2004
- ^ Mad Penguin Reviews Fedora Core 2, DistroWatch, 31. mai 2004
- ^ Fedora Core 2 Review, DistroWatch, 6. august 2004
- ^ Development Release: Fedora Core 1.90 (FC2-test1), DistroWatch, 12. februar 2004
- ^ Review of Fedora Core 2 Test 1, DistroWatch, 17. februar 2004
- ^ Fedora Core 2 Shows 2.6 Kernel's Stuff, DistroWatch, 10. mars 2004
- ^ Fedora: Road to the Desktop, DistroWatch, 17. mars 2004
- ^ Development Release: Fedora Core 1.91, DistroWatch, 29. mars 2004
- ^ Development Release: Fedora Core 2 Test3, DistroWatch, 27. april 2004
- ^ Fedora Core 2 (Tettnang), engadget.com, 2015
- ^ a b Red Hat (18. mai 2004). «Fedora Core 2 Release Notes». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 19. oktober 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 13. juli 2015.
- ^ Ladislav Bodnar: Security-Enhanced Fedora Core 2, LWN.net, 14. januar 2004
- ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (8. november 2004). «Announcing the release of Fedora Core 3». Besøkt 11. juni 2017.
- ^ a b c d e Joe 'Zonker' Brockmeier: What's coming in Fedora Core 3, LWN.net, 22. september 2004
- ^ Annelie Gullberg: Windows girl goes Fedora, august 2005
- ^ Distribution Release: Fedora Core 3, DistroWatch, 8. november 2004
- ^ Distribution Review: Fedora Core 3, DistroWatch, 10. april 2005
- ^ Fedora Core 3: A Whole New Level, DistroWatch, 6. desember 2004
- ^ Development Release: Fedora Core 3 Test 1, DistroWatch, 13. juli 2004
- ^ Development Release: Fedora Core 3 Test 2, DistroWatch, 20. september 2004
- ^ Development Release: Fedora Core 3 Test3, DistroWatch, 11. oktober 2004
- ^ Fedora Core 3 (Heidelberg), engadget.com, 2015
- ^ a b c d Fedora Project: Red Hat Enterprise Linux, 30. desember 2014
- ^ a b Red Hat (8. november 2004). «Fedora Core 3 Release Notes». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 19. oktober 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 13. juli 2015.
- ^ Development Release: Fedora Core 3 Test (PPC Edition), DistroWatch, 9. desember 2004
- ^ a b c d e f Red Hat (13. juni 2005). «The Amazing Fedora Core 4!». Besøkt 18. november 2007.
- ^ Thom Holwerda: REVIEW: A Cold Look at Fedora Core 4, TuxTops, 1. juli 2005
- ^ Distribution Release: Fedora Core 4, DistroWatch, 13. juni 2005
- ^ Reviews: Meet Fedora Core 4, DistroWatch, 16. juni 2005
- ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 1, DistroWatch, 15. mars 2005
- ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 2, DistroWatch, 12. april 2005
- ^ Reviews: Plenty to Look Forward to in Fedora Core 4, DistroWatch, 26. april 2005
- ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 3, DistroWatch, 10. mai 2005
- ^ Reviews: Quick Look at Fedora's Progress toward Core 4, DistroWatch, 16. mai 2005
- ^ Fedora Core 4 (Stentz), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f «Fedora Core 4 Release Notes». Red Hat. 13. juni 2005. Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 18. november 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 14. juli 2015.
- ^ a b c d e f g h i j k Red Hat (20. mars 2006). «Announcing the release of Fedora Core 5». Besøkt 18. oktober 2007.
- ^ Fedora Project: Announcing the release of Fedora Core 5, 20. mars 2006
- ^ Distribution Release: Fedora Core 5, DistroWatch.com, 20. mars 2006
- ^ a b Fedora Core 5, free-bees.co.uk, 12. april 2006
- ^ Development Release: Fedora Core 5 Test1, DistroWatch, 23. november 2005
- ^ Development Release: Fedora Core 5 Test2, DistroWatch, 16. januar 2006
- ^ Development Release: Fedora Core 5 Test3, DistroWatch, 20. februar 2006
- ^ Fedora Core 5 (Bordeaux), engadget.com, 2015
- ^ a b c Red Hat (20. mars 2006). «Fedora Core 5 Release Notes». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 18. oktober 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 14. juli 2015.
- ^ Fedora Core 5 - Images, free-bees.co.uk, 12. april 2006
- ^ a b c d e Fedora Project (24. oktober 2006). «Announcing Fedora Core 6 (Zod)». Besøkt 14. juli 2015.
- ^ Fedora Core 6, free-bees.co.uk, 21. november 2006
- ^ Red Hat (24. oktober 2006). «Fedora status report: Announcing Zod». Arkivert fra originalen 20. november 2007. Besøkt 18. oktober 2007.
- ^ Development Release: Fedora Core 6 Test1, 21. juni 2006
- ^ Development Release: Fedora Core 6 Test2, 8. august 2006
- ^ Development Release: Fedora Core 6 Test 3,14. september 2006
- ^ Distribution Releases: Fedora Core 5/6 Live CD/DVD, DistroWatch, 30. august 2006
- ^ Distribution Release: Fedora Core 6 Live CD, DistroWatch, 23. desember 2006
- ^ Distribution Release: Fedora Core 6 "Live-Spin", DistroWatch, 24. oktober 2006
- ^ Fedora Core 6 (Zod, engadget.com, 2015
- ^ Sean Michael Kerner: Fedora 6 Crosses Million Mark Arkivert 25. september 2015 hos Wayback Machine., InternetNews.com, 8. januar 2007
- ^ Sean Michael Kerner: Fedora Core 6 Linux Eclipses 2M User Mark Arkivert 25. september 2015 hos Wayback Machine., 7. mars 2007
- ^ a b c d e f g h Fedora Project (24. oktober 2006). «Fedora Core 6 Release Notes». Arkivert fra originalen 20. oktober 2007. Besøkt 18. oktober 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2007. Besøkt 14. juli 2015.
- ^ Fedora Core 6 Default Wallpapers, ruturajv.wordpress.com, 12. august 2007
- ^ a b c d Fedora Project (31. mai 2007). «Announcing Fedora 7 (Moonshine)». Besøkt 7. november 2007.
- ^ Red Hat launches Fedora 7 Linux[død lenke], UKFast, 1. juni 2007
- ^ Development Release: Fedora Desktop 7 Test 1, DistroWatch, 1. februar 2007
- ^ Development Release: Fedora 7 Test 2, DistroWatch, 1. mars 2007
- ^ Development Release: Fedora 7 Test 3, DistroWatch, 29. mars 2007
- ^ Development Release: Fedora 7 Test 4, DistroWatch, 26. april 2007
- ^ Fedora 7 (Moonshine), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h i j k Fedora Project (31. mai 2007). «Fedora 7 Release Highlights». Arkivert fra originalen 30. oktober 2007. Besøkt 18. november 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. oktober 2007. Besøkt 15. juli 2015.
- ^ Red Hat (8. november 2007). «Fedora Project Release Schedule». Besøkt 16. juli 2015.
- ^ Ashlee Vance: Fedora 8 spins into action. For the Electronic Labs buff in you, The Register, 10. november 2007
- ^ Werewolf (1995), idmb.com, 2016
- ^ Development Release: Fedora 8 Test 1, DistroWatch, 7. august 2007
- ^ Development Release: Fedora 8 Test 2, DistroWatch, 13. september 2007
- ^ Development Release: Fedora 8 Test 3, DistroWatch, 4. oktober 2007
- ^ Fedora 8 (Werewolf), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (7. november 2007). «Fedora 8 Release Summary». Besøkt 16. juli 2015.
- ^ Rahul Sundaram: Announcing Fedora 8 Xfce Spin, 13. februar 2008
- ^ Rahul Sundaram (13. februar 2008). «Announcing Fedora 8 Xfce Spin». Fedora Project. Besøkt 16. juli 2015.
- ^ Jesse Keating (13. mai 2008). «The Prophecy of the 9 comes true (Fedora 9 walks the earth!)». Fedora Project. Besøkt 17. juli 2015.
- ^ Scott Gilbertson :Fedora 9 - an OS that even the Linux challenged can love. Plenty of muscle for hardcore nerds too, The Register, 12. mai 2008
- ^ Development Release: Fedora 9 Alpha, DistroWatch, 5. februar 2008
- ^ Development Release: Fedora 9 Beta, DistroWatch, 25. mars 2008
- ^ Development Release: Fedora 9 Preview, DistroWatch, 18. april 2008
- ^ Fedora 9 (Sulphur), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h i «Fedora 9 Release Notes». Fedora Project. 13. mai 2008. Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 17. juli 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 16. juli 2015.
- ^ Wade, Karsten (13. mars 2008). «OpenJDK in Fedora 9!». redhatmagazine.com. Arkivert fra originalen 21. april 2008. Besøkt 27. juli 2015. «Thomas Fitzsimmons updated the Fedora 9 release notes source pages to reflect that Fedora 9 would ship with OpenJDK 6 instead of the IcedTea implementation of OpenJDK 7. Fedora 9 (Sulphur) is due to release in May 2008.»
- ^ «One Second X». Fedora Project. 24. mai 2008.
- ^ «How to create and use Live USB—FedoraProject». Fedoraproject.org. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ Vivek Gite: Linux Support For Intel Core i7 (Nehalem) Processors, 3. oktober 2008
- ^ Red Hat: Release notes for F9 on ia64, 1. juli 2008
- ^ Sean Michael Kerner: Red Hat Fedora Claims It's the Leader in Linux Arkivert 25. september 2015 hos Wayback Machine., InternetNews.com, 21. november 2008
- ^ «Fedora 10 Release Schedule». Fedora Project. 24. september 2008. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ John Oates: Fedora 10 alpha code is go. Calling all testers, The Register, 6. august 2011
- ^ Scott Gilbertson: Rock-solid Fedora 10 brings salvation to Ubuntu weary. Next RHEL looking good, The Register, 25. november 2008
- ^ Development Release: Fedora 10 Alpha, DistroWatch, 5. august 2008
- ^ Development Release: Fedora 10 Beta, DistroWatch, 30. september 2008
- ^ http://distrowatch.com/?newsid=05172, DistroWatch, 4. november 2008
- ^ Fedora 10 (Cambridge), engadget.com, 2015
- ^ «Red Hat Fedora 11 Focuses on the Linux Desktop». internetnews.com. 28. april 2009. Besøkt 27. juni 2015.
- ^ Development Release: Fedora 11 Alpha, DistroWatch, 5. februar 2009
- ^ http://distrowatch.com/?newsid=05402, DistroWatch, 31. mars 2009
- ^ Development Release: Fedora 11 Preview, DistroWatch, 28. april 2009
- ^ Fedora 11 (Leonidas), engadget.com, 2015
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 11 leaps into filesystem unknown. Data vanishes along the way, The Register, 9. juni 2009
- ^ a b c d e Red Hat: Fedora MIPS, 14. juli 2015
- ^ Red Hat: Test Release: Fedora 11 (Obsoleted), 5. mai 2010
- ^ a b Red Hat: Fedora Parisc, 25. februar 2011
- ^ «Announcing Fedora 12». Red Hat. 17. november 2009. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ Fedora 12 debuts after Halloween slippage, The Register, 17. november 2009
- ^ Fedora 12 polishes Linux for netbooks. RHEL power management, The Register, 20 oktober 2009
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 12 - it's a horse, not a camel. Design by committee makes good, The Register, 19. november 2009
- ^ Dan Goodin: Users howl as Fedora 12 gives root to unwashed masses. Breaks Unix 'zero-assumption' trust model, The Register, 19.november 2009
- ^ Development Release: Fedora 12 Alpha, DistroWatch, 25. august 2009
- ^ Development Release: Fedora 12 Beta, DistroWatch, 20. oktober 2009
- ^ Fedora 12 (Constantine), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Red Hat: Release Notes for Fedora 12 Arkivert 21. juli 2015 hos Wayback Machine., 17. november 2009
- ^ F12 Artwork, Fedora Project, 28. oktober 2009
- ^ a b c Red Hat: Fedora SPARC, 13. juni 2015
- ^ Linux for SPARC 1.0. Release Notes, oss.oracle.com, 29. oktober 2009
- ^ a b c Red Hat: Test Release: Fedora MIPS Repositories, 14. juli 2015
- ^ Fedora 13 Is Set To Premiere Today Phoronix, 25. mai 2010
- ^ Timothy Prickett Morgan: Fedora tempts fate with Apollo 13 beta. Houston, we have no problem, The Register, 13. april 2010
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 13 – Linux for Applephobes. Polish without the Ubuntu, The Register, 25. mai 2010
- ^ Fedora Project: F13 release events, 12. august 2010
- ^ Development Release: Fedora 13 Alpha, DistroWatch, 9. mars 2010
- ^ Development Release: Fedora 13 Beta, DistroWatch, 13. april 2010
- ^ Fedora 13 (Goddard), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w Fedora Project: Fedora 13 Release Notes Arkivert 1. mai 2011 hos Wayback Machine. Fedora Project, 25. mai 2010
- ^ Fedora 14 Officially Released With New Features Phoronix, 2. november 2010
- ^ Fedora gets nips and tucks with 14 release, The Register, 2. november 2010 (artikkel av Timothy Prickett Morgan)
- ^ Fedora 14 FeatureList Fedora Project, 2. november 2010
- ^ Timothy Prickett Morgan: New project leader wears the Fedora. Taking over for 'Laughlin' 14 release, The Register, 29. juni 2010
- ^ Development Release: Fedora 14 Alpha, DistroWatch, 24. august 2010
- ^ Fedora Project: F14 Alpha release announcement, 28. august 2010
- ^ Development Release: Fedora 14 Beta, DistroWatch, 28. september 2010
- ^ Fedora Project: F14 Beta announcement, 29. september 2010
- ^ Lucian Parfeni: Fedora 14 Beta Is Now Available, Softpedia, 28. september 2010
- ^ Ben Woods: Fedora 14 beta released, adds MeeGo experience, ZDNet, 29. september 2010
- ^ Fahmida Y. Rashid: Fedora 14 Beta Available for Download, Eweek, 28. september 2010
- ^ Fedora 14 (Laughlin), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h Red Hat: Release Notes for Fedora 14 Arkivert 8. juli 2015 hos Wayback Machine., 2. november 2010
- ^ Red Hat: F14 Artwork, 22. oktober 2010
- ^ Scott Dowdle: Taking SPICE for a Spin Arkivert 24. juli 2015 hos Wayback Machine., Montana Linux, 17. november 2010
- ^ Red Hat: Fedora 14 talking points, 1. november 2010
- ^ Red Hat: Fedora s390x, 5. juni 2015
- ^ «Alpha version of Fedora 15 released - The H Open: News and Features». H-online.com. 8. mars 2011. Besøkt 30. april 2013.
- ^ «Fedora 15 Released – Includes Dynamic Firewall, GNOME 3 Among Other Features». Digitizor.com. 24. mai 2011. Arkivert fra originalen 20. oktober 2013. Besøkt 30. april 2013.
- ^ LLVMpipe Gallium3D Is Used In Fedora 15 Phoronix, 10. mars 2011 (artikkel av Michael Larabel)
- ^ «Fedora 15 Boosts Linux Security». eSecurity Planet. 20. mai 2011. Arkivert fra originalen 22. januar 2013. Besøkt 30. april 2013.
- ^ Development Release: Fedora 15 Alpha, DistroWatch, 8. mars 2011
- ^ F15 Alpha release announcement, 8. mars 2011
- ^ Development Release: Fedora 15 Beta, DistroWatch, 19. april 2011
- ^ Fedora Project: F15 Beta announcement, 19. april 2011
- ^ Marius Nestor: Fedora 15 Beta Has GNOME 3, Softpedia, 20. april 2011
- ^ Fedora 15 (Lovelock), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Red Hat: Release Notes for Fedora 15 Arkivert 7. mai 2015 hos Wayback Machine., 24. mai 2011
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 15: More than just a pretty interface. GNOME emerges from last century, The Register, 24. mai 2011
- ^ Red Hat: F15 Artwork, 20. mai 2011
- ^ Sharkz: Installing Fedora 15 for PPC on an IBM Power machine, 9. mai 2011
- ^ Dan Horák: Fedora 15 for IBM System z 64bit official release, 27. juli 2011
- ^ Phoronix (8. november 2011). «Red Hat Releases Fedora 16 "Verne"».
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: Linux home for lost Ubuntu GNOMEs. What lies beneath the Jules Verne submarine art?, The Register, 4 oktober 2011
- ^ Development Release: Fedora 16 Alpha, DistroWatch.com, 23. august 2011
- ^ Marius Nestor: Fedora 16 Alpha Has Been Released, Screenshot Tour, Softpedia, 23. august 2011
- ^ Development Release: Fedora 16 Beta, DistroWatch.com, 4. oktober 2011
- ^ Marius Nestor: Fedora 16 Beta Has GNOME 3.2 and Linux Kernel 3.1, Softpedia, 5. oktober 2011
- ^ Fedora 16 (Verne), engadget.com, 2015
- ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat: Release Notes for Fedora 16 Arkivert 26. januar 2016 hos Wayback Machine., 8. november 2011
- ^ Red Hat: F16 Artwork, 11. april 2012
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: A GNOME lover's paradise. Verne triumphs over rough edges, The Register, 17. november 2011
- ^ Red Hat: Previous Fedora for Power Releases, 11. juni 2015
- ^ Dan Horák: Fedora 16 for IBM System z 64bit official release, 15. desember 2011
- ^ Phoronix. «Fedora 17 Released With Its Quirky Announcement». Besøkt 29. mai 2012.
- ^ Matthew Garret (2. mai 2012). «Anatomy of a Fedora 17 ISO image».
- ^ «Fedora 17 on Macbook Air Native EFI Boot». 3. mai 2012.
- ^ Red Hat: F17 release announcement, 18. september 2012
- ^ Iain Thomson: Users decide Fedora 17 will be 'Beefy Miracle' Beta of Fedora 16 gives faster booting and better GNOME, The Register, 12. oktober 2011
- ^ Distribution Release: Fedora 17, DistroWatch.com, 29. mai 2012
- ^ History, Red Hat, 2012
- ^ Development Release: Fedora 17 Alpha, DistroWatch.com, 29. mai 2012
- ^ Development Release: Fedora 17 Beta, DistroWatch.com, 17. april 2012
- ^ Fedora Project: Releases/17/Schedule, 18. mai 2012
- ^ Dennis Gilmore: Fedora 17 End of Life, LWNnet.com, 31. juli 2013
- ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 17 Arkivert 26. august 2015 hos Wayback Machine., 8. november 2011
- ^ F17 Artwork/Development, Fedora Project, 15. mai 2012
- ^ Red Hat: Fedora 17 PPC release notes, 27. juni 2012
- ^ Dan Horák: Fedora 17 for IBM System z 64bit official release, 29. juni 2012
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o Red Hat: Release Notes for Fedora 18 Arkivert 13. august 2015 hos Wayback Machine., 15. januar 2012
- ^ Katherine Noyes: Five notable new features in Fedora Linux 18 'Spherical Cow', PCWorld, 15. januar 2013
- ^ Alok Yadav: Fedora 18 alfa is available now (new release), ComputersnYou, 20. september 2012
- ^ Distro Watch: Development Release: Fedora 18 Alpha, 18. september 2012
- ^ Distro Watch: Development Release: Fedora 18 Beta, 27. november 2012
- ^ The Fedora Project Team: Fedora Beta Release for Version 18, "Spherical Cow", Now Available, 27. november 2012
- ^ Marius Nestor: Fedora 18 Reached End of Life, Upgrade to Fedora 20, Softpedia, 14. januar 2014
- ^ Fedora 18 Pre-Alpha Wallpaper, Martin's Chronicle, 11. august 2012
- ^ F18 Artwork, Fedora Project, 22. januar 2013
- ^ a b Timothy Prickett Morgan: Cloud-building Fedora 18 goes into beta OpenStack and Eucalyptus included, OpenShift on the way, The Register, 27. november 2012
- ^ a b c d Red Hat: Fedora 18 for PPC64 Release Announcement, 25. januar 2013
- ^ Dan Horák : Fedora 18 for IBM System z 64bit official release, 23. januar 2013
- ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 19 Arkivert 27. august 2015 hos Wayback Machine., 2. juli 2013
- ^ Distribution Release: Fedora 19, DistroWatch, 2. juli 2013
- ^ Fedora Project: F19 Alpha release announcement, 23. april 2013
- ^ Development Release: Fedora 19 Alpha, DistroWatch, 23. april 2013
- ^ Fedora 19 Beta Released: Alive, Dead, or Neither?, Slashdot blog, 28. mai 2013
- ^ Kevin Parrish: Fedora 19 Schrödinger's Cat Now in Beta Release, Toms hardware, 29. mai 2013
- ^ Chris Roberts: Fedora 19 End of Life: January 6th, 2015, Fedoramagazine, 15. desember 2014
- ^ F19 Artwork, Fedora Project, 2. juli 2013
- ^ a b c Neil McAllister: Fedora 19 lands in beta with updates for devs, cloud OpenShift Origin stack now bundled by default, The Register, 28. mai 2013
- ^ Red Hat (15. februar 2013). «Fedora 19 features: checkpoint restore».
- ^ Red Hat: Fedora 19 for PPC64 Release Announcement, 3. juli 2013
- ^ Dan Horák :Fedora 19 for IBM System z 64bit official release, 16. juli 2013
- ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 20 Arkivert 23. august 2015 hos Wayback Machine., 17. desember 2013
- ^ Josh Boyer: Release Name process ended, 2. oktober 2013
- ^ Robyn Bergeron: Results of Fedora 20 Release Name Voting, 3. september 2013
- ^ Development Release: Fedora 20 Alpha, DistroWatch, 23. september 2013
- ^ Fedora Project: F20 Alpha release announcement, 23. september 2013
- ^ Dennis Gilmore: Announcing the release of Fedora 20 Beta!, 12. november 2013, ausil.us
- ^ Red Hat: Fedora 20, "Heisenbug," Now Available in Beta Release, 12. november 2013
- ^ Marius Nestor: Fedora 20 "Heisenbug" Reached End of Life, Please Upgrade to Fedora 22 Linux, Softpedia, 23. juni 2015
- ^ Scott Gilbertson: DJANGO UNCHAINED: Don't let 'preview' apps put you off Fedora 20 Dear Fedora peeps: Why, oh why, oh why?, The Register, 23. desember 2013
- ^ Jack Clark: Fedora 20 Heisenbug makes ARM chips 'a primary architecture', The Register, 18. desember 2013
- ^ Eric Brown: Fedora 20 ARMs For the Future, Linux.com, 13. november 2013
- ^ Jon Masters: Fedora running on 64-bit ARM (AArch64) - Applied Micro X-Gene, youtube.com, 16. juni 2013
- ^ Red Hat: PowerPC/F20 PPC release announcement, 19. desember 2013
- ^ Dan Horák :Fedora 20 for IBM System z 64bit official release, 8. januar 2013
- ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 21 Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine., 9. desember 2014
- ^ a b c Gavin Clarke: Old hat: Fedora 21 beta late than never... and could be best ever. An alternative to mobile-obsessed Ubuntu, The Register, 6. november 2011
- ^ F21 Alpha release announcement, Fedora Project, 23. september 2014
- ^ Paul W. Frields: Fedora 21 Alpha released, Fedora Magazine, 23. september 2014
- ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 21 beta finally arrives, ZDNet, 5. november 2014
- ^ Decause: Fedora 21 End Of Life on December 1st, Fedora Magazine, 18. november 2015
- ^ Jason Baker: 6 new things Fedora 21 brings to the open source cloud, The Register, 9. januar 2015
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 21: Linux fans will LOVE it - after the install woes. Purrs like a beauty once you get her running, The Register, 18. desember 2014
- ^ Paul Whalen: Announcing Fedora 21 for AArch64!, redhat.com, 17. desember 2014
- ^ Red Hat: PowerPC/F21 PPC release announcement, 13. januar 2015
- ^ Dan Horák :Fedora 21 for IBM System z release, 18. desember 2014
- ^ a b c d e Andrew: Fedora 22 Released, See What’s New [Workstation], webuptd8.org, 25. mai 2015
- ^ a b Matthew Miller: Fedora 22 is here!, 26. mai 2015
- ^ a b Fedora, DistroWatch, 24. september 2015
- ^ Marius Nestor: Fedora 22 Alpha Officially Released, Includes Xfce 4.12 and Linux Kernel 4.0 - Screenshot Tour, Softpedia, 10. mars 2015
- ^ Fedora Project: Releases/22/Schedule, 9. april 2015
- ^ Joe Brockmeier: Fedora 22 Beta is Released!, 21. april 2015
- ^ Fedora Project: F22 Beta release announcement, 21. april 2015
- ^ The Fedora Project Team: Fedora 22 Beta Now Available, 21. april 2015
- ^ Dennis Gilmore: Reminder: Fedora 22 end of life 2016-07-19, Fedora List Archives, 22. juni 2016
- ^ 6 big changes coming to Fedora 22. Systemd, Python 3, and Docker deployments are a few changes under consideration for Fedora 22, InfoWorld, 26. januar 2015
- ^ GNOME 2.16 Release Notes, gnome.org, 22. mars 2015
- ^ Scott Gilbertson: Fedora 22: Don't be glum about the demise of Yum – this is a welcome update, The Register 31. mai 2015
- ^ Giles: Yum vs DNF (changed in Fedora 22), StackEnchange.com, Unix & Linux, 22. juni 2015
- ^ Peter Robinson: Fedora 22 for aarch64 is here!, 26. mai 2015
- ^ Red Hat: Fedora 22 for Power, 2. juni 2015
- ^ Dan Horák :Fedora 22 for IBM z Systems is here!, 6. juni 2015
- ^ Red Hat: Fedora 23 Schedule, 23. oktober 2015
- ^ Silviu Stahie: Fedora 23 Reaches Gold, Launches on November 3, Softpedia News, 31. oktober 2015
- ^ J.A. Watson: Fedora 23: A walk through my favorite Linux installer - Anaconda, ZDNet.com, 2. november 2015
- ^ Paul W. Frields: Fedora 23 Alpha released!, Fedora magazine, 11. august 2015
- ^ Marius Nestor: Fedora 23 Alpha Approved for August 11, Final Version to Arrive on October 27, softpedia.com, 11. august 2015
- ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 23 beta ready for testing. The next version of Red Hat's community Linux, Fedora, is now in beta., Linux and Open Source, 23. september 2015
- ^ Development Release: Fedora 23 Beta, DistroWatch, 22. september 2015
- ^ Reminder: Fedora 23 End Of Life on 2016-Dec-20, lists.fedoraproject.org, 28. november 2016
- ^ Brian Fagioli: Fedora 23 is here -- download the free Linux-based operating system now, Betanews, 3. november 2015
- ^ a b c d Fedora Project: Fdora 23 Release Notes Arkivert 4. oktober 2015 hos Wayback Machine., 3. november 2015
- ^ Subject: Fedora 23 Update: systemd-222-7.fc23 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., OSdir.com, 9. oktober 2015
- ^ Michael Larabel: Fresh Fedora 23 GNOME Shell Wayland Tests, Phoronix, 24. oktober 2015
- ^ Information for build xorg-x11-xkb-utils-7.7-14.fc23[død lenke], Fedora, ARM Buildsystem, 20. mai 2015
- ^ a b Michael Larabel: GNOME 3.18 On Fedora 23: X.Org vs. Wayland Performance, Phoronix, 24. september 2015
- ^ Chris Hoffman: Fedora 23 lands with GNOME 3.18, Wayland progress, and a new upgrade system, PCWorld, 3. november 2015
- ^ GNOME 3.18 Released: Brings Big Improvements, gnome.org, 23. september 2015
- ^ Andrew: GNOME 3.18 Released, See What’s New, Web UPD8, 23. September 2015
- ^ a b c d Michael Larabel: Fedora 23: KDE vs. Xfce vs. GNOME vs. LXDE vs. MATE, Phoronix, 25. oktober 2015
- ^ Fedora 23 Cinnamon preview, LinuxBSDos.com, 24. september 2015
- ^ Fedora 23 Update: enlightenment-0.19.11-1.fc23, .spinics.net, 1. november 2015
- ^ Thorsten Leemhuis: Was Fedora 23 Neues bringt, Heise Open Source, 3. november 2015
- ^ a b c d e f g h i j k Red Hat: Fedora 23 Accepted System Wide Changes Proposals, 6. august 2015
- ^ Fedora 23 for aarch64 is here!, redhat.com, 3. november 2014.
- ^ Red Hat: PowerPC/POWER Special Interest Group, 3. februar 2016
- ^ Index of /development/23/mipsel/stage4 Arkivert 13. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Fedora Project:Architectures/s390x, 25. januar 2016
- ^ Dan Horák: [2], Fedora Project, 10. november 2015
- ^ Releases/24/Schedule, Fedora Project, 10. juni 2015
- ^ W00den D3sk: Fedora 24 Workstation - overview, Youtube, 21. juni 2016
- ^ a b Matthew Miller: Fedora 24 released!, Fedora Magazine, 21. juni 2016
- ^ Fedora 24 is here. Go ahead – dive in. The complete package?, The Register, 22. juni 2016
- ^ James Sanders: Fedora 24: The 4 biggest improvements from the latest Workstation release, Techrepublic, 21. juni 2016
- ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 24 shows off new visions of the Linux desktop, cloud, and containers, ZDNet, 21. juni 2016
- ^ Brian Fagioli: Fedora 24 is here with GNOME 3.20 -- download the open source Linux distro now, Betanews, 22. juni 2016
- ^ Jim Lynch: Fedora 24 released with Gnome 3.20 and Flatpak, Infoworld, 22. juni 2016
- ^ Chris Hoffman: Fedora 24 arrives with GNOME 3.20 and under-the-hood improvements. Wayland isn't yet the default display server, but it may be by the next release., PCWorld, 21. juni 2016
- ^ Fedora 24 Featuring GNOME 3.20, Tons Of Improvements Released, Slashdot, 1. juni 2016
- ^ Nick Congleton: Fedora 24 Workstation Review: All Work and Very Little Play, linuxconfig.org, 22. juni 2016
- ^ Munif Tanjim: Fedora 24 released!, It's F.O.S.S., 22. juni 2016
- ^ Development Release: Fedora 24 Alpha, DistroWatch, 29. mars 2016
- ^ Marius Nestor: Fedora 24 Alpha Workstation Ships with GNOME 3.20 and Linux Kernel 4.5 - Screenshot, Softpedia, 30. mars 2016
- ^ Development Release: Fedora 24 Beta, DistroWatch, 10. mai 2016
- ^ Paul W. Frields: Fedora 24 Beta released!, Fedora Magazine, 10. mai 2016
- ^ Brian Fagioli: Fedora 24 Beta is here -- Linux fans, download it now, betanews, 10. mai 2016
- ^ Michael Larabel: Fedora 24 Beta Released, phoronix, 10. mai 2016
- ^ manish: Fedora Project Releases Fedora 24 Beta; Stable Version Comes Next Month, Slashdot.org, 10. mai 2016
- ^ Marius Nestor: Fedora 24 to Ship with Linux Kernel 4.5.7, Be Rebased Later on Linux 4.6, Softpedia, 11. juni 2016
- ^ Michael Larabel: GCC 6 Is Being Planned For Fedora 24, phoronix, 22. desember 2015
- ^ GCC6, Fedora Project, 12. januar 2016
- ^ RPM resource libc.so.6(GLIBC_2.14)(64bit), besøkt 22. juni 2016
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø Releases/24/ChangeSet, Fedora Project, 12. november 2015
- ^ Subject: Fedora 24 Update: systemd-229-8.fc24 Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine., OSDir.com, 1. juni 2016
- ^ a b c Eric Griffith: A Brief Look At Fedora 24, phoronix, 16. juni 2016
- ^ Michael Larabel: Wayland Will Not Be The Default Of Fedora 24, Phoronix, 4. mars 2016
- ^ Introducing GNOME 3.20: Delhi, gnome.org, 23. mars 2016
- ^ a b c d J. A. Watson: Fedora 24: Comparing Gnome, KDE Plasma, Cinnamon, MATE, Xfce, LXDE, ZDNet.com, 20. juni 2016
- ^ Fedora 24 Update: cinnamon-3.0.4-1.fc24, fedoraproject.org, 28. mai 2016
- ^ Fedora 24 Update: enlightenment-0.20.8-1.fc24, fedoraproject. org, 23. mai 2016
- ^ Paul W. Frields: What’s new in Fedora 24 Workstation, Fedora Magazine, 21. juni 2016
- ^ QGnomePlatform, Martin Bříza, 2016
- ^ Fedora 24 Update: qt5-qtwebengine-5.6.0-5.fc24, spinics,net, 7. mai 2016
- ^ Marius Nestor: Fedora 24 Beta Officially Released for AArch64 and POWER Hardware Architectures, Softpedia, 11. mai 2016
- ^ Dan Horák :Fwd: Fedora 24 is here!, 21. juni 2016
- ^ a b c Fedora Project: Releases/25/Schedule, 11. november 2016
- ^ Brian Fagioli: Fedora 25 now available -- makes it easier to switch from Windows 10 or macOS to Linux, betanews, 22. november 2016
- ^ Michael Larabel:Fedora 25 Turned Out Great, Definitely My Most Favorite Fedora Release, phoronix, 22. november 2016
- ^ Matthew Miller: Fedora 25 released!, Fedora Magazine, 22. november 2016
- ^ Paul Hill: Fedora 25 released features Wayland support, Neowin, 22. november 2016
- ^ Fedora 25 Alpha Released, DSLreports, 30. august 2016
- ^ Dennis Gilmore: Announcing the release of Fedora 25 Alpha!, The Fedora Project, 30. august 2016
- ^ Michael Larabel: Fedora 25 to run Wayland by default, phoronix, 30. august 2016
- ^ Development Release: Fedora 25 Alpha, DistroWatch, 30. august 2016
- ^ Brian Fagioli: Fedora 25 Alpha Linux distro now available, betanews, 30. august 2016
- ^ Marius Nestor: Fedora 25 Alpha Officially Released with Linux Kernel 4.8, Wayland & GNOME 3.22, softpedia, 30. august 2016
- ^ Brian Fagioli: Fedora 25 Beta open source Linux distribution now available for download, Betanews, 11. oktober 2016
- ^ Sean Michael Kerner: Fedora 25 Linux Enters Beta Release Arkivert 12. oktober 2016 hos Wayback Machine., ServerWatch, 11. oktober 2016
- ^ Development Release: Fedora 25 Beta, DistroWatch, 11. oktober 2016
- ^ Brian Proffitt: Announcing the Release of Fedora 25 Beta, Fedora Magazine, 11. oktober 2016
- ^ Michael Larabel: Fedora 25 Beta Released, phoronix, 11. oktober 2016
- ^ Michael Larabel: Trying Out Fedora 25 With Wayland, Early Benchmarks Included, phoronix, 22. august 2016
- ^ Introducing GNOME 3.22: Karlsruhe, Gnome help, 21. september 2016
- ^ Fedora project: Fedora 25 Accepted System Wide Changes Proposals, 10. oktober 2016
- ^ What's new in Unicode 9.0 ? Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine., BabelStone, 1. januar 2016
- ^ Serdar Yegulalp: The first public alpha of Fedora 25 rolls in Mozilla's Rust language as a standard-issue component, InfoWorld, 31. august 2016
- ^ a b Releases/26/Schedule, Fedora Project, 2. juni 2017
- ^ Marius Nestor: Fedora 26 Linux Officially Released, Ships with GNOME 3.24 and Linux Kernel 4.11. Multiple Fedora 26 spins are available for download, Softpedia, 11. juli 2017
- ^ Matthew Miller: Fedora 26 is here!, Fedora Magazine, 11. juli 2017
- ^ J.A. Watson for Jamie's Mostly Linux Stuff: Fedora 26 is coming: Here's what you need to know, ZDnet.com, 11. juli 2017
- ^ Marius Nestor: Fedora 26 Linux Operating System Is Now Available for Download, Softpedia, 11. juli 2017
- ^ Fedora 26, DistroWatch, 11. juli 2017
- ^ Fedora Project: F26 Alpha release announcement, 4. april 2017
- ^ Adarsh Verma: Fedora 26 Alpha Released With New Features — Download ISO File Here, Fossbytes, 4. april 2017
- ^ Michael Larabel: Fedora 26 Alpha Released, phoronix, 4. april 2017
- ^ Brian Fagioli: Fedora 26 Alpha Linux distribution with GNOME 3.24 now available for download, 4. april 2017
- ^ Brian Fagioli: Fedora 26 Beta Linux distro is finally here with GNOME 3.24 and updated LibreOffice, betanews,com, 13. juni 2016
- ^ Michael Larabel: Fedora 26 Beta Released, phoronix.com, 13. juni 2017
- ^ Fedora 26 Beta Released, fedoraforum.org, 13. juni 2017
- ^ Development Release: Fedora 26 Beta, DistroWatch, 13. juni 2017
- ^ Introducing GNOME 3.24: Portland, gnome.org, 22. mars 2017
- ^ Releases/26/ChangeSet, Fedora Project, 25. oktober 2016
- ^ Changes/DNF-2.0, Fedora Project, 22. november 2016
- ^ Changes/coredumpctl, Fedora Project, 24. oktober 2017
- ^ pkgconf as system pkg-config implementation, Fedora Project, 30. juni 2017
- ^ Modular Server Preview (Codename: Boltron!), Fedora Project, 4. juli 2017
- ^ SSSD fast cache for local users, Fedora Project, 14. august 2017
- ^ Java/OpenJDK enforces the system-wide crypto policy, Fedora Project, 12. desember 2016
- ^ Modular Compose, Fedora Project, 12. desember 2016
- ^ Python Classroom Lab, Fedora Project, 11. juli 2017
- ^ Fedora Loves Python, fedoralovespython.org, 2016
- ^ OpenSSH Crypto Policy (Client), Fedora Project, 17. oktober 2016
- ^ James Hogarth: NetworkManager changes and improvements, fedoramagazine.org, 17. mai 2017
- ^ Fedora Project: Releases/27/Schedule, 7. september 2017
- ^ Matthew Miller: Announcing the release of Fedora 27, fedoramagazine.org, 14. november 2017
- ^ Release Notes for Fedora 27, fedoraproject.org, 14. november 2017
- ^ Red Hat: Fedora 27 Now Generally Available, redhat.com, Press Release, 14. november 2017
- ^ Distribution Release: Fedora 27, DistroWatch, 14. november 2017
- ^ Michael Larabel: Fedora 27 Debuts With GNOME 3.26 Powered Workstation Spin, Modular Server Coming, phoronix.com, 14. november 2017
- ^ a b Michael Larabel: Fedora 27 Aiming To Drop Out Alpha Releases, phoronix.com, 20. februar 2017
- ^ a b Michael Larabel: Fedora 27 Will Indeed Eliminate Alpha Releases, phoronix.com, 10. mars 2017
- ^ a b Fedora Project: Changes/NoMoreAlpha, 9. mars 2017
- ^ Gabriele Trombini, Paul W. Frields og Matthew Miller: Announcing the release of Fedora 27 Beta, Fedora Magazine, 3. oktober 2017
- ^ Michael Larabel: Fedora 27 Beta Released, Phoronix, 3. oktober 2017
- ^ Michael Larabel: The New Features Of Fedora 27, Phoronix, 3. oktober 2017
- ^ Brian Fagioli: Fedora 27 Beta Linux distribution now available with GNOME 3.26, Betanews, 3. oktober 2017
- ^ Paul W. Frields: Fedora 27 End of Life, fedoramagazine.org, 30. november 2018
- ^ Introducing GNOME 3.26: “Manchester”, gnome.org, 13. september 2017
- ^ Fedora Project: Releases/27/ChangeSet, 21. mars 2017
- ^ Fedora Project: Releases/28/Schedule, 7. september 2017
- ^ Matthew Miller: Announcing the release of Fedora 28, fedoramagazine.org, 1. mai 2018
- ^ Abhishek Prakash: Fedora 28 Released! Here are the New Features, itsfoss.com, 2. mai 2018
- ^ Distribution Release: Fedora 28, DistroWatch, 1. mai 2018
- ^ Red Hat: Fedora 28 Now Generally Available, Press Release, 1. mai 2018
- ^ Michael Larabel: Fedora Workstation 28 Is A Brilliant Release, phoronix.com, 1. mai 2018
- ^ Development Release: Fedora 28 Beta, DistroWatch, 3. april 2018
- ^ Paul W. Frields: Fedora 28 End of Life, fedoramagazine.org, 28. mai 2019
- ^ Introducing GNOME 3.28: “Chongqing”, gnome.org, 14. mars 2018
- ^ Fedora Project: Releases/28/ChangeSet, 23. april 2018
- ^ Releases/29/Schedule, fedoraproject.org, 18. oktober 2018
- ^ Matthew Miller: Announcing the release of Fedora 29, fedoramagazine.org, 30. oktober 2018
- ^ Fedora 29 Workstation - See What's New, YouTube, 12. november 2018
- ^ Distribution Release: Fedora 29, DistroWatch, 30. oktober 2018
- ^ Development Release: Fedora 29 Beta, Distrowatch, 25. september 2018
- ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora Linux 29 beta rolls out. The latest version of Fedora Linux is coming out., ZDNet, 25. september 2019
- ^ Fedora 29 Officially Reached End of Life (EOL) on November 26th 2019 Arkivert 31. oktober 2020 hos Wayback Machine., linuxtechnews.com, 5. desember 2019
- ^ Introducing GNOME 3.30: “Almería”, gnome.org, 3. september 2018
- ^ Fedora Project: Releases/29/ChangeSet, 23. november 2018
- ^ Michael Larabel: PPC64 To Be Discontinued In Fedora 29, Favoring PPC64LE For POWER, phoronix, 2. juli 2018
- ^ Fedora Architectures, Fedora wiki, 29. mars 2018
- ^ Distribution Release: Fedora 30, DistroWatch, 30. april 2019
- ^ Fedora Project: Releases/30/Schedule, 21. januar 2019
- ^ Matthew Miller: Announcing the release of Fedora 30, Fedora Magazine, 29. april 2019
- ^ Fedora 30 Workstation - Using GNOME 3.32 and Powered by Linux Kernel 5.0, youtube, 30. april 2019
- ^ Abhishek Prakash: The Awesome Fedora 30 is Here! Check Out the New Features, itsfoss.com, 30. april 2019
- ^ Michael Larabel: Fedora 30 Performance Is Moving In The Right Direction But A Lot Of Untapped Potential, phoronix.com, 30. april 2019
- ^ Michael Larabel: Fedora 30 Is Performing Great - Intel Core i9 & AMD Threadripper Benchmarks, phoronix.com, 29. april 2019
- ^ Development Release: Fedora 30 Beta, DistroWatch, 2. april 2019
- ^ Chris Titus Tech: Fedora 30 First Look and Features, youtube, 3. april 2019
- ^ Ben Cotton: Announcing the release of Fedora 30 Beta, Fedora Magazine, 2. april 2019
- ^ Matthew Miller: Fedora 30 Beta Now Available, Redhat.com, 2. april 2019
- ^ Jason Evangelho: Linux Desktop News: The Fedora 30 Beta Is Now Available For Testing, forbes.com, 2. april 2019
- ^ Brian Fagioli: Fedora 30 Beta is here -- try the next version of the best Linux distro now, betanews.com, 2. april 2019
- ^ Mohan Boddu: Fedora 30 EOL, fedoraproject.org, 26. mai 2020
- ^ Introducing GNOME 3.32: “Taipei”, gnome.org, 13. mars 2019
- ^ Fedora Project: Releases/30/ChangeSet, 9. mai 2019
- ^ Matthew Miler: Fedora 31 is officially here!, fedoramagazine.org, 29. oktober 2019
- ^ Fedora 31 Workstation review - The color of winter, dedoimedo.com, 29. oktober 2019
- ^ Fedora 31 Now Generally Available, redhat.com, press release, 29. oktober 2019
- ^ Ankush Das: Fedora 31 Released! Check Out The New Features Arkivert 8. mai 2020 hos Wayback Machine., itsfoss.com, 30. oktober 2019
- ^ James Sanders: Fedora 31 release brings massive improvements to update install speed, techrepublic.com, 29. oktober 2019
- ^ Michael Larabel: Fedora 31 Released For This Innovative Linux Distribution Supported By Red Hat, Phoronix, 29. oktober 2019
- ^ Development Release: Fedora 31 Beta, DistroWatch, 17. september 2019
- ^ Michal Larabel: Fedora 31 Beta Released With GNOME 3.34, Guts i686 Hardware Support, phoronix.com, 17. september 2019
- ^ Fedora 31 Install and Quick Look, youtube.com, 20. september 2019
- ^ Brian Fagioli: Fedora Linux 31 Beta is here, betanews.com, 17. september 2019
- ^ a b c d e f g § Unsupported Fedora Linux releases, fedoraproject. org, 21. april 2024
- ^ Introducing GNOME 3.34: “Thessaloniki”, gnome.org, 12. september 2019
- ^ Distribution Release: Fedora 32, DistroWatch, 28. april 2020
- ^ Development Release: Fedora 32 Beta, DistroWatch, 17. mars 2020
- ^ a b Fedora Project: Releases/32/ChangeSet, 28. april 2020
- ^ Introducing GNOME 3.36: “Gresik”, gnome.org, 11. mars 2020
- ^ Distribution Release: Fedora 33, distrowatch.com, 20. oktober 2020
- ^ Development Release: Fedora 33 Beta, distrowatch.com, 29. september 2020
- ^ Matthew Miller: Announcing the release of Fedora 33 Beta, fedoramagazine.org, 29. september 2020
- ^ Brian Fagioli: Fedora 33 Beta Linux distro with GNOME 3.38 now available for PC and Raspberry Pi, betanews.com, 29. september 2020
- ^ Linux: Fedora 33 beta brings new file system and more support for Raspberry Pi, techrepublic.com, 29. september 2020
- ^ a b Fedora Project: Releases/33/ChangeSet, 28. oktober 2020
- ^ Introducing GNOME 3.38: “Orbis”, gnome.org, 16. september 2020
- ^ Distribution Release: Fedora 34, DistroWatch, 27. april 2021
- ^ Development Release: Fedora 34 Beta, , DistroWatch, 20. mars 2021
- ^ Introducing GNOME 40, gnome.org, 24. mars 2021
- ^ Fedora Project: Releases/34/ChangeSet, 27. april 2021
- ^ Distribution Release: Fedora 35, DistroWach, 2. november 2021
- ^ Development Release: Fedora 35 Beta, DistroWach, 28. september 2021
- ^ Distribution Release: Fedora 36, DistroWatch, 10. mai 1922
- ^ Development Release: Fedora 36 Beta, DistroWatch, 14. mars 1922
- ^ Distribution Release: Fedora 37, DistroWatch, 15. november 2024
- ^ Development Release: Fedora 37 Beta, DistroWatch, 13. september 2022
- ^ Fedora Linux 37 Beta Released, fedoraproject.org, 13. september 2022
- ^ Matthew Miller: Announcing the release of Fedora Linux 37 Beta, fedoramagazine.org, 13. september 2022
- ^ Distribution Release: Fedora 38, distrowatch, 18. april 2024<
- ^ Development Release: Fedora 38 Beta, distrowatch, 14. mars 2024
- ^ Distribution Release: Fedora 39DistroWatch, 7. november 2023
- ^ Development Release: Fedora 39 Beta, DistroWatch, 19. september 2023
- ^ Distribution Release: Fedora 40, distrowatch.com. 4. april 2024
- ^ Development Release: Fedora 40 Beta, distrowatch.com. 26. mars 2024
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ball, Bill; Duff, Hoyt (2004). Red Hat Linux Fedora Unleashed. Sams; 12. januar 2004. ISBN 978-0-67232-629-5. ISBN 06-723262-9-9.
- Barkakati, Naba (2004). Red Hat Fedora Linux 2 All-in-One Desk Reference For Dummies. For Dummies; 6. august 2004. ISBN 978-0-7645679-3-3. ISBN 07-645679-3-4.
- Barkakati, Naba (2005). Red Hat Fedora Linux Secrets. Wiley; 14. oktober 2005. ISBN 04-717475-7-2.
- Fedora Documentation Project (2009). Fedora 11 Security-Enhanced Linux User Guide. Fultus Corporation; 14. juli 2009. ISBN 978-159682-145-3. ISBN 15-968214-5-0.
- Fedora Documentation Project (2009). Fedora 11 User Guide. Fultus Corporation; 14. juli 2009. ISBN 978-1-59682-143-9. ISBN 15-968214-3-4.
- Fedora Documentation Project (2009). Fedora 11 Security Guide. Fultus Corporation; 14. juli 2009. ISBN 978-1-59682-144-6. ISBN 15-968214-4-2.
- Fedora Documentation Project (2009). Fedora 12 Security-Enhanced Linux User Guide. Fultus Corporation; 3. desember 2009. ISBN 978-159682-182-8. ISBN 15-968218-2-5.
- Fedora Documentation Project (2009). Fedora 12 Installation Guide. Fultus Corporation; 3. desember 2009. ISBN 978-159682-179-8. ISBN 15-968217-9-5.
- Fedora Documentation Project (2010). Fedora 13 Virtualization Guide. Fultus Corporation; 12. juli 2010. ISBN 978-159682-216-0. ISBN 15-968221-6-3.
- Fedora Documentation Project (2010). Fedora 13 Security-Enhanced Linux User Guide. Fultus Corporation; 12. juli 2010. ISBN 978-159682-215-3. ISBN 15-968221-5-5.
- Fedora Documentation Project (2010). Fedora 13 Security Guide. Fultus Corporation; 12. juli 2010. ISBN 978-1-59682-214-6. ISBN 15-9682-214-7.
- Fedora Documentation Project (2010). Fedora 13 User Guide. Fultus Corporation; 12. juli 2010. ISBN 978-1-59682-213-9. ISBN 15-9682-213-9.
- Fedora Documentation Project (2011). Fedora 15 Deployment Guide. Fultus Corporation; 11. august 2011. ISBN 978-1-59682-232-0. ISBN 15-9682-232-5.
- Fedora Documentation Project (2011). Fedora 15 Installation Guide. Fultus Corporation; 11. august 2011. ISBN 978-1-59682-231-3. ISBN 15-9682-231-7.
- Hall, Jon; Serry, Paul G. (2003). Red Hat Linux Fedora For Dummies. For Dummies; 6. utgave, 26. desember 2003. ISBN 978-076454-232-9. ISBN 07-645423-2-X.
- Hall, Jon; Serry, Paul G. (2005). Red Hat Fedora Linux 3 For Dummies. For Dummies; 21. januar 2005. ISBN 978-076457-940-0. ISBN 07-645794-0-1.
- Hsiao, Aroh (2003). Teach Yourself Red Hat Linux Fedora in 24 Hours. Sams, 26. desember 2003. ISBN 978-0-67232-630-1. ISBN 06-723263-0-2.
- Hsiao, Aroh (2005). Teach Yourself Red Hat® Fedora™ 4 Linux All in One. Sams, 11. juli 2005. ISBN 978-0-67232-707-0. ISBN 06-723270-7-4.
- Hudson, Andrew; Hudson, Paul (2006). Red Hat Fedora 5 Unleashed Pap/DVD Edition. Sams Publishing; 29. mai 2006. ISBN 978-0-67232-847-3. ISBN 06-723284-7-X.
- Hudson, Andrew; Hudson, Paul (2007). Fedora 7 Unleashed. Sams Publishing; 30. august 2007. ISBN 978-0-67232-942-5. ISBN 06-723294-2-5.
- Hudson, Andrew; Hudson, Paul (2008). Fedora Unleashed, 2008 Edition: Covering Fedora 7 and Fedora 8. Sams Publishing; 8. utgave, 14. februar 2008. ISBN 978-0-67232-977-7. ISBN 06-723297-7-8.
- Karayiannis, Christos; Swartzbaugh, Andrew (2015). Linux Web Server Development: A Step-by-Step Guide for Ubuntu, Fedora, and other Linux Distributions. CreateSpace Independent Publishing Platform, 2. juni 2015. ISBN 978-1-51199-313-5. ISBN 15-119931-3-8.
- McCarty, Bill (2004). Learning Red Hat Enterprise Linux and Fedora. O'Reilly Media, 4. utgave, 1. april 2004. ISBN 978-0-59600-589-4. ISBN 05-960058-9-X.
- Negus, Christopher (2005). Red Hat Fedora Linux 3 Bible. Wiley; 21. januar 2005. ISBN 978-0-76457-872-4. ISBN 07-645787-2-3.
- Negus, Christopher (2005). Red Hat Fedora and Enterprise Linux 4 Bible. Wiley; 1. august 2005. ISBN 978-0-76459-576-9. ISBN 07-645957-6-8.
- Negus, Christopher (2006). Fedora 5 and Red Hat Enterprise Linux 4 Bible. Wiley; 10. mai 2005. ISBN 978-0-47175-491-6. ISBN 04-717549-1-9.
- Negus, Christopher (2006). Fedora 6 and Red Hat Enterprise Linux Bible. Wiley; 18. desember 2006. ISBN 978-0-47008-278-2. ISBN 04-700827-8-X.
- Negus, Christopher (2007). Fedora 7 and Red Hat Enterprise Linux Bible. Wiley; 23. juli 2007. ISBN 978-0-47013-075-9. ISBN 04-701307-5-X.
- Negus, Christopher (2007). Fedora Linux Toolbox: 1000+ Commands for Fedora, CentOS and Red Hat Power Users. Wiley, 28. november 2007. ISBN 978-0-47008-291-1. ISBN 04-700829-1-7.
- Negus, Christopher (2007). Fedora 8 and Red Hat Enterprise Linux Bible. Wiley, desember 2007. ISBN 978-0-47023-020-6. ISBN 04-702302-0-7.
- Negus, Christopher (2008). Fedora 9 and Red Hat Enterprise Linux Bible. Wiley; 30. juni 2008. ISBN 978-0-47037-362-0. ISBN 04-703736-2-8.
- Negus, Christopher (2009). Linux Bible 2009 Edition: Boot up Ubuntu, Fedora, KNOPPIX, Debian, openSUSE, and more. Wiley; 5. utgave, 14. januar 2009. ISBN 978-0-47037-367-5. ISBN 04-703736-7-9.
- Negus, Christopher (2009). Linux Bible 2010 Edition: Boot Up to Ubuntu, Fedora, KNOPPIX, Debian, openSUSE, and 13 Other Distributions. Wiley; 6. utgave, 14. desember 2009. ISBN 978-0-47048-505-7. ISBN 04-704850-5-1.
- Negus, Christopher (2009). Fedora 10 and Red Hat Enterprise Linux Bible. Wiley; 27. januar 2009. ISBN 978-0-47041-339-5. ISBN 04-704133-9-5.
- Negus, Christopher (2009). Fedora 11 and Red Hat Enterprise Linux Bible. Wiley; 2. juli 2009. ISBN 978-0-47048-504-0. ISBN 04-704850-4-3.
- Negus, Christopher; Foster-Johnson, Eric (2010). Fedora Bible 2010 Edition: Featuring Fedora Linux 12. Wiley; 15. februar 2010. ISBN 978-0-47055-419-7. ISBN 04-705541-9-3.
- Negus, Christopher; Foster-Johnson, Eric (2011). Fedora Bible 2011 Edition: Featuring Fedora Linux 14. Wiley; 12. april 2011. ISBN 978-0-47094-496-7. ISBN 04-709449-6-X.
- Petersen, Richard Leland; Haddad, Ibrahim (2003). Red Hat Enterprise Linux & Fedora Edition (DVD): The Complete Reference. McGraw-Hill Osborne Media, 1. utgave, 23. desember 2003. ISBN 978-0-07223-075-8. ISBN 00-722307-5-4.
- Petersen, Richard Leland (2005). Red Hat Enterprise Linux & Fedora Core 4 : The Complete Reference. McGraw-Hill Osborne Media, 3. utgave, 22. august 2005. ISBN 978-0-07226-154-7. ISBN 00-722615-4-4.
- Petersen, Richard Leland (2007). Fedora Core 7 & Red Hat Enterprise Linux: The Complete Reference. McGraw-Hill Osborne Media, 4. utgave, 8. juni 2007. ISBN 978-0-07148-642-2. ISBN 00-714864-2-9.
- Petersen, Richard Leland (2008). Fedora 9 Linux Administration and Security. Surfing turtle press, 17. juli 2008. ISBN 978-0-98177-781-8. ISBN 09-817778-1-3.
- Petersen, Richard Leland (2008). Fedora 9 Linux Networking and Servers. Surfing turtle press, 2. august 2008. ISBN 978-0-98177-785-6. ISBN 09-817778-5-6.
- Petersen, Richard Leland (2011). Fedora 14 Administration and Security. Surfing turtle press, 6. januar 2011. ISBN 978-1-93628-022-3. ISBN 19-362802-2-1.
- Petersen, Richard Leland (2012). Fedora 16 Desktop: Applications and Administration. Surfing turtle press, 16. april 2012. ISBN 978-1-93628-039-1. ISBN 19-362803-9-6.
- Petersen, Richard Leland (2013). Fedora 18 Linux: Networking and Servers. Surfing turtle press, 29. mars 2013. ISBN 978-1-93628-069-8. ISBN 19-362806-9-8.
- Petersen, Richard Leland; Haddad, Ibrahim (2013). Fedora 18 Desktop: Applications and Administration. Surfing turtle press, 1. utgave, 6. mars 2013. ISBN 978-1-93628-063-6. ISBN 19-362806-3-9.
- Petersen, Richard Leland (2013). Beginning Fedora Desktop: Fedora 18 Edition (Expert's Voice in Linux). Apress; 1. utgave, 11. november 2013. ISBN 978-14-302656-2-7. ISBN 14-302656-2-0.
- Petersen, Richard Leland (2014). Fedora Linux Servers with Systemd. Surfing turtle press, 6. mai 2014. ISBN 978-1-93628-083-4. ISBN 19-362808-3-3.
- Petersen, Richard Leland (2016). Fedora Linux Servers with Systemd. Surfing turtle press, 2. utgave, 24. januar 2016. ISBN 978-1-93628-079-7. ISBN 19-362807-9-5.
- Petersen, Richard Leland (2014). Beginning Fedora Desktop: Fedora 20 Edition. Apress; 2. juli 2014. ISBN 978-1-48420-068-1. ISBN 14-842006-8-3.
- Proffitt, Brian (2010). Introducing Fedora: Desktop Linux. Cengage Learning PTR, 1. utgave, 17. juni 2010. ISBN 978-1-43545-778-2. ISBN 14-354577-8-1.
- Smyth, Neil (2006). Fedora 12 Essentials, Kindle Edition. Payload Media, Inc.; 17. februar 2010. ASIN B0038QQE7Q.
- Sobell, Mark, G. (2002). A Practical Guide to Red Hat Linux 8. Addison-Wesley Professional; 1. utgave, 19. desember 2002. ISBN 978-0-20170-313-9. ISBN 02-017031-3-0.
- Sobell, Mark, G. (2004). Practical Guide to Red Hat® Linux®: Fedora™ Core and Red Hat Enterprise Linux, A. Prentice Hall; 2. utgave, 9. august 2004. ISBN 978-0-13147-024-8. ISBN 01-314702-4-8.
- Sobell, Mark, G. (2006). A Practical Guide to Fedora and Red Hat Enterprise Linux. Prentice Hall; 3. utgave, 7. juli 2006. ISBN 978-0-13228-027-3. ISBN 01-322802-7-2.
- Sobell, Mark, G. (2008). A Practical Guide to Fedora and Red Hat Enterprise Linux. Prentice Hall; 4. utgave, 19. mai 2008. ISBN 978-0-13714-295-8. ISBN 01-371429-5-1.
- Sobell, Mark, G. (2010). A Practical Guide to Fedora and Red Hat Enterprise Linux. Prentice Hall; 5. utgave, 21. februar 2010. ISBN 978-0-13706-088-7. ISBN 01-370608-8-2.
- Sobell, Mark, G. (2011). A Practical Guide to Fedora and Red Hat Enterprise Linux. Prentice Hall; 6. utgave, 20. august 2011. ISBN 978-0-13275-727-0. ISBN 01-327572-7-3.
- Sobell, Mark, G. (2014). A Practical Guide to Fedora and Red Hat Enterprise Linux. Prentice Hall; 7. utgave, 10. januar 2014. ISBN 978-0-13347-743-6. ISBN 01-334774-3-6.
- Shotts Jr., William E. (2012). The Linux Command Line: A Complete Introduction. No Starch Press; 1. utgave, 17. januar 2012. ISBN 978-1-59327-389-7. ISBN 15-932738-9-4.
- Soyinka, Wale (2012). Linux Administration: A Beginners Guide. McGraw-Hill Education; 6 utgave, 13. mars 2012. ISBN 978-0-07176-758-3. ISBN 00-717675-8-4.
- Thomas, Keir; Sharma, Shashank (2007). Beginning Fedora: From Novice to Professional. Apress, 6. august 2007. ISBN 978-1-59059-855-9. ISBN 15-905985-5-5.
- Tyler, Chris (2006). Fedora Linux: A Complete Guide to Red Hat's Community Distribution. PreO'Reilly Media; 1. utgave, 30. oktober 2006. ISBN 978-0-59652-682-5. ISBN 05-965268-2-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fedora Project, offisielt nettsted
- ISO-filen til Workstation x86_64 Live versjon 35 Arkivert 17. september 2021 hos Wayback Machine.
- Kildekoden til rawhide (den kommende versjon 37)
- ISO-filen til Workstation x86_64 Live rawhide
- FedoraNEWS.ORG Brukerstøtte uavhengig av Red Hat (vedlikeholdes ikke lenger) (engelsk)
- Fedora Magazine, hjemmested basert på WordPress som gir alle seneste nyheter om Fedora-brukernettverket
- Fedora-list, mailingliste om Fedora
- Fedora User Forum
- The Unofficial Fedora FAQ Et engelsk nettsted som gir hjelp med Fedora
- FedoraForum.org Brukerstyrt forum med informasjon og nyheter
- Fedora Documentation Site
