Hamp

Hamp
	Nomenklatur
	Cannabis sativa; L., 1753
	Populærnavn
	hamp, ; marihuana
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Rosales
Familie	Hampfamilien
Slekt	Cannabis
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	Cannabis sativa; Cannabis sativa indica; Cannabis sativa ruderalis;

Hamp (Cannabis sativa Linnaeus, 1753) er en plante i hampfamilien, og eneste art i slekten Cannabis. Planten ble klassifisert av den svenske naturforskeren Carl von Linné og finnes i Leonhart Fuchs Kräuterbuch fra 1543. Planten er også nevnt av Dioskorides^[1] og avbildet i Wiener Dioscorides fra år 512. Nicholaus Culpeper, en engelsk apoteker som levde 1616–1654, har også tatt med planten og bruken av den i Culpeper's Complete herbal. Hampeplantens genom er kartlagt av kanadiske forskere.

Bladene er håndnervet, hele eller koblet, og de har nøttefrukter. Det finnes både hunn- og hann-blomster på forskjellige planter. Planten er mest utbredt i sentrale og vestlige Asia, men vokser også en rekke andre steder. Den er dyrket for innholdet av fiber og for frøene og for sitt innhold av psykoaktive substanser. Hamp er ikke en enkelt plante, det finnes flere hundre forskjellige former. På grunnlag av innholdet av cannabinoider er det blitt definert tre kjemiske varianter.^[2]

Inndeling av hamp

*Cannabis sativa* fra *Wiener Dioscorides*, 512

*Cannabis sativa* fra Leonhart Fuchs’ *Das Kräuterbuch*, 1543

Cannabis sativa eller hamp er en av verdens raskest voksende planter; enkelte eksemplarer av arten kan bli opptil 18 meter høye. Det er en toårig plante, men lever ofte bare i ett år. Plantens bruksområder inkluderer tauverk, tekstiler, og som erstatning for trær i papirindustrien. På grunn av ulike dyrkningsmåter og stor utbredelse finnes planten i flere former. Det hersker imidlertid ikke enighet omkring inndelingen. Noen deler den inn som selvstendige arter, andre som underarter, varianter eller kultivarer av C. sativa. Det siste har et i senere år fått et stigende antall tilhengere.

Lindgren (1918) hevdet at det vanskelig å skille variantene i forskjellige arter.^[3] I planten finnes mer enn 80 forskjellige cannabinoider.^[4] Hasjisj er hovedsakelig harpiks fra plantens kjertelhår, mens marihuana er de tørkede blomsterstandene.^[5]

Cannabis sativa indica

Cannabis sativa ssp. indica eller indisk hamp^[6], er en underart av C. sativa. I 1695 opphøyde botanikeren Rumphias planter til egen art i Herbum Amboinenese, men i botanisk henseende er det vanskelig å skille ut plantene i ulike arter.^[3] Den blir lavere og bladene er bredere og de sitter tettere sammen. Indisk hamp tåler dermed et hardere, eller mer varierende, klima. Den har en høyere konsentrasjon av THC enn hva Cannabis sativa har, men den har også et lavere innhold av det ikke-psykoaktive stoffet Cannabidiol (CBD)^[7], som er et isom av THC.

Cannabis sativa ruderalis

Cannabis sativa ssp. ruderalis eller Cannabis sativa var. spontanea har et lavt innhold av psykoaktive stoffer i forhold til de andre plantene i gruppen. Den tåler derimot et mye hardere klima.

Plantens historie

Hamp er en svært gammel kulturplante med et stort antall bruksområder. Plantefibrene har vært brukt til framstilling av bl.a. tauverk, tekstiler og papir, frøene som for og til framstilling av olje, mens blomster og blader har vært brukt i medisin og i religiøse ritualer.

På det som i dag er Taiwan har bruk av planten til tau blitt dokumentert ti tusen år tilbake i tid.^[8] Arkeologiske funn viser at bruken av hampefibre har vært etablert i Kina før år 4000 f.Kr. Hampefrø har også lenge vært utnyttet. Hamp har mange steder vært brukt i folkemedisin.^[9] Hampens euforiserende virkninger har vært utnyttet i religiøse ritualer, blant annet innen hinduisme, zoroastrisme og antagelig også benyttet av enkelte sjamaner.

Hamp er omtalt i den eldste kjente farmakopé, Pe'n-ts'ao Ching, som stammer fra gamle muntlige tradisjoner og i Ebers' papyrus som er fra det 1500-tallet f.Kr. Planter som er nevnt her er foruten hamp, opium, myrra, røkelse, aloe, timian, henna og en rekke andre.

I klassisk gresk tid er hamp omtalt av Herodot, Plinius den eldre, Dioskorides og andre forfattere. Den persiske herskeren Xerxes lot sin hær anlegge ei bru av hamp over Hellesponten da han angrep Hellas i år 480 f.Kr. Hampefibre har vært en viktig handelsvare i Romerriket. Et skip lastet med hampefibre, som sank utenfor Sicilia rundt år 300 f.Kr., på vei fra Afrika til Europa, ble funnet for få år siden.

I Europa er det funnet hampefrø i graver fra 500 f.Kr. Hamp finnes også i en lang rekke yngre graver. Også kvinnene i Oseberggraven fikk hampefrø med seg da de ble gravlagt rundt år 850 e.Kr. Et funn i Åseral datert til mellom år 650-800, viser også at hamp ble dyrket i Norge. Bruken var antagelig til tekstiler, bl.a. seil.^[10]^[11]

I seilskutetida var hamp en viktig strategisk vare. Til rigg og seil på et stort skip trengtes mange kilometer med hampetau. Myndighetene i blant annet Danmark-Norge og England påla mange steder bøndene å dyrke hamp til flåten. I Norge oppsto det stor mangel på hamp under Napoleonskrigene, da engelske skip blokkerte kysten av Sør-Norge. Driftige kjøpmenn hentet derfor hamp og andre varer sjøveien fra Arkhangelsk.

Bruken av hampetau avtok raskt på 1900-tallet ettersom seilskutene ble erstattet av motordrevne fartøyer, og siden hampefibrene ble erstattet av kunstfibre i repslageriene.

Hamp er, som cannabis, ulovlig i Norge. Se Cannabis – lovgivning i Norge

Industriell bruk

Hamp er en viktig naturressurs, og hampindustrien har vokst i Europa. Planten har en rekke egenskaper som gjør den egnet som råvare. Blant annet er den en av verdens raskest voksende planter, og den har kraftigere fibre enn tre.

Produkter

Hamp brukes i dag i tusenvis av produkter, hvor noen av de viktigste er papir, tekstiler og klær, tauverk, lerret, maling, bygnings- og isolasjonsmateriell, kosmetikk, plastikkerstattende produkter og andre artikler som trenger sterke fibre. Hamp kan brukes som erstatning for trevirke i papirproduksjon, hvor den gir rundt fire ganger større utbytte per areal enn skog, og bedre papirkvalitet. Hampfrøolje ble tidligere brukt til å fremstille grønnsåpe.

Medisinsk bruk

Utdypende artikkel: Cannabis (medisin)

Historisk bruk

Hamp har en lang tradisjon som medisinsk urt. Ulike cannabispreparater inngår i indisk ayurvedisk medisin og i kinesisk tradisjonell medisin.

I Europa var uttrekk av planten, Extractum Cannabis, og spritoppløsning, Tinctura Cannabis, i medisinsk bruk på 1800-tallet og tidlig 1900-tall og er tatt med i en rekke farmakopeer.^[12] Planten ble da brukt som smertestillende og beroligende middel. Cannabis har også vært utprøvd i øyendråper og mot bivirkninger som følge av kreftterapi.^[5]

Dagens bruk

Det er økende forskning på alle de medisinske virkningene av cannabis^[13], som bl.a. utnyttes til å redusere trykket bak øyet ved grønn stær og til å motvirke kvalme og øke matlysten hos aids-pasienter. Videre brukes cannabis til å redusere spasmer og smerter hos pasienter med epilepsi^[14]^[15], multippel sklerose og andre nervelidelser.

Hampefrø

Frøene, Fructus Cannabis er nøttefrukten fra Cannabis saltiva og de inneholder ikke de sterktvirkende alkaloidene, men en rekke essensielle aminosyrer og vitaminer og kan derfor brukes til blant annet matprodukter, forskjellige typer eteriske oljer og drivstoff. Frøene har vært brukt til te og supper, og kan brukes til brød og andre bakverk.

Rusmiddel

Utdypende artikkel: Cannabis (rusmiddel)

Cannabis er også en fellesbetegnelse for rusmidler som blir fremstilt av artene indica og sativa. De vanligste formene er hasjisj og marihuana. .^[16]

Referanser

^ Warf, B. (2014). «High Points: An Historical Geography of Cannabis». Geographical Review.
^ Samuelsson, (1992), s. 158
^ ^a ^b Lindgren (1918), s. 110
^ El-Alfy A.T., Ivey K., Robinson K., Ahmed S., Radwan M, Slade D., Khan I., ElSohly M., Ross S. (2010). «Antidepressant-like effect of Δ9-tetrahydrocannabinol and other cannabinoids isolated from Cannabis sativa L». Pharmacology Biochemistry and Behavior.
^ ^a ^b Høeg 1984 s.305
^ Pharmakobotanikk Arkivert 23. februar 2006 hos Wayback Machine.
^ «Indica vs. Sativa: Understanding The Differences». Leaf Science. 19. juni 2014. Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 26. januar 2017.
^ Abel, Ernest L. (1980). Marihuana: The First Twelve Thousand Years. Springer. s. 4. ISBN 978-0306404962.
^ Thomson (1982), s. 139
^ «Norske vikinger dyrket hamp», NRK 11. desember 2012
^ «Norske vikinger dyrket hamp» Arkivert 2013-01-24, hos Wayback Machine., Forskning.no 11. desember 2012
^ Henriette's plant info: Cannabis sativa L., Cannabaceae
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. april 2014. Besøkt 29. mars 2014.
^ Saundra Young, CNN (7. august 2013). «Marijuana stops child's severe seizures» (på engelsk). CNN.
^ Hunter Stuart (6. mars 2014). «Marijuana Extract Could Help Epileptic Children In Wisconsin, If It Can Pass» (på engelsk). Huffington Post.
^ «Ga hasjplante til politiet». Aftenposten. 16. oktober 2011.

Litteratur

Båtstrand, Sondre: Hamp! Industriell bruk og dyrking – fra historisk tid til i dag. Tvedetrand 2003, Eutopia www.eutopia.no
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon, Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 ,Oslo 1976, ISBN 82-00-08930-4
Høeg, Ove Arbo: Våre medisinske planter, Oslo 1984, ISBN 82-7010-156-7
Linder, Johan: Om gifter (De venenis) (Monografi i toxikologi 1707), Svensk oversettelse av Jönsson, Arne og Olsson, Arne, Kristianstad 1998 ISBN 91-86274-75-9
Lindgren, John: Läkemedelsnamn, ordförklarin och historikk Lund 1918, Faksimile 1986, ISBN 91-86274-18-X
Samuelsson, Gunnar: Drugs of Natural Origin, A Textbook of Pharmacognosy, Södertälje 1992, ISBN 91-86274-42-2
Thomson, William A.R.: Medisinske urter, Naturens legende planter, Oslo 1982 ISBN 82-512-0213-2
Vindheim, Jan Bojer: Inn i hampen. Historien om en mangfoldig urt Oslo 2000, Futurum Forlag ISBN 82-90367-11-2 vindheim.net
Ziegler, Otto, Petzold, Artur: Drogenkunde original 1929 (opptrykk) ISBN 3-8262-2601-1

Eksterne lenker

(en) Kategori:Hemp – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Henriette's plant info
Hamp – en glemt ressurs
Culpeper's Complete Herbal
Väkster hampa Arkivert 9. desember 2004 hos Wayback Machine. svensk side
The British Pharmaceutical Codex 1934
Foreningen for Norske Hampebønder Arkivert 9. mai 2010 hos Wayback Machine.
Hampafakta

[:45-1] Warf, B. (2014). «High Points: An Historical Geography of Cannabis». Geographical Review.

[2] Samuelsson, (1992), s. 158

[Lindgren_110-3] Lindgren (1918), s. 110

[:37-4] El-Alfy A.T., Ivey K., Robinson K., Ahmed S., Radwan M, Slade D., Khan I., ElSohly M., Ross S. (2010). «Antidepressant-like effect of Δ9-tetrahydrocannabinol and other cannabinoids isolated from Cannabis sativa L». Pharmacology Biochemistry and Behavior.

[Høeg_305-5] Høeg 1984 s.305

[6] Pharmakobotanikk Arkivert 23. februar 2006 hos Wayback Machine.

[7] «Indica vs. Sativa: Understanding The Differences». Leaf Science. 19. juni 2014. Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 26. januar 2017.

[:41-8] Abel, Ernest L. (1980). Marihuana: The First Twelve Thousand Years. Springer. s. 4. ISBN 978-0306404962.

[9] Thomson (1982), s. 139

[10] «Norske vikinger dyrket hamp», NRK 11. desember 2012

[11] «Norske vikinger dyrket hamp» Arkivert 2013-01-24, hos Wayback Machine., Forskning.no 11. desember 2012

[Henriette-12] Henriette's plant info: Cannabis sativa L., Cannabaceae

[13] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. april 2014. Besøkt 29. mars 2014.

[14] Saundra Young, CNN (7. august 2013). «Marijuana stops child's severe seizures» (på engelsk). CNN.

[15] Hunter Stuart (6. mars 2014). «Marijuana Extract Could Help Epileptic Children In Wisconsin, If It Can Pass» (på engelsk). Huffington Post.

[16] «Ga hasjplante til politiet». Aftenposten. 16. oktober 2011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]