Hopp til innhold

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
MottoDet skapende universitet, Knowledge for a better world
VisjonKunnskap for en bedre verden
Grunnlagt1996
TypeOffentlig universitet
RektorTor Grande (konstituert)
BeliggenhetTrondheim, Gjøvik, Ålesund
Studenter43 422[1] (2022)
Ansatte7 401 (årsverk)[1] (2022)
Medlemskap
11 oppføringer
Top Industrial Managers for Europe (TIME)
European University Association[2]
International Association for Sports and Leisure Facilities[3]
GBIF Norge
Norske institusjoner som publiserer artsdata i GBIF
European Alliance for Social Sciences and Humanities[4]
ORCID (2023)[5]
Coalition for Advancing Research Assessment[6]
International Council for Open and Distance Education[7]
European Open Science Cloud Association[8]
Universitets- og høgskolerådet[9]
Org.nummer974767880
Nettstedhttps://ntnu.no (bokmål, engelsk)
ErstatterHøgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik, Vitenskapsmuseet, Norges tekniske høgskole, Den allmennvitenskapelige høgskole, Musikkonservatoriet i Trondheim, Kunstakademiet i Trondheim
Kart
1 = Vitenskapsmuseet
NTNU
63°25′10″N 10°24′09″Ø
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Commons
NTNUs organisasjonskart 2016
(Klikk for større bilde)
NTNUs organisasjonskart 2017–
(Klikk for større bilde)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.

NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har også et bredt tilbud innen naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, arkitektur og planlegging, billedkunst, grafisk design, ingeniørfag, medisin og helsefag, musikk, produktdesign, psykologi, regnskap og revisjon, shippingledelse og siviløkonomstudium.

NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.

NTNU består av åtte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 åpnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NTNUs historie

NTNUs administrasjon holder til i Hovedbygningen, som ble åpnet i 1910 på campus Gløshaugen i Trondheim.
Foto: Eirik Refsdal
Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket i Hovedbygningen.
Foto: T.M. Hetland

NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet.[10] Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,[11] som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.[12]

De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:

Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.[13]

I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.[14]

I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.

I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.[15] Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.[16] Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.[17][18]

I overgangsåret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslåinger, redusert til åtte.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.

1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og på Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.

Fusjon

[rediger | rediger kilde]
Fra «gata» på NTNU på Dragvoll
Foto: Einar Faanes

Regjeringen la våren 2015 frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»[19]

NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der påpekte de at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsområder, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslåing ville kunne styrke den faglige kvaliteten på forskning og utdanning. Ålesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime områder, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med på å styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.[20]

Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.[21]

Det var både positive og negative reaksjoner på den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer,[22][23][24][25] og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.[26]

Det har vært stor mediedekning av prosessen.[27] Ut fra artikler i avisene, og innlegg på Studenttingets nettsted,[28] fremgår det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.[29]

2016 var et overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsatte med små endringer, samtidig med at det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.[30]

Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.[31]

Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliarder kroner, av dette var 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner til tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner til tidligere Høgskolen i Ålesund. Samlede tildelte midler var 5,3 % høyere enn for 2015.[32]

Ledelse

[rediger | rediger kilde]
NTNUs styre samlet 24. november 2015. Dette styret satt til 31. juli 2017.
Foto: Thor Nielsen/NTNU
NTNUs styre fra 1. august 2017.[33]
Foto: Thor Nielsen/NTNU

NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret[34], som normalt består av 11 medlemmer.[35] Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Remi Eriksen, administrerende direktør i Det Norske Veritas (DNV), er utpekt av Kunnskapsdepartementet som styreleder for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025.[36] Han etterfølger Nils Kristian Nakstad.

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt.[37] Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.[38]

Tor Grande ble konstituert rektor 15. desember 2023.[39]

Rektors ledergruppe består av rektoratet med rektor og tre prorektorer (for forskning og formidling, utdanning, nyskaping) og to viserektorer (Gjøvik og Ålesund).[40] Inntil 2021 var det også to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon). Disse stillingene ble da slått sammen til én: Direktør for organisasjon og infrastruktur.[41] Prorektor for forskning og formidling er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.[42]

2016 var et overgangsår også når det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet på representanter ble igjen elleve.[43]

I overgangsåret 2016 gjaldt disse ordningene: Ledere på alle nivåer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det etablert noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. Fra 2017 inngår to av disse i rektors stab. Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virksomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.[40] For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.[44]

Rektorer

[rediger | rediger kilde]

Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp på en egen side på NTNUs nettsted.[45]

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

Fakulteter og institutter

[rediger | rediger kilde]

Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund»

fra ntnu.no[52]
campus NTNU Dragvoll (2006)
Foto: Thomas Skogestad
campus NTNU i Gjøvik (2015)
Foto: Saltvik Media AS
campus NTNU i Ålesund (2012)
Foto: Karl Otto Kristiansen/NTNU

NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for en ordning med åtte fakulteter fra og med 2017.[53]

Styret vedtok i april 2016 navnene på de åtte fakultetene:[54][55]

Virksomheten ved fakultetene ledes av dekaner, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er nå ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere.[56][57] I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og åtte avdelinger.

Andre enheter

[rediger | rediger kilde]

Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek.[58] Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, per 2024 i alt 15 fysiske bibliotek.

Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

NTNU har i tillegg flere administrative enheter.[59]

Havrom

[rediger | rediger kilde]

NTNU Havrom er et av fire strategiske satsningsområder ved NTNU i perioden 2014-2023 og visjonen er "Kunnskap for et bærekraftig havrom". Satsingen på havrommet gjenspeiles i fem sektor-spesifikke fokusområder som diskuteres under den årlige havromskonferansen Ocean Week. Fokusområdene er maritim transport, nedi havrommet, polar forskning og teknologi, bærekraftig sjømat og marine bioressurser, marine mineraler og fornybare materialer, maritimt miljø, samfunn og bærekraft. Ansvarlig for satsingsområdet og direktør for NTNU Havromsvitenskap- og Teknologi er Ingrid Schjølberg.

Studier

[rediger | rediger kilde]
Ferdige kandidater fra NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 % er innenfor teknologi.
(Grafikk: NTNU, kilde: DBH)
NTH-ringen. Ringen brukes fortsatt av uteksaminerte sivilarkitekter og -ingeniører (master i arkitektur og teknologifag) fra NTNU

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå». I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder, fordelt på tre byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.[60]

Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran Universitetet i Oslo, som har rundt 27 000 studenter.[61]

NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.

NTNU har også de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.[62]

Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.

Enkelte fagområder tilbyr årsstudier (som Afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier frem til mastergrad.[63]

I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.[64] Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.[65]

Eksperter i team

Eksperter i team (EiT) er et fellesemne på masternivå, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Emnet ble innført i 2001.[66]

Entreprenørskolen

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for å utvikle ideene.[67]

NTNU Videre

Universitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.[68] Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning.[69]

I august 2019 åpnet NTNU et kontor i Oslo. Dette skal hovedsakelig brukes til studiesamlinger i forbindelse med NTNUs etter- og videreutdanning.[70]

Toppundervisning

[rediger | rediger kilde]
Grafisk fremstilling av tiltak under NTNU Toppundervisning
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

Satsingen NTNU Toppundervisning[71] ble etablert i 2015, og består av en rekke utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmidler og utviklingsprosjekter, universitetsskoler, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.[72]

Sentre for fremragende utdanning

I 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon.[73]

NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med Nord universitet: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship) og Senter for fremragende IT-utdanning (ExcITed).[74]

Meritterte undervisere

I 2017 innførte NTNU, i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, et system for pedagogisk merittering, for å øke undervisningens kvalitet og status gjennom å anerkjenne og belønne dyktige undervisere.[75] Senere har de andre norske universitetene innført ordningen.[76]

Universitetsskoler

Et av satsingsområdene under NTNU Toppundervisning, er universitetsskolene. NTNU samarbeider med universitetsskolene Charlottenlund videregående skole, Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole i Trondheim.[77][78] Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid både når det gjelder lærerutdanning og læring for elevene.[78]

Forskning

[rediger | rediger kilde]
Forskningsfartøyet FF «Gunnerus»
Foto: Blue Elf

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet;[79] gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.[80]

Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU.[81] De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.

NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011–2023 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi.[82] Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.

NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.[83] Satsingsområdene er valgt på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

Toppforskning

[rediger | rediger kilde]
Grafisk fremstilling av tiltak under NTNU Toppforskning
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.[84]

Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.[85] Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning.[86]

NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020[87] og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.[88] Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsråd (ERC).[89][90]

Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i Brussel, sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen.[91][92]

For å styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en rådgiverstilling med Innovasjon Norges kontor i Norges ambassade i Tokyo.[93] Dette var en prosjektstilling med en varighet på to år.[94]

Forskningssentre

Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsråds senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråds ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).[95] NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.[96] Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.[97] NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.[98] Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.[99] NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv.[100][101]

Nobelprisvinnerne Edvard Moser, May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014
Foto: Gunnar K. Hansen/NTNU

NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.

NTNU har tre K.G. Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:

  • Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer.[102] CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)[103] og makspulskalkulator (HF max kalkulator).[104]
  • K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «benmargskreft») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.[105]
  • K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 1 2 3).

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.[106]

Forskningssamarbeid

[rediger | rediger kilde]
Sealab i Trondheim, der NTNU Senter for fiskeri og havbruk[107] og tre SINTEF-grupper[108] er lokalisert og samarbeider tett.
Foto: Ezzex

NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2).[109] Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.[110]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngått avtale med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Tokyo og opprettet en rådgiverstilling tilknyttet ambassaden, for å styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.[111]

Tverrfaglige NTNU NanoLab[112] samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.[113]

Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo og St. Olavs hospital om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder.[114]

Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.[115]

Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet[116] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.[117]

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen,[118] Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS,[119] NTNU Discovery,[120] Verdi NTNU, Trådløse Trondheim, Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre[121] og Olympiatoppen Midt-Norge.

Forskerutdanning

[rediger | rediger kilde]

Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden ph.d., er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.[122] NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.[123]

Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning.[124]

Kunstnerisk utviklingsarbeid

[rediger | rediger kilde]
Cellist og PKU-stipendiat Marianne Baudouin Lie med Trondheim Sinfonietta, 2014. Konserten var del av hennes PKU-prosjekt
Foto: Alice Winnberg

Universitets- og høyskoleloven sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.[125]

«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»[126]

For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».[127]

I 2003 ble det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» startet. Senere har programmet fått et overordnet ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), og består av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.[128]

Stipendiatprogrammet

Programmet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene.[129] Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Ved NTNU kan både kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.[130]

Opprinnelig førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men i 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstfag, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.[131]

Prosjektprogrammet

Dette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.[132]

Nyskaping og internasjonalt samarbeid

[rediger | rediger kilde]

Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.

TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.[133]

Mange norske bedrifter[134] springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.[135] I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.[136]

Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.[137]

Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway[138] arbeidet for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved Chalmers tekniska högskola og Göteborgs universitet. Formålet er å bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016.[139]

NTNU ble i 2020 et såkalt «European University».[140] Universitetet er med i universitetsnettverket ENHANCE – European Universities of Technology. I 2020 ble dette nettverket tildelt finansiering gjennom Erasmus+, Europakommisjonens program fra 2014, som kombinerer alle EUs satsninger på utdanning, trening, ungdom og sport.

ENHANCE-nettverket får finansiering for fem år, for å utvikle samarbeidet.[141] Nettverket koordineres av Technische Universität Berlin med følgende universiteter som samarbeidspartnere, i tillegg til NTNU: Politecnico di Milano; Warsaw University of Technology; RWTH Aachen; Universitat Politècnica de València og Chalmers tekniska högskola.[142]

Publisering og formidling

[rediger | rediger kilde]
Ni minutters video som forklarer Open Access
opphavsmann: Jorge Cham

Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.[143] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, NTNU Open.[144]

NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020.[145] For å øke åpen publisering (Open access (OA)),[146] har NTNU også opprettet et publiseringsfond.[147] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.[148] Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.[149] EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.[150]

Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.

NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater på det populærvitenskapelige nettstedet Gemini.no. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter.[151] I juni 2019 endret den engelske utgaven av forskningsnettstedet navn til Norwegian SciTech News.[152]

NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer på spørsmål innen mange forskningsområder.[153]

Kjønnsbalanse

[rediger | rediger kilde]
Professor Fiskaa med arkitektstudenter, rundt 2000
Foto: Sverre Flack

Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagområdene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, både når det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter.

Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker også innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %.[154] En av årsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsing på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «Jentedagen»,[155] for jenter på videregående skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag.[156] «Jenteprosjektet Ada» er en videreføring og utvidelse av «Jenter og data», som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi.[157] Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlige Teknologicampen for å rekruttere jenter til IKT.[158]

Når det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.[159] Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt så mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer.[160]

Både NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser også organisasjonsendringen som en mulighet til å fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»[161]

Rangeringer

[rediger | rediger kilde]

THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjelder publiseringssamarbeid med én enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF.[162] NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
CWUR World University Rankings[163] 178 176 182 178 162 263 267 270 243 286 • • • • • • • • • • •
U-Multirank[164] 9 7 9 7 10 6 • • • • • • • • • • •
Academic Ranking of World Universities[165] 101-150 101-150 101-150 101-150 101-150 101-150 101-150 101-150 101-150 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[166] 189 199 205 210 217 218 216 233 303 331 287 240 (2011/2012) • • • • • • • • •
THE World University Rankings[167] 401-500 401-500 401-500 401-500 401-500 351-400 251-300 351-400 351-400 251-275 251-275 251-275 251-275 • • • • • • • •
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[168]

352 352 369 360 359 259 259 259 254 246 251 289 266 237 270 328 301 • • • •
Webometrics[169] 202 202 187 187 182 892 212 202 174 133 142 72 116 49/61 54 • • • • • •

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Nobelprisvinnere

[rediger | rediger kilde]

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn. I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

Æresdoktorater og andre hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]
Fra venstre: Rektor Bovim, Ingar Dragset, Michael Elmgreen. Kunstnerduoen Elmgreen & Dragset ble utnevnt til æresdoktorer ved NTNU i 2015
Foto: Thor Nielsen/NTNU
Se også: Liste over æresdoktorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.[171]

NTNU deler også ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre:

Campuser og delområder

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NTNUs campuser

Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim per 2015
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor:[177]

  • Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
  • Elgeseter: NTNU Handelshøyskolen (tidligere HiST)
  • Gløshaugen: I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag.
  • Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og Akrinn[178]
  • Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning
  • Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen
  • Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning
  • Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1. januar 2017 inn i Teknologibygget på Kalvskinnet)
  • Tyholt: marin teknikk
  • Levanger: HUNT forskningssenter er formelt tilknyttet NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap siden 2001.

Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet:

  • NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse.[179]
  • NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiske fag og helsefag.[180]

NTNU har også virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll på Dovre; Brattøra, Granåsen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen NTNUs campuser.

Campusutvikling i Trondheim

[rediger | rediger kilde]
Kart som viser konkurranseområdet for idé- og plankonkurransen. (Rød ellipse)

De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.[181] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.[182] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen.

I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen,[183] og i januar 2016 ble Campusprosjektet på NTNU satt i gang for å realisere regjeringens vedtak.[184] I løpet av våren utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling[185] og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.[186]

Idé- og plankonkurranse

I november 2016 ble første del av en idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som også var representert i juryen.[187] I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt på at de eksisterende park- og grøntarealene på og rundt Gløshaugen skulle taes vare på «i så stor grad som mulig».[188] I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.[189]

15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret «KOHT arkitekter» hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med å utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim.[190] Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.[191]

Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og måtte omarbeides.[192]

Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv,[193] Trondheims befolkning og i media.[194][195]

6. mars 2018 vedtok bygningsrådet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel[196] bør unngås, at det ikke skal bygges i parken langs Klæbuveien, og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares.[197][198]

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe bekjentgjorde i mars 2022 at campus-prosjektet må reduseres med flere milliarder kroner fra de 11,8 mrd prosjektet da var kostnadsberegnet til.[199]

Noen av NTNUs bygninger

Studentliv

[rediger | rediger kilde]
Studenttingsmøte i rådssalen, Hovedbygningen på Gløshaugen. Desember 2015

I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø.[200]

Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.[201]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og Studentersamfundet i Trondhjem, eller «Samfundet». Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres i Trondheim hvert andre år.

Samfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.[202] Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.

Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

Studentorganisasjonen Bindeleddet NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom studentene på studiet Industriell økonomi og teknologiledelse, og næringslivet.[203] Det finnes også flere slike organisasjoner for mange av de andre linjeforeningene på NTNU. Dette inkluderer for eksempel Bedriftskontakten til Timini, linjeforeningen for studenter på Nanoteknologi.

NTNU Alumni er et nettverk for tidligere og nåværende studenter og ansatte, som bor og arbeider både i inn- og utland.[204]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Fakta om NTNU
  2. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ iaks.sport, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «EASSH Members», arkiveringsdato 30. mai 2023, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 7. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ eosc.eu, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
  11. ^ Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
  12. ^ St meld nr 24 (1995–96)
  13. ^ Brandt og Nordal, s. 22
  14. ^ fra NTNUs informasjon om opprettelsen av NTNU
  15. ^ Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget
  16. ^ Rektoratets blogg NTNU
  17. ^ NTNU blir landets største universitet
  18. ^ «NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 28. januar 2015. 
  19. ^ Meld. St. 18 (2014–2015). Tilrådingen til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet ble vedtatt i statsråd samme dag
  20. ^ Bovim, Gunnar; Helge Klungland; Marianne Synnes; Jørn Wroldsen (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: Adresseavisen
  21. ^ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
  22. ^ «Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 23. februar 2016. 
  23. ^ Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: Forskerforum
  24. ^ «Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 23. februar 2016. 
  25. ^ «Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 23. februar 2016. 
  26. ^ Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen
  27. ^ NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen
  28. ^ «Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 23. februar 2016. 
  29. ^ Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: Khrono
  30. ^ Tidsplan for fusjonen
  31. ^ «Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenken går til DBHs «forside»». Arkivert fra originalen 5. desember 2010. Besøkt 25. februar 2016. 
  32. ^ Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside. (besøkt 20. februar 2016)
  33. ^ Flickr-album med alle styre- og varamedlemmer
  34. ^ «NTNUs styremedlemmer». www.ntnu.no. Besøkt 16. august 2018. 
  35. ^ §9-3 om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
  36. ^ Kunnskapsdepartementet (28. juni 2021). «Nytt styre ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  37. ^ NTNUs informasjon om ansettelsen av Bovim.
  38. ^ Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
  39. ^ a b Universitetsavisa (15. desember 2023). «Tor Grande er konstituert som ny rektor ved NTNU». Universitetsavisa. Besøkt 15. desember 2023. 
  40. ^ a b Rektors lederteam
  41. ^ Javorovic, Benedikt Erikstad (9. juli 2021). «Anne Borgs nye superdirektør lyses ut under nytt navn». www.universitetsavisa.no. Besøkt 18. august 2021. 
  42. ^ Protokoll fra møte tirsdag 19. mars 2013. NTNU
  43. ^ Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: Adresseavisen, s. 8
  44. ^ Notat fra Rektor til Styret
  45. ^ Rektorer ved institusjonene som ble innlemmet i NTNU i 1996
  46. ^ MELAND, SVEIN INGE (26. januar 2009). «Digernes fortsetter som NTNU-rektor». adressa.no. Besøkt 8. juli 2024. 
  47. ^ [1]
  48. ^ Oksholen, Tore (16. august 2019). «Gunnar Bovim går av som rektor». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 17. august 2019. Besøkt 16. august 2019. 
  49. ^ «NTNU-rektoren trekker seg». Khrono. 15. desember 2023. Besøkt 17. januar 2024. 
  50. ^ «Rektor og rektors lederteam - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 1. april 2024. 
  51. ^ Javorovic, Benedikt Erikstad; Oksholen, Tore (15. mai 2024). «Tor Grande blir ny rektor ved NTNU». www.universitetsavisa.no. Besøkt 8. juli 2024. 
  52. ^ NTNUs informasjon om navnebruk f.o.m. 2016
  53. ^ «Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 18. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  54. ^ Opheim, Aagot (15. april 2016) «Dette skal NTNU-fakultetene hete». I: Adresseavisen
  55. ^ «Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) «Medisin vant fram - delseier til to andre». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 15. august 2016. Besøkt 6. juli 2016. 
  56. ^ Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)
  57. ^ «Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar». Arkivert fra originalen 30. september 2015. Besøkt 28. oktober 2014. 
  58. ^ Mikkelsen, Solveig (15. september 2023). «Demonstrerte mot at NTNU har stengt Norges eldste vitenskapelige bibliotek». www.khrono.no. Besøkt 1. april 2024. 
  59. ^ NTNUs oversikt over administrative enheter
  60. ^ oversikt over NTNUs studieprogram
  61. ^ Tall og fakta om UiO
  62. ^ NTNUs utdanningsområder
  63. ^ Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU
  64. ^ NTNUs nettsted for kvalitetssikringssystemet
  65. ^ NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem Arkivert 1. november 2014 hos Wayback Machine.
  66. ^ Brandt og Nordal, s. 442
  67. ^ NTNUs informasjon om Entreprenørskolen
  68. ^ Universitetsloven § 1-3 i)
  69. ^ «Videreutdanning, deltid og nettstudier - NTNU VIDERE - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 5. februar 2020. 
  70. ^ «NTNUs kontor i Oslo». www.ntnu.no. Besøkt 29. august 2019. 
  71. ^ Nettsted for Toppundervisningssatsingen
  72. ^ Notat fra NTNUs styre 10.06.2015
  73. ^ Diku. «Senter for framifrå utdanning (SFU)». diku.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. april 2021. Besøkt 3. mars 2021. 
  74. ^ NTNU om tildelingene
  75. ^ «Søk om merittering - Wiki - Brukerveiledninger for NTNUere - innsida.ntnu.no». innsida.ntnu.no. Besøkt 25. januar 2018. 
  76. ^ «Emne». www.khrono.no. 23. desember 2023. Besøkt 1. april 2024. 
  77. ^ «Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene». I: [[Universitetsavisa]]». Arkivert fra originalen 21. september 2017. Besøkt 1. februar 2016. 
  78. ^ a b NTNU om universitetsskolene
  79. ^ Vitenskapsmuseets forskning
  80. ^ NTNUs forskning
  81. ^ NTNUs oversikt over laboratorier
  82. ^ NTNUs nettsted for muliggjørende teknologier
  83. ^ NTNU tematiske satsingsområder
  84. ^ NTNU Toppforsknings nettsted
  85. ^ Stjerneprogrammet NTNU
  86. ^ «NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014». Arkivert fra originalen 19. oktober 2014. Besøkt 15. oktober 2014. 
  87. ^ EUs rammeprogram Horisont 2020
  88. ^ NTNUs prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og 7. rammeprogram
  89. ^ NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC
  90. ^ Det europeiske forskningsrådet (ERC)
  91. ^ ««NTNU på plass i Brussel», Adresseavisen (23. september 2015)». Arkivert fra originalen 15. oktober 2015. Besøkt 24. september 2015. 
  92. ^ «Brusselkontor». www.ntnu.no. Besøkt 11. september 2018. 
  93. ^ ««NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan», Universitetsavisa (10. desember 2015)». Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 31. mai 2016. 
  94. ^ Normannsen, Sølvi Waterloo (10. desember 2015). «NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2018. Besøkt 17. januar 2019. 
  95. ^ «Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd». Arkivert fra originalen 27. desember 2016. Besøkt 14. oktober 2014. 
  96. ^ NTNUs oversikt over SFI
  97. ^ Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd
  98. ^ NTNUs oversikt over SFF
  99. ^ «Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd». Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 15. oktober 2014. 
  100. ^ «Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)». Arkivert fra originalen 4. august 2016. Besøkt 31. mai 2016. 
  101. ^ NTNUs oversikt over FME
  102. ^ K.G. Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
  103. ^ Kondiskalkulator, CERG
  104. ^ Makspulskalkulator/HF max kalkulator
  105. ^ K.G. Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
  106. ^ «NTNU Onsager Fellowship». Arkivert fra originalen 20. oktober 2014. Besøkt 27. oktober 2014. 
  107. ^ NTNU Sealabs nettsted
  108. ^ om SINTEFs miljølaboratorier i Sealab Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  109. ^ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  110. ^ «ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013». Arkivert fra originalen 19. oktober 2014. Besøkt 15. oktober 2014. 
  111. ^ «Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 7. mars 2016. 
  112. ^ NTNU NanoLab
  113. ^ NorFab
  114. ^ NTNUs informasjon om Gemini-sentrene, med liste over alle
  115. ^ «Gassteknisk senter åpnet». gamle.universitetsavisa.no. Besøkt 23. januar 2021. 
  116. ^ Prosjekt Norge
  117. ^ Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
  118. ^ Innovasjonssenteret Gløshaugen
  119. ^ NTNU TTO Technology Transfer AS
  120. ^ NTNU Discovery
  121. ^ Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre
  122. ^ «Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler». Arkivert fra originalen 20. oktober 2014. Besøkt 14. oktober 2014. 
  123. ^ Forskerskoler NTNU samarbeider om
  124. ^ «Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside». Arkivert fra originalen 5. desember 2010. Besøkt 25. februar 2016. 
  125. ^ «Lov om universiteter og høyskoler». 
  126. ^ Tolkning av begrepet fra et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid Arkivert 3. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  127. ^ Fakultetets omtale av begrepet
  128. ^ Regjeringens informasjon om programmet
  129. ^ «Om stipendiatprogrammet». Arkivert fra originalen 14. mars 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  130. ^ NTNUs innformasjon om programmet
  131. ^ Kunnskapsdepartementet (5. januar 2018). «Ny doktorgrad – ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 3. mai 2018. 
  132. ^ «Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger». Arkivert fra originalen 14. mars 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  133. ^ TTO Technology Transfer Office
  134. ^ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» Gemini, 1. juli 2007
  135. ^ «Innovasjonsmiljøet ved NTNU og SINTEF». Arkivert fra originalen 29. november 2014. Besøkt 19. november 2014. 
  136. ^ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», Gemini, 4. februar 2014
  137. ^ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN
  138. ^ IPiN Intellectuell Property Institute of Norway Arkivert 26. juni 2017 hos Wayback Machine.
  139. ^ «CIPs offisielle nettsted». Arkivert fra originalen 29. juli 2017. Besøkt 9. februar 2017. 
  140. ^ Vartdal, Tekst: Ragnhild (9. juli 2020). «Universitetet i Oslo, NTNU og NHH får status som «European University»». khrono.no (på norsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  141. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  142. ^ admin. «Home». Enhance (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. oktober 2020. Besøkt 9. juli 2020. 
  143. ^ Rektors notat til fakultetene om arkivet
  144. ^ «Åpen publisering (Open Access) - UB». www.ntnu.no. Arkivert fra originalen 5. september 2019. Besøkt 5. september 2019. 
  145. ^ NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020
  146. ^ Åpen publisering/Open accsess
  147. ^ «Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13». Arkivert fra originalen 29. november 2014. Besøkt 19. november 2014. 
  148. ^ NTNU Open Access Journals
  149. ^ «Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. november 2014. Besøkt 19. november 2014. 
  150. ^ [Horizon 2020 om Open Access]
  151. ^ Forskningsmagasinet Gemini
  152. ^ akmarida (17. juni 2019). «English Gemini changes name». NTNU Nyheter. Arkivert fra originalen 20. juni 2019. Besøkt 20. juni 2019. 
  153. ^ NTNUs ekspertlister
  154. ^ Brandt og Nordal, s. 475
  155. ^ NTNUs informasjon om Jentedagen 2016
  156. ^ Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»
  157. ^ Brosjyre for «Jenter og data» Arkivert 15. februar 2016 hos Wayback Machine.
  158. ^ Teknologicampens nettsted
  159. ^ «Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) «Ti grafer som viser hvordan det står til med kjønnsbalansen». I: Universitetsavisa.no». Arkivert fra originalen 8. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016. 
  160. ^ «Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) «NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene». I: Universitetsavisa.no». Arkivert fra originalen 22. mai 2016. Besøkt 9. juni 2016. 
  161. ^ Strukturreformkonferansens nettsted
  162. ^ THE Worlds University Rankings
  163. ^ CWUR World University Rankings
  164. ^ «U-Multirank». Arkivert fra originalen 13. oktober 2022. Besøkt 23. september 2021. 
  165. ^ Academic Ranking of World Universities
  166. ^ CWTS Leiden Ranking
  167. ^ THE World University Rankings
  168. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  169. ^ Webometrics Ranking of World Universities
  170. ^ Normannsen, Sølvi W. (8. desember 2014). «John O´Keefe blir professor II ved NTNU». Arkivert fra originalen 21. desember 2018. Besøkt 4. januar 2015. 
  171. ^ Devik (1960), s. 151
  172. ^ Filmprisen, litteraturprisen og kammermusikkprisen har nye navn fra høsten 2017. Tidligere het de NTNU Filmpris; NTNU Litteraturpris og NTNU Kammermusikkpris. Mer informasjon tilgjengelig fra NTNU Kommunikasjonsavdelingen
  173. ^ «Fra Kosmoramas omtale av prisen». Arkivert fra originalen 7. september 2017. Besøkt 7. september 2017. 
  174. ^ Rishaug, Frida (14. juli 2017). «Ny litteraturpris i Trondheim». Adresseavisen. 
  175. ^ «NTNUs ærespris». innsida.ntnu.no. Besøkt 13. februar 2018. 
  176. ^ «Kultursamarbeid». NTNUs kultursamarbeid. NTNU. Besøkt 29. januar 2018. 
  177. ^ NTNUs oversikt over campuser og andre universitetsområder
  178. ^ om Teknologibygget
  179. ^ «NTNU i Gjøvik». www.ntnu.no. Besøkt 11. september 2018. 
  180. ^ «NTNU i Ålesund». www.ntnu.no. Besøkt 11. september 2018. 
  181. ^ Konseptvalgutredningen
  182. ^ «Visjonsrapportens sammendrag» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. oktober 2014. Besøkt 26. oktober 2014. 
  183. ^ «Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: Universitetsavisa.no». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 15. september 2015. 
  184. ^ om Campusprosjektet
  185. ^ Kvalitetsprogrammet
  186. ^ [(https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1269933790/Lokaliseringsrapport+etter+h%C3%B8ring/0210ca94-6a43-4428-b5a4-935308b04813 om overordnet lokalisering]
  187. ^ NTNUs nettsted med informasjon om konkurransen
  188. ^ Trondheim kommunes høringsuttalelse
  189. ^ Lundmo, Trygve (3. mai 2017). «Campus-konkurransen kom på feil tidspunkt». Adresseavisen. 
  190. ^ Konkurransebidraget «Veien videre»
  191. ^ Oksholen, Tore (15. mai 2017). «- Vi har et fleksibelt prosjekt». Universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 19. mai 2017. Besøkt 15. mai 2017. 
  192. ^ Opheim, Aagot … [et al.] (18. mai 2017). «Dette er for voldsomt - »Kampen om campus:». Adresseavisen. 
  193. ^ Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen
  194. ^ Semb, Ingebjørg (6. april 2017). «En unik ressurs». Arkitektnytt. 
  195. ^ Bjørgan, Espen Halvorsen (8. mai 2017). «–NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt». Universitetsavisa. Arkivert fra originalen 15. mai 2017. Besøkt 11. mai 2017. 
  196. ^ «Kommuneplanens arealdel 2012-2024» (på norsk). Besøkt 3. mai 2018. 
  197. ^ «Planprogram for samlet campus i Trondheim» (på norsk). Besøkt 3. mai 2018. 
  198. ^ Oksholen, Tore (6. mars 2018). «Politikerne vedtok vern av parken». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 3. mai 2018. 
  199. ^ Oksholen, Tore (27. mars 2022). «Ola Borten Moe varsler kutt i campusprosjektet på «mange millarder kroner»». www.universitetsavisa.no. Besøkt 5. april 2022. 
  200. ^ SHoT 2014, s. 7
  201. ^ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget Arkivert 15. desember 2014 hos Wayback Machine.
  202. ^ Fra NTNUIs nettsted Arkivert 14. oktober 2014 hos Wayback Machine. Lest 8. oktober 2014
  203. ^ «Bindeleddet-NTNU». Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  204. ^ «NTNU Alumni». www.ntnu.no. Besøkt 22. november 2018. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_teknisk-naturvitenskapelige_universitet&oldid=24698990»