Richard E. Byrd

Richard E. Byrd
Født	Richard Evelyn Byrd; 25. okt. 1888; Winchester
Død	11. mars 1957 (68 år); Boston
Beskjeftigelse	Oppdagelsesreisende, offiser, oseanograf, flyger
Utdannet ved	University of Virginia; Virginia Military Institute; United States Naval Academy
Ektefelle	Marie Donaldson Ames
Far	Richard Evelyn Byrd sr.
Mor	Ellinor Bolling Flood
Søsken	Harry F. Byrd
Barn	Richard Evelyn Byrd III
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Æresgravlunden i Arlington (1957)
Utmerkelser	24 oppføringer Distinguished Flying Cross; Legionær av Legion of Merit; Medal of Honor; International Rescue Committees Freedom Award (1960); Hubbard-medaljen (1926); Vega-medaljen (1948); Navy Cross; Patron’s Medal (1931) (neste: Prince Aimone, 4th Duke of Aosta, forrige: Carsten Borchgrevink); Kongressens gullmedalje; National Aviation Hall of Fame (1968); World War II Victory Medal; Langley Gold Medal (1929); David Livingstone Centenary Medal (1929); Navy Distinguished Service Medal; Médaille Interalliée 1914-1918; Asiatic-Pacific Campaign Medal; Honorary Scout; Ridder av Æreslegionen; Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey; Legion of Merit; American Campaign Medal; European-African-Middle Eastern Campaign Medal; Antarctica Service Medal; Honorary Member of the American Polar Society
Våpenart	United States Navy, United States Navy
Militær grad	Kontreadmiral
Deltok i	Første verdenskrig, andre verdenskrig
IMDb	IMDb
	Våpenskjold
	Richard E. Byrd på Commons

Richard Evelyn Byrd (født 25. oktober 1888, død 11. mars 1957) var en amerikansk admiral, polarforsker og flypioner. Han deltok som ekspedisjonsleder og navigatør på flygninger som krysset Atlanterhavet, deler av Polhavet og deler av Antarktisplatået. Byrd hevdet at hans ekspedisjoner var de første som hadde nådd både Nordpolen og Sørpolen med fly.

Biografi

Richard Evelyn Byrd ble født i en rik virginiafamilie den 25. oktober 1888. Han startet sin utdannelse ved University of Virginia før han søkte seg over til, og ble utdannet ved United States Naval Academy i 1912. Han lærte å fly under første verdenskrig som kadett i den amerikanske marine US Navy hvor han fikk en sterk interesse for flyvning og utviklet nye teknikker for navigering av fly i åpent farvann, bruk av avdriftsindikator og sekstant. Hans ekspertise på dette område førte til at han ble tatt ut til marinens atlanterhavsflyvning i 1919. Av de tre NC-4 flybåtene var det bare en som klarte å fullføre turen.

Flygning mot Nordpolen, 1926

Den 9. mai 1926 gjorde Byrd og Floyd Bennett et forsøk på å fly over Nordpolen. Ved tilbakekomst til Ny-Ålesund, Spitsbergen hevdet de å ha vært over polen, men de var ikke i stand til å presentere navigasjonsdata som kunne bekrefte deres påstand. Senere granskning av deres dagbøker, reisetiden, flyets fart og analyser av vær- og vindforhold førte til at bl.a. Bernt Balchen har fremsatt betydelig tvil om de virkelig nådde Nordpolen. Ikke desto mindre skaffet turen Byrd berømmelse og sikret ham finansiell støtte for videre fremstøt mot Sydpolen

Atlanterhavsflyvningen 1927

Byrd med et mannskap på tre, blant dem Bernt Balchen, fløy med sin Fokker Trimotor «America» et forsøk på å fly Non-stop fra New York 29. juni 1927 til Paris. Turen endte med en nødlanding i Bretagne

Første ekspedisjon til Antarktis og Sydpolen, 1928–1930

I 1928 startet Byrd sin første ekspedisjon til Antarktis. Byrd hadde på forhånd søkt råd av den norske polfareren Roald Amundsen i forkant av ekspedisjonen. Byrd valgte å følge mange av rådene til Amundsen^[9] Ekspedisjonen omfattet fartøyene DS «The City of New York» og «Eleanor Bolling» samt tre fly. En base ble opprettet i Hvalbukta på Rossbarrieren, og de startet vitenskapelige ekspedisjoner med hundeslede, snowmobile, og fly. Fotografiske ekspedisjoner og geologiske undersøkelser ble foretatt gjennom den antarktiske sommeren. Ekspedisjonen hadde konstant radioforbindelse med omverdenen.

Etter sin første vinter i basen ble ekspedisjonen gjenopptatt og den berømte flyvningen mot Sydpolen og tilbake startet. Byrd, sammen med sin co-pilot/navigatør Bernt Balchen, co-pilot/radioman Harold June, og fotograf Ashley McKinley, fløy den 28. november 1929 «Floyd Bennett» til Sydpolen og tilbake i løpet av 18 timer, 41 minutter. ^[10] De hadde vanskeligheter med å få tilstrekkelig høyde for å nå opp til Polplatået og måtte dumpe tomme bensintønner, såvel som all reserveproviant. Turen ble gjennomført med hell og førte Byrd inn i historiebøkene. Etter nok en sommer returnerte ekspedisjonen den 18. juni 1930.

Den 21. desember 1929 utnevnte Kongressen i USA Byrd til kontreadmiral, bare 41 år gammel. Han ble den yngste admiralen i landets historie.

Byrds senere ekspedisjoner til Antarktis

Byrd gjennomførte ytterligere fire ekspedisjoner til Antarktis fra 1933–35, 1939–40, 1946–47 og 1955–56.

På sin andre ekspedisjon i 1934 tilbrakte Byrd fem vintermåneder alene i en hytte og utførte meteorologiske målinger. Han ble kullosforgiftet og var nær ved å omkomme. Det var bare på grunn av at hans daglige radiomeldinger ble uklare at hans kolleger ved basen fattet mistanke og tok seg frem til hytten.

Etter to mislykkede turer klarte ekspedisjonens lege og to andre menn å komme seg frem til hytten. De oppholdt seg der til 12. oktober da et fly fra basen kunne hente Byrd og legen ut. De andre tok seg tilbake til basen med traktor.

Byrds tredje ekspedisjon, United States Antarctic Service Expedition, var den første hvor han hadde offisiell støtte fra den amerikanske regjering. Bare få måneder etter ankomst til Antarktis måtte han returnere til Washington i mars 1940 da det på grunn av krigen var ønskelig med hans tilstedeværelse i USA. Resten av ekspedisjonen forble i Antarktis.

Den fjerde ekspedisjonen, Operation Highjump, var den hittil største antarktiske ekspedisjonen.

Byrd ledet også Operation Deep Freeze hvor det ble opprettet en permanent antarktisk base ved McMurdo Sound, i Hvalbukta og på Sydpolen i 1955. Da var han ledsaget av Andrew Van Mincey, som Minceybreen er oppkalt etter. Denne gangen ble han i Antarktis kun noen få måneder.

Utmerkelser

Da Richard Byrd døde den 12. mars 1957, hadde han oppnådd å få 22 utmerkelser. Av disse ble ni tildelt for tapperhet og to for heltemot ved å redde andres liv.

Blant medaljene er Medal of Honor, Congressional Life Saving Medal, Navy Distinguished Service Medal, Distinguished Flying Cross og Navy Cross.

I 1927 ble flyplassen i City of Richmond gitt navnet Richard Evelyn Byrd Flying Field, nå Richmond International Airport, i Henrico County. Byrds Fairchild FC-2W2, NX8006, «Stars And Stripes» er plassert i Virginia Aviation Museum på utlån fra National Air and Space Museum, Washington, D.C.

Et krater på Månen har fått hans navn, og Mount Byrd på Rossøya i Antarktis er oppkalt etter ham. Ved den amerikanske Antarktis-basen McMurdo Station er oppført Richard E. Byrd Historic Monument, en bronsebyste av svart marmor oppført i 1965 med beskrivelse av Richard Byrds polarvirksomhet. Bysten er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.

Byrd ble innlemmet i National Aviation Hall of Fame i 1968.

Se også

Liste over antarktisekspedisjoner

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-E-Byrd, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Richard Evelyn Byrd, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000489, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10436, oppført som Richard Evelyn Byrd^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ancexplorer.army.mil^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gold Medal Recipients^{[Hentet fra Wikidata]}
^ National Aviation Hall of Fame-ID richard-evelyn-byrd^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Verdens første flytur over Sydpolen, Agderposten, 22.11.2019
^ Med Byrd og Balchen til Sydpolen, Avtrykk.no, 28.11.2019

Eksterne lenker

(en) Richard E. Byrd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Richard E. Byrd på Internet Movie Database
(sv) Richard E. Byrd i Svensk Filmdatabas
(en) Richard E. Byrd hos TV Guide
(en) Richard E. Byrd hos TV Guide
(en) Richard E. Byrd hos The Movie Database
(en) Richard E. Byrd hos American National Biography
(en) National Aviation Hall of Fame
(en) To the Pole: The Diary and Notebook of Richard E. Byrd, 1925–1927.
(en) The Flight of the 'America' – 1927
(en) Richard E. Byrd 1888-1957.
(en) Alone Byrds beretning fra 1938 om hans overvintring på Advance Base i 1934
(en) Papers of Admiral Richard E. Byrd
(en) Byrds grav i Arlington Æreskirkegård
(en) Nordpolsflyet «Josephine Ford»

(en) Wikiquote: Richard E. Byrd – sitater

[hash-a3f5db3f28d9d0c90e7acfa69f681d9c4938323f-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-E-Byrd, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a3c64824d33d430c01408d2b6107e994c754f7aa-2] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Richard Evelyn Byrd, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-53b6f2be55b13847287010ff5e89f02ce715d038-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000489, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-23085cd693faf015ddb843c9474c649325f1c948-4] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10436, oppført som Richard Evelyn Byrd^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b4a284721986aaf293f9f5675865cacf3168c479-5] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f2f66c46d61616f7497f7ed760cc50e838954822-6] xplorer.army.mil^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7f74a0af4eacf93a0c67b0430f492423ff44fe3f-7] Gold Medal Recipients^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4736e906db9f8652508d8905b6463a4e6071b602-8] National Aviation Hall of Fame-ID richard-evelyn-byrd^{[Hentet fra Wikidata]}

[9] Verdens første flytur over Sydpolen, Agderposten, 22.11.2019

[10] Med Byrd og Balchen til Sydpolen, Avtrykk.no, 28.11.2019

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]