Peppermynte
| Peppermynte | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mentha piperita L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| peppermynte[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Leppeblomstordenen | ||
| Familie | Leppeblomstfamilien | ||
| Slekt | Mynteslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Peppermynte (Mentha × piperita) er en hybrid i mynteslekten. Den er en hardfør urteplante med mørkegrønne blad og rødlige stilker som blir inntil 60 cm høye. Blomsteraksene er rosalilla og hele planten dufter sterkt.
Det finnes to typer peppermynte, nemlig svart og hvit peppermynte, der det svart har mørke lilla stilker, mens den hvite har grønne stilker og blader. I butikkene finner du ofte marokkansk mynte, som er en type peppermynte med rødlige blader og sterk peppermynteduft. En annen vanlig art er sveitsisk mynte, som er en frodig hvit peppermynte med grønne blader som lukter av peppermynte.
Som nyttevekst ble den først beskrevet i 1696 av den engelske naturforsker John Ray. Plantens medisinske verdi ble snart anerkjent, og den blir nå dyrket over hele verden.
Dyrking og formering
[rediger | rediger kilde]Peppermynte trives på åpne plasser i godt gjødslet, fuktig jord. Den kan ikke såes fra frø da den er steril, i og med den er en hybrid mellom grønnmynte og vassmynte. Frø som går under navnet «peppermynte» er ofte grønnmynte. Plant biter av utløperne med røtter 5 cm dypt om våren når det ikke lenger er fare for frost. Det er fornuftig å grave den ned i en beholder uten bunn for å hemme rotspredningen som ellers kan ødelegge for andre planter. Peppermynte kan godt dyrkes i egen beholder. Vann godt og klipp regelmessig.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Oljen som utvinnes fra planten brukes som smertestillende middel ved forstuinger, sår og tannpine. Peppermynteolje brukes som smakstilsetning i konfekt, kaker og desserter. Peppermynteblad tilsettes fruktsaft og fruktsalat, og drysses på ertesuppe, gulrøtter eller squash. Peppermynteis er forfriskende og velsmakende, og iste av peppermynteblad virker svalende på varme sommerdager. Peppermynte er også en appetittvekker. Peppermynteolje inneholder stoffer som ser ut til å redusere kramper i fordøyelseskanalen; den har også en bevist signifikant symptomlindrende effekt ved irritabelt tarmsyndrom[3]. Når peppermynteolje smøres på huden, kan det føre til en varmere hudoverflate, noe som kan lindre smerter under huden.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for peppermynte Mentha ×piperita som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023.
- ^ «Efficacy of Peppermint oil in diarrhea predominant IBS - a double blind randomized placebo - controlled study.)» (på norsk). Pubmed. Besøkt 7. juli 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Peppermynte i Encyclopedia of Life
- (en) Peppermynte i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Peppermynte hos Dyntaxa
- (en) Peppermynte hos ITIS
- (en) Peppermynte hos The International Plant Names Index
- (en) Peppermynte hos Tropicos
- (en) Kategori:Mentha × piperita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mentha × piperita – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mentha × piperita – detaljert informasjon på Wikispecies
- NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT) Arkivert 11. oktober 2011 hos Wayback Machine.
