Malawi

Malawi, offisielt Republikken Malawi, er en innlandsstat i Sørøst-Afrika som grenser til Tanzania i nord, Zambia vest og Mosambik i sør og i øst. Landet har en befolkning på 16.36 millioner (2013).

Republikken Malawi
Republic of Malaŵi
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Malawier, malawisk
Grunnlagt		6. juli 1964
Oppkalt etter		Malawisjøen
Hovedstad		Lilongwe
Tidssone		UTC+2
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 100 118 484 km² 20,6 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 62 18 622 104 (2017)
Bef.tetthet		157,17 innb./km²
HDI		0,512 (2021)
Styreform		Republikk
President		Lazarus Chakwera
Offisielle språk		Chichewa og Engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 6. juli 1964
Valuta		Malawisk kwacha (MWK)
Nasjonalsang		«Mlungu dalitsani Malaŵi»
ISO 3166-kode		MW
Toppnivådomene		.mw
Landskode for telefon		+265
Landskode for mobilnett		650
Malawi på Commons

Historie

Malawis første president Hastings Banda med Tanzanias president Julius Nyerere

Rester etter hominider har blitt identifisert i Malawi som dateres mer enn en million år tilbake. Tidlige mennesker bodde i nærheten av Malawisjøen for 50 til 60 000 år siden. Menneskerester på et funnsted datert til rundt år 8000 f.Kr. viser fysiske karakteristikker som ligner mennesker som i dag bor på Afrikas horn. Funn fra et annet sted, datert til 1500 f.Kr., har restene trekk som minner om san–folket.

De tidligste innbyggeren i området var khoisan jegere og samlere. De var stort sett erstattet av bantu-stammene under bantu-migrasjonene. Selv om portugiserne nådde området i det 16. århundre, var den første betydelige kontakten ankomsten av David Livingstone langs den nordlige kysten av Malawisjøen i 1859. Etter dette opprettet skotske presbyterianske kirker misjonsstasjoner i Malawi. Ett av deres mål var å få slutt på slavehandelen til Persiagulfen som fortsatte til slutten av det 19. århundre. I 1878 dannet en gruppe handelsmenn, de fleste fra Glasgow, African Lakes Company for å levere forsyninger og tjenester til misjonærene. Andre misjonærer, handelsmenn, jegere og plantere fulgte snart etter.

En konsul fra den britiske styresmakten fikk tittelen «konger og høvdinger i Sentral-Afrika» i 1883, og i 1891 etablerte britene Protektoratet Britisk Sentral-Afrika som innen 1907 hadde fått navnet Nyasaland-protektoratet (Nyasa er yao-ordet for «innsjø»). Britene fortsatte å ha kontroll i den første halvdelen av 1900-tallet, men denne perioden ble preget av et antall mislykkede malawiske forsøk på å skaffe seg uavhengighet. En voksende europeisk og amerikansk-utdannet afrikansk elite ble stadig mer høylytt og politisk aktive, først gjennom foreninger, og så gjennom Nyasaland African Congress (NAC) etter 1944.

I løpet av 1950-årene økte presset for uavhengighet da Nyasaland ble føyd sammen med Nord- og Sør-Rhodesia i 1953 til Sentralafrikansk Føderasjon. I juli 1958 returnerte Hastings Kamuzu Banda til landet etter et langt fravær i USA hvor han skaffet seg sin medisinske grad ved Meharry Medical College i Nashville i Tennessee i 1937, Storbritannia hvor han praktiserte medisin, og Ghana. Han overtok lederskapet i NAC som senere ble Malawi Congress Party (MCP). Banda ble i 1959 sendt til Gwelo-fengselet for sine politiske aktiviteter, men ble løslatt i 1960 for å delta i en grunnlovskonferanse i London.

Den 15. april 1961 vant MCP en overveldende seier i valgene til et nytt lovgivende råd. Det fikk også en viktig rolle i det nye utøvende rådet og styrte Nyasaland i alt annet enn navnet ett år senere. I en ny grunnlovskonferanse i London i november 1962 gikk den britiske regjering med på å gi Nyasaland selvstyrestatus året etter.

Banda ble statsminister den 1. februar 1963 selv om britene fremdeles kontrollerte Malawis finanser, sikkerhet og rettsvesenet. En ny grunnlov trådte i kraft i mai som gav praktisk talt fullstendig internt selvstyre. Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland ble oppløst 31. desember 1963, og Malawi ble et helt uavhengig medlem av Samveldet 6. juli 1964. To år senere ble Malawi republikk med Banda som sin første president. Landet ble også erklært en ettpartistat.

Banda ble erklært president på livstid i 1970 av MCP, og året etter konsoliderte han sin makt og ble utropt til president på livstid av selve Malawi. Den paramilitære vingen av MCP, Unge Pionérer, hjalp til med å holde Malawi under autoritativ kontroll frem til 1990-årene.

Økende indre uro og press fra malawiske kirker, særlig den katolske kirke anført av sin erkebiskop James Chiona, og fra det internasjonale samfunn førte til en folkeavstemning hvor det malawiske folket ble bedt om å stemme på enten et flerpartidemokrati eller fortsettelsen av ettpartistaten. Den 14. juni 1993 valgte folket med overveldende flertall flerpartisystemet. Frie og rettferdige nasjonalvalg ble holdt 17. mai 1994.

Bakili Muluzi, lederen for Forent Demokratisk Front (UDF), ble valgt til president i de valgene. UDF vant 82 av de 177 setene i nasjonalforsamlingen og dannet en koalisjonsregjering med Alliansen for Demokrati (AFORD). Koalisjonen ble oppløst i juni 1996, men noen av dens medlemmer forble i regjeringen. Malawis nyskrevne grunnlov (1995) fjernet spesialmakten som var reservert for MCP. Akselererende økonomisk liberalisering og strukturelle reformer fulgte den politiske forvandlingen.

15. juni 1999 holdt Malawi sitt andre demokratiske valg. Bakili Muluzi ble gjenvalgt til en ny femårsperiode som president, til tross for at en allianse av MCP og AFORD stilte mot UDF.

Malawi så sin første overgang mellom demokratisk valgte presidenter i mai 2004 da UDFs presidentkandidat Bingu wa Mutharika beseiret MCP kandidaten John Tembo og Gwanda Chakuamba som var støttet av en gruppe opposisjonspartier. UDF klarte derimot ikke å vinne flertallet av seter i parlamentet, som det hadde gjort i valgene i 1994 og 1999. Partiet sikret likevel et flertall med å alliere seg med partiformenn og tidligere president Muluzi og dannet en «regjering av nasjonal enhet» med flere opposisjonspartier. President Bingu wa Mutharika forlot UDF-partiet 5. februar 2005 på grunn av uenigheter med UDF, særlig over hans anti-korrupsjonskampanje. Han dannet sitt eget parti, Demokratisk Progressivt Parti (DPP).

Geografi

Fjellet Mulanje i sørlige Malawi

Malawi ligger sørøst i Afrika. Great Rift Valley går gjennom landet fra nord til sør. I denne fordypningen ligger Malawisjøen (også kalt Nyasasjøen), den tredje største innsjøen i Afrika som utgjør 20 % av Malawis areal. Shire-elva renner fra den sørlige enden av innsjøen og slutter seg til Zambezi 400 kilometer lenger sør i Mosambik. Øst og vest for riftdalen danner landet høye platåer, vanligvis mellom 900 og 1200 moh. I nord stiger Nyika-høylandet så høyt som 2600 moh. Sør for innsjøen ligger Shire-høylandene med en høyde på 600 til 1600 moh, og som stiger til fjellene Zomba og Mulanje på henholdsvis 2130 og 3048 moh. Lengst sør er høyden bare 60-90 moh.

Malawi er et av det subsahariske Afrikas tettest befolkede land. Befolkningen i Lilongwe, Malawis hovedstad siden 1971, overstiger 400 000. Alle regjeringsdepartementene og parlamentet ligger i Lilongwe. Blantyre forblir Malawis viktigste kommersielle senter og største by og har vokst fra antatte 109 000 innbyggere i 1966 til nesten 500 000 i 1998. Malawis president bor i Lilongwe, mens høyesterett ligger i Blantyre.

Malawis klima er generelt subtropisk. Regntiden varer fra november ut april. Der er lite eller ingen nedbør i det meste av landet fra mai til oktober. Det er varmt og fuktig fra oktober til april langs innsjøen og i den nedre Shire-dalen. Lilongwe er også varm og fuktig i disse månedene, men mindre enn i sør. Resten av landet er varmt i disse månedene. Fra juni til august er innsjøområdene og den sørligste delen komfortabelt varme, men resten av Malawi kan være kjølig om natten, med temperaturer fra 5° til 14 °C.

Øyene Likoma og Chizumulu i Malawisjøen tilhører Malawi, men ligger innenfor Mosambiks farvann og danner maritime eksklaver.

Demografi

Barn i Kasungu

Folkeveksten i Malawi i tusener

Malawi har hentet sitt navn fra maraviene, et bantu-folk som kom fra det sørlige Kongo for rundt 600 år siden. Da de nådde området nord for Malawisjøen, delte maraviene seg. En gren, forfedrene til dagens chewaer, flyttet sør til den vestlige bredden av sjøen. De andre, forfedrene til nyanjaene, flyttet ned den østre bredden til den sørlige delen av landet.

Innen 1500 hadde de to grenene av stammen etablert et kongedømme som strakte seg fra nord i dagens Nkhotakota til Zambezi i sør, og fra Malawisjøen i øst til Luangwa i vest.

Migrasjoner og stammekonflikter forhindret videre dannelse av et sammenføyd malawisk samfunn før det 20. århundre. I senere år har etniske forskjeller og stammetilhørighet blitt tonet ned. Det er derimot regionale forskjeller og rivalisering. Til tross for noen klare forskjeller, eksisterer ingen betydelig friksjon mellom stammegruppene, og forståelsen av malawisk nasjonalitet har begynt å slå rot. Malawierne er et landlig folkeslag, og de er generelt tradisjonalister og ikkevoldelige.

Chewaene utgjør 90 % av befolkningen i den sentrale regionen. Nyanja-stammen dominerer i sør og tumbukaene i nord. I tillegg lever et betydelig antall av tongaene i nord, ngoni, en sidegren av zuluene som kom fra Sør-Afrika på begynnelsen av 1800-tallet, lever i de nedre nordlige og lavere sentrale regionene og yaoene som hovedsakelig er muslimer, lever langs den sørøstlige grensen til Mosambik. Bantuer av andre stammer kom fra Mosambik som flyktninger.

Europeere og asiater lever også her. De fleste europeerne er briter og portugisere fra Mosambik, mens asiatene hovedsakelig er indere.

Alders- og familiestruktur

Per 2012 var ca. 45 % av befolkningen under 15 år og ca. 5 % over 60 år.

Ekteskap inngås ofte i ung alder og forekomsten av barneekteskap er blant de høyeste verden. Legal giftemålsalder er 18 år uten tillatelse og 15 år med foreldretillatelse. En undersøkelse foretatt i årene 2000-2011 viste at 50 % av kvinnene giftet seg før de fylte 18 år. Andelen er over 60 % for de med ingen eller lite utdannelse. Geografisk er andelen barneekteskap høyeste i de sentrale deler av Malawi (57 %) og lavest i de sørlige deler (44 %).

Polygami er vanlig blant den muslimske befolkningen samt blant enkelte andre etniske grupper.

Homofile forhold er forbudt etter malawisk lovgivning, med fengselsstraff inntil 14 år for homofili. Forbudet ble suspendert av president Joyce Banda i 2012. I 2014 sa også regjeringen til Peter Mutharika at man ville unnlate å straffefølge personer som brøt mot bestemmelsen.

Helse

Gjennomsnittlig forventet levealder i Malawi er 60 år for kvinner og 58 år for menn (2012).

Det er anslått at 10,6 % av befolkningen mellom 15 og 19 år har hiv/aids (2012), hvorav 13 % av kvinnene og 8 % av mennene. 120 000 barn ble anslått å ha hiv i 2009.

Dødeligheten blant barn under 5 år er 71 per 1000 fødte som er blant de høyste i verden, men en nedgang på 71 % siden 2000. Nedgangen blir antatt blant annet å skyldes bedre vaksinedekning og mer bruk av myggnett. Mødredødeligheten i forbindelse med graviditet og fødsel er også blant de høyeste i verden.

Andre helseproblem som bidrar til høy dødelighet er tuberkulose, malaria og diaré. I tillegg er forskjellige tropesykdommer utbredt.

Underernæring er et problem og 46 % av barna under 5 år regnes som hemmet i veksten.

Kosthold

Malawis viktigste matvare er mais, men som andre land i det sørlige Afrika, har Malawi gjentatte ganger blitt herjet av hungersnød siden 2002 da maten ble knapp for en tredjedel av befolkningen. 30 % av befolkningen var rammet i 2003.

Ifølge en FAO-rapport fra juni 2005, ville 4,22 millioner innbyggere, en fjerdedel av befolkningen, ikke ha nok mat i 2005 til å overleve. Sør i landet, var prosentandelen av den rammede befolkningen på mellom 55 og 76. I slutten av november 2005 ble de første dødsfallene fra hungersnøden registrert.

Disse gjentatte hungersnødene skyldes ulike faktorer:

• utbredte monokulturer
• dårlig distribuering av gjødsel
• tørke
• utbredt hiv-epidemi
• schistosomiasis
• malaria
• korrupsjon i styresmakten og restriksjoner på økonomisk frihet

Noen hjelpeorganisasjoner som Comunità di Sant'Egidio, katolske hjelpetjenester og andre lokale og internasjonaler organisasjoner forsøker å svare på hungersnøden ved å distribuere hjelpesendinger med mat. Regjeringen har også startet et program som skal hjelpe til i oppstart av gårder med maisfrø og gjødsel. Programmet var derimot gjenstand for alvorlig misbruk og noen ganger fikk ikke de fattigste noen av disse tingene som var øremerket dem. Dette programmet ble avbrutt av Bingu Wa Muntharika-administrasjonen som i stedet subsidierte gjødsel for de lokale bøndene.

Politikk

Styret av Malawi har vært et flerpartidemokrati siden 1994. Etter grunnloven av 1995 velges presidenten som både er statsoverhode og regjeringssjef, gjennom et generelt valg hvert femte år. Malawi har en visepresident som velges sammen med presidenten. Presidenten har også muligheten til å utnevne en visepresident nummer to, som må være fra et annet politisk parti. Medlemmene av det presidentutnevnte kabinettet kan hentes fra den lovgivende forsamlingen eller utenfor denne. Malawis nasjonalforsamling har 193 representanter, alle velges direkte for en femårsperiode. Grunnloven legger grunnlaget for to kamre, og det andre kammeret er et senat med 80 medlemmer, men til nå har det ikke blitt gjort noe for å sette sammen dette senatet. Senatet er tiltenkt å gi representasjon for tradisjonelle ledere og de forskjellige geografiske distriktene, i tillegg til forskjellige interessegrupper som kvinner, ungdommer og funksjonshemmede.

Grunnloven legger grunnlaget for et uavhengig rettsvesen. Malawis domstolsapparat er basert på den engelske modellen og består av lavere magistratsdomstoler, en høyere domstol og en appelldomstol. Det lokale styret utføres i 27 distrikter innenfor tre regioner administrert av regionale administratorer og distriktskommissærer som utnevnes av den sentrale styresmakten. Lokalvalg, det første i flerpartiperioden, fant sted 21. november 2000. UDF vant 70 % av setene i dette valget.

Det tredje flerpartivalget på president og nasjonalforsamling som opprinnelig var planlagt å utføres 18. mai 2004, ble utsatt i to dager etter en appell til den høyere domstolen fra opposisjonkoalisjonen Mgwirizano (enhet). Opptakten til avstemningen ble overskygget av opposisjonens påstander om ulovligheter i stemmeregistreringen. Observatører fra EU og Samveldet sa derimot at stemmingen foregikk fredelig, men at de var bekymret for «alvorlige utilstrekkeligheter» i avstemningen.

Utenrikspolitikk

Malawi har fortsatt den pro-vestlige utenrikspolitikk som ble etablert av tidligere president Banda. Landet har utmerkede forbindelser med viktige vestlige land. Malawis nær forbindelse med Sør-Afrika gjennom apartheid-epoken, gjorde forholdet anspent til andre afrikanske nasjoner. Etter apartheids kollaps i 1994, utviklet Malawi sterke diplomatiske forbindelser med alle afrikanske land.

Mellom 1985 og 1995 huset Malawi mer enn en million flyktninger fra Mosambik. Flyktningkrisen var en betydelig økonomisk belastning for Malawis regjering, men førte også til betydelig flyt av internasjonal assistanse. Husingen og tilbakevendingen av mosambikerne er regnet som en betydelig suksess av internasjonale organisasjoner. Malawi fikk i 1996 et antall rwandiske og kongolesiske flyktninger som søkte asyl. Regjeringen avslo ikke flyktningene, men brukte prinsippet om «asyl i første land». Under dette prinsippet ville flyktningen som ba om asyl i et annet land først, eller hadde hatt mulighet for å gjøre dette, ikke etterpå få asyl i Malawi. Der var ingen rapporter om tvungen tilbakesendelse av flyktninger.

Viktige bilaterale giverland er USA, Canada, Libya, Tyskland, Island, Japan, Nederland, Norge, Finland, Sverige, Taiwan og Storbritannia. Multilaterale donorer inkluderer Verdensbanken, IMF, EU, den afrikanske utviklingsbank og FN-organisasjonene.

Administrativ inndeling

Malawis tre regioner med 28 distrikter

Malawi er delt inn i 27 distrikter innenfor tre regioner:

Nr	Provins	Areal i km²	Innbyggere	Innbyggere per km²
	Central Region	35 592	4 066 340	114,2
1	Dedza	3624	486 682	134,3
2	Dowa	3041	411 387	135,3
3	Kasungu	7878	480 659	61,0
4	Lilongwe	6159	1 346 360	218,6
5	Mchinji	3356	324 941	96,8
6	Nkhotakota	4259	229 460	53,9
7	Ntcheu	3424	370 757	108,3
8	Ntchisi	1655	167 880	101,4
9	Salima	2196	248 214	113,0
	Northern Region	26 931	1 233 560	45,8
10	Chitipa	4288	126 799	29,6
11	Karonga	3355	194 572	58,0
12	Likoma	18	8074	448,6
13	Mzimba	10 430	610 994	59,1
14	Nkhata Bay	4071	164 761	40,5
15	Rumphi	4769	128 360	26,9
	Southern Region	31 754	4 633 968	145,9
16	Balaka	2193	253 098	115,4
17	Blantyre	2012	809 397	402,3
18	Chikwawa	4755	356 682	75,0
19	Chiradzulu	767	236 050	307,8
20	Machinga	3771	369 614	98,0
21	Mangochi	6273	610 239	97,3
22	Mulanje	2056	428 322	208,3
23	Mwanza	826	94.476	114,3
28	Neno	1.469	108.897	74,1
24	Nsanje	1942	194 924	100,4
25	Thyolo	1715	458 976	267,6
26	Phalombe	1394	231 990	166,4
27	Zomba	2580	546 661	211,9
	Malawi Totalt	94 276	9 933 868	105,4

(Tallene er hentet fra folketellingen i september 1998 [1])

Økonomi

Høsting av Bambarajordnøtter

Kvinner som selger Bambarajordnøtter

Rismarker i Karonga

Teplantasje i Malawi

Malawi har få utvinnbare mineralressurser og økonomien er svært avhengig av landbruket. De tre viktigste eksportavlingene er (i rekkefølge) tobakk, te og sukker. Malawis president gikk nylig ut og oppfordret bøndene til å vurdere andre avlinger som bomull [2] som et alternativ til landets viktigste avling tobakk, siden sigarettkonsumeringen i vesten fortsetter å synke. Tradisjonelt har Malawi vært selvforsynt med mais, og i løpet av 1980-årene eksporterte de betydelige mengder til sine tørkerammede naboland.

Landbruk representerer 38,6 % av BNP, bruker 80 % av arbeidsstyrken og representerer rundt 80 % av all eksport. Om lag 90 % av befolkningen er sysselsatt i landbruket, i hovedsak i form av subsistensjordbruk.Småbruk produserer ulike avlinger som mais, bønner, ris, kassava samt tobakk og jordnøtter (peanøtter). Landbrukssektoren bidrar med 63,7 % av totalinntekten til landsbygdbefolkningen, 65 % av foredlingssektorens råvarer og rundt 87 % av antallet arbeidsplasser. Finansiell rikdom er stort sett konsentrert i hendene på en liten elite. Malawis foredlingsindustri ligger rundt byen Blantyre.

Malawis økonomiske avhengighet av eksporten av landbruksvarer gjør det særlig sårbart for eksterne sjokk som dårligere betingelser i handelen og tørke. Høye transportkostnader, som kan utgjøre over 30 % av importregningen, utgjør en alvorlig hindring for økonomisk utvikling og handel. Malawi må importere alle sine drivstoffsprodukter. Mangel på utdannet arbeidskraft, vanskeligheter i å skaffe arbeidsløyve til ekstern arbeidskraft, byråkrati, korrupsjon og for dårlige og manglende vedlikehold ved veier, elektrisitet, vann og infrastruktur for telekommunikasjon skaper videre hindre for den økonomiske utviklingen i Malawi. Men nyligere regjeringsinitiativ har begynt å gjøre investeringsmiljø mer attraktivt.

Landet har satt i gang økonomiske strukturelle justeringsprogram som støttes av Verdensbanken, IMF og andre donorer siden 1981. Brede reformmål inkluderer stimulering av aktiviteter på privat sektor og deltagelse gjennom eliminering av priskontroller og industriell lisensiering, liberalisering av handel og ekstern valuta, rasjonalisering av skatter, privatisering av statseide foretak og reformer i velferdstjenesten. Malawi kvalifiserte for gjeldssanering blant tungt gjeldstyngede fattige land (HIPC).

Sent i mai 2004 ble IMF-programmet som startet i 2000 avlyst og et stabsovervåket program (SMP) ble satt i verk. I etterkant av spørsmålene om fornuftig statsbudsjett, er SMPs mål å gi Malawis nyvalgte regjering sjansen til å etablere disiplinerte statsbudsjett.

Reell BNP økte med rundt 3,9 % i 2004, fra 4,3 % i 2003 og 2,4 % i 2002. Inflasjon har stort sett vært under kontroll siden 2003 med et gjennomsnitt på 10 % i året og 15,0 % (anslått) i 2004. Avdrag og kommersielle lånerenter gikk også ned fra 40–45 % i 2003 til 25 % tidlig i 2004. Kwachaens gikk fra 90 til 101 mot den amerikanske dollaren i midten av 2003 og var på 108 mot slutten av 2004.

Malawi har bilaterale handelsavtaler med sine to største handelspartnere, Sør-Afrika og Zimbabwe, begge tillater tollfri inngang for malawiske produkter i sine land.

• Norges økonomiske bistand til Malawi: 475,3 millioner kroner (2018)

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	2,2 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	2,55 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	15,0 %		2004, UNDP Database
Handelsbalanse	-0,32 mrd US$		2002, UNDP Database
Betalingsbalanse	-0,20 mrd US$		2001, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,43 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	166 US$		2005, UNDP Databa

Kultur

Malawisk mann som spiller på det tradisjonelle instrumentet mangolongondo (xylofon)

Chewa maske

Malawierne var fra gammelt av et reisende folk, og som et resultat av dette, har deres musikk spredt seg over det afrikanske kontinent. I nyere tider er det lite av malawisk musikk som har blitt internasjonalt kjent, selv om landet har sine musikalske kjendiser som er velkjent i noen utenlandske fora.

En av de viktigste nyere årsakene til smeltedigelen som malawisk musikk er, var andre verdenskrig da soldater både førte med seg musikk til fjerne land og førte den tilbake. På slutten av krigen var duetter med gitar og banjo den mest populære typen danseband. Begge instrumentene ble importert.

Sent i 1960-årene, var sørafrikansk kwelamusikk populær i Malawi. Landet produserte sine egne kwelastjerner som Daniel Kachamba & His Kwela Band. Malawisk jazzband ble også populære. Til tross for sitt navn, har malawisk jazz lite til felles med sin amerikanske navnebror. Musikere på landsbygda spilte akustiske instrumenter, ofte på svært tradisjonelt vis. Disse utøverne inkluderte Jazz Giants, Linengwe River Band, Mulanje Mountain Band og Chimvu Jazz. I begynnelsen av 1970-årene hadde elektrisk gitar blitt vanlig, og amerikansk rock and roll, soul og funk innflytelse på den musiske arena, noe som førte til en fusjon kalt afroma. New Scene, ledet av Morson Phuka, var den mest velkjente eksponenten av afroma.

I 1980-årene ble soukous fra Den demokratiske republikken Kongo (da Zaire) populært og resulterte i en malawisk variant kalt kwasa kwasa. Gospel ble også populært i denne perioden, og til og med mer populært i 1990-årene. Pavens besøk i 1989 inspirerte veksten i gospelmusikken som også ble drevet av landets intense fattigdom. Reggae har også blitt svært populært, særlig langs den turistfylte bredden av innsjøen.

Tradisjonell malawisk musikk har også blitt en kommersiel suksess, som folekfusjonistene Pamtondo, hvis musikk bruker rytmer fra lomwe, makuwa og man'ganja-folkene. Der har også vært mer tradisjonelle utøvere som Alan Namoko.

Der er et Malawi Broadcasting Corporation, og jevnlige lyttere til «Radio One» vet at malawiske utenlandske favoritter er Don Williams, Shaggy og sørafrikanske Lucky Dube and Brenda Fassie.

Idrett

Idretten i Malawi har blitt formet av sin historie som koloni i det gamle britiske imperiet. De mest populære idrettene kom fra Storbritannia.

Fotball er den mest populære idretten. Den spiller av gutter på alle nivå fra nypløyde åkere på landsbygda til seriekonkurranser i skolen. Malawi har nasjonale fotballag.

Netball har lenge vært en populær idrett for skolejenter. Den er idretten som har ført Malawi på det afrikanske kartet, etter at landet kvalifiserte seg for og vant turneringer som COSANA-turneringen. Netballagene har også deltatt i konkurranser på verdensbasis og har noen ganger havnet blant de syv beste.

I Malawi etter kolonitiden, har andre idretter blitt innført i skolene. Volleyball og basketball har fått feste, først og fremst gjennom forsøkene til frivillige fra Fredskorpset i USA midt på 1960-tallet. African Bible College har videre bidratt til veksten til basketball ved å føre profesjonelle fra USA til å drive treningsleirer og også sende noen av sine beste spillere til USA.

Friidrett og terrengløp har også utviklet seg siden den malawiske uavhengigheten. En pionér i den systematiske treningen av unge løpere med talent, er Harold Salmon, en frivillig fra fredskorpset som virket i Malawi fra 1966 til 1968. Fra år 2000 har det vært fremgang i kvaliteten på utøvere og den mest kjente er Catherine Chikwakwa som nå bor i Tyskland. Der er andre løpere fra universitetet i Malawi og hæren som har vist betydelig fremgang.

Andre idretter som tennis og squash har nylig fått popularitet, stort sett på grunn av malawienes tilgang til sport gjennom TV. Squash-laget var kvalifisert for Samveldelekene 2006.

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Malawisjøen nasjonalpark – endemisk ferskvannsfisk
• Chongoniområdets steinkunst – bergkunst

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 – Den hellige dansen Vimbuza
• 2014 – Tchopa, offerdans til Lhomwe-folket
• 2018 – Mwinoghe, tradisjonell dans av Sukwa, Ndali og Bandya folket
• 2020 – Mbira/Sansi, tradisjonelle fingerplukk musikkinstrumentet (Sammen med Zimbabwe)

Se også

• Liste over byer i Malawi

Fotnoter

Type nummerering

Kilder

• Lwanda, John: «Sounds Afroma!», 2000, i Broughton, Simon og Ellingham, Mark med McConnachie, James og Duane, Orla (red.): World Music Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East. ss 533-538. Rough Guides Ltd, Penguin Books, ISBN 1-85828-636-0
• Mitchell, Maura: «Living Our Faith», The Lenten Pastoral Letter of the Bishops of Malawi and the Shift to Multiparty Democracy, 1992-1993, Journal for the Scientific Study of Religion, 2002 Mar; 41(1):5-18.
• Owen J. M. Kalinga og Cynthia A. Crosby: Historical Dictionary of Malawi, tredje utgave, Scarecrow Press, 2001, ISBN 0-8108-3481-2
• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 62. ISBN 8251607450. 
• Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 76. ISBN 8254002312. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Malawi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Malaŵi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Styresmakt

• Styresmakten til Republikken Malawi offisiell side
• Nasjonalforsamlingen i Malawi offisiell side
• Informasjons- og turistdepartementet offisiell side

Nyheter

• The Nation Online daglig nasjonal avis
• The Daily Times daglig avis, basert i Blantyre
• allAfrica.com – Malawi lenker til nyhetsoverskrifter, med artikler fra den Lilongwe-baserte ukentlige The Chronicle
• Friday in Malawi ukentlig magasin

Oversikt

• Malawi In Figures (Zomba: National Statistical Office, 2005)
• BBC News Country Profile – Malawi
• CIA World Factbook – Malawi Arkivert 24. desember 2018 hos Wayback Machine.
• CountryReports.org - Malawi
• (no) Statistikk og andre data om Malawi i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Kataloger

• Malawi's e-community – Malawi for alt malawisk
• Stanford University – Africa South of the Sahara: Malawi
• The Index on Africa – Malawi
• University of Pennsylvania – African Studies Center: Malawi
• Yahoo! – Malawi
• Zikomo.Net
• New Malawi

Turisme

• Go 2 Malawi reiseside for å promotere Malawi
• Visit Malawi offisiell turistside

Andre

• Utviklingsfondet støtter utviklingsprosjekter i Malawi Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine.
• Malawis plassering på en 3D globus (Java)
• Child Rights in Malawi
• Human Rights in Malawi
• Malawi Open Source Society
• Malawi National Game
• Tørken i Malawi i 2005
• Community of Sant'Egidio's page about the predicted 2005 Malawi famine
• Malawi in general
• Watering Malawi Arkivert 30. januar 2019 hos Wayback Machine., et prosjekt som skal hjelp til med å irrigere landet