Oromo
| Oromo Afaan Oromo, Oromiffaa | ||
| Klassifisering | Afroasiatisk Kusjittisk Aust | |
| Bruk | ||
| Tala i | Etiopia, Kenya | |
| Område | Oromia | |
| Oromotalande i alt | 30 millionar | |
| Rangering | 91 | |
| Skriftsystem | fidel, arabisk, latinsk | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-1 | om | |
| ISO 639-2 | orm | |
| ISO 639-3 | orm | |
| Wikipedia på oromo | ||
Oromo er eit afroasiatisk språk som framfor alt blir snakka i Etiopia, men også i dei nordlage delane av Kenya og i Somalia. Oromo har omtrent 30 millionar talarar, det gjer det til det tredje største språket i Afrika, etter arabisk og hausa.
Oromo kan delast inn i seks hovuddialektar, som skil seg så mykje frå kvarandre at talarane ikkje alltid forstår kvarandre. Dialektane er midt-oromo, aust-oromo, orma, garreh, sanje og boorana. Trass i dei språklege skilja er den etniske identiteten sterk, alle ser på seg sjølv som oromoar som snakkar oromo.
Oromo var eit undertrykt språk både under Haile Selassie og seinare under Dergen og Mengistu Haile Mariam. Då Mengistu vart styrta fekk oromaoane språklege rettar i sentrale og sørlege Etiopia, og til ein viss grad skolegang på omoro. Amharisk er framleis Etiopias første offisielle språk og undervisningsspråk på høgskolane i oromoområda, men oromo er i bruk i folkeskolen, og radiosendingar på oromo er svært populære.
Oromo er i relativt nær slekt med somali, men språka er ikkje forståelege seg i mellom.
Skriftspråk
[endre | endre wikiteksten]Oromo har sidan 1991 brukt eit skriftspråk basert på det latinske alfabetet kalla qubee. Tidlegare brukte dei både geez-skrifta (fidel) og det arabiske alfabetet. Etter at qubee vart teke i bruk har produksjonen av tekstar på oromo vorte mangedobla.[1]
Her er oromo-alfabetet, med uttale i klammeparentes:
a b c=[tʃ’] ch=[tʃ] d dh e f g h i j k l m n ny=[ɲ] o p ph=[p’] q=[k’] r s sh=[ʃ] t u v w x=[t’] y [j] z=[z]
Bokstavane c, ph, q, x er ejektivar, som blir uttalt med å auke lufttrykket i munnen med å lukke stemmebanda og munnen samtidig før konsonantopninga.
Fonologi
[endre | endre wikiteksten]Oromo har fem korte og fem lange vokalar, dei lange er markert i skrift med dobbelskriving, som i finsk. Språket har til dømes skilnader som hara 'innsjø', haaraa 'ny'. konsonantlengd er også distinktiv, til dømes badaa 'dårleg', baddaa 'høgland'.
Nedanfor ser vi IPA-symbol der dei er ulike oromo-bokstavane. Fonane /p/, /v/ and /z/ står i parantes fordi dei finst berre i nye lånord.
| Bilabialar/ labiodentalar |
Alveolarar/ retrofleksar |
Palato-alveolarar/ palatalar |
Velar | Glottal | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stoppelydar | Ustemt | (p) | t | k | ' [ʔ] | |
| Stemt | b | d | g | |||
| Ejektiv | ph [p'] | x [t'] | q [k'] | |||
| Implosiv | dh [ɗ] | |||||
| Affrikatar | Ustemt | ch [ʧ] | ||||
| Stemt | j [ʤ] | |||||
| Ejektiv | c [ʧ'] | |||||
| Frikativar | Ustemt | f | s | sh [ʃ] | h | |
| Stemt | (v) | (z) | ||||
| Nasalar | m | n | ny [ɲ] | |||
| Approksimantar | w | l | y [j] | |||
| Flap/trill | r | |||||
| Fremre | Sentral | Bakre | |
|---|---|---|---|
| Høg | i [ɪ], ii [i:] | u [ʋ], uu [u:] | |
| Midtre | e [ɛ], ee [e:] | o [ɔ], oo [o:] | |
| Låg | a [ʌ] | aa [ɑ:] |
Grammatikk
[endre | endre wikiteksten]Substantiva i oromo har to genus, maskulinum og femininum. Maskuline substantiv endar på a og feminine på u. Ord på andre vokalar eller på konsonant kan vere både maskuline og feminine (konsonantfinale ord er lånord). Adjektiv kongruerer med substantiva i genus og numerus.
Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ [1] [2] Arkivert 2012-09-05 ved Archive.is
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Finsk og engelsk wikipedia.
- Denne artikkelen bygger på «Oromo language» frå Wikipedia på engelsk, og «Oromon kieli» frå Wikipedia på finsk den 23. mai 2006.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
- Ethnologue report-rapport for Oromo
- Oromo-ordliste Arkivert 2010-11-23 ved Wayback Machine. som illustrerer lydane i språket (www.shenpres.org)
- Oromo. Skildring ved PanAfriL10n
- HornMorpho Arkivert 2011-08-10 ved Wayback Machine.: software for skriving av oromo
Bibliografi
[endre | endre wikiteksten]- Grammatikk
- Ali, Mohamed; Zaborski, A. (1990). Handbook of the Oromo Language. Wroclaw, Poland: Polska Akademia Nauk. ISBN 83-04-03316-X.
- Griefenow-Mewis, Catherine; Tamene Bitima (1994). Lehrbuch des Oromo. Köln: Rüdiger Köppe Verlag. ISBN 3-927620-05-X.
- Griefenow-Mewis, Catherine (2001). A Grammatical Sketch of Written Oromo (Language and dialect atlas of Kenya, 4.). Köln, Germany: Rüdiger Köppe Verlag. ISBN 3-89645-039-5.
- Heine, Bernd (1981). The Waata Dialect of Oromo: Grammatical Sketch and Vocabulary. Berlin: Dietrich Reimer. ISBN 3-496-00174-7.
- Hodson, Arnold Weinholt (1922). An elementary and practical grammar of the Galla or Oromo language. London: Society for Promoting Christian Knowledge.
- Owens, Jonathan (1985). A Grammar of Harar Oromo. Hamburg: Buske. ISBN 3-87118-717-8.
- Praetorius, Franz (1973) [1872]. Zur Grammatik der Gallasprache. Hildesheim; New York: G. Olms. ISBN 3-487-06556-8.
- Roba, Taha M. (2004). Modern Afaan Oromo grammar : qaanqee galma Afaan Oromo. Bloomington, IN: Authorhouse. ISBN 1-4184-7480-0.
- Stroomer, Harry (1987). A comparative study of three Southern Oromo dialects in Kenya. Hamburg: Helmut Buske Verlag. ISBN 3-87118-846-8.
- Ordbøker
- Bramly, A. Jennings (1909). English-Oromo-Amharic Vocabulary. [Typescript in Khartoum University Library].
- Foot, Edwin C. (1968) [1913]. An Oromo-English, English-Oromo dictionary. Cambridge University Press (repr. Farnborough, Gregg). ISBN 0-576-11622-X.
- Gragg, Gene B. et al. (ed., 1982) Oromo Dictionary. Monograph (Michigan State University. Committee on Northeast African Studies) no. 12. East Lansing, Mich. : African Studies Center, Michigan State Univ.
- Mayer, Johannes (1878). Kurze Wörter-Sammlung in Englisch, Deutsch, Amharisch, Oromonisch, Guragesch, hrsg. von L. Krapf. Basel: Pilgermissions-Buchsdruckerei St. Chrischona.
- Tamene Bitima (2000). A dictionary of Oromo technical terms. Oromo – English. Köln: Rüdiger Köppe Verlag. ISBN 3-89645-062-X.[daud lenkje]
- Stroomer, Harry (2001). A concise vocabulary of Orma Oromo (Kenya) : Orma-English, English-Orma. Köln: Rudiger Köppe.
- Tilahun Gamta (1989). Oromo-English dictionary. Addis Ababa: University Printing Press.