Bilen
- For andre tydingar av oppslagsordet, sjå bil.
Bilen ብሊና | ||
Klassifisering | Afroasiatisk Kusjittisk Agaw Nordleg | |
Bruk | ||
Bilentalande i alt | 70 000 | |
Språkkodar | ||
ISO 639-2 | byn | |
ISO 639-3 | byn |
Bilen, bilin eller blin (ብሊና, translitterert b(ə)lina eller bɨlina) er eit afroasiatisk språk som blir snakka i Eritrea. Det er det einaste sentralkusjittiske språket som blir snakka i landet. Bilen har ca. 70 000 talarar i og rundt den eritreiske byen Keren.
Fonologi
[endre | endre wikiteksten]Prosodien til bilin er ikkje godt utforska, men det ser ut til at det er eit trykktonespråk. Fokale stavingar har høgtone, men ikkje alle ord har fokal staving.[1]
Vokalar
[endre | endre wikiteksten]Fremre | Midtre | Bakre | |
---|---|---|---|
Høg | i | ɨ | u |
Midtre | e | ə | o |
Låg | a |
Konsonantar
[endre | endre wikiteksten]/r/ er realisert som ein flapp stavingsmedialtmedial og som ein trillelyd stavingsfinalt.
Bilabial | Labio- dental |
Alveolar | Postalveolar or palatal |
Velar | Faryn- gal |
Glottal | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vanlege | labialisert | ||||||||
Plosiv / Affrikat |
voiceless | t | (tʃ) | k | kʷ | (ʔ) | |||
stemt | b | d | dʒ | ɡ | ɡʷ | ||||
Ejektiv | tʼ | tʃʼ | kʼ | kʷʼ | |||||
Nasal | m | n | ŋ | ŋʷ | |||||
Frikativ | ustemt | f | s | ʃ | x | xʷ | ħ | h | |
stemt | z | ʕ | |||||||
Rullelyd | r | ||||||||
Approksimant | sentral | j | w | ||||||
lateral | l |
Skriftsystem
[endre | endre wikiteksten]Ge'ez abugida
[endre | endre wikiteksten]Bilen bruker ein variant av geez-abugidaen som vart utvikla av misjonarar på 1800-talet.
IPA | e | u | i | a | ie | ɨ/- | o | ʷe | ʷi | ʷa | ʷie | ʷɨ/- | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
h | ሀ | ሁ | ሂ | ሃ | ሄ | ህ | ሆ | ||||||
l | ለ | ሉ | ሊ | ላ | ሌ | ል | ሎ | ||||||
ħ | ሐ | ሑ | ሒ | ሓ | ሔ | ሕ | ሖ | ||||||
m | መ | ሙ | ሚ | ማ | ሜ | ም | ሞ | ||||||
s | ሰ | ሱ | ሲ | ሳ | ሴ | ስ | ሶ | ||||||
ʃ | ሸ | ሹ | ሺ | ሻ | ሼ | ሽ | ሾ | ||||||
r | ረ | ሩ | ሪ | ራ | ሬ | ር | ሮ | ||||||
kʼ | ቀ | ቁ | ቂ | ቃ | ቄ | ቅ | ቆ | ቈ | ቊ | ቋ | ቌ | ቍ | |
ʁ | ቐ | ቑ | ቒ | ቓ | ቔ | ቕ | ቖ | ቘ | ቚ | ቛ | ቜ | ቝ | |
b | በ | ቡ | ቢ | ባ | ቤ | ብ | ቦ | ||||||
t | ተ | ቱ | ቲ | ታ | ቴ | ት | ቶ | ||||||
n | ነ | ኑ | ኒ | ና | ኔ | ን | ኖ | ||||||
ʔ | አ | ኡ | ኢ | ኣ | ኤ | እ | ኦ | ||||||
k | ከ | ኩ | ኪ | ካ | ኬ | ክ | ኮ | ኰ | ኲ | ኳ | ኴ | ኵ | |
x | ኸ | ኹ | ኺ | ኻ | ኼ | ኽ | ኾ | ዀ | ዂ | ዃ | ዄ | ዅ | |
w | ወ | ዉ | ዊ | ዋ | ዌ | ው | ዎ | ||||||
ʕ | ዐ | ዑ | ዒ | ዓ | ዔ | ዕ | ዖ | ||||||
j | የ | ዩ | ዪ | ያ | ዬ | ይ | ዮ | ||||||
d | ደ | ዱ | ዲ | ዳ | ዴ | ድ | ዶ | ||||||
dʒ | ጀ | ጁ | ጂ | ጃ | ጄ | ጅ | ጆ | ||||||
ɡ | ገ | ጉ | ጊ | ጋ | ጌ | ግ | ጎ | ጐ | ጒ | ጓ | ጔ | ጕ | |
ŋ | ጘ | ጙ | ጚ | ጛ | ጜ | ጝ | ጞ | ⶓ | ⶔ | ጟ | ⶕ | ⶖ | |
tʼ | ጠ | ጡ | ጢ | ጣ | ጤ | ጥ | ጦ | ||||||
tʃʼ | ጨ | ጩ | ጪ | ጫ | ጬ | ጭ | ጮ | ||||||
f | ፈ | ፉ | ፊ | ፋ | ፌ | ፍ | ፎ | ||||||
z | ዘ | ዙ | ዚ | ዛ | ዜ | ዝ | ዞ | ||||||
ʒ | ዠ | ዡ | ዢ | ዣ | ዤ | ዥ | ዦ | ||||||
tʃ | ቸ | ቹ | ቺ | ቻ | ቼ | ች | ቾ | ||||||
ɲ | ኘ | ኙ | ኚ | ኛ | ኜ | ኝ | ኞ | ||||||
sʼ | ጸ | ጹ | ጺ | ጻ | ጼ | ጽ | ጾ | ||||||
pʼ | ጰ | ጱ | ጲ | ጳ | ጴ | ጵ | ጶ | ||||||
p | ፐ | ፑ | ፒ | ፓ | ፔ | ፕ | ፖ | ||||||
v | ቨ | ቩ | ቪ | ቫ | ቬ | ቭ | ቮ | ||||||
IPA | e | u | i | a | ie | ɨ/- | o | ʷe | ʷi | ʷa | ʷie | ʷɨ/- |
Latinsk alfabet
[endre | endre wikiteksten]I 1985 bestemte Eritrean People's Liberation Front (EPLF) å bruke det latinske alabetet for bilen og alle andre ikkje-semittiske språk i Eritrea. I 1993 sette regjeringa ned ein komité for å standardisere komiteen til bilen[2].
Alfabetet er dette:
- e, u, i, a, é, o, b, c, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, q, r, s, t, v, w, x, y, z, ñ, ñw, th, ch, sh, kh, kw, hw, qw, gw.
Bokstavane har vanlege IPA-verdiar, bortsett frå desse:
Bokstav | Lydverdi |
---|---|
é | ɨ |
c | ʕ |
j | dʒ |
q | kʼ |
x | ħ |
y | j |
ñ | ŋ |
th | tʼ |
ch | tʃʼ |
sh | ʃ |
kh | x |
Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Fallon 2004
- ↑ Fallon, Blin Orthography [1]
- Consonant Mutation and Reduplication in Blin Singulars and Plurals
- Language, Education, and Public Policy in Eritrea Arkivert 2010-09-15 ved Wayback Machine.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]Litteraturliste
[endre | endre wikiteksten]- Palmer, F.R. (1958), «The noun in Bilin», Bulletin of the School of Oriental and African Studies (21:376-391)
- Leo Reinisch (1882), Die Bilin-Sprache in Nordost-Afrika, Wien: Carl Gerold's Sohn
- A.N. Tucker; M.A. Bryan (1966), Linguistic Analyses: The Non-Bantu Languages of North-Eastern Africa, London: Oxford University Press.
- Fallon, Paul (2001), «Some phonological processes in Bilin», Proceedings of the 27th annual meeting of the Berkeley Linguistics Society., Simpson
- Fallon, Paul (2004), «The best is not good enough», Proceedings: 4th World Congress of African Linguistics, Akinlabi & Adesola