I perioden 2016–2020 var årlig avvirkning på 13,3 millioner kubikkmeter, 63 prosent av nettotilveksten Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO

Tilvekst og skogavvirkning

I perioden 2016–2020 var den årlige nettotilveksten for all skog i Norge 21 millioner kubikkmeter. Skogavvirkningen var samtidig nesten 14 millioner kubikkmeter per år. Dette førte til en nettoøkning i stående volum på 7,3 millioner kubikkmeter per år. Siden 1950 har avvirkningen vært vesentlig lavere enn den årlige tilveksten. Det har ført til en kontinuerlig økning av stående volum.

GRO HYLEN, NIBIO (OPPDATERT 15. September 2021)

Bakgrunn

Årlig tilvekst og avvirkning er blitt registrert siden 1920-tallet. Tilvekst indikerer potensialet for framtidig tilgang på tømmer. Denne, sammen med informasjon om tømmeruttaket og naturlig avgang av trær, brukes i vurderingen av om skogforvaltningen er bærekraftig eller ikke. Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogsvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Overavvirkning vil kunne ha negative følger for skogens øvrige funksjoner, slik som hensynet til rekreasjon biologisk mangfold og karbonbindingkarbonfangst.

Status

Årlig nettotilvekst i perioden 2016–2020 var 21,1 millioner kubikkmeter (Tabell 1). Samtidig var skogavvirkningen 13,7 millioner kubikkmeter (se avsnitt "Datakvalitet"), tilsvarende 65 prosent av nettotilveksten. At nettotilveksten var større enn avvirkningen, førte til at stående volum i Norges skoger økte med cirka 7,8 millioner kubikkmeter per år.

TABELL 1: ÅRLIG NETTO TILVEKST OG NETTO ØKNING I SKOGVOLUM

		Millioner kubikkmeter uten bark per år
	Bruttotilvekst trær (dbh ≥ 5 cm)	23,7
+	Bruttotilvekst små trær (dbh < 5 cm)	2,6
÷	Naturlig avgang	5,2
=	Nettotilvekst	21,1
÷	Skogavvirkning	13,3
=	Nettoøkning	7,8

Årlig nettotilvekst og nettoøkning i volum for all skog i perioden 2016-2020 (millioner kubikkmeter per år).
Kilde: Landsskogtakseringen og SSB.

TABELL 2: ÅRLIG BRUTTO-TILVEKST (KUBIKKMETER, UTEN BARK) PER HEKTAR OG PER ÅR FOR GRAN, FURU OG LAUVTRÆR

Region	Årlig bruttotilvekst m³/ha				Årlig bruttotilvekst millioner m³/år				Skogavvirkning millioner m³
Region	Gran	Furu	Lauv	Totalt	Gran	Furu	Lauv	Totalt	Gran	Furu	Lauv	Totalt
Viken og Oslo	2,1	0,9	0,8	3,8	2,45	1,01	0,80	4,26	2,15	0,88	0,35	3,38
Innlandet	1,8	0,8	0,4	2,9	3,57	1,58	0,74	5,89	3,32	1,32	0,48	5,12
Telemark og Vestfold, Agder	1,6	0,9	0,8	3,3	2,13	1,15	0,93	4,21	1,38	0,62	0,31	2,31
Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal	1,6	0,5	1,0	3,1	1,40	0,49	1,00	2,89	0,89	0,09	0,31	1,29
Trøndelag	1,8	0,3	0,6	2,7	1,93	0,31	0,64	2,88	0,92	0,10	0,18	1,20
Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku	0,7	0,1	0,7	1,5	0,77	0,18	0,85	1,80	0,26	0,05	0,16	0,47
Hele landet	1,6	0,6	0,7	2,9	12,23	4,73	4,95	21,91	8,91	3,06	1,70	13,67

Årlig brutto-tilvekst for gran, furu og lauvtrær med brysthøydediameter ≥ 5 cm på skogbruksmark, det vil si produktiv skogmark uten verneområder, per 31.12.2020, samt gjennomsnittlig skogavvirkning for perioden 2016–2020. Kilde: Landsskogtakseringen og SSB.
Differansen mellom skogavvirkning i Tabell 1 og total skogavvirkning i Tabell 2 skyldes at uttak av døde trær/naturlig avgang er trukket i fra i Tabell 1 for å unngå dobbelt telling.

Den årlige bruttotilveksten for skog på skogbruksmark, det vil si produktiv skogsmark uten spesielle restriksjoner for skogbruk, var 21,9 millioner kubikkmeter i perioden 2016-2020 (Tabell 2). Ser vi bort fra arealer hvor det er usikkert om skogen kan hogges grunnet liten produksjon, vanskelige terrengforhold eller lang avstand til veg, er den årlige nyttbare tilveksten anslagsvis 2,8 millioner kubikkmeter lavere.

På skogbruksmark står gran for 56 prosent av tilveksten, mens furu og lauvtrær representerer om lag 22 prosent hver. Innen de fleste regionene er det størst tilvekst av gran, bortsett fra i den nordligste regionen hvor gran og lauvtrærne har tilnærmet lik tilvekst, både totalt og per hektar (Tabell 2). Den største tilveksten for gran og furu er i Innlandet, med henholdsvis 29 og 33 prosent av tilveksten for vedkommende treslag i hele landet (Tabell 2). Størst lauvtretilvekst finner vi på Vestlandet, med 20 prosent av den totale tilveksten i landet.

TABELL 3: SKOGAVVIRKNING I PROSENT AV ÅRLIG BRUTTOTILVEKST PER TRESLAG OG REGION

Region	Skogavvirkning i prosent av årlig bruttotilvekst
Region	Gran	Furu	Lauv	Totalt
Viken	87,8	87,1	43,8	79,3
Innlandet	93,0	83,5	64,9	87,1
Vestfold og Telemark, Agder	64,8	53,9	33,3	54,9
Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal	63,6	18,4	31,0	41,5
Trøndelag	47,7	32,3	28,1	41,8
Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku	33,8	27,8	18,8	26,3
Hele landet	72,9	64,7	34,3	62,4

Skogavvirkning i prosent av årlig brutto tilvekst for trær på skogbruksmark (brysthøydediameter ≥ 5 cm) fordelt på treslag og region. Kilde: Landsskogtakseringen og SSB.

På landsbasis avvirkes 73 prosent av den totale bruttotilveksten for gran på skogbruksmark (Tabell 3). For furu og lauvtrær er prosentandelen henholdsvis 65 og 34 prosent (Tabell 3). Hvor stor andel av bruttotilveksten til de enkelte treslagsgruppene som avvirkes, varierer mellom regionene.

Utvikling og forklaring

Årlig brutto tilvekst for alle trær med brysthøydediameter ≥ 5 cm er om lag 2,5 ganger større i dag enn i 1925. Etter en moderat økning av tilveksten fram til 1970-tallet tiltok økningen, særlig for gran, men også for furu og lauvtrær (Figur 1). I denne perioden begynte effekten av overgangen fra plukkhogst til bestandsskogbruk å gjøre seg gjeldende. Den aktive skogforyngelsen med planting etter hogst, og planting av gran på nye arealer i kyststrøkene som fant sted etter andre verdenskrig og frem til om lag 1990, bidro til mye ungskog i god vekst. I tillegg omfatter statistikken fra 2005 også skogen i Finnmark og skog over barskoggrensa, noe som også har bidratt til en liten økning i det totale tilveksttallet. Bruttotilveksten i skog (produktiv og uproduktiv skog) nådde en topp i 2003 og 2013. Etter 2013 har årlig brutto tilvekst avtatt med om lag åtte prosent. Tilveksten påvirkes av blant annet værforholdene det enkelte år og skogens alderssammensetning. Alderssammensetningen påvirkes av hogst, gjenvekst og naturlig avgang av trær. Endret skogskjøtsel, opphør av beiting, økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og lengre vekstsesong har bidratt til økt tilvekst.

Fram til slutten av 1950-tallet var den årlige avvirkningen av gran i enkelte år større enn, eller tilnærmet lik tilveksten (Figur 1). For furu har uttaket vært lavere enn tilveksten gjennom hele tidsperioden siden 1925. For lauvtrær var uttaket tilnærmet lik tilveksten fram til etter andre verdenskrig. Siden 1950-tallet har avvirkningen av alle treslag vært lavere enn tilveksten, noe som fører til oppbygging av skogsvirke.

“At nettotilveksten var større enn avvirkningen, førte til at stående volum i Norges skoger økte med cirka 7,8 millioner kubikkmeter per år.”

FIGUR 1: TILVEKST OG AVVIRKNING, TOTALT OG PER TRESLAGSGRUPPE

Årlig tilvekst og årlig avvirkning, totalt og per treslagsgruppe. Kilder: Landsskogtakseringen og SSB.

Datakvalitet

Beregningene av årlig tilvekst er basert på skogdata innsamlet av Landsskogtakseringen i perioden 1919–2020. Datagrunnlaget er utvalgsundersøkelser (stikkprøveundersøkelser), noe som alltid medfører at tallene er beheftet med usikkerhet. De nyeste dataene representerer all skog i hele landet, mens grunnlaget for de tidligere registreringene kan være mer eller mindre ufullstendige. Vi anslår at bruttotilveksten for perioden 2016–2020 har en middelfeil på vel 1,5 prosent. For data som er samlet inn i løpet av de eldre takstene er det vanskelig å angi noen spesiell verdi, men usikkerheten er sannsynligvis noe større.

Alt avvirket tømmer for salg måles av Norsk Virkesmåling etter etablerte systemer og regler. Usikkerheten i tallene antas å være relativt liten. Statistikken rapporteres til SSB. Avvirkningen inngår i estimatet for skogavvirkning.

Innen de fleste regionene er det størst tilvekst av gran, bortsett i fra i Nordland, Troms og Finnmark hvor det er størst tilvekst av lauvtrærne. Her fra skogtaksering i Finnmark sommeren 2013. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO

Hjemmeforbruk, det vil si virke til skogeierens eget bruk, samt ved til brensel, er også med i beregningene av skogavvirkning. Disse tallene er basert på SSBs skogbruks-og landbrukstellinger og utvalgsundersøkelsen blant norske husholdninger som oppgir vedforbruk i hus og hytter. Det er usikkerhet knyttet til dette tallmaterialet, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelser, og usikre anslag over forbruk. I tillegg er det lagt til en skjønnsmessig prosentandel på åtte og 18 prosent av total skogavvirkning for henholdsvis bartrevirke og lauvtrevirke som blir vraket på industritomt eller ligger igjen i skogen etter hogst og skogkulturtiltak, slik som tretopper, bult og mindre tynningsvirke. Disse tilleggene forklarer hvorfor avvirket volum som SSB oppgir i statistikken «Avvirkning for salg til industri» er noe lavere enn skogavvirkningen gjengitt her. Avvirket tømmer for salg til industri utgjør 75 prosent av beregnet brutto skogavvirkning på skogbruksmark de siste fem årene. Disse tallene er beheftet med liten usikkerhet. Selv om usikkerheten er større for hjemmeforbruk, vedforbruk og svinn, antas den totale usikkerheten å være moderat. Dette betyr at den presenterte statistikken for skogavvirkning gir et godt bilde av utviklingen i skogavvirkning over tid.

“Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogsvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid.”