Publikasjoner
US and UK Elections: Implications for NATO and Northern European Security
This report was written before President Joe Biden withdrew from the 2024 US President Elections. An updated report can be found here: https://www.nupi.no/en/publications/cristin-pub/us-and-uk-elections-implications-for-nato-and-northern-european-security2 Elections on both sides of the Atlantic have highlighted diverging views and increasing tensions over the importance of the security alliance, which celebrates its 75th anniversary this year. The most impactful election will undoubtedly take place in the United States, where the two candidates present Europe with remarkably different challenges. The re-election of President Joseph Biden to a second consecutive term in office will largely represent continuity albeit few clear incentives to undertake the transformational changes necessary for Europe to adapt to an increasingly volatile security landscape. On the other hand, if former President Donald Trump secures a second term in the Oval Office, Europeans could see their transatlantic security alliance thrown into turmoil and could be forced to consider difficult and uncomfortable steps to strengthen their own security. Voters will also head to the polls across Europe, including in the highly anticipated European Parliament elections, which will shape the composition of the next iteration of EU institutions. However, most notable for Northern European security will be elections in the United Kingdom on July 4th, which could lead to a change in the governing party for the first time in 14 years. A recent commitment by Downing Street to increase defence spending to 2.5 % by 2030 – reaching £87 billion in that year – has upped the ante towards its Labour opposition, which has suggested a similar increase but without providing a specific timeframe. As the NATO Alliance prepares for a 75th anniversary celebration in Washington, DC, questions loom regarding its capacity to deter a potentially emboldened Russia, particularly considering the Kremlin’s recent advances in the war in Ukraine, now entering its third year. This analysis assesses the implications of the upcoming elections on both sides of the Atlantic. It combines perspectives from the United States, the United Kingdom, and Norway, and assesses implications for NATO, the ongoing war in Ukraine, and future security in Northern Europe.
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Denne rapporten, som er en av leveransene fra NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger gjensidige oppfatninger av Polen i Norge og Norge i Polen, de grunnleggende ideene som informerer deres tilnærminger til sikkerhetsrelaterte utfordringer forårsaket av deres beliggenhet i Russlands nabolag, samt områder for samarbeid og problemer i deres samarbeid om å håndtere ulike sikkerhetsrelaterte utfordringer under den pågående krigen i Ukraina.
United Nations Truce Supervision Organization Role, Relevance, Function, and Utility – Lessons for Future Peace Operations
The aim of the study is, firstly, to assess the role, relevance, function, and utility of UNTSO, and secondly, to identify what lessons can be learnt from UNTSO’s model and experience that can help to inform the future of UN peace operations in the context of the UN Secretary-General’s policy brief on a New Agenda for Peace, as well as in the preparations for the Summit of the Future. The effectiveness of peace operations is dependent on the political backing, financial support, and deployment of trained peacekeepers by the UN Member States. While recognising the important roles of the UN missions, the UN Secretariat, host states, and other key stakeholders and contributors, the primary audience for the present study’s findings and recommendations is the UN Security Council and UN Member States. Although the study is primarily focused on UN peace operations, it is suggested that the findings can also be informative for strengthening the role of observers in other organisations, including regional organisations, and can enhance cooperation between different organisations in dealing with peace and security issues. As outlined in Our Common Agenda, an emerging “networked multilateral system” requires enhanced and specialised capabilities, and broader thinking for wider application and cooperation beyond the immediate organisation and structure of current peace operations.
Grand Bassa and the 50/50 tax pilot: “A brilliant idea, but…”
This research note examines the implementation of property tax in Liberia. Based on original fieldwork data, the note analyses taxpayers' perceptions of the new tax system in the light of their experiences with public services, development projects and the political system.
The Arctic Barometer: Measuring Expert Predictions on the Arctic Region
Making predictions in a highly uncertain environment is always a hazardous enterprise. Confronted with global warming, the future of the Arctic region has been often debated, both in terms of the scope and the speed of expected changes, including the future of resource development, the opening of shipping routes, and the evolution of multilateral fora. These predictions have come from different sources: governments through different policy papers and statements, the media, civil society, and academics, to name but a few. It can be difficult to account for this vast and diverse array of predictions, considering that each actor has interests to promote. We decided to develop a survey asking different actors to make predictions about possible Arctic geopolitical developments. Instead of letting individuals make their own predictions on the topic of their choice, we selected plausible scenarios and prompted respondents to evaluate if these developments were likely or unlikely to happen. Scenarios were developed to be both visible and concrete: we can evaluate if the scenario unfolded or not during a certain time period. For example, we can observe if Russia violated the airspace of another Arctic state, if Greenland reached state sovereignty, or if the U.S. deployed a freedom of navigation operations in the Arctic region. In total, our scenarios covered two dimensions: governance and security. On governance, potential developments around diplomatic initiatives or multilateral cooperation were tested. On security, the possibility of military conflict in the region or of military intrusions were considered. Two main objectives justified this approach. First, we wanted to evaluate if experts were correct in their predictions. Related to this, we were curious to know which type of issues caused incorrect assessments. Second, we repeated the same scenarios in multiple waves: the objective was to analyze if specific geopolitical developments occurring between waves would change predictions, moving the needle on experts’ predictions
Stuxnet - et paradigmeskifte?
Cyberangrepet Stuxnet representerte noe helt nytt da det ble offentlig kjent i 2010. Angrepet viste at digital skadevare kunne sabotere funksjonaliteten til infrastruktur, forårsake alvorlige ødeleggelser og ikke minst fungere som et politisk pressmiddel. Dette kapittelet i boken "Cybermakt. En tverrfaglig innføring" belyser hvordan Stuxnet har påvirket hvordan stater benytter seg av cyberkapabiliteter i konflikt, og hvordan cyberoperasjoner oppfattes. Vi forfekter at angrepet representerer et paradigmeskifte, og bygger denne argumentasjonen på en analyse av operasjonen og dets etterspill. Utviklingen i cyberdimensjonen av konflikten mellom USA og Israel versus Iran, og dessuten andre staters opprustning av cyberkapasiteter, er også viktige bestanddeler i analysegrunnlaget. Skiftet gjelder bruk av cyberoperasjoner i konfliktsituasjoner og utvikling av offensive og defensive cyberkapabiliteter etter Stuxnet. Vi argumenterer i dette kapittelet at cyberoperasjoner kan benyttes som en alternativ måte å hevde sikkerhetspolitiske interesser på - ikke bare i gråsonen som et supplement mellom diplomati og militære virkemidler, men også som et substitutt til konvensjonell militærmakt.
Verden vil til Arktis – hva vil vi?
Denne rapporten er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt i samarbeid med UiT den 13. mai 2024. Konferansen startet med åpningsinnlegg fra UiT-rektor Dag Rune Olsen og Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen, samt en tale fra Utenriksminister Espen Barth Eide. Etter dette fulgte tre bolker med talere som ga ulike analyser av og innspill til norsk utenrikspolitikk. I del 1 – Arktis møter verden – deltok Camilla Brekke, Stian Bones, Morten Høglund, Gunn-Britt Retter, Luna Drecker, Gøril Johansen og Odd Emil Ingebrigtsen. I del 2 – Russland i ny arktisk sikkerhetspolitisk kontekst – innledet statssekretær Eivind Vad Petersson fra Utenriksdepartementet. Deretter bidro Kari Aga Myklebost, Arild Moe, Julie Wilhelmsen, Hans-Jacob Bønå og Terje Aunevik med analyser. Siste bolk – Samarbeid i nord – militært og sivilt – ble åpnet med innlegg fra statssekretær i kommunal- og distriktsdepartementet Sigrun Wiggen Prestbakmo og Sjef Hæren, Generalmajor Lars S. Lervik. Deretter deltok Carina Sammeli, Dan Koivulaasko, Gunnhild Hoogensen Gjørv, Nils-Ole Foshaug, Njord Wegge og Petter Bjørkli i debatt, før Utenriksministeren avrundet seminaret med å svare på spørsmål fra publikum. Moderator for dagen var Jan-Gunnar Winther. Resten av denne rapporten er en sammenstilling av de viktigste budskapene som ble fremført i seminarets ulike bolker.
«Møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt»
Den norske Atlanterhavskomité og Utenriksdepartementet inviterte til foredrag og samtale med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt i Gamle Logen. Anledningen var NATOs uformelle utenriksministermøte som fant sted i Oslo den samme uken. Invitasjonsteksten reiste følgende overordnede spørsmål: Hva står på spill for transatlantisk og norsk sikkerhet i en verden preget av stormaktsrivalisering og krig? Hvilken virkning vil Finlands og Sveriges NATO-medlemskap ha for Norges nærområder og for NATO som helhet? Hvordan skal vi verne om vestlige, demokratiske verdier i møte med stadig flere autoritære krefter som finner sammen i et tettere og mer forpliktende samarbeid? Arrangementet startet med korte innledninger fra Huitfeldt og Stoltenberg, etterfulgt av panelsamtale ledet av Kate Hansen Bundt. Til sist fikk Halvor Tjønn (frilansjournalist), Robin Allers (IFS) og Karsten Friis (NUPI) stille forberedte spørsmål fra salen.
Utviklingspolitikk ved et veiskille
RESPONS-prosjektets tredje arrangement var en del av hovedprogrammet i Arendalsuka, med Utenriksdepartementet og Arendalsuka som arrangører. Seminaret ble streamet. Invitasjonsteksten reiste tre overordnede spørsmål: 1. Hvordan brukes utviklingspolitikken i det geopolitiske spillet? 2. Hva skjer på utviklingsfeltet når den globale tilliten er under press? 3. Kan Norge holde fast ved et langsiktig perspektiv – i en tid preget av stor endring? Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) innledet, etterfulgt av debatt mellom Tvinnereim, Dagfinn Høybråten (generalsekretær, Kirkens Nødhjelp), Ole Jacob Sending (forskningssjef, NUPI), Hedda Bryn Langemyr (daglig leder, UTSYN) og Christian Tybring-Gjedde (stortingsrepresentant, FrP). Ordstyrer var utenrikssjournalist Tove Gravdal.
Responskonferansen: Norsk utenrikspolitikk for en ny tid
Dette notatet er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt på Høgskolen i Innlandets campus på Lillehammer. Konferansen hadde et variert program som inneholdt åpningsinnlegg fra utenriksminister Anniken Huitfeldt, spørsmål til utenriksministeren fra Innlandets befolkning via en digital løsning, en lenestolsamtale og innlegg fra Knut Storberget (leder av Forsvarskommisjonen), Kristian Berg Harpviken (Forsker 1 ved PRIO), Gregory Ferguson-Cradler (førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet) og Marianne Riddervold (professor ved Høgskolen i Innlandet).