Becoming allies: Finland and Norway after Russia's invasion of Ukraine
Høsten 2022 signaliserte finske og norske politiske ledere at det norsk-finske forholdet hadde gått inn i en ny fase. Statsminister Jonas Gahr Støres uttalte til og med at Norge ikke har «noen bedre venn» enn Finland. Slike lovord står i interessant kontrast til veletablerte historier om et tidvis anstrengt norsk-finsk forhold under den kalde krigen. I denne artikkelen analyserer vi den effektive fremveksten av et nytt narrativ om finsk-norsk vennskap i tiden før og etter Russlands invasjon av Ukraina. Innenfor den type regionale sikkerhetskomplekser som det de nordiske landene inngår i, er bi- og multilaterale relasjoner en viktig men understudert del. Eksemplet Finland-Norge gir oss mulighet til å studere samspillet mellom kollektiv identitet i et overordnet sikkerhetsfellesskap og identitetsutvikling mellom stater innad i de samme fellesskapene. Et hovedfunn i artikkelen er et nytt narrativ om finsk-norsk vennskap fant trygt ankerfeste i det allerede etablerte narrativet om det velfungerende og tillitsfulle nordiske sikkerhetsfellesskapet.
Krigen i Gaza og Libanon: splinten mellom Vesten og resten?
Reviving Nordic Security and Defense Cooperation
I kjølvannet av Finland og Sveriges inntreden i NATO vil alliansens nordlige militærmakt utvides betydelig — forutsatt at de nordiske og baltiske statene koordinerer seg tilstrekkelig med tanke på risiko for overbelastning og konkurranse. Finland og Sveriges nyinngåtte NATO-medlemskap blir med rette hyllet som en historisk begivenhet: Det representerer at alle de nordiske landene er i en millitærallianse for første gang på århundrer. Som et resultat kan man kjenne på en entusiasme for gjenopplivet sikkerhet- og forsvarssamarbeid over hele den nordiske regionen. Likevel kommer ikke veien framover uten utfordringer, og landene står ovenfor blant annet risiko for overbelastning, regionale uenigheter og strategisk kommunikasjon. Til tross for den fornyede entusiasmen er det verdt å huske at den nye nordiske forsvarsintegrasjonen må finne sted innenfor det overordnede NATO-samarbeidet. Finland og Sveriges formelle inntreden i alliansen representerer starten på en lang prosess for begge land, og det vil ta tid før de er fullt integrert i alle NATOs strukturer. Denne artikkelen diskuterer noen av de mulighetene og utfordringene de to landene og den bredere nordisk-baltiske regionen står ovenfor i denne prosessen.
Den nye supermakten: Indias rolle i Arktis
Indias arktiske fremskritt endrer strukturer i global dynamikk. Hvordan vil dette påvirke regionen og verden?
Klima, fred og sikkerhet i Colombia
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Colombia
Colombias langvarige konflikt resulterte i fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og geriljagruppen Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) i 2016. Avtalen inkluderte mål om å oppnå fred gjennom landreformer, reintegrering av tidligere stridende, håndtering av ulovlig dyrking, sikre utbedring av skadet jord samt sikre frivillig tilbakevending for internt fordrevne. En kombinasjon av tilstedeværelsen til ikke-statlige væpnede grupper, vold, sosial ulikhet og miljøutfordringer er imidlertid med på å hindre gjennomføringen av fredsavtalen, særlig i rurale områder. Siden 2022 har den nåværende regjeringen fulgt en politikk som innebærer ‘Absolutt Fred’, sammen med gjennomføringen av fredsavtalen. Dette innebærer blant annet fredssamtaler med væpnede grupper og håndteringen av strukturell vold, rasistisk motivert diskriminering, kjønnsulikhet, sosiale ulikheter og miljøhensyn. Dette faktaarket fokuserer på hvordan klimarelatert risiko for fred og sikkerhet samhandler med spesifikke bestemmelser i fredsavtalen, og gir en oppdatering på situasjonen siden 2022.
How should the EU navigate multilateral cooperation?
Denne spesialepisoden av "The World Stage" er den første i ein serie som vil gi innsikt i forskinga frå det NUPI-leidde forskingsprosjektet "The E...
Korleis skal EU navigere multilateralt samarbeid?
The future of the US nuclear guarantee
Krigen i Ukraina har potensial til å fundamentalt endre Europas sikkerhetslandskap. Denne utfordringen forsterkes av det stadig tettere sikkerhetssamarbeidet mellom Kina og Russland. Samtidig vekker politisk dysfunksjon i USA bekymring, og betydelige skifter i amerikansk sikkerhetspolitikk kan redusere landets forpliktelse til Europa. Atomvåpen spiller en sentral rolle i stormaktspolitikken. Moderniseringen av amerikanske strategiske atomstyrker utgjør en stor utfordring. Denne utviklingen kan svekke troverdigheten til USAs utvidede avskrekking og kjernefysiske garanti til Europa. I denne sammenhengen er det avgjørende for europeiske allierte å styrke sin konvensjonelle forsvarsevne, og dermed redusere avhengigheten av atomvåpen. I tillegg bør Europa aktivt kjempe for en robust atomavskrekking, ifølge denne rapporten. Selv om amerikanske taktiske eller sub-strategiske atomvåpen stasjonert i Europa bare utgjør en liten del av USAs totale atomarsenal, er de fortsatt viktige. Europeiske nasjoner bør også søke større operativt samarbeid med amerikanske strategiske styrker, inkludert å være vertskap for amerikanske strategiske flyoperasjoner i sitt luftrom og delta i felles trening og øvelser.