teknikk

Teknikk var opprinnelig betegnelse for praktiske ferdigheter hos utøvere av kunst og håndverk. I sin ene hovedbetydning brukes ordet nå om enhver form for praktiske ferdigheter (som en musikers eller idrettsutøvers teknikk, teknikker innen håndverk og kunst og teknikker for å løse matematiske problemer). En teknikk kan være tillært fra en bruksanvisning eller lærer, eller den kan være en form for «taus kunnskap» som man bare kan tilegne seg ved å øve seg på fremgangsmåten (ett eksempel er sykling). De fleste teknikker er til en viss grad en kombinasjon av disse.

I sin andre betydning omfatter begrepet nå også alle hjelpemidler som inngår i utøvelsen av de praktiske ferdighetene, og betegner tradisjonelt alle hjelpemidler og fremgangsmåter for videreforedling av råstoffer fra naturen – i denne forstand er ordet nærmest synonymt med ingeniørkunst. Teknikk omfatter i vår tid alle former for metoder, redskaper, maskiner og prosesser ved formålsrettet bruk og nyttiggjøring av naturresurser og naturlover – kjemiteknikk, produksjonsteknikk, byggeteknikk, elektroteknikk o.a.

Vi snakker også om teknikk i forbindelse med samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag og mener da metoder som tar utgangspunkt i de gitte forutsetninger og utnytter den generelle og spesielle kunnskap man har på området til målrettet virksomhet; eksempler her er begreper som hersketeknikk, taleteknikk, studieteknikk og salgsteknikk.

I dagligtale brukes ordet teknikk til en viss grad synonymt med teknologi som en samlebetegnelse på tekniske ferdigheter, hjelpemidler, prosesser og produkter innen et fag eller i samfunnet som helhet.