statsborgerloven

Det er tre måter å få norsk statsborgerskap på:

• Ved fødsel
• Ved melding
• Ved søknad

Et barn som har norsk mor eller far ved fødselen, får norsk statsborgerskap automatisk etter lovens § 4.

Etter lovens § 7 har man etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom man oppfyller alle disse kravene:

• Har hatt til sammen sju års opphold i Norge de siste ti årene
• Har fylt tolv år
• Fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse
• Fyller krav om tilstrekkelige kunnskaper i norsk muntlig og har bestått statsborgerprøven etter lovens § 8
• Er og vil forbli bosatt i Norge

Det er enkelte andre tilleggsvilkår som også må være oppfylt, og det er også enkelte mulige unntak fra vilkårene. Disse følger av lovens øvrige bestemmelser i kapittel 3.

Personer som har ankommet Norge før de fylte 18 år, har etter lovens § 11 rett til statsborgerskap selv om de ikke har bodd i landet i minst sju år. De må imidlertid ha bodd her i minst fem av de siste sju årene og ha hatt oppholdstillatelse i minst ett år. Kravet om sju års forutgående botid er også redusert for EØS-borgere, tidligere norske borgere, nordiske borgere og personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger.

Barn kan også etter § 17 få statsborgerskap som biperson til sin mor eller far som får norsk statsborgerskap etter søknad eller etter melding. Det må da inngis separat søknad for barnet, men det gjelder ikke noe krav om botid såfremt barnet er under to år gammelt. Dersom barnet er over to år på søknadstidspunktet, må barnet ha oppholdt seg i Norge i minst to år med oppholdstillatelse av minst ett års varighet.

Øvrige nordiske statsborgere har etter melding rett til norsk statsborgerskap når vedkommende har bodd i Norge de siste sju årene, er over 18 år og ikke er straffedømt til frihetsstraff mens hen har bodd i Norge.

Personer som tidligere tapte sitt norske statsborgerskap på grunn av regelen om ett statsborgerskap, har etter statsborgerloven § 22 A rett til å få tilbake statsborgerskapet sitt ved melding. Vilkåret er at man hadde opphold i Norge i minst seks måneder før fylte 22 år eller tidligere hadde norsk statsborgerskap etter søknad. Straffedømte personer, og enkelte andre grupper, har ikke rett til å få tilbake norsk statsborgerskap.

En person som får annet statsborgerskap, tapte etter de tidligere reglene sitt norske automatisk. Etter 1. januar 2020 er denne regelen opphevet.

Etter statsborgerloven § 24 taper man sitt norske statsborgerskap når man fyller 22 år og ikke har vært bosatt i Norge i minst to år til sammen etter at man ble norsk statsborger ved fødselen. Det er unntak etter § 24 for de som derved ville ha blitt statsløse, og dersom man godtgjør å ha tilknytning til Norge på annen måte selv om man ikke har bodd her i minst to år.

Etter lovens § 25 kan man også søke om å bli løst fra det norske statsborgerskapet dersom man godtgjør at man har et annet statsborgerskap. Dersom man blir statsløs, kan man ikke bli løst fra det norske statsborgerskapet ved søknad. Det er også adgang til å tilbakekalle vedtak om norsk statsborgerskap etter § 26 dersom man ikke godtgjør å ha blitt løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap innen den fastsatte fristen.

Dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger mot bedre vitende da man fikk innvilget statsborgerskapet, kan statsborgerskapet tilbakekalles. Videre kan statsborgerskapet tilbakekalles etter lovens § 26 andre ledd dersom man har fortiet opplysninger av vesentlig betydning. Eksempelvis kan man ha oppgitt at man kommer fra Eritrea mens man egentlig er fra Etiopia. Hovedregelen i slike tilfeller er at man tilbakekaller statsborgerskapet dersom vedkommende selv er å bebreide.

Dersom man blir statsløs ved et tilbakekall av statsborgerskap, vil det ikke være adgang til å tilbakekalle det norske statsborgerskapet. Dette er noe av bakgrunnen for lovendringen om innføring av dobbelt statsborgerskap. Ved å tillate at personer fortsatt beholder sitt opprinnelige statsborgerskap, unngår man at mange blir statsløse dersom man vedtar å tilbakekalle det norske, eksempelvis på grunn av terrorhandlinger. De som dermed får tilbakekalt sitt norske statsborgerskap, kan lettere utvises fra Norge, siden de har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap.