Kristtorn

Kristtorn med frukter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
God vokseplass.
Særlig gode vokseplasser for kristtorn er sørvendt inntil bergvegger der det er varmt lokalklima.
God vokseplass.
Torneformede bladspisser.
Bladene på kriskttorn er torneformede noe som har opphav til ett navn som også benyttes, nemlig tornebusk.
Torneformede bladspisser.
Dekorative blad.

De grønne, blanke bladene er svært dekorative og årsaken til at treslaget benyttes en del til pyntegrønt.

Dekorative blad.

Kristtorn er et eviggrønt tre i kristtornfamilien. Det blir også kalt beinved og tornebusk.

Faktaboks

Også kjent som
beinved
Vitenskapelig navn
Ilex aquifolium
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Relativt korte trær.
Kristtorntrær er vanligvis 2-5 meter høge, men det er registrert trær opp til 17 meter.
Relativt korte trær.

Kristorntreet blir vanligvis 2–5 meter høyt, men det er funnet trær på opp til 17 meter, noe som skal være rekorden i Norge. Sørover i Europa blir ikke treet noe særlig høgere enn rundt 15 meter. Oftest vokser kristorn som egne hanntrær og hunntrær (særbu). Bladene er tykke og stive, blankt glinsende og med grove torner i kanten og spissen. På eldre trær kan bladene være uten torner. Kristtorn har hvite, velluktende blomster og korallrøde, kulerunde steinfrukter som sitter på vinteren over. Frøene blir spredd med fugl. Kristtorn kan bli svært gammelt, og i Tyskland er det registrert trær som er eldre enn 300 år.

Utbredelse

Kystens treslag.
Kristtorn regnes som det mest utpregede låglandstreslaget vi har og hovedutbredelsene finnes i kystlandskap opp til cirka 50 meter over havet.
Kystens treslag.

I Norge er kristtorn bare utbredt i de ytre kyststrøkene fra Bamble og Kragerø til Smøla. Helt til 1930–årene var det også kristtorn på Bremsnes på Nordmøre. Dette er den delen av landet der middeltemperaturen for januar ligger over frysepunktet. Kristtorn er i Norge den siste utpost av de eviggrønne løvskogene i middelhavslandene. De aller fleste kristtorntrær står lågere enn 50 meter over havet, men det er også forekomster oppe i 200 meter over havet blant annet i Sunnhordaland og i Ytre Sogn.

Kulturlandskap med kristtorn.
Kristtorn danner flotte elementer i jordbrukets kulturlandskap. Bildet er tatt ved Nedstrand i Tysvær kommune.
Kulturlandskap med kristtorn.

Foryngelse

Kristtorn forynger seg på flere forskjellige måter. Treet setter hva folk flest kaller bær, men som i botanisk sammenheng er en steinfrukt. Disse bærene er svært dekorative.

Kristtorn kan også forynges vegetativt, dette betyr at deler av mortreet danner nye skudd. De nye trærne får da akkurat samme genetisk materiale som mortreet. Slike skudd kan dannes ved såkalte senkere. Dette betyr at greiner nærmest bakken får jordkontakt og at det skyter opp nye skudd fra disse. Kristttorn kan også danne svært lange rotutløpere som gir opphav til nye skudd et godt stykke unna mortreet.

Tilvekst og volum

Landsskogtakseringen har beregnet årlig tilvekstskogsmark til 190 kubikkmeter. Med begrepet skogsmark menes produktiv mark (altså mark som produserer minst 0,1 kubikkmeter virke per daa) og der det kan drives økonomisk skogbruk. Naturvernområder og arealer som jevnlig ryddes under kraftlinjer er eksempelvis ikke med i dette begrepet. På ikke-produktiv skogsmark er tilveksten beregnet til 69 kubikkmeter i året.

Stående kubikkmasse på skogsmark har Landsskogtakseringen beregnet til 7840 kubikkmeter. På ikke produktiv skogsmark til 2949 kubikkmeter.

Sykdommer og skader

Sau og geit beiter på kristtorn, det gjør også hjortedyr. Dyrkere av kristtorn til pyntegrønt er særlig fokusert på skader som påføres bladene av kristtornminerflua. Den legger egg i bladene og larvene vokser i bladvevet ved å «minere» seg innover. En annen minerart som det er svært lett å observere skader etter i skogen er ospeminermøllen, som misfarger og skader ospebladene.

Bruken av kristtorn

Treslaget har særlig blitt benyttet som pyntegrønt til jul. De glinsende, grønne bladene er svært dekorative, ikke minst i kombinasjonen med røde bær. Produksjonen av kristtorn til pyntegrønt foregår først og fremst i Rogaland og Sunnhordland.

Bærene regnes for å være giftige. Det er rapportert om at en gutt i to-årsalderen blei forgiftet av kristtornbær i 1971. Symptomer ved forgiftning med kristtorn er magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Helse Norge gir følgende førstehjelpsråd dersom noen har inntatt bær av kristtorn:

  • Fjern eventuelle planterestar fra munn
  • Gi litt drikke
  • Kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00) dersom det har blitt spist flere enn 10 bær

Kristtorn benyttes noe som hekkeplante, og den er robust mot forurensinger. Kristtorinhekker egner seg derfor godt ut mot trafikkerte veger. De røde bærene utgjør altså en risiko for forgiftning av småbarn, men denne risikoen kan man unngå ved kun å plante hannplanter siden treslaget er særbu, bærene utvikles kun på hunnplantene.

Trevirket til kristtorn er svært hardt og hvitt og har derfor blitt benyttet en del til treskurd og til verktøy.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Aquifoliales kristtornordenen
Familie Aquifoliaceae kristtornfamilien
Slekt Ilex kristtornslekta
Art Ilex aquifolium beinved, kristtorn

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Ilex aquifolium
Artsdatabanken-ID
100386
GBIF-ID
5414222

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg