Trollheimen

Fjellene ble dannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen for 300 – 400 millioner år siden. De vanligste bergartene er gneis, skifer og omdannet sandstein. Berggrunnen tilhører Trondheimsfeltet. Mange steder har berggrunnen stort innhold av mineralet hornblende. De høyeste partiene ligger mellom Innerdalen og Sunndalen i sør (Trolla 1850 meter over havet); de sentrale deler av Trollheimen når 1600–1700 meter over havet (Snota 1669, Trollhøtta 1616 og Blåhøa 1671 meter over havet). Dype, trange daler gjennomfurer fjellpartiet, særlig kjent er Innerdalen og Todalen i sørvest.

Det er funnet arkeologiske spor av 9000 år gamle boplasser fra Fosnakulturen (eldre steinalder) nær Gjevilvatnet, Skarvatnet og Sprikletjørnin. Samisk reindrift har svært lang historie i området, og drives fortsatt gjennom Trollheimen sijte.

Trondhjems turistforening driver flere turisthytter i området, mest kjent er Gjevilvasshytta, sørøst for Blåhøa, størst er Innerdalshytta sentralt i Innerdalen og Trollheimshytta øst for Snota. Turruta Trekanten i Trollheimen, mellom Gjevilvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta er populær.

I perioden 1960 til 1980 ble 75 prosent av vassdragene utbygd til vannkraft. Flere av vassdragene er i dag vernet og det meste av Trollheimen er landskapsvernområde.

Navnet Trollheimen ble først foreslått av Håkon Løken på slutten av 1800-tallet.

• landskapsvernområder
• Trøndelag
• Møre og Romsdal

• Trondhjems Turistforening
• Trollheimen sijte

• Karl H. Brox. Trollheimen. Gyldendal, 1983. Finn boka.
• Olav Gjærevoll. Mine fjell. Aschehoug, 1994. Finn boka.
• Den norske turistforenings årbok 1996. Finn boka.
• Sylene og Trollheimen. Utgitt av Trondhjems turistforening 1994. Finn boka.
• 56 turer i Trollheimen. Ugitt av Trondhjems turistforening 2014