Oppdal

Berggrunnen i kommunen er preget av den kaledonske foldekjeden og ligger i grenseområdet mellom Trondheimsfeltets fyllitter og grunnfjellets gneiser og glimmerskifere i vest. Bergartene er sterkt omdannet, og det er trengt inn magmatiske bergarter. Fyllitten dekker hoveddalføret og de østlige deler, mens det i vest er mest sparagmitter og gneiser.

Oppdal er en fjellbygd, med 94 prosent av arealet høyere enn 600 meter over havet og en rekke fjelltopper på 1500–1900 meter over havet, både i nord, sørøst og sørvest. Høyeste punkt i kommunen – og i fylket – er Storskrymten (1985 meter over havet) i sørvest på fylkesgrensen til Innlandet og Møre og Romsdal.

Gjennom Oppdal renner Driva, og det meste av kommunen ligger innenfor Drivas nedbørfelt. Driva kommer fra Dovrefjell, renner nordover gjennom den trange, dype Drivdalen, dalen vider seg ut og blir åpen gjennom hovedbygda, hvor elven snur vestover og renner ned i den trange Sunndalen. Like nordøst for kommunesenteret er et vannskille, og her går en vid, åpen dal med den vesle elva Byna nordøstover til Orkladalføret.

Sør i kommunen ligger Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark på begge sider av Drivdalen; det meste av nasjonalparken ligger vest for Drivdalen/E6. Området mellom de to nasjonalparkdelene er sikret som landskapsvernområde (Hjerkinn landskapsvernområde, Kongsvoll landskapsvernområde og Drivstua landskapsvernområde). Ved Kongsvoll stasjon ligger botanikeren Thekla Resvolls fjellhage med planter fra Knutshø. Nordvest for kommunesenteret ligger fjellområdet Trollheimen, med flere turistforeningshytter.

Sentralt i hovedbygda ligger tettstedet Oppdal, som er administrasjonssenter i kommunen. Sørover i den flate del av Drivdalen, på dalhyllene vestover og i dalen nordøstover, er bosetningen relativt tett.

Folketallet har økt markant i hele etterkrigstida, fra 5344 innbyggere i 1951. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 7,0 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Oppdal med 4564 innbyggere (2023). 62 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 3,7 km².

Oppdal er en god jordbruksbygd, og jordbruk er en viktig del av næringsgrunnlaget. Storparten av gårdene ligger på 560–600 meter over havet og driften er vesentlig husdyrhold og melkeproduksjon. Cirka 97 prosent av jordbruksarealet brukes til grasproduksjon og beite, mens korndyrkingen er ubetydelig. Oppdal er Norges største sauekommune, med cirka 45 000 sauer på sommerbeite.

En vesentlig del av industrien har sitt utspring i naturgrunnlaget, med næringsmiddelindustri, trevareindustri, møbelindustri og produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter, blant annet steinbearbeiding. Oppdal har også noe verkstedindustri. Bryting av skifer er en viktig næring, og dagbruddene i Drivdalen sør for sentrum er med på å gi oppdalslandskapet dets karakter,

Med 4142 fritidsboliger (2022) er Oppdal en av de største hyttekommunene i Norge. Hytteturismen har ringvirkninger både i handels-, service- og byggenæringer.

Avisa OPP kommer ut to ganger i uka, og dekker Oppdal og Rennebu. Avisen ble etablert i 2020, gjennom en sammenslåing av avisene Opdalingen (etablert 1934) og OPP (etablert 1992).

Dovrebanen og E6 går ned gjennom Drivdalen til hovedbygda og videre nordover til Trondheim. Fra Oppdal sentrum går riksvei 70 langs nedre del av Drivdalen til Sunndalsøra og Kristiansund. Oppdal har en privat flyplass uten rutemessig trafikk.

Oppdal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Oppdal er del av Oppdal næringsregion sammen med Midtre Gauldal og Rennebu.

Oppdal kommune tilsvarer de tre soknene Fagerhaug, Lønset og Oppdal i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Det er fire kirker i kommunen; en i hvert sogn og pilegrimskapellet St Mikaels kapell på østsiden av Drivdalen.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Oppdal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Oppdal er et betydelig turiststed, spesielt kjent som vintersportssted, med landets største alpinanlegg. Fra toppen drives hanggliding. I Drivdalen ligger de kjente fjellstuene Drivstua og Kongsvold, og særlig i nord og vest ligger turisthytter, blant annet den fredede Gjevilvasshytta med en samling gamle bygninger.

Mellom Kongsvoll og Drivstua går den gamle ferdselsveien Vårstigen.

Oppdal kirke er fra 1651, og sør for kirken ligger gravfeltet på Vang med cirka 750 gravhauger. Det finnes en mengde oldfunn fra perioden 600–1000 evt. Oppdalsmuseet i Oppdal sentrum er et friluftsmuseum med blant annet gårdstun og skiutstilling. Driva steinsenter i Drivdalen med utstilling av mer enn 100 forskjellige mineraler.

Forfatteren Inge Krokann og bildehuggeren Sivert Donali var fra Oppdal. Donalis statue av Krokann i Oppdal sentrum ble avduket i 1970.

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors mot en blå bakgrunn. Motivet uttrykker Oppdal som kommunikasjonsknutepunkt; veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her.

Navnet betyr ‘dalen som ligger høyt’, sammenlignet med Sunndalen i samme dalføre.

• tettstedet Oppdal
• Trøndelag

• Oppdal kommunes nettsider
• Turistforeningen: Hytter i Trollheimen
• Nasjonalparksenter: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

• Gards- og slektshistorie for Oppdal, 2001–13, 6 bind, isbn 978-82-994284-2-2
• Gisnås, Lars: Hundre år i Oppdal: historiene, bildene, profilene, 2004, isbn 82-996388-2-8
• Haugland, Kjell: Oppdals historie: hovudlinjer og tidsbilde, 2002
• Rise, O.J. & I. Donali: Oppdalsboka, 1947–88, 3 b., isbn 82-90551-03-7