Venezia

Venezia
Land	Italia
Region	Veneto
Provins	Venetian Province (1797–1815); province of Venice (1815–1866); Provinsen Venezia (1866–2015); Storbyområdet Venezia (2015–)
Status	Kommune
Ligger ved	Venezialagunen; Adriaterhavet
Innbyggernavn	Lokalt: Veneziani; Norsk: venetianer
Grunnlagt	25. mars 421 (Julian)
Oppkalt etter	veneter
Tilstøtende kommuner	Campagna Lupia, Cavallino-Treporti, Chioggia, Jesolo, Marcon, Martellago, Mira, Mogliano Veneto, Musile di Piave, Quarto d'Altino, Scorzè, Spinea
Postnummer	30121–30176
Retningsnummer	041
Areal	415,9 km²
Befolkning	250 369 (2023)
Bef.tetthet	601,99 innb./km²
Høyde o.h.	2 meter
ISTAT-nummer	027042
	; Venezia; 45°26′23″N 12°19′55″Ø
	Venezia på Commons http://www.comune.venezia.it/

Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.

Venezia ble opprinnelig grunnlagt som en serie på 118 øyer atskilt av kanaler med 400 broer som forbinder dem.^[3]

Venezia er kjent for sine kanaler, sin arkitektur og sin historie. Noen av de mest kjente landemerkene i Venezia er Dogepalasset, Rialtobroen, Sukkenes bro og Markusplassen.

Navn

Byens navn kommer fra de latinske navnene Venetia og Venetiae, som sannsynligvis er hentet fra Venetia et Histria – det romerske navnet på Regio X i Romerrikets Italia – men og brukt om regionens kystområder som forble del av Østromerriket, og ikke underlagt gotisk, langobardisk eller frankisk kontroll.^{[trenger referanse]}

Navnet «Venezia» kommer av det romerske navnet på folket kjent som veneti – et folk som var kjent som eneti (Ἐνετοί) for grekerne. Ordets betydning er usikker, selv om det finnes andre indoeuropeiske stammer med like navn, som de keltiske veneti, de baltiske veneti og de slaviske venderne. Språkvitere har foreslått at navnet er basert på en indoeuropeisk rot *wen («kjærlighet»), og dermed vil *wenetoi bety «elsket», «kjærlig», «elskelig» eller «vennlig». En kobling til det latinske ordet venetus («sjøblå») er også mulig.^{[trenger referanse]}

Angivelige koblinger mellom Venetia og det latinske verbet venire («å komme»), som Marin Sanudos veni etiam («enda har jeg kommet!») – det angivelige utropet eksklamert av de første flyktningene som ankom den venetianske lagune fra fastlandet, eller til og med venia («tilgivelse»), anses som folkeetymologi. Den alternative utdaterte formen er Vinegia^[4] (venetiansk: Venèxia; latin: Venetiae; slovensk: Benetke). Navnet på tysk er Venedig, som også er byens navn på dansk og svensk; dette var òg navnet på byen på norsk tidligere, men er det foreldet.^{[trenger referanse]}

Historie

Utdypende artikkel: Republikken Venezia

Byen oppsto trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet til de ugjestmilde myr- og øyområdene da Nord-Italia ble plaget av invasjoner fra gotere og senere hunnerne ledet av Attila. Venezia fikk bystatus 25. mars 421. Venezia var under eksarkatet Ravenna da doge-tittelen (fra det latinske «dux», leder for Bysants) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i Venezia Paolo Lucio Anafesto, som ble valgt i 697.

Det bysantiske styret i Italia mistet gradvis innflytelse. Venezia lyktes stå imot invasjonsforsøk fra frankernes konge Pipin den yngre, og i en fredsavtale («Pax Nicephori») med sønnen Karl den store i 811 får bystaten i praksis en sterk selvstendig rolle som skiller republikken fra resten av Italia. Doge Agnello Particiaco (811-827) flyttet byens administrasjon fra Malamocco til den tryggere Rialto-øya, der byen ligger i dag.

Klosteret i St. Zacharias, det første doge-palasset med basilikaen St. Markus og byens forsvarsmur (civitatis murus) mellom Olivolo og Rialto satte fart på byutviklingen. I 828 økte byens prestisje etter at liket til helgenen Markus (gresk: Markos) var blitt røvet og lagt i den nye basilikaen.

Gradvis framsto Venezia som både sterk og uavhengig. Gjennom den formelle koplingen til Bysants slapp de mye av den føydale slitasjen som preget fastlandet, og den geografiske beliggenheten skjermet byen for militære invasjoner. Republikken varte i 1000 år, noe som i seg selv vitner om et slitesterkt politisk regime. Bystaten strakk seg på det meste over store landområder i to verdensdeler, og dominerte Middelhavet. Sjøfart og handel mellom øst og vest skapte enorm velstand og gjorde Venezia til den eneste italienske bystaten som ikke ble invadert, plyndret eller ødelagt. Det vil si, ikke før Napoleon invaderte Nord-Italia mistet byen sin uavhengighet og republikken ble oppløst i 1797.

Etter Napoleons fall tilhørte Venezia Østerrike. Et kort opprør i 1848 ble gjennomført av personer som ville gjenopprette republikken. Byen og tilhørende områder ble en del av Italia i 1866 etter at Østerrike hadde tapt den østerriksk-prøyssiske krigen, fordi seierherren Preussen hadde lovet bort byen til Kongeriket Italia.

Venezia var tidlig ute med smittetiltak og begynte allerede i 1347 å iverksatte tiltak mot pest for å hindre smitte fra skip og mannskap som kom fra andre havner. Karantene (40 dager) skulle både hindre at byens befolkning ble smittet, og hindre spredning til andre steder. Skipene ble holdt i karantene i en isolert havn på en av øyene, der mennesker kunne isoleres på lasarett eller innesperret i en bygning om de ble syke.

Flom

For å skape øyene i den venetianske lagunen egnet for beboelse, trengte Venezias tidlige nybyggere å drenere områder av lagunen, slå ned påler, grave kanaler og støtte opp bredden. På toppen av disse pålene plasserte de treplattformer og deretter stein, og det er dette bygningene i Venezia er bygget på.^[3]

Fra høsten og til tidlig på våren er byen ofte truet av flomvann som kommer inn fra Adriaterhavet. Landbruket og industrien har ført til at det blir mye mudder i området og at Venezia synker. Studier indikerer at byen nå synke med en relativt lav hastighet på 1–2 mm per år. Ikke bare synker den, men den vipper også mot øst.

13. november 2019 ble Venezia oversvømmet da vannet nådde 1,87 m, det høyeste tidevannet siden 1966 (1,94 m). Mer enn 80 % av byen var dekket av vann, noe som skadet kulturminner, inkludert mer enn 50 kirker, og førte til at turister avlyste besøkene.

I mai 2003 satte Italias statsminister Silvio Berlusconi i gang MOSE-prosjektet (Modulo Sperimentale Elettromeccanico)^[5], en serie med 78 hule pontonger festet til havbunnen på tvers av de tre inngangene til lagunen. Når tidevann antas å stige over 110 cm, vil pontongene fylles med luft, slik at de flyter og blokkerer det innkommende vannet fra Adriaterhavet. Det skulle være ferdig innen 2018. 3. oktober 2020 ble MOSE aktivert for første gang. Det svarte til forventningene og forhindret de lavtliggende delene av byen fra å komme under vann.

MOSE-prosjektet skulle ha kostet € 800 millioner, men kommer til å koste minst € 7 milliarder. Flomnivået for aktivering av MOSE er omdiskutert fordi systemet hindrer cruiseskip fra å entre havna og legge til kai når det er aktivt.^[6]

Kulturliv

Karnevalet i Venezia har vært arrangert siden 1268. Det varer i tre uker fra den andre uka i februar. Arrangementet tiltrekker seg turister fra hele verden, og er et av verdens mest kjente karnevaler.^[7] Her blir de kjente venetianske maskene brukt.

Venezia arrangerer hvert år kulturfestivalen La Biennale di Venezia, som annethvert år alternerer mellom arkitektur (La Biennale di Architettura di Venezia) og kunst (La Biennale d'Arte di Venezia). Hoveddelen av festivalen foregår i Biennalehagene, et enormt parkanlegg i Castello bygget etter ordre fra Napoelon Bonaparte på 1800-tallet. Ellers anholdes arrangementer tilhørende biennalen over hele byen, omfattende teater, musikk, og dans. Byens verdenskjente filmfestival avholdes hvert år som del av Biennalen, på Lido di Venezia, sandbanken like utenfor byen.^[8]

Ellers huser byen et svært stort antall kunstmuseer, der Gallerie Dell'Accademia og The Peggy Guggenheim Collection kan sies å være blant de mest kjente.^[9]

Glassindustrien

Venezia er kjent for sitt utsmykkede glassarbeid, kjent som venetiansk glass, og er verdenskjent for å være fargerikt, forseggjort og dyktig laget. Mange av de viktige egenskapene til disse gjenstandene ble utviklet på 1200-tallet. Mot slutten av det århundret flyttet den venetianske glassindustrien til Murano, en av naboøyene til Venezia. Glasset som er laget der er kjent som Murano-glass.^[10]^[11]

Universiteter og studentliv

Venezia har ca. 28.000 studenter fordelt på flere universiteter. Byens to største ligger i bydelen Dorsoduro, som ofte omtales som Venezias studentkvarter.

Università Ca' Foscari Venezia, byens hoveduniversitet med ca. 23.000 studenter
Venice International University, tverrfaglig institutt for internasjonale studier^[12]
Istituto Universitario di Architettura di Venezia, IUAV, byens universitet for arkitektur og byplanlegging, ca. 5.500 studenter^[13]
L'Accademia di Belle Arti, byens høyere skole for musikk og kunst
Francesco Morrosoni Naval Military School, høyere utdanningsinstitusjon for Italias marine^[14]