De eoliske øyer
| De eoliske øyer | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 | |||
| Land |  Italia | ||
| Innskrevet | 2000 | ||
| Kriterium | VIII | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 908 | ||
De eoliske øyer eller Lipariøyene (også «De lipariske øyer») (italiensk: Isole Eolie) er en gruppe vulkanske øyer i provinsen Messina i regionen Sicilia i Italia. Geografisk befinner de seg i Tyrrenhavet rett nord for Sicilias nordøstlige kyst. Øygruppen består av 7 bebodde øyer samt noen mindre ubebodde. Samlet utgjør øyene ca.115 km², men bare 20 km² har bebyggelse. De mest befolkede øyene har godt utviklet infrastruktur, mens de mindre og mer fjerntliggende som Alicudi ikke har biltrafikk, og fikk elektrisk strøm først på 1990-tallet.
Det er båtforbindelse med Sicilia og med Napoli.
Øyene sortert etter folkemengde
[rediger | rediger kilde]- Lipari (ca. 11 000 innbyggere)
- Salina (ca. 2 150 innbyggere)
- Stromboli (ca. 450 innbyggere)
- Filicudi (ca. 450 innbyggere)
- Vulcano (ca. 400 innbyggere)
- Panarea (ca. 280 innbyggere)
- Alicudi (ca. 140 innbyggere)
- Basiluzzo (ingen innbyggere)
Næringsveier
[rediger | rediger kilde]- Turisme. Øyene er svært vakre og har en særegen natur, ikke minst på grunn av de mange vulkaner, og trekker til seg mange turister i sommersesongen.
- Jordbruk. Det produseres blant annet kapers, fiken og oliven, men også vin; den søte dessertvinen «Malvasia delle Lipari» er kanskje den mest kjente og anerkjente vin fra området.
- Vulkanske produkter som for eksempel pimpstein og obsidian.
På grunn av den store vulkanske aktivitet finnes øygruppen på UNESCOs verdensarvliste.
