Hopp til innhold

Veier i Oslo

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Johans gate fra Stortings plass

I Oslo var det pr. 1. januar 2013 til sammen 1 328 km offentlige veier, noe som utgjorde 1,41 % av landets samlede veilengde på 93 870 km. Av dette var 186 km riksveier/europaveier og 1 142 km kommunale veier.[1] Oslo har ingen fylkesveier.

Oslos viktigste veier

[rediger | rediger kilde]

Oslo har to europaveier: E6 og E18. Andre viktige veier er riksvei 4 (Trondheimsveien), riksvei 162 (Ring 1), Ring 2 og riksvei 150 (Ring 3).

E6

[rediger | rediger kilde]

E6 er en av to motorveiårer inn i Oslo, sammen med E18. Den går nord-sør mellom Høybråten og Klemetsrud/Bjørndal med arm fra Alnakrysset til Sørenga (tidligere riksvei 160). E6 krysser med alle de tre ringveiene på østkanten av Oslo.

E18

[rediger | rediger kilde]

E18 er den andre motorveiåren inn i Oslo. Veien går langs hele kysten til Oslo, men mest under tunnel ved sentrum. Den går nord-øst til Skøyen, så sør-øst fram til Operatunnelen, der den krysser med E6, og går videre mot sør. E18 har kryss med to av tre ringveier på sør-vest siden av Oslo, og krysser Ring 3 i Bærum.

Ringveiene

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ringveiene i Oslo

Oslo har 3 ringveier, opprettet for å avlaste andre sentrumsgater for trafikk. Alle de tre ringveiene starter på E18, går nord-øst, og ender på E6. Ringveiene er en del av bomringen til Oslo. I 2022 koster det for bensinbiler og ladbare hybrider NOK 22 for passering på de to ytterste ringveiene, og NOK 18 på den innerste. For dieselbil koster NOK 26 for de to ytterste ringveiene, og 20 for den innerste. For elbiler koster det kun NOK 6 for de to ytterste, og NOK 5 for den innerste[2] (alle priser utenom rushtiden). På Ring 3 betaler man kun når man kjører inn i byen, mens på de to innerste betaler man for hver bomstasjon man kjører forbi.[3]

Ring 1

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Riksvei 162

Riksvei 162, som oftest kalt Ring 1, er den innerste av de tre ringveiene i Oslo.[4] Veien går gjennom Oslos sentrum. Den starter ved Filipstad, og går til Grønland. Veien har en rekke lysregulerte veikryss, og rundkjøringer. Veien ble opprettet i 1990, og var tidligere kalt Henrik Ibsen- eller Ibsenringen.[4]

Ring 2

[rediger | rediger kilde]

Ring 2, også kalt Kirkeveiringen, ble fullført på 1950-tallet, og er den nest innerste ringveien i Oslo.[5] Den går mellom Skøyen og Lodalen, og krysser mange viktige bygater, som Bogstadveien.

Ring 3

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Riksvei 150

Ring 3 er den ytterste av de tre ringveiene. Den er ulik fra de to andre i at den er en "ekspressvei", dvs. en vei med få, gradseparerte kryss. Veien går fra Ryenkrysset i Oslo og knyttes til E18 ved Lysaker i Bærum. Fra Ryen til Ulvenkrysset deler Ring 3 veien med E6, og fra Ulven til Bærums grense er den riksvei 150.[6][7]

Riksvei 4 (Trondheimsveien)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Riksvei 4

Riksvei 4 (Trondheimsveien) går mellom Sinsenkrysset i Oslo og nordover til Gjøvik/Mjøsbrua.

Karl Johans gate

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Karl Johans gate

Karl Johans gate regnes som Oslos hovedgate, og er hovedstadens mest kjente gate.

Bruer og tunneler

[rediger | rediger kilde]
Bjørvikatunnelen under bygging i 2007
Veitunneler i Oslo med en lengde på mer enn 1 000 meter
  1. Operatunnelen, 5 767 meter, er sammensatt av (fra vest mot øst)
  2. Granfosstunnelen, 1 504 meter (desltrekning i Oslo)
  3. Tåsentunnelen, 1 338 meter
  4. Lørentunnelen, 1 174 meter
Oslos lengste bruer
  1. Nylandsveien sør bru, 525 meter (Rv162)
  2. Lodalsbruene, 346 meter (E6)
  3. Nordenga bru, 309 meter (Rv162)
  4. Sinsenkrysset bru, 219 meter (Rv4)
  5. Klemetsrud bru, 216 meter (E6)

Flere av småøyene i Oslofjorden er knyttet til fastlandet med bruer, og flere bruer krysser også Akerselva og andre elver i Oslo, men ingen av bruene er over 200 meter lange.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tabell 410: Offentlige veier, etter fylke.». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2013. Besøkt 31. mars 2019. 
    Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene.
  2. ^ «Priser - Fjellinjen». www.fjellinjen.no (på norsk). 30. september 2021. Besøkt 2. juli 2022. 
  3. ^ «Bomringen i Oslo / Bomstasjoner». www.visitoslo.com (på norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  4. ^ a b «Ring 1 – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 2. juli 2022. 
  5. ^ «Ring 2 – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 2. juli 2022. 
  6. ^ «Ring 3 – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 2. juli 2022. 
  7. ^ «Ring 3 (riksvei 150) Oslo – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 2. juli 2022. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Veier_i_Oslo&oldid=22718794»