Hopp til innhold

Bomring

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bystaten Singapore i Sørøst-Asia innførte i 1975 verdens første bomring på vei.
Se også: Bompenger

En bomring består av flere bomveier inn mot et avgrenset område, som oftest et bysentrum og er et bilistfinansiert betalingssystem for samferdsel. Verdens eldste bomring befinner seg i øy- og bystaten Singapore og ble åpnet i 1975. Innføringen av bompenger medførte omkring 45% redusert biltrafikk inn i byen. Europas tre eldste bomringer er norske.

Bomringer i Norge

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bompengefinansierte veier i Norge

Bergen åpnet bomring i 1986, Oslo i 1990 og Trondheim i 1991. Etter år 2000 er det etablert en rekke bomringer rundt i landet, og det kommer stadig nye. En del områder har rushtidsavgift på bomringene, blant annet Trondheim (innført i 2010), Kristiansand (innført i 2013), Bergen (innført i 2016), Grenland og Oslo (innført i 2017).[1] Den 16. juni 2017 vedtok Stortinget lovendringer til fordel for miljødifferensierte bomsatser. Lovendringene trådte i kraft 1. oktober 2017.[2] Miljøfifferensierte bomsatser ble umiddelbart innført i Oslo.[3] I bomringen i Bergen ble miljødifferensierte bomsatser innført 1. juni 2018.[4]

Formålet med bomringene har i utgangspunktet vært kronerulling til ymse samferdselsprosjekter. Den positive bieffekten er redusert biltrafikk og bedret luftmiljø. I senere år er redusert biltrafikk og positive miljøkonsekvenser løftet fram som stadig viktigere argumenter; argumentet om behov for inntekter er nedtonet. Bompenger og bomringer har vært (og er) omdiskutert, men aksepteres av stadig flere. Viktige suksessfaktorer er de mange veg- og kollektivutbygginger som bomringene har vært (og skal være) delaktige i å finansiere, samt de heldige konsekvensene for miljøet. I Norge har nedlegging av bomringer skjedd i Trondheim i 2006 og i Tønsberg i 2016. I Trondheim ble bomringen gjenåpnet i 2010 og i Tønsberg er den så kalte Bypakke Tønsberg-regionen nå i en planleggingsfase.[5][6]

Askøy

[rediger | rediger kilde]

Askøypakken

[rediger | rediger kilde]

Askøypakken har til sammen sju delprosjekt[7]

  1. Fv. 563 Strømsnes–Hop.
  2. Fv. 562 Lavik–Haugland.
  3. Fv. 562 Fromreide–Kjerrgarden x fv.222.
  4. Fv. 562 Fauskanger sør.
  5. Fv. 212 Lindhaugen–Slettebrekka.
  6. Fv. 212 Slettebrekka-Hetlevik.
  7. Fv. 213 Skiftesvik-Marikoven.

Den 1. januar 2019 blir det i Askøypakken innført bompengeavgift for nullutsleppskjøretøy i takstgruppe 1, som tilsvarer 50 pst. av ordinær bompengetakst etter rabatt. Nullutsleppskjøretøy i takstgruppe 2 skal inntil videre ikke betale bompenger.[8]

Bergen

[rediger | rediger kilde]
En av bomstasjonene i Norges første bomring var plassert ved Løvstakktunnelen i Bergen.

Bergen har lange tradisjoner for bompengeinnkreving. Før dagens bomring ble etablert var det bompengeinnkreving på Puddefjordsbroen (åpnet 1956), Eidsvågtunnelen (åpnet 1956) og Løvstakktunnelen (åpnet 1968). Bommen på sistnevnte ble inkludert i bomringen da den ble satt i drift 2. januar 1986.[9]

Ringen bestod opprinnelig av 8 bomstasjoner: Sandviken, Nygårdsbroen, Florida, Gyldenpris, Straume, Kalfaret, Gravdal og Fyllingsdalen. Den ble utvidet med 5 bomstasjoner 11. juli 2007: Damsgårdsveien, Michael Krohns gate, Storetveitvegen, Nattlandsveien og Fjøsanger.

Utbyggingen av Bybanen i Bergen finansieres blant annet av inntekter fra bomringen.
Foto: Nina Aldin Thune

Den 2. februar 2004 gikk Bergen over til automatisk driftsløsning bestående av blant annet AutoPASS. Dermed ble de manuelle bomstasjonene nedlagt og fjernet.

I 2016, under opptakten til forhandlingene om ny bymiljøavtale (bymiljøpakke), ble ideen om en ny ytre bomring i tillegg til den gamle løftet fram. Bakgrunnen er behovet for finansiering av nye tiltak, blant annet ytterligere utbygging av Bybanen.[10][11]

I bomringen i Bergen innføres miljødifferensierte bomsatser 1. juni 2018. Samtidig endres takstene og rabattsystemet. Rabattstrukturen endres til ny standard rabattordning som gir 20 % rabatt for passeringer i takstgruppe 1 med gyldig brikke. Det gis ingen rabatt for kjøretøy i takstgruppe 2.[12]

Det skal bygges 15 nye bomstasjoner i Bergen, og med de 14 eksisterende bomstasjonene vil det til sammen være 29 bomstasjoner i Bergen. Statens vegvesen startet bygging av de nye bomstasjonene sommeren 2018. De skulle etter planen starte innkreving 01.01.2019, men ble forsinket[13] til 06.04.2019. Bompengetakstene i Bergen ble indeksregulert 1. januar 2019 i tråd med veksten i konsumprisindeksen. Batterielektriske kjøretøy skal betale bomavgift når nullutslippskjøretøyene utgjør mer enn 20 prosent av kjøretøyene som passerer i bomringen i Bergen. Det antas at elbil-andelen vil nå 20 prosent innen utgangen av 2018[14] og 06.04.2019 ble det innført bompenger for nullutslippskjøretøy i bomringen.

Ferde AS utfører den daglige driften av bomringen i Bergen.

Bergensprogrammet

[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet gikk alle inntektene fra bomringen til utbygging av vegnett. Ingen ressurser ble avsatt av til kollektivtransport, sykkel eller fotgjengere.[15] I Bergensprogrammet (vedtatt av Stortinget i 2002), som finansieres av blant annet inntektene fra bomringen, er både kollektivtrafikk og myke trafikanter ivaretatt. Det mest omfattende enkeltprosjektet innen Bergensprogrammet er utviklingen av Bybanen.

Miljøløftet

[rediger | rediger kilde]

Ved årsskiftet 2017-2018 ble Bergensprogrammet avløst av Miljøløftet. Miljøløftet er samlebetegnelsen på den nye byvekstavtalen i Bergen og bypakke Bergen, og er i praksis en videreføring av Bergensprogrammet. Byvekstavtalen for Bergen ble inngått mellom Staten, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune i juni 2017. Bypakke Bergen sikrer finansieringen av Miljøløftet, og ble vedtatt i stortinget i desember 2017. De neste 20 årene skal Miljøløftet investere for drøye 29 milliarder.[16][17][18]

Bodø

[rediger | rediger kilde]

Bomringen har 7 bomstasjoner rundt Bodø sentrum, med innkreving i begge retninger, hele døgnet.[19]

Bypakke Bodø

[rediger | rediger kilde]

Bypakke Bodø er den største samferdselssatsingen i regionen noensinne. Pakken har mer enn hundre tiltak og inneholder blant annet ny riksvei 80, bedre kollektivtilbud og nye gang- og sykkelveier. Dette løftet skal betales i et spleiselag mellom det offentlige og bilistene.[20]

Fredrikstad og Sarpsborg

[rediger | rediger kilde]

I november 2019 ble bomringen i Fredrikstad tatt i bruk. Det ble i februar 2022 vedtatt å innføre bomring i Sarpsborg.[21]

Førde

[rediger | rediger kilde]

I Førde er det fem bomstasjoner langs alle innfartsveiene til sentrum.[22]

Førdepakken

[rediger | rediger kilde]

Bomstasjonene er del av Førdepakken som skal finansiere veitiltak i Førde for 1650 millioner kroner.[23]

Grenland

[rediger | rediger kilde]

Innkrevingen i Grenlands-bomringen starter 3. oktober 2016. Totalt er det 13 automatiske bomstasjoner. Det er forhøyete takster i rushtidene (7-9 og 15-17).[24]

Bypakke Grenland

[rediger | rediger kilde]

Bypakken inkluderer to vegprosjekter, Rv36 Skyggestein – Skjelbredstrand og Fv32 Gimleveien – Augestadveien, i tillegg til tiltak for trafikksikkerhet, bymiljø, kollektivtransport, gåing og sykling. Målet for Bypakke Grenland fase 1 er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange samt at forholdene for næringslivets transporter skal forbedres.

Harstad

[rediger | rediger kilde]

Bomringen i Harstad består av i alt 8 bomstasjoner. Trafikantene skal betale bompenger for passeringer i begge retninger, hele døgnet.[25]

Harstadpakken

[rediger | rediger kilde]

Harstadpakken skal løse trafikale utfordringer gjennom tiltak for alle trafikanter, og skal sikre at Harstad i fremtiden har et transportsystem som gir god og sikker fremkommelighet.

Haugesund

[rediger | rediger kilde]

Bompengeinnkreving i den såkalte Haugalandspakken startet 1. juli 2008. Det var stor lokal motstand mot Haugalandspakken. Ca. 30 000 Haugalendinger protesterte mot planene om å finansiere prosjektene med bompenger. Kommunestyret i Karmøy sa først nei, men ombestemte seg senere.

Haugalandspakken

[rediger | rediger kilde]

Haugalandspakken omfatter prosjekter på E39, E134 og frem til 2013 Rv47 (i dag del av E134). Karmøy ble innlemmet i pakken i juni 2008. Innkrevingen skal skje fra 13 automatiske bomstasjoner (AutoPass). Bomstasjonene er plasserte sentralt på vegene i Haugesund og Karmøy og på E39 og E134. Innkrevingen vil foregå i 15 år. Det skal kreves inn 1940 millioner kroner. Av disse går 485 millioner med til å bygge og drifte bomstasjonene. Satsen er 14 kr for liten bil og 28 kr for stor bil. Ved å inngå avtale med bomselskapet og kjøpe bombrikke kan man få opptil 50% rabatt. Man må da forskuddsbetale 700 passeringer. Driften av bomringen foretas av Ferde AS.

Kristiansand

[rediger | rediger kilde]

Det er bomring rundt Kristiansand. Opprinnelig bygget for å finansiere den nye Varoddbroa. Siden er flere nye prosjekter finansiert av bomringen.

1. juli 2010 ble bommene helautomatiske og taksten gikk opp til 21 kroner for personbiler. Det er også lagt inn et rushtidselement. Bomringen i Kristiansand har følgende fem bomstasjoner(2021):

Nord: 58°09′43″N 008°01′19″Ø (kun sørvestfeltet).

Samferdselspakke for Kristiansandsregionen

[rediger | rediger kilde]

Pengene går til Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, som blant annet skal finansiere ny Fv456.[26] Bompengeinnkrevingen i Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1 gjaldt ut året 2020.[27] Bompengeinnkrevingen ble stanset midlertidig fra 1. januar 2021 mens det ble arbeidet med Samferdselspakke fase 2, men gjeninnført 1. september 2021.[28]

Namsos

[rediger | rediger kilde]

Namsos, verdens minste bomring, ble åpnet i januar 2003.[29] Den ble avsluttet i 31. mars 2019.[30]

Namdalsprosjektet

[rediger | rediger kilde]

Bomringen rundt Namsos finansiererte Namdalsprosjektet, en vegpakke for å forbedre innfartsvegene til Namsos. Det største prosjektet er Namsosbrua, som sto ferdig i 2005. Se [1] Arkivert 26. oktober 2005 hos Wayback Machine.

Nord-Jæren

[rediger | rediger kilde]

Bomringen på Nord-Jæren åpnet 20. april 2001. Det er en bomring rundt Stavanger og nordgående rundt Sandnes, Klepp og Sola. Se [2] Det skal settes opp 38 nye bomstasjoner i området, for å hindre trafikkøkning, bedre luftmiljøet og for å finansiere nye samferdselsprosjekter. Til sammen seks områder omringes av bommer.[31]

Bypakke Nord-Jæren

[rediger | rediger kilde]

Bomringen finansierer Bypakke Nord-Jæren. Kollektivtrafikk og vegnett skal utvikles. Det skal bli enklere å ta seg fram med sykkel og til fots.[32]

Bymiljøpakken

[rediger | rediger kilde]

Innkrevingen av bompenger i Bymiljøpakken startet klokken 00.00 natt til mandag 1. oktober 2018, og på samme tidspunkt stoppet innkrevingen av bompenger i de gamle bomstasjonene. Bymiljøpakken skal bidra til bedre framkommelighet og bymiljø på Nord-Jæren, målet er at flere skal reise kollektivt, sykle og gå.

Det skal bygges for over 30 milliarder kroner de neste 15 årene, og de største prosjektene er Bussveien, Sykkelstamvegen, Transportkorridor vest, firefelts E39 fra Tasta til Harestad, og Hove til Ålgård.[33]

Bomstasjonene i Oslo var blå og grå frem til automatiseringen i 2008. Bildet viser bommen langs E6 mellom Abildsø og Lambertseter før det manuelle bomsystemet ble nedlagt.
Foto: Kjetil Ree, 2007

Oslo

[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble bomringen vedtatt av bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus. I 1988 godkjente Stortinget innkreving av penger i en Oslo-bomring; inntekten skulle gå til utbygging av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.[34] Bomringen åpnet i 1990 og skulle etter planen avvikles i 2007. Avviklingen ble imidlertid avviklet. En undersøkelse i 2006 viste at to tredeler av hovedstadens innbyggere var positive til bomringen.[35] Dessuten var det behov for ordningen til finansiering av nye samferdselsprosjekter.

Den 2. februar 2008 ble bomringen helautomatisert. Automatiseringen innebærer at bilen fotograferes og registreres ved passering og faktura sendes i etterkant. Brukere med abonnement og AutoPASS-brikke belastes som vanlig. For utgående trafikk fra byen betales ingen avgift.

Fra 1. oktober 2017 økte avgiften i Oslo-ringen, samtidig som det ble innført tids- og miljødifferensierte bomsatser.[36]

Hovedkontoret til Statens vegvesen. Vegvesenet foreslo i 2012 bomring på Ring 2, som et tillegg til dagens Oslo-bomring.[37] Bomring på ring 2 er i dag inkludert i et forslag fra Sekretariatet for Oslopakke 3.[38]

Fra 1. mars 2019 blir det etter planen en kraftig økning i antall bommer i Oslo: 1) En ytre bomring, det vil si bommer langs grensa mot Akershus, næmere bestemt på grensesnittene mot Follo, Romerike og Bærum (Bærums-snittet er stort sett dekket allerede). 2) En midtre bomring, det vil i prinsippet si en videreføring av dagens bomring. 3) En indre bomring med armer, det vil si bommer langs hele Ring 2 samt på to armer via Grefsen og Bryn. Bommenes plassering er på høring sommeren 2017.[39] Argumentasjonen for den kraftige økningen av antall bomstasjoner, er behov for redusert biltrafikk inklusive omsorg for miljøet, samt at bompengebyrden fordeles på flere (økt inntektsgrunnlag).[40]

Innføringen av flere bomstasjoner og endret takstsystem i Oslo og Akershus er blitt utsatt i inntil tre måneder. Fra 1. juni 2019 blir det lavere pris per passering, men det blir flere passeringer per biltur. Det blir innført rushtidsavgift og miljødifferensierte takster i alle tre bomringer, og elbiler begynner å betale i bomringen. Rabatten med AutoPASS-avtale økes fra 10 til 20 % og faller bort for tunge kjøretøy.[41]

Selskapet Fjellinjen er ansvarlig for bomringen i Oslo.

Oslopakkene

[rediger | rediger kilde]

Oslopakke 1 ble helfinansiert av bominntekter. Pakkens hovedagenda var utbedring/utbygging av hovedveisystemet i Oslo. Her nevnes (inklusive Ekebergtunnelen med mer) og ringveisystemet (inklusive Tåsentunnelen med mer). 20 % av inntekten gikk til kollektivtrafikk og myke trafikanter.

Oslopakke 2 ble delfiansiert av bompenger. Pakken hadde utbedring av kollektivnettet som hovedfokus. Her nevnes T-baneringen, Sinsen-Storo og dobbeltspor på jernbanestrekningen Asker–Lillestrøm.

Oslopakke 3 finansieres også for en stor del av bominntekter. I sær kollektivtrafikk, men også veier skal utvikles og utbedres. Mellom prosjektene som ligger inne er Fornebubanen, Romeriksbanen (Ahusbanen) og forlenging av Sinsenlinjen til Tonsenhagen (Tonsenhagen-trikken).

Tromsø

[rediger | rediger kilde]

I januar 2023 åpnet den første bomringen i Tromsø. Det er 15 stasjoner på Tromsøya. Det er rushtidsvagift med 36 kr i rushtiden og 12 kr ellers. Dette skal finansiere en ny veitunnel Breivika–Langnes og en bybussterminal. Det er en timesregel, maks en betaling per time og kjøretøy hvis man har avtale. Det er for Tromsø ekstra viktig å ha avtale fordi man passerer lett mange stasjoner, for eksempel 5 stasjoner langs E8 mellom fastlandet og lufthavnen, og det koster 360 kr i rushtid tur og retur uten avtale og 28 kr med.

Trondheim

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1991 åpnet den første bomringen i Trondheim, for å finansiere Trondheimspakken. Ved åpningen bestod ringen av 12 bomstasjoner rundt det sentrale Trondheim. Innkrevingen foregikk gjennom elektroniske bomstasjoner, det vil si at det ikke var bemannede bomstasjoner; man betalte enten ved å skaffe seg en «køfri-brikke» eller man betalte til en automat. Systemet var svært likt dagens AutoPASS-system. Allerede ved åpningen hadde 80 % av bilistene som passerte bomringen skaffet seg køfri-brikke. Med denne kunne de passere bomstasjonene uten å stoppe for å betale. Andelen bilister som hadde køfri-brikke steg senere til nærmere 95 %. Innkrevingen av bompenger foregikk fra starten av mandag-fredag 06-17, og basisavgiften var 10 kroner. I 1998 innførte man avgiftssoner, og antallet bomstasjoner ble økt til 22. Basisavgiften gikk opp til 15 kroner, og innkrevingen ble utvidet med en time, slik at innkrevingen foregikk mandag-fredag 06-18. I 2001 og 2002 økte man takstene ytterligere. I november 2003 innførte man i tillegg en sentrumssone, med 5 nye bomstasjoner. Bomringen ble avviklet 31. desember 2005, men startet opp igjen i 2010 som Miljøpakke Trondheim.

Rita Ottervik (Ap) var ordfører i Trondheim da bomringen ble (midlertidig) avviklet ved årskiftet 2005/06. Avviklingen gav trafikkøkning, særlig på ettermiddagen.[42] I 2010 ble bomringen gjeninnført, fremdeles med Ottervik i ordførerstolen.

Miljøpakke Trondheim

[rediger | rediger kilde]

De første bomstasjonene i Miljøpakken, det man kan omtale som «den andre bomringen», åpnet 31. mars 2010. Bompengesystemet er utformet med tre snitt: Sør (Klett, to bomstasjoner), midt (Sluppen-området, fire bomstasjoner) og øst (Være, en bomstasjon). I tillegg er det etablert en bomstasjon i Fossestuveien for å hindre uheldig gjennomkjøring. Disse bomstasjonene er helautomatiske og faktura blir sendt i etterkant. Det innebærer at bilen fotograferes og registreres ved passering. Brukere med abonnement og AutoPASS-brikke belastes som vanlig. Innkrevingen foregår hele døgnet, syv dager i uken. Prisen dobles i periodene 07-09 og 15-17 mandag til fredag. Dette gjelder ikke ved bomstasjonen E6 Kroppanbrua, der prisen er lavere både i og utenfor rushtid i forhold til de andre bomstasjonene. Dette gir følgende priser:

  • Ordinær pris: 11 kr
  • Hverdager kl 07-09 og 15-17: 22 kr
  • E6 Kroppanbrua: 5 kr
  • Dobbel pris for kjøretøy over 3,5 tonn.

I 2014 er ytterligere 14 bomstasjoner satt i drift i og rundt sentrum av Trondheim, som gir tilsammen 22 bomstasjoner i Miljøpakken.[43] I tillegg kommer to bomstasjoner på veiene mot nabokommunen Klæbu, én på fylkesvei 704 ved Torgård og en på fylkesvei 885 i Bratsbergveien sør for Tillerbrua.[44] Midlene fra disse to bomstasjonene skal finansiere ny fylkesvei 704 til Klæbu.[44]

Automastisk bomstasjon ved Auli i Tønsberg.

Tønsberg

[rediger | rediger kilde]

Bomringen rundt Tønsberg kom i drift 2. februar 2004 Bomringen hadde, som den første i Norge, helautomatisk drift[45] og ordinær pris var 15 kr for hver passering.

Motstanden mot bomringen var stor, noe som blant annet manifisterte seg i Folkeaksjonen for Tønsberg uten bomring. Det ble gjennomført folkeavstemning om bomringen 12. juni 2005 i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Avstemningen ga nei-resultat i alle kommunene. Dette medførte at bomingen ble nedlagt 20. november 2016. Det er imidlertid mye som tyder på at det igjen vil bli bomring i Tønsberg innen overskuelig framtid.[5]

Driften av bomringen ble foretatt av Tønsbeg Hovedvegfinans Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine..

Tønsbergpakken

[rediger | rediger kilde]

Tønsbergbakken ble planlagt i to faser. Første fase ble gjennomført som planlagt. Andre fase ble stanset av folkeavstemningen i 2016. Dermed ble den planlagte byggingen av ny bru mellom Tønsberg og Nøtterøy, kansellert.

Bypakke Tønsberg-regionen

[rediger | rediger kilde]

Bypakke Tønsberg-regionen er i planleggingsfasen. Dersom bompengeinnkreving starter når alle anlegg og tiltak er åpnet tilsier det en oppstart omkring 2024-2025. Bomsatsen er beregnet til 25 kroner.[46]

Ålesund

[rediger | rediger kilde]

I august 2022 ble bomringen i Ålesund tatt i bruk. Det 12 stasjoner i sentrum og ved E39.

Bomringer i Norden utenfor Norge

[rediger | rediger kilde]

Stockholm

[rediger | rediger kilde]

I Stockholm ble det i januar 2006 innført en forsøksordning med bomring. Bomringen ble permanent fra 1. august 2007. Avgiften kalles «trängselskatt»[47] og er utformet som en rushtidsavgift; prisen varierer på forskjellige tider av døgnet, og høyest er avgiften i rushtiden. Det er gratis på kveld og natt, mellom klokken 18 og 06 påfølgende morgen. Passeringer i helgene fra fredag klokken 18 til mandag klokken 06 er gratis.

Løsningen er lik bomringene i Norge, uten fysiske skiller mellom kjørebanene. Alt utstyr for å detektere kjøretøyene, kommunisere med kjøretøyenes brikker og for å identifisere kjøretøy uten brikke (video) er montert i portaler over veibanen. Det er ikke noen bommer eller betalingsmulighet ved ringgrensen, all betaling skjer på etterskudd. Etter forsøksperioden gikk man bort fra å bruke brikker,[48] og systemet baserer seg nå på automatisk skiltgjenkjennelse. Fra 2015 må også utenlandske kjøretøy betale. E4 er inkludert fra 2016 (kun én betaling).

Göteborg

[rediger | rediger kilde]
Bomstasjon for rushtidsavgift i Göteborg

I Göteborg ble det innført en bomring/trängselsskatt i januar 2013. Passeringer forbi byen på E6 (Tingstadstunnelen), E20, Älvsborgsbron, og veien langs nordsiden av elva ved sentrum, der det er stor trengsel, har også avgift. En del veier som potensielt kunne få mye trafikk på grunn av bilister som ønsker å unngå passering av de nevnte strekningene er også avgiftsbelagt. Pengene brukes til ny Tingstadstunnel og til ny togtunnel under sentrum (Västlänken).

Kjøring gjennom bomringen er gratis mellom klokken 18 og klokken 06 påfølgende morgen, samt fri hele helgen fra fredag klokken 18 til mandag klokken 06.

Bomringer i Europa utenfor Norden

[rediger | rediger kilde]

London

[rediger | rediger kilde]

I London har man siden 2003 betalt «Congestion charges» (rushtidsavgift, for å kjøre inn i sentrum av byen mellom 7 og 18 mandag til fredag. Satsen er i dag minimum 9 pund (ca. 100 kroner) per dag. En forskjell fra de norske bomringene, foruten at satsen er langt høyere, er at man må betale også for å kjøre internt i sentrum. Alle biler som befinner seg innenfor området må ha et bevis på at avgiften er betalt. Se artikkelen Londons rushtrafikkavgift. Det er mange unntak og rabattordninger for biler med lavt- eller nullutslipp (for eksempel hybridbiler og elbiler). Avgiften er også sterkt rabattert for de som bor innenfor sonen.

Bologna

[rediger | rediger kilde]

I Bologna i Italia er det avgift for å kjøre inn i sentrum av byen.

Riga

[rediger | rediger kilde]

Latvias hovedstad Riga har i mange år hatt en avgift på 5 lati (ca. 50 kroner) for å kjøre inn i Gamlebyen.

Bomringer utenfor Europa

[rediger | rediger kilde]

Singapore

[rediger | rediger kilde]

Singapore har hatt avgift for å kjøre inn i sentrum siden 1975, gjennom et system kjent som ERP. Denne forkortelsen står for "Electronic road pricing". Ellers finnes og et mer tradisjonelt system som omfatter manuelle bomstasjoner, der oppgjør skjer på stedet.

Dubai

[rediger | rediger kilde]

I Dubai er det flere "tollgates" på hovedveien i byen, Sheikh Zayed Road. Tollgates er plassert i området mellom Burj Khalifa og Dubai Marina, og på denne 15 minutts rette strekningen er det fire automatiserte bommer, og hver bompassering koster 5 Dhs (ca. 8 kroner) hver vei.

Fremtidlige bomringer

[rediger | rediger kilde]

Det vurderes å innføre avgiftsring i:

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tids- og miljødifferensierte takster i Oslo». Fjellinjen. 
  2. ^ «Miljødifferensiering innføres til høsten | Transport & Logistikk». Transport & Logistikk (på engelsk). 28. juli 2017. Arkivert fra originalen 3. august 2017. 
  3. ^ «Tids- og miljødifferensierte takster i Oslo». Fjellinjen (på norsk). 
  4. ^ «Innføring av miljødifferensierte takster fra 01.06.18 i Bomringen i Bergen » Ferde». Ferde. 25. april 2018. Besøkt 25. april 2018. 
  5. ^ a b NRK (12. november 2016). «Nye runder om bompenger i Tønsberg». NRK (på norsk). 
  6. ^ «Bypakke Tønsberg-regionen». bypakketonsbergregionen.no (på engelsk). Besøkt 28. august 2020. 
  7. ^ «Askøypakken | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2018. Besøkt 20. januar 2018. 
  8. ^ «Bompengeavgift for nullutslippskjøretøy i Askøypakken fra 01.01.19 » Ferde». Ferde. 29. november 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  9. ^ NRK (31. januar 2016). «Bompengebyen Bergen: Fra 30 øre til 45 kroner». NRK (på norsk). 
  10. ^ Hardaland fylkeskommune, samferdselsavdelinga (16. november 2016). «Bymiljøavtale for Bergen». Arkivert fra originalen 27. april 2017. 
  11. ^ NRK (24. november 2016). «Her foreslår de nye bomstasjoner». NRK (på norsk). 
  12. ^ «Innføring av miljødifferensierte takster fra 01.06.18 i Bomringen i Bergen » Ferde». Ferde. 25. april 2018. Besøkt 25. april 2018. 
  13. ^ «Ofte stilte spørsmål om bompenger». Arkivert fra originalen 23. november 2018. 
  14. ^ «Bompengetakstene i Bergen prisjusteres fra 01.01.2019». Arkivert fra originalen 9. august 2020. 
  15. ^ «Skjerpings, Bergen!». Bergens Tidende. 8. mai 2016. Arkivert fra originalen 17. april 2017. 
  16. ^ «Miljøløftet | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 8. mars 2018. 
  17. ^ «Fra Bergensprogrammet til Miljøløftet». Bergensprogrammet. Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 8. mars 2018. 
  18. ^ «Miljøløftet erstatter Bergensprogrammet». Bergen kommune (på norsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 8. mars 2018. 
  19. ^ «Bomringen». www.bypakkebodo.no. Arkivert fra originalen 13. januar 2018. Besøkt 20. januar 2018. 
  20. ^ «Om prosjektet». www.bypakkebodo.no. Arkivert fra originalen 20. januar 2018. Besøkt 20. januar 2018. 
  21. ^ «Bypakke Nedre Glomma fase 2 er vedtatt». Arkivert fra originalen 1. desember 2022. Besøkt 1. desember 2022. 
  22. ^ Førdepakken
  23. ^ «Førdepakken». Statens vegvesen. 
  24. ^ Grenland, Bypakke (23. januar 2017). «Bompenger / Om Bypakka / Hjem - Bypakke Grenland». bypakka.no (på norsk). 
  25. ^ «Prosjekt Harstadpakken». Troms Bompengeselskap AS (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2018. Besøkt 20. januar 2018. 
  26. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juni 2011. Besøkt 23. juli 2010. 
  27. ^ «Forlenget bompengeinnkreving i Kristiansand. » Ferde». Ferde. 23. juni 2020. Besøkt 26. juni 2020. 
  28. ^ Kunngjøring: Den 01.09.21 gjeninnføres det bompengeinnkreving i Kristiansand, samt det innføres betaling for miljødifferensierte kjøretøy.
  29. ^ «Dette er verdens minste bomring | ABC Nyheter». 17. juli 2014. 
  30. ^ Bompengeinnkrevingen avsluttes i Namdalsprosjektet
  31. ^ Hetland, Pia (19. januar 2017). «Forhandlinger om bompenger på Nord-Jæren». NRK. 
  32. ^ http://www.bypakken.no
  33. ^ Friday, Last. «Bymiljøpakken». Bymiljøpakken (på engelsk). Besøkt 29. november 2018. 
  34. ^ «Historikk | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Arkivert fra originalen 29. mars 2017. 
  35. ^ «Flere setter pris på bomringen». Osloby. 21. desember 2006. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 3. desember 2015. 
  36. ^ «Priser». Fjellinjen (på norsk). 
  37. ^ «Milliardsprekk kan gi bomring på Ring 2». Osloby. Arkivert fra originalen 13. april 2016. Besøkt 15. april 2017. 
  38. ^ NTB (16. februar 2017). «Vurderer 50 nye bomstasjoner i Oslo». www.dn.no. 
  39. ^ Media, Akersposten (2. august 2017). «Her kommer Oslos 60 nye bomstasjoner». Akersposten. 
  40. ^ «Ny indre Oslo-bomring fra 2019: 22 kroner for dieselbil i rushtiden». VG (på norsk). 13. juni 2017. 
  41. ^ «Nye bomstasjoner i Oslo og Akershus». Fjellinjen (på norsk). Arkivert fra originalen 27. november 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  42. ^ Statens vegvesen (2008). «Effekter av nedleggelsen av bomringen i Trondheim» (PDF). 
  43. ^ «Bommene vedtatt». adressa.no. 26. april 2012. Arkivert fra originalen 28. april 2012. 
  44. ^ a b «Frykter billigløsning for Klæbu-vei». adressa.no. 28. mars 2012. Arkivert fra originalen 4. juni 2012. 
  45. ^ Jon Cato Landsverk (15. november 2016). «Bomstasjonen på Auli ender på Norsk vegmuseum i Gudbrandsdalen» (betalingsside). Tønsbergs Blad. Besøkt 16. november 2016. «Årsaken til at Statens vegvesen vil bevare en av bomstasjonene i Tønsberg, er blant annet at bomringen her er den første helautomatiske som ble etablert i Norge.» 
  46. ^ «Ofte stilte spørsmål bypakke Tønsberg-regionen, om bypakke Tønsberg-regionen». bypakketonsbergregionen.no (på engelsk). Besøkt 28. august 2020. 
  47. ^ «Trängselskatt i Stockholm - Transportstyrelsen». www.transportstyrelsen.se (på svensk). 
  48. ^ https://www.dn.se/sthlm/tusentals-transpondrar-borta/
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bomring&oldid=24399276»