Hopp til innhold

Temporary International Presence in Hebron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
TIPHs hovedkvarter og en av organisasjonens biler i Hebron, på den israelskokkuperte Vestbredden

Temporary International Presence in Hebron, forkortet TIPH, var en internasjonal innretning med sivile observatører som overvåket situasjonen i byen Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. Observatørgruppen skulle fremme stabilitet i byen og bidra til at det ble gjenetablert normalt samfunnsliv og økonomisk liv etter massakren i 1994 og den uro som fulgte i dens kjølvann. Med to kortere avbrudd (innledningsvis og under Muhammedkarikatururoen) pågikk engasjementet i tyve år. TIPHs mandat ble ensidig avsluttet av Israel i januar 2019.

Den kombinerte helligdommen i Hebron, med atskilte innganger til Abrahams grav og til moskéen
Tre TIPH-observatører i Hebron, 2015.

Bakgrunn, grunnleggelse

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for opprettelsen av TIPH var massakren i Hebron den 25. februar 1994. Dette var et massemord utført av en den den amerikanske israelske bosetteren Baruch Goldstein. Da han tjenestegjorde som lege i den israelske hæren ble kan kjent for sine uttalelser om å nekte å behandle ikke-jøder, også de som tjenestegjorde i den israelske hæren; han hadde også bånd til jødisk ekstremisme. Han kastet en håndgranat inn blant de bedende og skjøt og drepte 29 palestinere og såret 125 andre, voksne og barn, forsamlet til fajr i Abrahamsmoskéen i den jødiske høytiden Purim. Den jødiske høytiden overlappet det året med den muslimske fasteperioden Ramadan.

Goldstein var ikledt sin reserveoffisers militæruniform og bærende på sin IMI Galil assault rifle da han kom til helligdommen som kombinerer både en jødisk del (Makpelahulen) og en moské; vaktene tok det for gitt at den jødiske offiseren var i aktiv tjeneste aktet å gå til den jødiske delen for å be. Det hele pågikk til at han ble overmannet og drept.

Palestinske protester brøt ut umiddelbart, og den påfølgende uken ble 25 palestinere drept (av israelske soldater), så vel som fem israelere.[1] Israelske myndigheter innførte da et to ukers portforbud for Hebrons 120.000 palestinere. De 400 jødiske bosetterne i H2-delen av byen fikk bevege seg fritt omkring.[2]

Det ble snart innsett at hærens umiddelbare reaksjon, Goldsteins militære tilknytning, hans kjente ekstremisme, og det at hans bosted var i den nærmeste israelske bosetningen, Kiryat Arba, bidro til at den israelske hæren ikke kunne påregne å kunne roe gemyttene, men at deres åsyn snarere kunne virke opphissende.

Representanter for PLO og Israel inngikk den 31. mars 1994 en avtale med Italia, Sveits, Sverige, Tyrkia, Danmark og Norge som gikk ut på at støttepersonell og observatører fra et midlertidig nærvær i byen skulle stilles til disposisjon. Den 8. mai 1994 var den første TIPH-misjonen på plass, ledet av politimannen Kjell Johansen, med observatører fra Norge, Danmark og Italia.

Offisielt kart over kommunen Hebron fra 1997, med det palestinskstyrte H1 og israelskkontrollerte H2.
Områdene H1 og H2 og nærliggende israelske bosetninger. Abrahamsmoskéen er i den rosa delen av sentrale «H2». De mørkerøde der er små israelske bosetterstrøk.
Deler av området H2 – av det hvite såvel som det grå på kartet – var av hovedinteresse for TIPH-oppdraget.
Deltakelse i TIPH kvaliferste til medalje og dekorasjon. Dette er båndstripen for TIPH-medaljen.

Videre historie

[rediger | rediger kilde]

Etter mandatets utløp etter tre måneder ble det i første omgang ikke forlenget.

Den 28. september 1995 ble Oslo 2-avtalen undertegnet. Den forutsatte nytt internasjonalt nærvær i Hebron. Etter at den israelske hær hadde trukket seg delvis tilbake, kom det et rent norsk TIPH-team den 29. april 1996.

Den 1. februar 1997 begynte så den egentlige TIPH-observasjonstjeneste. Koordineringen ble et norsk ansvar; i avtalen stod det at sjefen skulle være norsk. Danmark hadde i mellomtiden trukket seg. Oppdraget ble forlenget hver sjette måned. Observatørenes rapporter, gjerne med fotografier av situasjoner, gikk til observatørenes herkomstland, til Israel. og til Den palestinske selvstyremyndigheten. De ble ikke offentliggjort. Utvalgt for oppdraget var egnede personer - ofte politifolk - fra de sendende land, og man ønsket også arabisk- eller hebraisk-talende akademikere med Midtøsten som spesialfelt. Deres oppgave er «å vise en synlig tilstedeværelse». Det gjør de ved å patruljere i byens gater, spesielt i potensielle uro-områder som Qurtubaskolen, Tel Rumeida og Hebrons gamleby. Styrken bestod av omlag 60 menn og kvinner. Den hadde frivillig/selvpålagt valgt å være en ubevæpnet misjon.[3]

Observatørene skulle dokumentere og melde om overtredelser om avtalene som gjaldt i Hebrons soner H1 ogd H2. Det ble observert ved patruljering til fots og med kjøretøy. Aktiv inngripen var ikke forutsatt. Dermed fikk ikke TIPH særlig høy anseelse fra noen av partene. Det oppstod lokalt en forhånende utlegning av forkortelsen TIPH - «Two Impotents Patrolling Hebron».

Gitt den situasjon som rådet i deres patruljeområde innebar det at de også observerte det hundretalls israelske settlere som hadde etablert seg i brennpunkter nær helligdommen og hvis områdeutvidelser var til fortrengsel for den palestinske opprinnelige befolkning som fikk både normal næringsutøvelse og bevegelsesfrihet sterkt innskrenket. Deres nærvær var klart konfliktdempende, men deres tilsynes maktesløshet bidro ikke til alment høy anseelse.

Observatørene patruljerte hovedsakelig i den eldre del av byen som var under Israels militærkontroll, det eldgamle historiske sentrum (med kasbahen) med den jødiske og muslimske helligdommen. De palestinske selvstyremyndigheter utøvde sin myndighet de mer moderne 80 % av Hebron utenfor dette.[4]

Etterhvert kom danskene tilbake til TIPH. I 2009 var det 64 observatører; av dem var det 20 nordmenn – den største gruppen, sammen med ti svensker, ti dansker, tolv italienere, fem sveitsere og syv fra Tyrkia.

Den 26. mars 2002, under den andre intifada, ble de to observatørene Catherine Berruex og Turgut Cengiz Toytunç drept og en tredje såret sa deres bil ble beskutt på en vei nær Halhul. Den sårede observatøren sa at han som skjøt var i palestinsk politiuniform, og fortsatte å skyte etter at observatørene sa de var fra TIPH.[5] TIPH-bilen var merket med store TIPH-stickers, som lokalbefolkningen var vel kjent med.[6] En israelsk militærdomstol domfelte i september 2003 en palestinsk mann for mordene, og israelske myndigheter sa at det hadde vært tre som samarbeidet om angrepet.

I februar 2006 evakuerte TIPH-staben sine kontorer etter at hundrevis av palestinske skoleungdommer hadde kastet steiner og knust bilruter. Dette var del av etterspillet i Midtøsten etter publikasjonen av Muhammedkarikaturene i Danmark og Norge.[7] TIPH begynte å gjenoppta sine oppgaver i april 2006.[8]

Observatørstyrken var ment å kun være en kortere tid i Hebron, men dens mandat ble hele tiden fornyet. Frem til 2013 hadde Norge betalt over 400 millioner kroner for å drive den, og det var til da skrevet omlag 20.000 rapporter fra tjenesten.[9]

Israelsk påtrykk for ikke-fornyelse av TIPHs mandat

[rediger | rediger kilde]

I juli 2017 punkterte en TIPH-ansatt et dekk på en bil tilhørende en jødisk bosetterfamilie. Hendelsen ble filmet, og slått opp i mediene.[10][11] Det israelske utenriksministeriet meddelte at TIPHs leder brigadegeneral Einar Johnsen hadde beklaget hendelsen og sagt at slik opptreden fører til øyeblikkelig hjemsendelse («TIPH monitors that were involved in inappropriate activity were immediately sent back to the countries»).[12]

I juli 2018 gav en juridisk rådgiver i TIPH en tiårig jødisk gutt en ørefik. Det ble også filmet, og TIPH-medlemmet ble tilbakekalt og forlot landet.[13] Den sveitsiske observatør til Israel bad om unnskylding for observatørens opptreden.[14]

Ved inngangen av 2019 hadde TIPH 64 internasjonale observatører på plass, fra Italia, Norge, Sverige, Sveits og Tyrkia.

Avslutning

[rediger | rediger kilde]

Observatørstyrkens mandat ble i 2019 ikke forlenget av Israel. Statsminister Netanyahu, som forøvrig var i valgkampmodus, sa først fra om dette på twitter den 28. januar 2019. Han begrunnet sin beslutning med å si at «ikke vil tillate det fortsatte nærvær av en internasjonal styrke som opererer mot oss».[15] Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide advarte at å trekke ut TIPH kunne krenke Oslo-avtalene.[16] Den palestinske selvstyremyndigheten bad FN om å «garantere det palestinske folks sikkerhet og vern».[17]

En FN-resolusjon i Sikkerhetsrådet som skulle beklage Israels beslutning, ble blokkert av USA.[18] Det amerikanske utenriksministerium erklærte til dette at oppsigelsen var et israelsk indre anliggende som ikke innebar noen krenkelse av avtalene med palestinerne.[19]

Styrken forlot Hebron den 31. januar 2019.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Middle East Journal. "Chronology", vol 48, no 3 (Summer 1994) s. 511 ff.
  2. ^ Aditi, Bhaduri (21. mai 2006). «Fabled town, divided and bruised». The Hindu. Arkivert fra originalen 28. februar 2011. Besøkt 9. februar 2023. «Still fresh in the memory of almost all the inhabitants was the Goldstein case of 1994, when a two-week curfew was imposed on the 1,20,000 [sic] Palestinian residents of the city, but not on the 400 Jewish settlers of H2.» 
  3. ^ Karin Aggestam (2001). «From theory to practice: Temporary International Presence in Hebron (TIPH)». Cambridge Review of International Affairs. 14 (2): 53–69. doi:10.1080/09557570108400356. 
  4. ^ «Mandat für Beobachtermission in Hebron nicht verlängert». Israelnetz.de. 29. januar 2019. Besøkt 2. februar 2019. 
  5. ^ West Bank killings to be investigated, BBC, 27. mai 2002
  6. ^ The dead observers: citizens of Turkey and Switzerland, YNET, 27. mars 2002
  7. ^ TIPH Staffers Flee Offices in Hebron, Haaretz, 9. februar 2006
  8. ^ «TIPH press release». 
  9. ^ Åse Marit Befring (9. april 2013). «Har skrevet 20 000 rapporter om Hebron-konflikten». NRK. Besøkt 17. september 2017. 
  10. ^ Employee of International Watchdog Filmed Puncturing Settler's Tires in West Bank, Haaretz, Yotam Berger, 18. juli 2018
  11. ^ WILL HEBRON LOSE ITS INTERNATIONAL OBSERVERS OVER ISRAELI ELECTION FEVER?, JPost, 19 November 2018, quote: Tensions between TIPH and the Jewish community in Hebron came to a head this summer with publicity around two incidents. In the first, a TIPH staff member slated the tire of a Jewish-owned vehicle in Hebron. In the second, TIPH’s legal counsel slapped a 10-year-old Jewish child. TIPH apologized and both staff members left the organization and the country.
  12. ^ TIPH ‘REGRETS’ HEBRON TIRE SLASHING INCIDENT, FM SOURCE SAYS AFTER MEETING, JPost, 24. juli 2018
  13. ^ «HEBRON OBSERVER RECALLED AFTER SLAPPING JEWISH BOY». The Jerusalem Post. 
  14. ^ International observer expelled from Israel for slapping Jewish boy in Hebron, Times of Israel, 13. juli 2018
  15. ^ «Israel to expel international monitoring force in Hebron after 20-year presence». haaretz.com. 28. januar 2019. Besøkt 16. februar 2019. 
  16. ^ Norway says Israel’s axing of Hebron observer force may violate Oslo accords, The Times of Israel
  17. ^ PA calls on UN for protection after Israel expels international observers, 29. januar 2019, MEMO
  18. ^ U.S. Blocks UN Resolution Denouncing Israeli Expulsion of Hebron Monitoring Group, Ha-Aretz. 7. februar 2019.
  19. ^ U.S. Says Expulsion of International Hebron Monitoring Force Is Israel's 'Internal Decision', Ha-Aretz den 8. februar 2019.
  20. ^ Anja Strønen (29. januar 2019). «Israel kaster ut internasjonale observatører fra Hebron». NRK. Besøkt 3. februar 2019. «Israel kommer ikke til å fornye mandatet til den norskledede TIPH-styrken som har vært i Hebron i 20 år, opplyser statsminister Benjamin Netanyahu.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Temporary_International_Presence_in_Hebron&oldid=23985142»