Hebronmassakren 1994
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Hebronmassakren i 1994 er et massemord utført av en den Israelske bosetteren Baruch Goldstein. Massakren fant sted den 25. februar 1994 i Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. Goldstein skjøt og drepte 29 bedende palestinere i Abrahamsmoskeen i den jødiske høytiden Purim. Høytiden var sammenfallende med Ramadan. Goldstein var medlem av den høyreekstreme Kach-bevegelsen.
Hendelsesforløp
[rediger | rediger kilde]Tidlig på morgenen hadde troende palestinere kommet til moskeen for å be fredagsbønn. Myndighetene hadde blitt varslet om at et attentat kunne skje. Varslene gjaldt et Hamas-attentat. Goldstein ankom Abrahamsmoskeen, der omkring 800 muslimer ba. Da de bedende bøyde seg ned i retning mot Mekka, åpnet han ild med et automatvåpen og drepte 29 mennesker og skadet 150. Massakren stoppet da Goldstein hadde brukt opp ammunisjonen, og han ble overmannet og lynsjet av de overlevende. Massakren ble en utløsende faktor for et opprør på de okkuperte områdene, og ytterligere 26 palestinere og 9 israelere ble drept.[1]
Vitner i moskeen hevdet at skuddene kom fra flere kanter. Mange mente at én mann ikke kunne ha greid å drepe og såre så mange på bare to minutter. Det ble derfor hevdet at han fikk hjelp av minst to ukjente.
Da ryktene spredte seg i Hebron om massakren, kom flere tusen vettskremte og fortvilte palestinere strømmende til for å se etter sine kjære. De ble bedt om å spre seg, og da de ikke etterkom ordre, åpnet soldatene ild og drepte 15 mennesker og flere hundre ble såret.
Etterspill
[rediger | rediger kilde]De israelske myndigheter innførte straks portforbud for Hebrons 170 000 palestinerne, portforbudet varte i 2 måneder. En bydel, der den jødiske bosetningen Baruch Goldstein tilhørte befant seg, fikk portforbud et helt år, en lang periode med kun én times opphør av portforbudet pr. dag for at man skulle kunne handle. Martyrgaten, den viktigste handlegaten like ved Abrahamsmoskeen, ble stengt, og gaten og butikkene er fortsatt stengt den dag i dag. Abrahamsmoskeen ble stengt øyeblikkelig, og ble holdt stengt i ni måneder. Da den ble åpnet igjen, hadde Israels myndigheter omgjort 60% av moskeen til synagoge, noe som var en overraskelse for de muslimske innbyggerne. Moskeens hovedinngang førte nå inn til synagogen, mens inngangen til moskeen var blitt en sideinngang. Moskeen kan ikke benyttes på jødiske helligdager.
Det ble stilt spørsmål ved hvordan Baruch Goldstein kunne ha kommet forbi den strenge sikkerhetskontrollen som allerede da var tilstede ved passasjene til Abrahamsmoskeen uten at noen av soldatene reagerte på hans utrustning. Palestinerne krevde også at det ble gjort undersøkelser om flere kunne vært involvert. En offisiell israelsk kommisjon, Shamgar-kommisjonen, fastslo at Goldstein hadde planlagt og utførte massakren på egen hånd. Israelske myndigheter fordømte ugjerningen i skarpe ordelag, men ugjerningen ble hyllet i høyreekstreme jødiske kretser. Goldsteins grav ble et pilegrimsmål for ekstremister og ved årtusenskiftet hadde drøyt 10.000 mennesker besøkt gravplassen. Baruch Goldsteins enke har siden 1994 krevd at myndighetene finner ut hvem det var som drepte hennes mann, for at de skal bli stilt for retten og straffet....[2][3][4]
Ofre
[rediger | rediger kilde]- AbdelHak Ibrahim AbdelHak Al Ja'bari, 55
- AbdelRahim AbdelRahman Abu Sneineh, 48
- Ahmad Aballah Mohammad Taha Abu Sneineh, 25
- Ala' Badr AbdelHalim Taha Abu Sneineh, 17
- Arafat Musa Yosef Borkan, 28
- Eyyad Hussein AbdelAziz Abuhadid Abu Sneineh, 22
- Hatem Nimr Khader Al Fakhouri, 26
- Kamal Jamal AbdelMughni Kafeisheh, 13
- Khaled Khalawi A. Hussein Abu Sneineh, 58
- Khaled Mohammad Hamzeh Al Karaki, 18
- Jameel Ayed AbdelFattah Al Natshih, 48
- Jabr A'aref AbuHadid Abu Sneineh, 11
- Mahmoud Saddek Mohammad Abu Za'nooneh, 49
- Marwan Mutlaq Hamid Abu Nijmih, 32
- Mohammad Ayyed Izzat Elatrash Abu Sneineh, 21
- Mohammad Kifah AbdelMuiz Zakaria Maraka, 11
- Mohammad Raji Zein AbdelKhalek Gheith, 47
- Mohammad Zeidan Hammoudah AbdelMajeed Jaber, 26
- Nimr Mohammad Nimr Mojahed, 34
- Raed AbdelMuttaleb Hasan Al Natshih, 20
- Rami Arafat Ali Al Rajabi, 11
- Saber Musa Husni Katbeh Badr, 37
- Salim Idreis Falah Idreis, 27
- Salman Awwad E'layyan Al Ja'bari, 37
- Sufian Barakat O'of Zahdeh, 21
- Talal Mohammad Dawud Mahmoud Dandeis, 26
- Tareq Adnan Mohammad A'ashour Abu Sneineh, 14
- Wael Salah Ya'kub Al Muhtaseb, 28
- Walid Zuheir Mahfooth Abu Hamdieh, 13
Forente nasjoner
[rediger | rediger kilde]FNs sikkerhetsråd vedtok Resolusjon 904 som fordømte massakren og ba om tiltak for å beskytte sivile palestinere.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Settlers remember gunman Goldstein; Hebron riots continue. Issacharoff, Avi. Haaretz. 1. mars 2010.
- ^ West Bank Massacre: The Overview; Rabin Urges the Palestinians To Put Aside Anger and Talk. Haberman, Clyde. The New York Times. March 1, 1994.
- ^ Alan Cowell (2. mars 1994). «WEST BANK MASSACRE; In 'Tragic Error,' Soldiers Kill a Settler». The New York Times.
- ^ Youssef M. Ibrahim (6. mars 1994). «The World; Palestinians See a People's Hatred in a Killer's Deed». The New York Times.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Communicating Terror: The Rhetorical Dimensions of Terrorism, Joseph S. Tuman. Side 93-240 isbn 1412973244